Samhandlingsreformen Utfordringer for Troms-kommunene-

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen Utfordringer for Troms-kommunene-"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen Utfordringer for Troms-kommunene-
Sett fra Fylkesmannen- Bård M. Pedersen, assisterende fylkesmann

2 Hvorfor reform ? Flere kronikere Flere eldre Utgiftseksplosjon
Erfaring: Mange ”faller mellom stoler” Ref. gårdagens disk. Om ressurskrevende brukere: Utgiftseksplosjon. ”Fordi-du-fortjener-det-samfunnet” har bevilget seg velferd og tjenester som er i ferd med å ta kvelertak på fellesskapet og fellesverdiene. (Ref. Jørgen Kosmo – noen år siden: Om veksten i helse- og sosialbudsjettene..) 3 Mange faller mellom stoler, og behovet for et halvannet-nivå i helsetjenesten er en drivende kraft som påkaller nok en reform. (etter at vi har gjennomført HVPU-reformen, et antall skolereformer, barnehagereformen, Nav-reformen, Forvaltningsreformen(en vei-reform?). Hva kommer etter reformasjonen?(Må vel være eldrebølgen) Likevel, vi er blitt mer som amerikanerne, tjukkere, sykere og rikere?! Og trenger enda mer helsetjenester, for fedme, kols, diabetes, og kreft. For mange av oss blir innlagt på UNN, og det blir for dyrt. Mer må gjøres før vi kommer dit, evt. etter, evt. slik at vi ikke kommer dit!

3 Konsekvenser og momenter
Flytting av oppgaver/ansvar Medfinansieringsansvar Økt samarbeid mellom kommuner Fastere grep om fastlegene - et paradigmeskifte for kommunenes forebyggende arbeid og kommunenes pleie/omsorg

4 Flytter oppgaver Flytte oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene Kommunene skal drive mer forebyggende arbeid Kommunene skal drive mer aktiv behandling Kommunene skal drive mer rehabilitering Har de en kultur for å drive slike funksjoner? Har de infrastruktur for disse oppgavene? Har de spisskompetanse for disse oppgavene?

5 Utfordring 1: Mer folkehelsearbeid
Store ambisjoner om økt kommunal innsats og kommunale tjenester. Et paradigmeskifte i kommunal folkehelsefokus må til? Mer forebygging – dvs mer folkehelsearbeid i kommunene. Hvem har fagfolk klare til å ta fatt på oppgaven? Kommunelege I,, ernæringsfysiolog, diabetessykepleier? Kommunenes rolle vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Dette gjelder f.eks. for kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser. En tilrettelegging av tjenestetilbudet som medfører at sykdomsutviklingen hindres, eller utsettes, er bra både for folks helse og for samfunnets økonomi. Er kommunene beredt? Og hva må til? – Hovedspm politikerne må stille seg er: Hvilke forhold ved befolkningens helse utgjør en hovedutfordring for vår kommune? Gjennom dette – avdekke behov for tiltak. Hvordan komme dit? Det finnes mye statistikk – ikke minst innen helse.  Eks. på kommunehelseprofiler for Troms og for kommuner i Troms.

6 Troms fylke Dette er folkehelseprofilen for Troms – landsnitt og Troms-snitt. Av denne kan vi lese at særlige utfordringer for Troms er : Unge arbeidsledige Langtidssykemeldte Økt forekomst av hjerte- og karsykdommer.

7 Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren.
Kommunebarometer                                                                                                                                             Inntekt - lav Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren. Utdanning - grunnskole a) Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Sosialhjelptilfeller Sosialhjelpstilfeller i løpet av året. Registrerte tilfeller i løpet av året etter alder, sett i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene pr. 1/1 året etter. Anmeldte lovbrudd Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere:   Lovbrudd i alt, Forbrytelser og Lovbruddsgruppene: Annen vinningskriminalitet, Voldskriminalitet og Narkotikakriminalitet. Etter gjerningskommune. Kommunebarometer                                                                                                                                             Inntekt - lav Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren. Utdanning - grunnskole a) Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Sosialhjelptilfeller Sosialhjelpstilfeller i løpet av året. Registrerte tilfeller i løpet av året etter alder, sett i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene pr. 1/1 året etter. Anmeldte lovbrudd Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere:   Lovbrudd i alt, Forbrytelser og Lovbruddsgruppene: Annen vinningskriminalitet, Voldskriminalitet og Narkotikakriminalitet. Etter gjerningskommune. Kommunebarometer                                                                                                                                             Inntekt - lav Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren. Utdanning - grunnskole a) Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Sosialhjelptilfeller Sosialhjelpstilfeller i løpet av året. Registrerte tilfeller i løpet av året etter alder, sett i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene pr. 1/1 året etter. Anmeldte lovbrudd Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere:   Lovbrudd i alt, Forbrytelser og Lovbruddsgruppene: Annen vinningskriminalitet, Voldskriminalitet og Narkotikakriminalitet. Etter gjerningskommune. Hjemmeboere med høy timeinnsats Andel hjemmeboere med høy timeinnsats, i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester. Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren. Hjemmeboere med høy timeinnsats Andel hjemmeboere med høy timeinnsats, i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester. Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren. Hjemmeboere med høy timeinnsats Andel hjemmeboere med høy timeinnsats, i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester. Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren. Kommunebarometer                                                                                                                                             Inntekt - lav Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren. Utdanning - grunnskole a) Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Sosialhjelptilfeller Sosialhjelpstilfeller i løpet av året. Registrerte tilfeller i løpet av året etter alder, sett i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene pr. 1/1 året etter. Anmeldte lovbrudd Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere:   Lovbrudd i alt, Forbrytelser og Lovbruddsgruppene: Annen vinningskriminalitet, Voldskriminalitet og Narkotikakriminalitet. Etter gjerningskommune. Hjerte-kardødelighet (0-74 år) Antall døde av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Hjemmeboere med høy timeinnsats Andel hjemmeboere med høy timeinnsats, i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester. Kommunebarometer                                                                                                                                             Inntekt - lav Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Klikk for å gå til tidsserie for denne indikatoren. Utdanning - grunnskole a) Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Sosialhjelptilfeller Sosialhjelpstilfeller i løpet av året. Registrerte tilfeller i løpet av året etter alder, sett i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene pr. 1/1 året etter. Anmeldte lovbrudd Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere:   Lovbrudd i alt, Forbrytelser og Lovbruddsgruppene: Annen vinningskriminalitet, Voldskriminalitet og Narkotikakriminalitet. Etter gjerningskommune. Hjerte-kardødelighet (0-74 år) Antall døde av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, aldersstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Hjemmeboere med høy timeinnsats Andel hjemmeboere med høy timeinnsats, i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester. Torsken kommune Helt andre utfordringer i Torsken enn i ”snitt-kommunen”.

8 Målselv kommune Målselv har igjen helt andre utfordringer enn Torsken.

9 Verktøy for å framskaffe folkehelsedata på kommunenivå
Kommunehelseprofiler Kommunebarometeret Norgeshelsa Kostra Helsebiblioteket

10 Utfordring 2: Kompetanse
Folkehelsekompetanse Legekompetanse Støttespillere Veiledning IKS Kommunene har til nå ikke hatt forutsetninger for å etablere robuste faglige organisasjoner som kan stå for en sterkere innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Kommunene må organisatorisk ruste seg til å ivareta forebygging på systemnivå, herunder bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer på helse. Å skaffe leger til distriktskommuner er en lang og kostbar historie. Mye har skjedd i seinere tid. Senajlegen er et godt eksempel – og fagmiljøene ved DMS’ene er klare indikasjoner på at større fagmiljøer viser veien videre. Kommunelege I blir igjen tema. Status i dag viser store forskjeller mellom kommunene. De store kommunene har kompetanse og bemanning på KL1 og kan ha fokus på planlegging og samfunnsmedisin i en helt annen skala enn de som har KL1 i 20-40% stilling, naturlig nok. Reformen beskriver fastlegen som sentral i koordineringen Vil øke antall hjemler til leger i kommunene Reformen legger føring for at kommunen skal ha større grep om fastlegens arbeidstid (fra en til to dager i uka)

11 Utfordring 3: IKS? Nok et område med IKS
Mange interkommunale samarbeidsavtaler Styring & samhandling-dilemmaer

12 Utfordring 4: Mye vil ha mer?
Bedre barnevern koster mer, MYE mer Parallell til IKS-barnevern? Økonomi: Usikkerhet/erfaringer fra tidligere Negativt handlingsrom? Kommunene skal få mer penger – og mer ansvar. Kommunene får et delvis ansvar for å betale for statens sykehus. Kommunene vil få midler av staten – men kommunene binder seg ikke til å bruke pengene på helse. Regjeringen vil øke grunnfinansieringen til de statlige sykehusene I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen foreslå 230 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester. I tillegg foreslås 10 millioner kroner til understøttende tiltak fra Helsedirektoratet, i form av veilednings-materiell, kunnskapsoppbygning og evalueringer. Regjeringen vil også i årene framover legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helsesektorens samlede budsjetter kommer i form av frie inntekter til kommunene. Innenfor denne veksten vil regjeringen styrke forebyggingsarbeidet Ikke alle føler seg sikker på Statens vilje og evne til fullfinansiering av reformer. Tromsø nevnte dette med tydelighet i går mht barnehagereformen.

13 Utfordring 5: Kommunestørrelse
Halvparten av alle norske kommuner har færre enn 5000 innbyggere ”- Skal vi få til bedre helsetjenester, må mer av behandlingen flyttes ut i kommunene. Men de fleste av dagens kommuner er for små til å kunne påta seg ansvaret alene. Samhandlingsreformen vil kreve at kommuner samarbeider tettere”. (Helseministeren)

14 Kommune-Troms: Befolkning i kommuner: >50.000: 1 20.000-50.000: 1
>50.000: 1 : 1 : 1 : 2 : 5 : 12 <1.000: 3 20 av 25 kommuner i Trom har mindre enn innbyggere. Det betyr at helsetjenester iflg Helseministeren må flyttes ut av et flertall av kommunene i Troms – som følge av Samhandlingsreformen? Hva blir konsekvensen? Og vil den slå svært ulikt ut for kommunene, avhengig av geografi og økonomi? Mange av kommunene er allerede involvert i opptil 50 forskjellige interkommunale avtaler og samarbeidsløsninger. Hvor går grensen og hva blir etter hvert kommunestyrets rolle og oppgave?

15 Veien videre …….Noen dilemmaer og mange utfordringer…..
Folkehelsearbeid mer viktig enn noen gang Omfattende IKS(Vertskommune eller Samkommune) Bedre tjenester – mer tjenester? Kompetansekrav på flere områder Generalistkommunen under press? Regjeringen: Krav til effektive løsninger Det kan bli skarpseiling mellom skjærene i tida som kommer! Stadig nye krav til offentlig forvaltning - både i form av bedre tjenester og mer kompetanse på stadig nye områder. Fordi-du-fortjener-det samfunnet puster forvaltninga i nakken, og det er mer fokus på”krev din rett” enn ”gjør din plikt”. Fylkesmannen har oppdrag for er på stadig nye tilsyn, på oppdrag fra 12 dep og 8 direktorat. Rettighetsorienteringa i vårt samfunn er noe vi har villet selv, og det oppdragene har sitt utgangspunkt i Regjering og Storting. Et betimelig spørsmål er nå det stilles urealistiske krav til kompetanse og tjenester i generalist kommunen? Noe er i utakt, men med hva? Utfordringene står i kø – på helseområdet, på miljøområdet, på planområdet og på samfunnssikkerhetsområdet. Regjeringen legger til grunn at det bare settes i gang tiltak som er kostnadseffektive. Forebygging er ikke gratis, men vi må ta høyde for betydelig mer ressursbruk på dette område enn før, både mht personell og økonomi. Det skal etableres lærings- og mestringssentra i kommunene, og tilbud om lavterskeltilbud- og tiltak som fysisk aktivitet, ernæring og røykeslutt, men neppe i samme omfang i alle kommuner. Det blir en stor utfordring å få til alt dette i alle kommuner!