Helse og stillingsvern

Presentasjon om: "Helse og stillingsvern"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse og stillingsvern
Ebba Wergeland

2 Loven bygger på at folk tør si fra -
Et trygt tilsetningforhold er en garanti for at arbeidstakerne kan ta opp arbeidsmiljøspørsmål uten konsekvenser for deres stilling. (Friberg 1998)

3 Utrygt arbeid - Vi ser det på alle kontinenter – utrygt arbeid tar ikke bare grunnleggende menneskerettigheter fra arbeiderne, det bryter ned arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplassene, undergraver arbeids- og lønnsforhold og legger et enormt stress på arbeiderne og familiene deres. Marcello Malentacchi, generalsekretær i IMF, 2007

4 Svakt stillingsvern/utrygt arbeid er helsefarlig
Det blir risikabelt å si fra om farlig arbeid eller problemer pga arbeidsmiljøet Det blir risikabelt å være syk Bekymring for framtida er i seg selv en stresspåkjenning, og verre jo dårligere økonomien er på forhånd ”fleksibel” lønn, faste utgifter ”Utrygt arbeid” er midlertidig arbeid, ”0% stillinger”, tilkallingshjelp, vikariat osv., men også arbeid i NAVs kvalifiseringsprogram for sosialklienter, og kanskje annet arbeid i NAVs regi – hva med arbeidsavklaringspengene?

5

6

7 Teorier som forklarer kjønnsegregering – hvorfor fnnes det kvinnearbeidsplasser. Hvordan oppstår ulikhet og blir opprettholdt? (Kaul) Kapitalismens behov for lojale kjernetropper og fleksible, utbyttbare, perifere. Kapitalismen og patriarkatet, ikke alltid felles interesser. Menn har behov for å beskytte privilegier. Gjenoppbyggingen i Norge – dyr mannlig arbeidskraft framfor barnehager. Kvinners familitilknytning plasserer dem på sekundært marked, - ellerer det slik at kvinners familietilknytning legitimerer plasseringen der? Det er velkjent at kvinner i større grad enn menn har en dobbeltrolle med hensyn til yrkes- og familieliv, og at dette gjør dem mer avhengig av en arbeidstid og en arbeidsbelastning som gjør det mulig å kombinere jobb og familie. ....Et tema som muligens vil forsterke fleksibilitetsbehovet fremover er omsorg for gamle foreldre. En amerikansk undersøkelse viste at yrkesaktive amerikanske kvinner i gjennomsnitt bruker mer tid på omsorg for foreldre enn de bruker på omsorg for barn. ..med eldrebølgen nært forestående, og de belastningene denne vil gi på velferdsstatens budsjetter, er det ikke utenkelig at det samme fenomenet vil gjøre seg sterkere gjeldende også i Norge. NOU 1999:34 Nytt millennium – nytt arbeidsliv (”Colbjørnsens-utvalgets innstilling”) s. 27.

8

9

10

11 Effekten på helse av utrygg jobb og arbeidsløshet
Langvarig sykdom Dårlig psykisk helse Trygg jobb Utrygg jobb Arbeidsløs

12 Arbeidervernloven (nå AML) begrenser styringsretten på tre kjerneområder
Arbeidsavtalen Lovregler i tillegg til kollektive avtaler der det før bare var individuelle arbeidsavtaler Normalarbeidsdagen (1916:10 t, 1918:8 t, ??:6 t) Arbeidsdagens lengde og plassering og vilkår for merarbeid (overtid, helg og natt) lovreguleres Stillingsvernet (fast arbeid) (1892, 1936) Oppsigelsesfrist og saklighetskrav, oppsigelsesvern ved sykdom

13 Revisjon av loven i 1977 - innførte formålsparagraf ( § 1)
Å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger…. Å sikre trygge tilsetningsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon… Formålet: å verne arbeiderens helse, har fulgt loven gjennom 100 år. Og da helse i vid forstand – det handlet om å løfte en hel klasse til anstendig liv. . De krevde for eksempel tid til hvile ”så legemet kunne samle styrke og vinne livskraft”, så de fikk ”leilighed til å utvikle sine åndelige evner”, og ”tid til å oppdra og veglede sine barn, hvilket no oftest er dem berøvet”, som boktrykker Knudsen sa i sitt foredrag på det 3. norske arbeidermøte i 1884. Viktig: nå spørres det ofte – er det helsefarlig, kan noen dokumentere at man dør av det? Loven skulle ikke bare fjerne giftstoffer og farlige maskiner, men først og fremst… løfte en klasse. Den store striden har aldri stått om bestemmelser om giftige stoffer eller støydemping, men om bruksretten til arbeidskraften, dvs. når, hvor lenge og hvor intenst. God logikk i å kombinere de to første punktene i § 1 – trygt arbeidsmiljø og trygg stilling, det første blir ord uten det siste.

14 ALLU 2005: Svekket oppsigelsesvern
Ubegrenset adgang til midlertidig ansettelse for inntil 6 mnd. Tillatt opptil 12 mnd til sammen over 3 år, eller 4 år sammenhengende uten normalt stillingsvern, uten dagens begrensing om at det må være annet arbeid enn det som ordinært utføres (§14-7,1) Adgang til avtale med fagforening om mer midlertidighet (§14-7,3) Retten til å stå i stilling faller bort etter tap i første rettsinstans (§15-11,1)

15 Aetat-direktøren støttet ALLU
Mer bruk av midlertidige ansettelser av hensyn til de arbeidssøkerne som ellers har vansker med å få arbeid (deltidssysselsatte kvinner, langtidsledige menn, innvandrere)

16 Hvor er de arbeidsløse 2002 ett år etter? Aetat rapport nr 1/2004

17 Høy ledighet gir flere i midlertidig jobb Rapport nr
Høy ledighet gir flere i midlertidig jobb Rapport nr. 1/2004 Tormod Reiersen Aetat Andelen i midlertidige jobber er høyere i kommuner med høy ledighet enn i kommuner med lav ledighet Dette kan enten skyldes at arbeidsgivere i større utstrekning kan tilby midlertidige jobber da disse oppfattes som mer attraktive når konkurransen om de ledige jobbene er stor og/eller at arbeidssøkerne i større grad aksepterer midlertidige jobber når det er vanskelig å få jobb

18 Hvis du klemmer ett sted, tyter det ut et annet sted -
Spør hvor folk er blitt av før du jubler over et søkk i pølsa

19 Kronikk i Dagbladet 24.02.99 En ny velferdspolitikk?
De nye reformene er imidlertid i ferd med å skape en ny og annenrangs arbeidsstyrke, som arbeider under betingelser som ingen andre arbeidstakere hadde akseptert: De mottar ikke vanlig lønn, de er ikke beskyttet gjennom vanlig arbeidstakerrettigheter og de har ingen kvalifiseringsmuligheter. (Nanna Kildal, forsker UiB)

20 Folketrygdloven § 8-5 Til et medlem som av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre det arbeidet vedkommende hadde på sykmeldingstidspunktet, men som ellers er arbeidsfør, kan det ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker. Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, og at et eventuelt arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

21 Oppsigelsesvern under sykdom?
Trygdekontoret må selv avgjøre om det bør utarbeides særskilte oppfølgingsrutiner med egne oppfølgingstidspunkt når det gjelder friskmelding til arbeidsformidling. Uansett er det viktig å være klar over at friskmelding til arbeidsformidling kan være aktuelt på et tidligere tidspunkt enn nevnt, f.eks. for en baker som får melallergi. I et slikt tilfelle av yrkesuførhet foreligger det rett til sykepenger bare en meget kort tid. På et meget tidlig tidspunkt må det foretas en vurdering av muligheter og tiltak som nevnt ovenfor. (

22 To aktuelle modeller for sammenheng arbeidsforhold/helse
Karasek: ”mentale krav/beslutningskontroll (/sosial støtte)” Store (psykologiske) krav kombinert med lite kontroll (beslutningsfrihet) gir helsefarlig påkjenning Siegrist: ”innsats/belønning” Stor anstrengelse kombinert med manglende belønning (som lav status, usikker jobb, isolasjon, dårlige arbeidsforhold) gir helsefarlig påkjenning

23 Modell for sammenheng arbeidsbetingelser/helse (Frankenhaeuser/Karasek)
Høye Psykiske belastninger (jobbkrav) Aktiv / ”Glad stress” Helsefarlig stress Et støttende fellesskap kan dempe skade-virkningene Hjerteinfarkt, depresjon, ”utbrenthet” Avspent Passiv, ”hjelpeløs”, trist Lave Stor Liten Kontroll (handlefrihet, ressurser) Opplevde mestringsmuligheter

24 Selvrapportert handlefrihet i jobben, og forekomsten av hjertekar-sykdom hos menn og kvinner
Høy Middels Lav

25 Krav, plikter Belønning Innsats
Ubalansen opprettholdes Hvis du ikke har noe valg Av strategiske grunner Hvis motivasjonen er brennende Lønn, forfremmelse, trygghet, anerkjennelse Krav, plikter Belønning Innsats Motivasjon Motivasjon

26 Livsstil Hvis helsa skal bedres ved at man hjelper individene å endre livsstil, må innsatsen ikke bare rettes mot individet, men mot levekårene og de sosiale forholdene som til sammen former og opprettholder vanene. (WHO: Health promotion glossary 1998)