Førsteamanuensis Solveig Sagatun

Presentasjon om: "Førsteamanuensis Solveig Sagatun"— Utskrift av presentasjonen:

1 Førsteamanuensis Solveig Sagatun
Institutt for sosiologi, sosial arbeid og velferdsfag Aksjonsforskning som arbeidsmåte i samarbeidet mellom praktikere og akademikere

2 Hensikten med paperet reflektere over hva aksjonsforskningsperspektiver kan bidra med til å forstå og utforske samarbeidet mellom praktikere og forskere i HUSK – Agder (Høgskole- og universitetssosialkontor), delprosjekt 2; samarbeid sosialtjenesten/ NAV- trygd og arbeid. NAV- reformen omtales som den største omleggingen siden velferdsstaten kom på beina etter 2. verdenskrig. Innen skal de kommunale sosialtjenestene i alle landets kommuner samordnes med de statlige tjenestene NAV- trygd og NAV- arbeid. Gjennom avtaler med NAV i hver kommune velger kommunene hvilke oppgaver innenfor sosialtjenesten som taes med inn i NAV.

3 Presentasjon av HUSK- Agder (Høgskole- og Universitetssosialkontor) 2008-2010
Et nasjonalt samarbeidsprosjekt initiert av Sosial- og helsedirektoratet, nå overført til Arbeids- og velferdsdirektoratet Et av fire samarbeidsprosjekter på landsbasis Samarbeidet omfatter: - Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag, fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, UiA - Kommunale sosialtjenester i 5 kommuner i Vest- Agder - Brukerorganisasjonen ROM (råd og muligheter). - Organisatorisk forankret i PRAXIS- sør HUSK er et nasjonalt samarbeidsprosjekt initiert av Sosial- og helsedirektoratet. HUSK- Agder er et av fire samarbeidsprosjekter på landsbasis. Samarbeidet i det lokale prosjektet omfatter det sosialfaglige forsknings- og utdanningsmiljøet ved Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag, fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, UiA og praksisfeltet representert ved kommunale sosialtjenester i 5 kommuner i Vest- Agder, samt brukerorganisasjonen ROM (råd og muligheter). Prosjektet ble igangsatt i 2007 og skal pågå ut 2010. Fire av de fem deltakende kommunene i HUSK- Agder har etter hvert sluttet seg til NAV- prosjektet. I en av disse ble den kommunale sosialtjenesten integrert i NAV- kontoret senhøstes 06. De andre kommunene er i forberedelsesfasen. Etableringen av nye NAV vil i disse kommunene skje i løpet av 2009, nært inn på tidsfristen som staten har gitt kommunene for effektuering av samordningen og tett inn på avslutningen av HUSK- prosjektet. HUSK- Agder er organisatorisk forankret innenfor PRAXIS – Sør,

4 Praksisutvikling i sosialt arbeid og velferd
Andre avd. på HiA Utdanning Forskning P R A X I S - helse- og omsorg Utviklings-prosjekter P R A X I S - barnevern Utviklings-prosjekter P R A X I S - familievern Utviklings-prosjekter P R A X I S - sosial/HUSK Utviklings-prosjekter Forum for prof.forsk og for prof.etikk Knutepunkt Sørlandet Intsoceval PRAXIS- sør er en arena for samarbeid mellom Universitetet i Agder og praksisfeltet innen barnevern, familievern, sosialtjenesten og omsorgsarbeid. Hensikten med samarbeidet i PRAXIS- sør er å oppnå større integrasjon mellom forskning, utdanning og praksisutvikling. Nordiske og engelske samarbeids-partnere

5 Overordnede mål i HUSK- Agder og i delprosjekt 2: Samarbeid sosialtjenesten/ NAV
- styrke kunnskapen og kvaliteten i sosiale tjenester. Delprosjekt 2, (NAV- prosjektet): - studere hvordan den sosialfaglige kompetansen blir benyttet og videreutviklet innenfor den nye NAV- konteksten Delprosjket 2 er et av fire delprosjekter: De andre: Delprosjekt 1: Kompetanseutvikling om samarbeid og samordning på tvers Delprosjekt 2 : Samarbeid sosialtjenesten/NAVNAV Delprosjekt 3: Brukerperspektivet i sosialt arbeid Delprosjekt 4: Sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn – et kompetanseoppbyggingsprosjekt Prosjektbeskrivelse / bakgrunn: Formålet er å bygge opp kompetanse om samarbeid og samordning på tvers av både fag, kommunegrenser og forvaltningsnivå med utgangspunkt i den praksisen som allerede foregår i de forskjellige virksomheter. Overordnet problemstilling er: Hvordan samarbeides det og hvordan samordnes innsatsen knyttet til brukere som har behov for tjenester som går på tvers av sektorer og ulike forvaltningsnivå. Det sentrale i NAV- prosjektet er å ha den nåværende sosialkontortjenesten og sosialt arbeid som utkikkspunkt og studere hva slags betydning omorganiseringen på lokalt plan får for sosialt arbeid i forhold til den klientgruppen som er eller har vært brukere av sosialtjenesten og i forhold til andre brukere av den nye Arbeids- og velferdstjenesten. Delprosjektets hovedmål er å utvikle og øke kunnskap om brukermedvirkning blant både ansatte og brukere i sosialkontortjenestene og på NAV-kontorene, samt å utforske ulike og nye former for brukermedvirkning, blant annet ved å trekke brukere inn som med-forskere ved gjennomføring av undersøkelser både innenfor dette og andre delprosjekt. Utgangspunktet for prosjektskissen er de kravene sosialtjenesten og andre velferdstjenester står overfor med krav til brukermedvirkning og individuell tilrettelegging, samtidig som de skal forholde seg til og yte tjenester overfor en mer etnisk mangfoldig befolkning. I dette arbeidet er det også økte forventninger om samhandling på tvers av profesjoner og etater. Utvikling og styrking av kulturanalytisk forståelse og kompetanse, i vid forstand, er slik sentralt for prosjektarbeidet. Prosjektet retter seg også mot utdanningen av sosionomer og velferdsarbeidere ved UiATverrkulturelt sosialt arbeid

6 Aksjonsforskningsperspektiv som teoretisk rammeverk
forskning som støtter utvikling og ledelse av sosiale prosesser veksling mellom planlegging, handling/effektuering og evaluering kan aksjonsforskningsprosessen (illustreres som en spiral) samarbeid mellom forskere og ansatte i feltet det aksjoneres og forskes i (Lewin 1948 i Kildedal 2005) Kurt Lewin, som av mange betraktes som den viktigste opphavsmannen til aksjonsforskning, karakteriserer aksjonsforskning som forskning som støtter utvikling og ledelse av sosiale prosesser. Gjennom aksjonsforskningsbegrepet beskriver Lewin en systematisk arbeidsmetode, hvor en forskningsprosess planlegges og styres gjennom en slags syklisk tenkning, hvor det konstant veksles mellom “forskning” og “aksjon” og hvor aksjonene (handlingene) løpende evalueres (forskes i) og denne forskningen danner bakgrunn for beslutning om det neste skrittet i aksjonsforskningsprosessen. For å få fram denne gjentagne vekslingen mellom planlegging, handling/effektuering og evaluering kan aksjonsforskningsprosessen illustreres som en spiral. Aksjonsforskning utføres oftest av én eller flere forskere, som i samarbeid med feltet det aksjoneres og forskes i, samarbeider om denne prosessen (Lewin 1948 i Kildedal 2005). Aksjonsforskningsbegrepet brukes i mange sammenhenger. Kort fortalt er aksjonsforskning en form for forskning som går ut på å sette i gang en forandringsprosess parallelt med at det forskes.

7 Forskning og handling hånd i hånd
NAV- prosjektet vektlegger både forskning og handling, det handler om en utforskning som er deltakende, erfaringsbasert og handlingsorientert (Reason og Bradbury 2001) Aksjonen/handlingen i NAV- prosjektet: å fremme og videreutvikle den sosialfaglige kompetansen når sosialtjenesten samordnes med NAV- arbeid og NAV- trygd Aksjonsforskning tilfredsstiller strenge vitenskapelige krav og fremmer demokratiske samfunnsendringer (Grennwood & Levin 2007) Som i de andre prosjektene i HUSK er vi i delprosjekt 2 handlingsorienterte. Det er en målsetning å sette i gang forandringsprosesser samtidig som forskerne gjennom sin deltakelse har fokus på å innhente empiri i form av referater fra møter, fokusgrupper, samtaler og seminarer og på å analysere dette datamaterialet for å utvikle kunnskap gjennom teoretisering. Dette er i tråd med Reason og Bradbury (2001) som betegner aksjonsforskning som en utforskning som er deltakende, erfaringsbasert og handlingsorientert. Aksjonen /handlingen i NAV- prosjektet er å fremme og videreutvikle den sosialfaglige kompetansen innenfor de nye NAV- kontorene. Dette er noe mindre ambisiøst enn å fremme demokratiske samfunnsendringer som Grennwood & Levin vektlegger. Det handler likevel om å påvirke en stor omleggingsprosess i velferdsstatens tjenestetilbud innenfor et avgrenset geografisk område representert med noen kommuner i Vest- Agder. (Vi skal se litt nærmere på hvordan forskning og aksjon/handling går hånd i hånd i dette prosjektet)

8 Hvordan forstå målsettingen i NAV- prosjektet ?
Skal prosjektet Samarbeid sosialtjenesten/NAV fungere som legitimering av det statlige vedtaket om samordning? Skal prosjektet bidra til en ukritisk støtte av prosessen mot å integrere det sosialfaglige arbeidet for de ”svakeste” gruppene i samfunnet i en institusjon hvor de to statlige tjenestene trygd og arbeid til sammen blir dominante? Målsettingen i NAV- prosjektet; studere hvordan den sosialfaglige kompetansen blir benyttet og videreutviklet innenfor den nye NAV- konteksten kan forståes som å være i samsvar med Lewins karakterisering av aksjonsforskning som en type forskning som støtter utvikling og ledelse av sosiale prosesser (Lewin 1948 i Kildedal 2005). I de første møtene med deltakerne i i styringsgruppa for prosjektet ble denne målformuleringen fra prosjektbeksrivelsen presentert og drøftet: Hva skulle en slik målformulering bety i praksis for arbeidet gruppene? Betydde den at delprosjektet NAV- skulle fungere som en legitimering av det statlige vedtaket om å integrere den kommunale sosialtjenesten i det statlige NAV? Skulle vi i fokusgruppene ukritisk støtte prosessen mot å integrere det sosialfaglige arbeidet for de ”svakeste” gruppene i samfunnet i en institusjon hvor de to statlige tjenestene trygd og arbeid til sammen kunne bli dominante?

9 Fra ukritisk støtte- til kritisk/analytisk perspektiv
Aksjonsforskningsperspektiv åpner for en bredere forståelse av forsknings- og utviklingsprosjekter enn at de skal bidra til å støtte utvikling og ledelse av sosiale prosesser Aksjonsperspektiv åpner for å ha et reflekterende/kritisk/analytisk perspektiv på sosialt arbeids praksis i sosialtjenesten og på dette arbeidets plass ved en samordning med NAV- arbeid og trygd Operasjonalisering av problemstillingen i delprosjekt 2: - Hvilke kjennertegn har ”godt” sosialt arbeid i sosialtjenesten og hva er viktig å synliggjøre og styrke når sosialt arbeid skal utøves i en ny kontekst? Aksjonsforskningsperspektiv åpner for en bredere forståelse av samarbeidet mellom akademia og praksisfeltet enn å støtte utvikling og ledelse av sosiale prosesser: Målsettingen med samarbeidet mellom praktikerne og forskere ble dreid fra å studere sosialt arbeids praksis og prosessen mot samordning med NAV, til å ha et reflekterende/kritisk/analytisk perspektiv på sosialt arbeids praksis i sosialtjenesten og på samordningsprosessen. En sentral problemstilling for prosjektet ble : Hvilke kjennetegn har godt sosialt arbeid i sosialtjenesten og hva er viktig å synliggjøre og styrke når det skal utøves i ny kontekst

10 Forskningsmetoden i prosjektet
Fokusgrupper: - fokusert intervju med personer i en gruppe som rekrutteres for et spesifikt formål og som gjennomføres i en klart definert form - Gruppeprosessen bidrar til at praktikerne får mulighet til å utforske og klargjøre hensikten med sine handlinger i forhold til klientene - Fokusgruppeintervju bidrar til å få fram variasjoner av oppfatninger relatert til temaet for samtalene i fokusgruppen. Aksjonsforskning er mer et perspektiv på forskningen enn en forskningsmetode. I et aksjonsforskningsperspektiv kan det i prinsippet benyttes en hvilken som helst forskningsmetode, kvantitative og kvalitative. Vi har valgt folkusgrupper som forksningsmetode. Vi har fokusgrupper med sosialarbeidere på sosialkontorene, med ansatte fru fra NAV- trygd, NAV- arbeid og sosialtjenesten, med oppfølgingsteam og mottaksteam i det ene NAV- kontoret, samt med brukere i regi av brukerorganisasjonen ROM. I denne presentasjonen vektlegger er det samarbeidet med praktikere det refereres til ( fokusgrupper med brukeren er ikke tatt med her). Når fokusgruppeintervju brukes i forskning beskrives det som et fokusert intervju med personer i en gruppe som rekrutteres for et spesifikt formål og som gjennomføres i en klart definert form. Vi stimulerer til at alle som deltar i fokusgruppene skal diskutere mest mulig fritt. Det gjelder om innhold i den sosialfaglige kompetansen og om drømmer og bekymringer vedrørende det sosialfaglige arbeidet i en ny kontekst i NAV- kontorene. Gruppeprosessen bidrar til at de som deltar får mulighet til å utforske og å klargjøre hensikten med sine handlinger i forhold til klientene. Hensikten med fokusgruppeintervjuer er ikke å oppnå konsensus og/eller få fram et grunnlagsmateriale til å fatte beslutninger. Fokusgruppeintervju bidrar til å få fram variasjoner av oppfatninger relatert til temaet for samtalene i fokusgruppen.

11 Innhold i samarbeidet praktikere - forskere i fokusgrupper
Praktikerne presenterer konkrete case- fortellinger Som i andre kvalitative metoder er fokusgruppedeltakerne aktivt med i utforming av problemstillinger til drøfting og refleksjon forskerne bidrar til å utvide rommet for meningsutveksling med oppfølgingsspørsmål og ved å vise til sosialfaglige perspektiver som relateres til fortellingene forskerne skriver referater som sendes tilbake til praktikerne for kommentarer I fokusgruppene i NAV- prosjektet presenterer praktikerne konkrete case i anonymisert form. Når de beskriver konkrete case stiller vi oppfølgingsspørsmål om - hva de konkret gjør og hvem de samarbeider med. - Hva som kjennetegner ”saker” hvor resultatet blir godt for klientene. - kjennetegn hvor samarbeidet med andre instanser har fungert bra. - Som i andre kvalitative metoder er fokusgruppedeltakerne aktivt med i utforming av problemstillinger til drøfting og refleksjon. - Forskerne bidrar med sin sosialfaglige kompetanse som kan relateres til fortellingene fra praksis. Slik utvides rommet for diskusjon og meningsutveksling. Meningsutvekslingene kan således påvirke praksis både hos sosialarbeideren som ”eier” saken og hos de andre praktikerne som kan vinne ny innsikt som kan få betydning for deres handlinger i møte med lignende saker. - Forskerne skriver referater fra fokusgruppene som sendes tilbake til deltakerne for kommentarer og tilføyelser.

12 Samarbeidet praktikere –forskere forts.
Meningsutvekslingene kan påvirke handling Kunnskap skapes i samhandlingen mellom praktikere og forskere (medrefleksjon) (Mishler 1986) I tråd med aksjonsforskningstenkningen: - Forskeren blir så aktiv at hun indirekte kan påvirke praktikernes handlinger i forhold til klienter/brukere, samtidig som hun blir en medskaper av datamaterialet i form av referater fra fokusgruppene Gjennomgåelsen av referatene fungerer dermed også som et hjelpemiddel for praktikerne i bevisstgjøring og synliggjøring av hensikten med sine handlinger i forhold til klientene/ og av sin sosialfaglige kompetanse, ønsker om endringer av egen praksis og om hva de vil synliggjøre/vektlegge ved utøving og synliggjøring av sosialt arbeid i ny kontekst. Slik skapes den kunnskapen som springer ut av fokusgruppene av forskerne og praktikerne sammen. Det som foregår kan sammenlignes med det Mishler omtaler som medrefleksjon i intervjusituasjoner, en tilrettelegging av intervjusituasjonen hvor intervjupersonens forståelse blir utfordret. Meningen fremkommer i samtalen mellom intervjueren og intervjupersonen (Mishler 1986). Ideene bak fokusgrupper som forskningsmetode er således i tråd med aksjonsforskningstenkningen: Forskeren blir så aktiv at hun indirekte kan påvirke de sosialfaglige handlingene i forhold til klientene, samtidig som hun blir en medskaper i av hva som fremkommer som innhold i datamaterialet.

13 Samarbeidet praktikere –forskere forts.
Tolkningsarbeidet: - tolkningen av et datamateriale må skje i samarbeid med de ansatte på arbeidsplassen hvor forskningen finner sted, hvis forskningen skal kunne kalles aksjonsforskning (Gustavsen og Sørensen 1982) . - Ved aksjonsforskning diskuteres både tolkning og nye handlingsmål med aktørene. Samtidig som fokusgruppene er ment å skulle påvirke/ endre handlinger i forhold til brukerne direkte og i forhold til hva som blir viktig å styrke og utvikle i en ny kontekst, fungerer referatene som datamateriale for forskerne til teoretisering/kunnskapsutvikling på feltet, i form av rapporter og artikler. En første bearbeiding av datamaterialet, hvor det ble satt inn i en teoretisk sammenheng, har blitt presentert på seminar hvor alle som hadde deltatt i fokusgruppene ble invitert. Gjennom kommentarer fra seminardeltakerne fikk vi som forskere nye innspill til en videre bearbeiding og teoretisering. Slik deltar praktikerne i NAV- prosjektet også i tolkningsarbeidet. Selv om hovedansvaret for teoretiseringen ligger hos forskeren forsterkes vi- følelsen gjennom dette tette samarbeidet. Gustavsen og Sørensen mener at tolkningen av et datamateriale må skje i samarbeid med de ansatte på arbeidsplassen hvor forskningen finner sted, hvis forskningen skal kunne kalles aksjonsforskning (Gustavsen og Sørensen 1982) .

14 Forskning på eget felt Nærhet: Forskerne har likhet i grunnutdanning og arbeidserfaring med praksisutøverne. Dette skaper vi- følelse. - Kjennskap til feltet, motivasjon, engasjement, utholdenhet, solidaritet, lojalitet og sympati, fordeler ved å forske på eget felt (Repstad 2004) Distanse: Forskerkompetanse (dr.polit) og plassering i akademia. - en som gjør feltarbeid i et annet samfunn, må streve med å komme inn i den fremmede kulturen, mens en som gjør feltarbeid i eget samfunn, må streve med å komme ut av sin egen hjemmeblindhet (Gullestad 1991). Nærhet: Med grunnutdanning som sosionom og med arbeidserfaring fra sosialkontor har jeg nærhet til feltet. Mange av de utfordringene og problemstillingene praktikerne reiser i fokusgruppene oppleves som gjenkjennelige. Jeg identifiserer meg med sosialarbeiderne i fokusgruppene, og opplever en vi- følelse ved å dele deres interesse for at sosialt arbeid som fag skal synliggjøres og verdsettes som profesjonelt fag innenfor den nye NAV- konteksten. Denne motivasjonen fungerer som en drivkraft for min deltakelse i prosjektet. Dette er selvfølgelig med på å prege innholdet i samtalene i fokusgruppene og dermed også datamaterialet. På tross av denne vi - følelsen blir det likevel ikke fullstendig likeverd i relasjonen mellom forskeren og praktikerne som deltar i prosjektet. Det er særlig forskerens oppgave å bearbeide datamaterialet og sette det inn i en teoretisk sammenheng (Nilsen 1992). Distanse: Med forskerkompetanse i sosialt arbeid (dr.polit) har jeg også en distanse til feltet det forskes på. Forskerkompetanse og en plassering i akademia bidrar til at jeg møter praktikerne med et fagteoretisk blikk på et praksisfelt jeg kjenner. Teoretiske perspektiver og ikke minst bevisstgjøring og refleksjon blant annet ved hjelp av kommentarer og spørsmål fra kollegaer, støtter opp under å skape denne nødvendige distansen (Paulgaard 1997). Avstanden i tid fra jeg var ansatt i sosialtjenesten, hjelper meg også til at å ta et utenfra - blikk. Med en opplevelse av både nærhet og distanse til feltet velger jeg å lene meg til Marianne Gullestads anbefaling om å ha et nøkternt og avslappet forhold til studier av egen kultur og hennes uttalelse om at begrensningene vanligvis er overbetonte (Gullestad 1991)[1]. Med dettet blikket på fokusgrupper som metode i prosjektet og meg selv som forsker som skal studere sosialt arbeids plass i NAV, er den naturlige fortsettelsen å se nærmere på hva aksjonsforskningsperspektivet bidrar med til å forstå det som foregår i dette samarbeidet mellom forskere og praktikere. [1] Jfr. Anne Hauglands kapittel i denne boka: Koret Belcanto: en gullgruve av empiri i min hule hånd?

15 Strategier for det videre arbeidet i prosjektet;
Begrepsprosjektet: - åpne for en fri refleksjon om innhold i fagbegreper blant praktikere i sosialtjenesten og NAV- arbeid og trygd - få fram variasjoner i forståelsesmåter som kan peke i retning av forskjeller/mangfold i kunnskapsgrunnlag - åpne opp for samtaler/refleksjon om hvilken innvirkning begrepsforståelser og kunnskapsgrunnlag har for oppgaver/handlinger i relasjon til brukere Bakgrunnen for delprosjektet var uttalelser fra flere ansatte i sosialtjenestene om at språkbruk og begrepsforståelse med hensyn til arbeidsmetoder og forståelse av brukere ofte er svært ulik i henholdsvis sosialtjenesten og NAV- trygd og arbeid. De mener at ansatte fra de tre tjenestene som utgjør NAV i framtiden, i en viss grad bruker de samme begrepene, men at forståelsen av dem er ulik. Dette kan føre til uklarhet i forhold til utøvelse av fag i nye NAV. Begreper som ofte nevnes i denne sammenheng er skjønn, veiledning, oppfølging, for å nevne noen. Hver og en etat har også sin egen ”fagsjargong” som de som kommer fra andre etater vil ha nytte av å lære. I offentlige dokumenter om NAV anvendes det mange fagbegreper som gis et innhold. (jfr Arbeidsmetoder i NAV kontor ). Kort beskrivelse av prosjektet Med ”begrepsprosjektet” vil vi åpne for en fri refleksjon om innhold i fagbegreper som anvendes i sosialtjenesten/NAV. Intensjonen er å få fram variasjoner i forståelsesmåter som kan peke i retning av forskjeller/mangfold i kunnskapsgrunnlag, og å åpne opp for samtaler om hvilken innvirkning begrepsforståelser og kunnskapsgrunnlag har for oppgaver/handlinger og relasjoner til brukere. Det er også aktuelt å utforske brukernes erfaringer med ansattes bruk av fagbegreper. Hva slags forståelse har brukere av innholdet i fagbegreper de har støtt på i sine møter med ansatte i sosialtjenesten/NAV?

16 Målsettingen med ”begrepsprosjektet”
identifisere og skape større trygghet for faglig identitet identifisere og gi aksept for ulikhet i begrepsforståelser og kunnskapsgrunnlag identifisere, skape større bevissthet om mulig felles forståelser og kunnskapsgrunnlag for å styrke ”vi”- følelse og identifisering med hverandre om fellesoppgaver Formålet med prosjektet Gjennom utforskingen av begrepsforståelser åpnes en mulighet for tjenesteyterne til å reflektere over kunnskapsgrunnlaget for handlinger/oppgaver i forhold til ulike tjenestemottakere. Vi vil legge til rette for samtaler om hva fagutøvelse i NAV handler om. Vi vil bruke dette som metode for at ansatte fra NAV- trygd, NAV- arbeid og sosialtjenesten skal få en større bevissthet på egen fagkompetanse som ressurs i samarbeidet i NAV, særlig gjelder det å styrke bevisstheten hos ansatte i sosialtjenesten om hva de faglig sett har med seg i ”bagasjen” inn i NAV. Det vi vil prøve å få til er å: identifisere og skape større trygghet for faglig identitet - identifisere og gi aksept for ulikhet i begrepsforståelser og kunnskapsgrunnlag - identifisere, skape større bevissthet om mulig felles forståelser og kunnskapsgrunnlag for å styrke ”vi” følelse og identifisering med hverandre om fellesoppgaver Dette kan bidra til å bevare et mangfold i fagkompetanse og utvikle overlappende kompetanse på områder hvor det er aktuelt i møte med ulike brukere av NAV, og på denne måten bidra til å sikre god kvalitet på tjenestene ( Jfr… Og bedre skal det bli).

17 Referanser Grennwood, D.J., Levin, M. (2007): Introduction to action research: social research for social change (2nd ed.). Tousand Oaks, Calf.: Sage Publications. Gullestad, M. (1991). Studiet av egen samfunnskultur som utfordring. Norsk antropologisk tidsskrift, 1. Gustavsen, B. og B.A. Sørensen (1982): Aksjonsforskning i Holter, H. og R. Kalleberg (red.): Kvalitative metoder i samfunnsforskning, Universitetsforlaget, Oslo. Kildedal, K og D. Kildedal Nielsen (2005): Praksisforskning en metode til faglig utvikling. Aalborg Universitet Referanser: Coghlan, D., & Brannick, T. (2005). Doing action research in your own organization (2nd ed.). London: Sage Publications. Halvorsen, K (2002): Sosiale problemer: en sosiologisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget Hognestad, K. (2006): Møtet med velferdstjenestene- en studie av brukeres opplevelse av samhandling med aetat, trygd og sosialtjeneste. Hovedoppgave i sosialt arbeid. Høgskolen i Oslo. Levin, I (2004): Hva er sosialt arbeid. Nilsen, R. D. (2000): Metoder og begreper i barndomssosiologiske studier av sosialiseringsprosessen. En diskusjon med utgangspunkt i barnet som sosial aktør. Barn 18 (1), 57-76 Paulgaard, G. (1997). Feltarbeid i egen kultur: innenfra, utefra eller begge deler? In E. Fossåskaret, Aase, T. H., & Fuglestad, O. L. (Ed.), Metodisk feltarbeid : produksjon og tolkning av kvalitative data. (pp. s ). Oslo: Universitetsforlaget. Sagatun, S (2005): Vanlig og uvanlig. Miljøarbeid hjemme med åringer. Dr.avhandling NTNU. Sagatun, S. (2008): Kjønn i sosialt arbeid med ungdommer og foreldre. Universitetsforlaget. Stull, D. D., & Schensul, J. J. (1987). Collaborative research and social change: applied anthropology in action. Boulder, Colo.: Westview Press. Tillgren, P. og E. Wallin (1999): Fokusgrupper- historikk, struktur och tillãmpning. Socialmedicinsk tidsskrift nr 4/1999 Uggerhøj, Lars (1996): Hjælp eller avhengighed. Ålborg: Ålborg Universitetsforlag Wertsch, J. V.(1991). Voices of the mind. A sociocultural approach to mediated action. Londaon: Harvester Wheatsheaf

18 Referanser forts. Mishler, E.G. (1986): Research Interviewing, Context and Narrative, Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Nilsen, S. Sagatun (1992): Tverretatlig samarbeid i barnevern. Hovedfagsoppgave NTNU Reason, P., & Bradbury, H. (2001). In P. Reason & H. Bradbury (Eds.), Handbook of action research: participative inquiry and practice (pp. 1-14). London: Sage. Repstad, P. (2004). Dugnadsånd og forsvarsverker : tverretatlig samarbeid i teori og praksis (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.