Vurdering for læring Vurdering av læring

Presentasjon om: "Vurdering for læring Vurdering av læring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering for læring Vurdering av læring 12.4.12
Individvurdering som hjelpemiddel i læringsarbeidet Anne Kristin Dahl ILS, UiO

2 Hva er vurdering? Elevutsagn Vurdering er å sette karakter på eleven
Vurdering er å fortelle eleven hva han har fått til Vurdering er å gi eleven veiledning Hva mener du?

3 Geografilærer 20. aug. -12 I mine timer blir dere vurderte etter Kunnskaper Aktivitet i timene Interesse for faget Historielærer Vi følger prøveplanen tirsdag slik at jeg får satt karakter på dere

4 Hva forteller du elevene?
Hvordan vil du forklare Vurdering Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse

5 All vurdering dreier seg om
Hva forventes av eleven? Mål. Hva har eleven fått til? Hva bør gjøres annerledes? Hvordan kan måla nås? Elevens egen vurdering og strategier

6 Elevens læring, mestring og kompetanse
Generell del av læreplanen Formål for faget Grunnleggende ferdigheter i faget Hovedmål i faget Kompetansemål i faget Kompetanse Elevens faglige mestring Elevens evne til å løse komplekse oppgaver Elevens evne til å bruke det han har lært i relevante situasjoner: kunnskaper og ferdigheter integreres (Haakstad, -12)

7 Undervisning, opplæring – og læring
Reproduktive læringspraksiser? Lærere venter at elevene gjengir lærerens framstilling Produktive læringspraksiser? Lærere får fram ulike perspektiv – og åpner for dialog og læringsprosesser Lærere ”designer” for undervisning – og for læring Jeg underviser, driver med opplæring for å fremme læring Øzerk (2010) Undervisning Opplæring Læring Kompetanse

8 Case Prosjekt over to uker, men denne timen er den sentrale for oss nå Norsk VG2 Sammensatte tekster: bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier vurderingskriterier er laga for sluttproduktet: ei utstilling med cafemodellen 1 Brainstorming er gjennomført, tavla inneholder mange stikkord som elevene har plassert i ulike innholdskategorier/tema. Elevene sitter i grupper på 3. 2 I denne timen skal de velge tema, stille spørsmål til temaet for å få ulike perspektiv og formulere problemstilling for det videre arbeidet. 3 Læreren sirkulerer noe, men har valgt seg ut to grupper som han følger tett, sitter i gruppa og observerer. I den ene er Ida, Kasper og Mille. Elevene overrasker læreren, får fram mange perspektiv som de drøfter relevansen av og benytter en metode for å lage problemstilling som ble gjennomgått i VG1. 4 På slutten av timen samler læreren elevene og ber Ida, Kasper og Mille fortelle hva de har kommet fram til. Læreren spør dem etterpå om de kan begrunne problemstillinga si. Elevene overrasker læreren igjen og viser solid innsikt i problemfeltet de har valgt og ordlegger seg svært godt.

9 Hva gjør læreren med disse overraskende positive bidragene
Hva gjør læreren med disse overraskende positive bidragene? Til drøfting Hva ville du ha gjort? Ingen ting? Gir rosende kommentar i klasserommet? Snakker med dem/roser når de forlater klasserommet? Noterer i lærerens bok? Karakter? Tekst? Hva med resten av elevene? Må elever alltid vurderes samtidig/i samme vurderingssituasjon? Hva kan dette brukes til i prosessen, til dokumentasjon? Utviklingssamtalen? Halvårskarakteren? Hva er egentlig problema med vurdering av muntlig?

10 Lærerens planlegging - en mulig modell

11 Eksempel: Vurdering og fagsamtalen

12 Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse
Det vi legger vekt på når vi skal vurdere elevene. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva elevene skal arbeide imot Vurderingskriterier kan være overordna – eller knytta direkte til et kompetansemål eller læringsmål Kjennetegn på måloppnåelse Beskriver kvaliteten på det elevene mestrer på ulike nivåer ut ifra gitte vurderingskriterier. Kjennetegn på ulike nivåer, for eksempel høy og lav måloppnåelse, får fram forskjeller i faglige prestasjoner og er nødvendig for å beskrive kvaliteten på et arbeid.

13 Vurdering av fagsamtalen Momenter til utarbeiding av vurderingskriterier
1. Samtalesituasjon Initiativ? Samhandling? Balanse: lytte – tale? Hvordan bruker eleven innspill fra sensor? 2. Innhold I hvilken grad er stoffet, kunnskapene relevante, saklige? I hvilken grad får eleven fram at noe viktigere enn noe anna? Hvordan dekker eleven spørsmåla? Bredde – dybde? Holder samtalen seg til temaet? Rød tråd? Utenomsnakk? Klarer eleven å fullføre resonnement? I hvilken grad forholder eleven seg sjølstendig til spørsmåla, stoffet? 3. Utvikling, deltakelse, argumentasjon I hvilken grad påvirker eleven utvikling av samtalen? Hvordan gjør hun/han det? I hvilken grad klarer eleven å forklare, definere, underbygge påstandene sine? I hvilken grad klarer eleven å relatere til andre momenter, trekke slutninger, forholde seg kritisk 4. Uttrykksmiddel Personlig/upersonlig språkstil? Variert språk? I hvilken grad bruker eleven relevante faguttrykk? Hvordan? I hvilken grad tilpasser eleven språket til situasjonen?

14 Den norske skolen og tilbakemeldingskultur
”Vi har en lite utvikla tilbakemeldingskultur i den norske skolen” Klette, Hertzberg ”I Norge har samtalene mellom lærer og elev hittil i liten grad vært preget av eksplisitte og klare faglige faglige tilbakemeldinger. De har vært mest preget av ros, og er ikke brukt som pedagogisk virkemiddel” Lønstad, Utdanning 20/2011 Tilbakemelding? OECD

15 Elevundersøkelsen 2007 – 11 7., 10. og VG1
Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret Sjeldnere 2011 13.64 % 21,63 % 30,10 % 23,14 % 11,49 % Hvor ofte får du tilbakemelding på det faglige arbeidet du gjør? Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret Sjeldnere 2011 8,98 % 25,47 % 43, 02 % 15,45 % 7,08 %

16 Hva forstår vi med tilbakemelding
Hva forstår vi med tilbakemelding? Eks fra Utdanningsetaten i Oslo (2011) Elevenes årlige vurdering av læreren (utdrag): Krav til læreren Vurdering I hvilken grad har læreren informert deg om hva du skal lære i dette faget (kompetansemål)? I hvilken grad vet du hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene i dette faget? I hvilken grad får du begrunnelser fra læreren for karakteren(e) dine i dette faget? Hvor ofte får du skriftlig/muntlig tilbakemelding fra læreren din i dette faget? Informerer læreren deg hva du skal gjøre for å bli bedre i dette faget? Hvor ofte forteller læreren deg hva du skal gjøre for å bli bedre i dette faget? I hvilken grad opplever du at læreren tilpasser opplæringen til ditt faglige nivå? I hvilken grad opplever du at læreren i dette faget setter høye nok krav på dine vegne?

17 Etter at eleven har mottatt vurdering, skal han kunne si
Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hva jeg kan gjøre for å lære mer Dvs. ”Jeg mestrer og vil lære mer og vet hvordan” GRIP GREP

18 Vurdering – mye mer enn ”rette og å sette karakter”
Lærerens ulike måter å gi framover- og tilbakemelding på Formell vurdering: Dokumentasjon vanlig F. eks. elevforedrag, skriftlig innlevering … ofte i relativt klart definerte vurderingssituasjoner innafor et system med formulerte kriterier (og kjennetegn for måloppnåelse) Uformell vurdering: Dokumentasjon bør benyttes! F. eks. i helklassesamtaler, mindre tekster som leses opp, gode spørsmål fra elever …. i de daglige møtene, situasjonene, samtalene med elever. Har overordna kriterier – ikke formulerte, kommuniserte kriterier

19 Vurderingsfri? Det sies at elevene har krav på vurderingsfrie perioder og –soner Hva ligger i det? Er det mulig å ikke vurdere? Er det læringsfremmende eller – hemmende at læreren ikke kommuniserer vurderinga si?

20 Observasjon 1 – utgangspunkt for tilbakemelding, vurderingsgrunnlag
Du bygger vurderingene dine på observasjoner – hvilke avgjør om du bygger vurderinga di på faktiske handlinger eller synsing Du vurderer hele tida, bevisst og ubevisst - og du gir tilbakemelding til eleven hele tida fordi det er ikke mulig å ikke kommunisere. Å la være å gi respons er også ei tilbakemelding For å bli en bedre vurderer, må vi øve opp observasjonsevnen vår, styre observasjonene inn mot det vi er ute etter – slik at vi luker bort inntrykk som ikke er relevante

21 Hva er observasjon? Å iaktta, se, undersøke med et bestemt blikk, f. eks struktur i en tekst Å få tak i konkrete handlinger: Mimikk, kroppsspråk, bevegelse, formuleringer, bruk av kunnskap, hvilke faguttrykk, stemmevolum osv Ramme inn hva: Norskfaget, pararbeid. Oppgave: Gi en kort presentasjon av Hva er Ungdommens litteraturpris? Hvilket formål har den? Hvem har fått den? Student Eirik observerer pararbeid kl – 11.30 Overordna fokus: Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Gry og Thomas Hvordan forstår G og T oppgava? Hvordan angriper, organiserer de arbeidet? Roller? Hva gjør G og T for å finne stoff? Hvordan bruker de stoffet? Hvordan lager de presentasjonen ?

22 Observasjonsskjema for lærer Eirik. Dato: 25. 1. 12
Observasjonsskjema for lærer Eirik Dato: Aktivitet: Pararbeid – 11.30: Gry og Thomas Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller Tid 11.15 11.18 11.20 … …. ….. Tema/aktivitet I gang Forståelse av oppgava Starter med arbeidet Organisering av arbeidet, effektivitet Innhenting av stoff Anvendelse Produkt Observasjon/konstatering: hva sies – hva gjøres, hva skjer? G: gir sin forståelse ” ………..” T: ”Det er greit!” T: ”Er det ikke bare å google?” G: Men jeg tror jeg veit noe, var det ikke den derre pyromanboka som vant T: ”Da sjekker jeg hvem som har vunnet!” G: ”Men da får jo du en enkel jobb, da. Nei, er ikke med på dette. Dessuten – hva står det egentlig i oppgava, må vi gjøre noe med det vi finner? Begge: Avskrift fra wiki….. Vurdering/spørsmål_for framovermelding Lang tid! Er det så enkelt? Hvorfor vil ikke T bidra? Dette må jeg ta opp. Ulik tilnærming. T er veldig passiv, lettvinn. Hvordan gir jeg denne tilbakemeldinga? Samarbeid?Melde tilbake?Drøfte dette. Hvordan gjør jeg det? Spørre veileder …..vanskelig Hva er min rolle her? Skal jeg gripe inn – hvordan?

23 Viktige begrep: Vurdering FOR læring
Formativ vurdering som begrep Identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i elevenes arbeid og hvor de er i forhold til målet sitt (Hopfenbeck m. fl, Komp. 1) Underveisvurdering som begrep Har overtatt for formativ vurdering i hverdagsspråket Redskap i læringsprosessen, gi grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven forbedrer kompetansen sin (Slemmen -09) All vurdering som ikke er standpunkt- eller eksamenskarakter

24 Eksempler fra virkeligheten – hva er problematisk her?
Elev til lærer (norsk): - Du lærer, prøva vi hadde fredag – går den på muntlig- eller på skriftligkarakteren? Samfunnsfaglærer til en elev: - Du må være mer aktiv i timen hvis du har tenkt deg en 5-er i samfunnsfag. Naturfaglærer til klassa: - Jeg ser at det står ei prøve på prøveplanen neste uke. Jeg skal finne ut av hva dere skal få å lese på. Lærerkommentar på heldagsprøve (norsk): Bra innhold. Jobb mer med språket.

25 Viktige begrep: Vurdering AV læring
Summativ vurdering Elevens sluttkompetanse i arbeidet med et fag. Skal informere eleven, skolen og samfunnet om nådd sluttkompetanse Sluttvurdering Har overtatt for summativ vurdering i hverdagsspråket Informasjon om elevens måloppnåelse (kompetanse) ved avslutninga av opplæringa i faget. Mao – standpunkt- og eksamenskarakterer

26 Begrepsliste for vurdering med forbehold, Anne Kristin Dahl
Mål Det en ønsker å oppnå med undervisninga/læringsøkta Kompetanse Må knyttes til handlinger ”Hva man gjør og får til i møte med utfordringene”. ”Å mestre komplekse oppgaver” Kompetansemål Mål for hva elevene skal kunne gjøre, vise etter endt opplæring Læringsmål Mål for hva eleven skal kunne, kunne gjøre etter endt læringsøkt, læringsutbytte. Prosessmål Vurderingskriterier Det som blir lagt vekt på i vurderinga av elevenes læringsutbytte. Gir grunnlag for å si noe om hva eleven har fått til og hva eleven bør arbeide videre med Kjennetegn på måloppnåelse Ei presisering av hva som kjennetegner ulike nivå av måloppnåelse ut ifra formulerte vurderingskriterier Underveisvurdering Lærerens, medelevers og egen tilbakemelding og framovermelding (veiledning). Hva eleven har fått til, hva eleven skal arbeide videre med og hvordan. All vurdering som ikke er sluttvurdering. Sluttvurdering Informasjon om elevens sluttkompetanse, standpunkt-/eksamenskarakter Vurdering All veiledning bygger på vurdering. Vurdering er veiledning, veiledning er undervisning

27 Eksempel Vurdering i samfunnsfag
Elevene lærer best når de Forstår hva de skal lære og vet hva som venter dem Får tilbakemeldinger som forteller dem hva de mestrer Får råd om hvordan de kan forbedre seg (framovermelding, veiledning) Er involvert i sin egen læring ved å vurdere eget arbeid og egen utvikling

28 Utfordring Ulik forståelse av og bevissthet om tilbakemelding
Læreren – formelle og uformelle situasjoner? Eleven forstår tilbakemelding bare som formell vurdering og skjønner ikke at de faktisk har fått tilbakemelding i mange situasjoner Dette dreier seg om bevissthets- og kommunikasjonsproblemer hos læreren og snever forståelse av vurdering hos elevene Læreren må bruke tid på vurdering som tema i undervisninga

29 Ett eksempel. Anerkjennende elevsamtaler – 5 faser Fritt etter Hauger, Lie og Mæland (-10)
Basert på en offensiv tenking som forutsetter at læreren har sterk tro på at eleven vil lykkes og på at det kreves øvelse og tid for å finne svar Definisjonsfasen. Snu ev. defensiv holdning. Eleven trener på å legge merke til det/alt de får til, det som fungerer godt i klasserommet. Her er det relasjonsbyggingsgevinst i tillegg. Oppdagelsesfasen. Eleven velger ett område han vil jobbe med. Læreren stiller gode, åpne spørsmål for at eleven skal se hva som allerede fungerer og kan bruke dette for ”å få energi” til å utvikle nettopp disse sidene. Elev – lærer – god samarbeidsrelasjon!

30 forts… Drømme-/håpfasen. Hva er den optimale situasjonen i faget, i klassa om f. eks en måned? Sette ord på dette, finne suksesskriteriene. Skape forventninger om mestring Designfasen. Eleven (og ev. læreren) lager en plan for hvordan dette kan realiseres – og løfter fram hva som må gjøres nytt og annerledes i det daglige for å få til dette. 5. Realiseringsfasen. Eleven realiserer planene og vet nå hvordan han kan jobbe , dvs snu en defensiv holdning til en positiv handling

31 Elevens møte med muntlige tekster
Hvilke muntlige tekster møter eleven i løpet av en dag? Hvilke muntlige tekster finnes i klasserommet?

32 Forberedelser til muntlige aktiviteter Skrive før tale, tale før tale (parvis)
Hva vet du om Hva venter du deg av Hva mener du om Hva er du nysgjerrig etter å få vite Hva forbinder du med I hvilke sammen- henger har du støtt på Hva vil du spørre om Under Hva mener du om . Hva er årsakene til Definer Forklar Hvilke ord, begreper reagerer du på Dersom du var … Hva venter du skal skje videre, hvorfor Hva blir konsekvensene av at Etter Hva likte du og hvorfor Hva var mest interessant Hva har du ikke forstått og hvorfor ikke Hva ble du overraska over Hva var rart Hva ble du irritert over Hva var det viktigste Hvilke råd har du å gi til Hva har du lært og hvorfor Hva blir konsekvensene

33 Muntlige sjangere 1 Opplesing Lytterroller?
Muntlige tekster: Skriftlige tekster Sm.satte tekster Språk og kultur Utvikle språklige roller Utforske tekster Tale Lytte Elevens møte med og produksjon av muntlige tekster Opplesing av skriftlige tekster Samspill elev-tekst kommenteres Skrift, lyd, bilde presenteres muntlig Opplesing av, dramatisering, sitering Muntlige sjangere 1 Opplesing Lytterroller? 2 Fortelling Lytterroller? 3 Rollespill og dramatisering Lytterroller 4 Monologer Lytterroller? 5 Dialoger Lytterroller?

34 Muntlige sjangere – og ”et bredt vurderingsgrunnlag”
1 Opplesing: Øve på opplesing og lytting Ord for dagen Hverdagstekster Leserinnlegg Avisartikler Dikt, novelle Radioprogram osv 2 Fortelling: Skrive – fortelle – lytte I dag på bussen Fortellerstafett Fortelle hvordan, instruere Gjenfortelle Mitt møte med en forfatter Den gangen fikk jeg virkelig til noe 3 Rollespill, dramatisering

35 4 Monologen som sjanger Sentrale skolesjangrer.
, Sentrale skolemonologer Lytterroller, vise – fortelle om etterpå Referat Rapport Forklaring Definisjon Skildring Demonstrasjon Utgreiing Drøfting Presentasjon, framlegging Foredrag Miniforedrag Forelesing Taler: ord for dagen, tale i rollespill, kåseri, forlovertalen, konfirmasjonstalen, russetalen, takk for maten-talen, talen til 10-årsjubileet for vgs. appell osv Vise irritasjon, Engasjement Sinne Kjedsomhet Glede Motløshet Interesse Hva ble du irritert over? Hva likte du? Hva var viktigst? Hva vil du vite mer om? Hva syns du var relevant – irrelevant? Hva var hovedtanken? Hva er konklusjonen din? Hva kunne ha vært utdypa mer? Hva var uklart? Hva gjør dette spennende?

36 Muntlig kompetanse: Se den muntlige teksten som tekst
Muntlige hovedsjangere Opplesing: Tolkende opplesing av ulike teksttyper: Poesi og prosa … Dramatisering, rollespill: Ulike situasjoner, tolke rolle, forberedelser, rekvisitter, huske, framføre, samspill … Fortelling: Finne stoff, tolke, strukturere, velge språk og stil, framføre … Tale/monolog Ofte ”sammensatt tekst”: Retorikk. Samspill mellom teksttyper og taler. Forklaring, utgreiing, forelesing, foredrag, presentasjon, framføring, kåseri, festtale … Samtale/dialog: Ulike situasjoner, ulike aktører, ulike roller, ulike hensikter, ulike mål. Teksttyper: Intervju, diskusjon, meningsutveksling, diskurs, fagsamtale …

37 Kriterier til bruk i opplæringa Vurdering av monologen Hva er det som gjør at eleven når fram/ikke når fram? Elevens samhandling med egen tekst? Elevens samhandling med tilhørerne – hvilke lytterroller er gitt? 1 Innhold – hovedmomenter, fokus, fagstoff, problemstilling, vinkling, perspektiv. Passer stoffet til emnet, formål og tilhørere? 2 Komposisjon – kronologisk? Tematisk? Eller: problem – løsning – virkning? Argumentasjonsrekker? Oversiktelig og tydelig oppbygging? Sammenheng mellom delene?

38 3 Språk og stil – God bruk av faguttrykk. Talespråk/skriftspråk
3 Språk og stil – God bruk av faguttrykk? Talespråk/skriftspråk? Personlig/upersonlig? Verdilada ord, språklige bilder? Appellerer det? Passer språkstilen til emne, mottaker og formål? 4 Framføring,– Stemmebruk, artikulasjon, tempo, pauser. Kroppsspråk: holdning, bevegelser, gester, mimikk. Hvordan brukes manus? Hva betyr framføringa for lytterforståelsen, virkningen?

39 Dialogen/samtalen Spesiell i læringsprosessen Relativt uforutsigbar
Teksten produseres der og da Deltakerne i samtalen gir mening til samtalen Dialogen kan være en nyttig sjanger (aktivitet) umiddelbart etter monologen (lytterroller, vurdering, diskusjon, fagsamtale)

40 Oppgave – samtaler i klasserommet.
Nevn flest mulige ulike relevante samtalesjangrer i faget (f. eks klassesamtalen, intervju), jf. lp ”elevene skal kunne forklare, problematisere, gjøre rede for, drøfte osv” Velg ut 3-4 av disse og finn fram til undersjangere som kan værehensiktsmessige Hvilke faglige temaer kan være relevante til disse? Hvilke snakke- og lytteroller kan passe her? Hva blir viktige vurderingskriterier?

41 Muntlig eksamen Hva skal eleven vise – hva skal måles?
Sentrale retningslinjer – dybde/bredde? Se Retningslinjer, Akershus TEMA – hvordan forstår vi dette?

42 Eksamensoppgaver: NORSK Hva skal eleven vise. Kunnskaper. Ferdigheter
Eksamensoppgaver: NORSK Hva skal eleven vise? Kunnskaper? Ferdigheter? Kompetanse? Eksempler Gjør rede for utviklinga av det norske skriftspråket fra 1800 til i dag. Drøft deretter dagens situasjon: To skriftnormer Gjør greie for kvinneskikkelsene i A. Skrams Karens jul, A. Kiellands Karen og K. Hamsuns Victoria. Pek deretter på litteraturhistoriske trekk og sammenlign Kulturmøter Modernismen i norsk litteratur. Bruk de 5 vedlagte tekstene til å belyse dette temaet. Trekk deretter inn en selvvalgt tekst og redegjør grundig for den. Forestillingen om det norske En sammenlikning av 5 selvvalgte bokanmeldelser (skjønnlitteratur) fra dagspressen/nettaviser Roman blir film Analyser argumentasjonen i de fire vedlagte tekstene. Gå grundig inn i en tekst Gi en sammenlikning av Hedda Gabler av Henrik Ibsen (1890) og Tatt av kvinnen av Erlend Loe (1993). Vurder til slutt hvilket verk du har hatt størst utbytte av å lese Språklig mangfold

43 Grunnleggende ferdigheter og kompetanse
Innhold Kompetanse? Se kompetansemåla Muntlig Lytte og tale, samtale om tekster, systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter Skriftlig Mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere Lese Finne informasjon, lære, oppleve og forstå et bredt spekter av tekster. Møte tekstkulturer for å forstå seg sjøl og være deltaker i samfunnet Regne Problemløsing og begrepslæring gjennom verbal- og tallspråket, gjennom ulike grafiske framstillinger Digitalt Mestre stadig nye tekstformer , kommunikasjonsformer og uttrykk. Kritisk vurdering av kilder

44 Kompetanse: Å mestre komplekse oppgaver
Kompetanse: Knyttes til handlinger, til å vise mestring av innhold og form i faget Kompetanse: Å mestre komplekse oppgaver Å (gjen-)gi kunnskaper er ikke ei kompleks handling (Se lysbilde 7) Oppgave 2 Gjør greie for kvinneskikkelsene i A. Skrams Karens jul, A. Kiellands Karen og K. Hamsuns Victoria. Pek deretter på litteraturhistoriske trekk og sammenlign Hvilke utfordringer møter eleven her? Komplekst nok? Hvordan ”presentere”? Hvordan vise norskfaglig mestring Gjøre greie for – hva vil det si? Pek på – hva vil det si? Sammenlign – hva vil det si? Sammenlikne hva?

45 Eksamensoppgave: Tema, påstand eller problemstilling?
Eksempler Tema: Moderne norsk Påstand: Vi bør snakke som vi skriver Problemstilling: Hvorfor snakker vi så forskjellig i dette landet?

46 Eksamen: Etter presentasjonen
Eleven puster letta ut … Sensorene: Nå begynner den egentlige eksamen …

47 Fagsamtalen Utdypingsdel: ca 5 min. Hoveddel: Ca 15 min. Formål?
Hvordan? Roller? Ansvar? Forberedelser? Sensorer, elev? Hoveddel: Ca 15 min.

48 Samtale: Kompetansemål og verb
Mestre ulike roller Bruke argumenter og kunnskap Tolke Drøfte, vurdere og reflektere Gjøre rede for Bruke språklige virkemidler Forklare Samtale? Beskrive Presentere Sette sammen og framføre Begrunne Bruke begrepsapparat fra retorikken Sammenlikne Samtale om Problematisere

49 Vurdering av samtalen Overordna momenter
I hvilken grad viser eleven kunnskaper? I hvilken grad viser eleven samtaleferdigheter? I hvilken grad tilpasser eleven innhold og form til situasjonen? I hvilken grad greier eleven å være lytter og taler? Hvor god kompetanse viser eleven?

50 Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse
Vurderingskriterier – skal oppgis Vurderingskriterier kan defineres som det vi legger vekt på når vi skal vurdere elevene. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva som teller/hva vi legger vekt på ved vurdering Kjennetegn på måloppnåelse – bør oppgis på minst 3 nivåer Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer på ulike nivåer ut ifra gitte vurderingskriterier. Kjennetegn på ulike nivåer, for eksempel høy og lav måloppnåelse, får fram forskjeller i faglige prestasjoner og er nødvendig for å beskrive kvaliteten på et arbeid. Kjennetegn på måloppnåelse må foreligge hvis vurdering har et summativt formål

51 Vurdering av samtalen Momenter til vurderingskriterier 1
Samtalesituasjon Initiativ? Samhandling? Balanse: lytte – tale? Hvordan bruker eleven innspill fra sensor? ? Innhold I hvilken grad er stoffet, kunnskapene relevante, saklige? I hvilken grad får eleven fram at noe viktigere enn noe anna? Hvordan dekker eleven spørsmåla? Bredde – dybde? Holder samtalen seg til temaet? Rød tråd? Utenomsnakk? Klarer eleven å fullføre resonnement? I hvilken grad forholder eleven seg sjølstendig til spørsmåla, stoffet?

52 Vurdering av samtalen Momenter til vurderingskriterier 2
3. Utvikling, deltakelse, argumentasjon I hvilken grad påvirker eleven utvikling av samtalen? Hvordan gjør hun/han det? I hvilken grad klarer eleven å forklare, definere, underbygge påstandene sine? I hvilken grad klarer eleven å relatere til andre momenter, trekke slutninger, forholde seg kritisk ? 4. Uttrykksmiddel Personlig/upersonlig språkstil? Variert språk? I hvilken grad bruker eleven relevante faguttrykk? Hvordan? I hvilken grad tilpasser eleven språket til situasjonen? Hvordan appellerer eleven ev. til logos, ethos, pathos? Hvilken virkning har de ikke-verbale uttrykksmidlene: blikk, gester, mimikk, stemmestyrke, artikulasjon, kroppsspråk?

53 Taksonomier/læringsstiger
Kunnskaper (Bloom) Ferdigheter (Simpson) Holdninger (Kratwohl) Vurdere Drøfte, sammenlikne, kritisere, konkludere… Bearbeide og utvikle Mestre, kombinere, videreutvikle … Karakterisering av en verdi, verdisystem Forandre, integrere, påvirke, vurdere kritisk… Syntese Relatere, generalisere, trekke slutninger… Komplekse ferdigheter Produsere, gjennomføre, bearbeide…. Organisere Avklare, beslutte, utvikle, sammenstille, avveie… Analyse Undersøke, dele opp, gjøre rede for Vanemessige handlinger Tilpasse, velge, sette sammen… Verdsette Godta, vise respekt, etterleve, ta initiativ til… Anvende Finne, velge, fortelle … Imitasjon, utprøving. Prøve, kopiere, følge opp… Reagere Følge, utføre, ta ansvar for, gjennomskue, være glad for… Forstå Forklare, bekrefte, fortolke … Handlingsberedskap Foreberede, delta, foretrekke… Være mottakelig Være klar over, oppmerksom på, innstilt på… Reprodusere Gjengi, definere, liste opp Persepsjon Oppdage, gjenkjenne, observere, bli klar over… Være til stede Observere, sanse… (uten å være bevisst hva)

54 Samtalens hva – samtalens hvordan
INNHOLD vurd.kriterier Kjennetegn 6-5 2 HVORDAN/FORM Vurd.krit

55 Referanser Bergem, T. (06): Læreren i etikkens motlys. Gyld. Akademisk
Bjørndal, C. (09), (i Brekke og Søndenå): Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Univ.forl. Bjørndal, C. (-11): Det vurderende øyet. Gyld. Akademisk Bjørndal, C: Forelesing : Veileder og mentorutdanning, ILS, Dysthe, O. (08): Klasseromsvurdering og læring i Bedre skole, 4/08 Engelsen, B (06): Kan læring planlegges. Gyldendal Haug, P (10) (red.): Kvalifisering til læreryrket. Abstrakt forlag Hauger, Lie, Mæland (10): Anerkjennende elevsamtaler. Utdanning, Hopfenbeck m. fl. Kompendium Killen, K. (07): Profesjonell utvikling og faglig veiledning. Gyld. Akademisk Lassen og Breilid (10): Den gode elevsamtalen. Gyld. Akademisk Limstrand, K (06): Elevsamtalen. En kilde til danning og vekst. Fagbokforlaget Slemmen, T. Kompendium Stobart, G: "Introduction" i Gordon Stobart: Testing Times: The Uses and Abuse of assessment, New York: Routledge. s.1-12. Wiliam, D: "Role of Formative Assessment in effective learning environments" i Hanna Dumont, David Istance and Francisco Benavides (eds.): The Nature of Learning: Using Research to Inspire Practice, Educational Research and Innovation, OECD Publishing. s