Tanketradisjoner i amerikansk utenrikspolitikk – Walter Russel Mead med mere Halvard Leira - NUPI.

Presentasjon om: "Tanketradisjoner i amerikansk utenrikspolitikk – Walter Russel Mead med mere Halvard Leira - NUPI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tanketradisjoner i amerikansk utenrikspolitikk – Walter Russel Mead med mere
Halvard Leira - NUPI

2 Ekstremt kort historisk oversikt
Uavhengighet 1776 Fokus på handel, Monroe-doktrinen 1823 Allikevel et utall kriger og militære ekspedisjoner gjennom 1800-tallet Svært rask kontinental ekspansjon, dagens grenser i 1853

3 Den kontinentale ekspansjonen

4 Fortsatt Borgerkrig USA som global makt med krigen mot Spania 1898 Alliert i begge verdenskriger, men motvillig. Wilson og Roosevelt – demokrati og fred Kald krig fra 1948/ Fortsatt fokus på liberalisering av handel og utbredelse av demokrati Etter 1989 – kriger i Irak (x2), Kosovo og Afghanistan. Fredsopprettende/bevarende misjoner i Haiti, Balkan, Somalia

5 Special Providence – kontekst
Først og fremst opptatt av ”post-kald-krig- problemer” Skrevet og utgitt første gang før 11/9-01 Ledetråder for dagens politikk i fortiden I grenseland mellom fagbok og folkeopplysning Har blitt debattert og har hatt nedslag i både fagdebatt og policydebatt

6 Meads hovedhensikter med Special Providence
Demonstrere at utenrikspolitikk har vært viktig for USA siden revolusjonen. Trekke opp de fire relativt stabile tradisjonene som dominerer amerikansk utenrikspolitikk.

7 Isolasjonisme dominerende fra 1776 til 1. Verdenskrig
Realismens “Common wisdom” om amerikansk utenrikspolitikk (i følge Mead) Isolasjonisme dominerende fra 1776 til 1. Verdenskrig Wilsons feilslåtte og naive idealisme ledet til ny isolasjonisme i mellomkrigstiden. Realistisk internasjonalisme etter 2. Verdenskrig

8 Realisme og idealisme? Faghistorien fortalt av ”realister”
Deres motstandere = ”idealister” Begge begrepene har blitt gitt svært forskjellig innhold. Klareste forskjell: ”Realister” skeptiske til mulighetene for reell endring i det internasjonale systemet. Verden vil neppe bli bedre. ”Idealister” tror på endring innen systemet, eller til og med endring ut over systemet, til det bedre.

9 Tradisjonelle dikotomier
Realisme vs. idealisme Internasjonalisme vs. isolasjonisme Hauker vs. duer

10 Meads alternative framstilling
“Isolasjonisme” stemmer ikke. USA har alltid vært både økonomisk og politisk/militært engasjert i verden rundt seg (i dag er dette en standardposisjon). Dette har vært ekstremt vellykket. Idealismen har aldri vært naiv. Realismen passer ikke på virkeligheten. Kissinger som den eneste amerikanske realist

11 Hvorfor passer realismen så dårlig på USA?
Økonomi har vært drivkraften (som i GB), i motsetning til realismens forutsetninger. Globale perspektiver/integrasjon : tilpasning til GBs system : ”allianse” med GB : Støtte til GBs system under press 1947- : USA som systemets senter US Innenrikspolitikk ≠ realismens forutsetninger

12 Hvordan ble tradisjonen glemt?
Mellomkrigstidens skuffelse → myte om isolasjonens velsignelser og avstandtagen fra Wilson. Nytt behov for engasjement → ny myte på toppen av den gamle USA hadde ingen utenrikspolitikk før WW1. Isolasjon hadde vært riktig der og da, og en naturlig reaksjon. Nye tider førte med seg nye krav.

13 Meads skoler – de globale
Hamiltonianism – handel, økonomiske interesser, frihandel og aktive allianser. Stabil verdensorden av økonomiske grunner. Business fører til fred. Wilsonianism – demokrati, moral, rettigheter, utbredelse av Amerikanske verdier. Stabil verdensorden av moralske/demokratiske grunner. Spre demokrati og skape fred.

14 Meads skoler – de nasjonale
Jeffersonianism – USA som et eksempel, internt demokrati, unngå krig, snevert definerte interesser. Jacksonianism – populisme, “frontier”-mentalitet, enkle løsninger, ære, stolthet, krig med alle midler.

15 Problemer hos Mead Selektivt kildebelegg Tvetydighet omkring realismen
Uklar kobling mellom skoler og politikk Kontinuiteten innen skolene postuleres, demonstreres ikke Hva er egentlig Jacksonianism? → Undervurderer religionens betydning

16 Amerikansk Eksepsjonalisme (Stephanson)
Betydningen av religion “Manifest Destiny” helt fra puritanerne US som historiens endemål, “New Rome” og “New Israel” Behovet for kontinuerlig ekspansjon Godt vs. ondt i både sekulære og religiøse spørsmål. Transcenderer skoler og ideologier

17 Situasjonen etter den kalde krigen
Felles fokus i alle tre administrasjoner: Frihandel (Hamiltonianisme) Demokrati (Wilsonianisme) Nytt med Bush II: Midlene man benytter for å nå målene ”Neo-konservative”, tro på spredning av demokrati med våpen i hånd. Vil føre til demokratisk fred. (Jacksonianisme, eller hard Wilsonianisme?) Selvhevdende nasjonalister, setter USA og deres interesser først (Hamiltonianisme?)

18 Hvordan beskriver vi USA i dag?
Imperium Fra både høyre og venstre, positivt og negativt. USA har så mye makt at statssystemet er i ferd med å bli overskredet Hegemon USA er fremst, men ikke alene. Kan videreføre hegemoniet ved klok politikk, eller undergrave det ved å fremtvinge balansering eller overstretch

19 Litteratur Bacevich, Andrew J. (2002) American Empire. The Realities & Consequences of U.S. Diplomacy. Cambridge: Harvard University Press. Boot, Max (2002) The Savage Wars of Peace. Small Wars and the Rise of American Power. New York: Basic Books. McDougal, Walter A. (1997) Promised Land, Crusader State. The American Encounter with the World Since Boston: Houghton Mifflin. Mead, Walter Russell (2002) Special Providence. American Foreign Policy and How It Changed the World. New York: Routledge. Stephanson, Anders (1995) Manifest Destiny. American Expansion and the Empire of Right. New York: Hill and Wang. Zakaria, Fareed (1998) From Wealth to Power. The Unusual Origins of America’s World Role. Princeton: Princeton University Press. Zimmermann, Warren (2002) First Great Triumph. How Five Americans Made Their Country a World Power. New York: Farrar, Strauss and Giroux.

20 By way of concluding…