ID-vurderinger i asylsaker Seniorrådgiver Siv Blindheim Jacobsen

Presentasjon om: "ID-vurderinger i asylsaker Seniorrådgiver Siv Blindheim Jacobsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 ID-vurderinger i asylsaker Seniorrådgiver Siv Blindheim Jacobsen
Klarlegging av identitet (ID) er viktig for oss i UDI. Både på grunn av grunnleggende samfunnshensyn, og for vår oppgave som er å behandle søknader om opphold i Norge. Et aspekt i dette er å sikre at en søker ikke urettmessig får tillatelse i Norge. I asylsaker trenger vi å vite hvem søkeren er for å kunne vurdere om vedkommende har et beskyttelsesbehov - eller ikke. Nå skal vi se på hvordan UDI jobber med identitetsspørsmål i asylsaker. Starter med noen utgangspunkter og rammeverket. Deretter skal vi se litt på hvilke verktøy vi har i ID-arbeidet.

2 Hva er identitet? ID er viktig - hva er egentlig identitet?
Identitet er summen av flere elementer som forteller noe om hvem du er. Grunnleggende for å kunne vurdere oppholdsgrunnlaget, og sikre at søkere ikke urettmessig får tillatelse i Norge For utlendingsforvaltingen er enkelte faktorer viktige: blant annet Navn fødselsdato nasjonalitet oppgitt slektskaps- eller familieforhold til andre personer etnisk tilhørighet klantilknytning Vi bruker disse faktorene til å beskrive eller gjenkjenne en person, og vi kan bruke dem til å avklare om det er den samme personen som opptrer i ulike sammenhenger.

3 I utgangspunktet skal utenlandske borgere fremlegge ID-dokumenter når de søker om opphold i Norge. …men det er ikke et vilkår i asylsaker Hovedregelen er at alle utenlandske borgere må fremlegge dokumentasjon på identiteten sin når de søker om opphold i Norge. Det er et vilkår for å kunne søke, for at søknaden skal bli behandlet. Det finnes noen unntak. Ett av dem er asylsaker. Søknaden vil behandles uansett. Noe av grunnen til dette er at flyktninger ofte befinner seg i en annen situasjon enn mange andre grupper som søker opphold i Norge. For eksempel kan søkeren være forfulgt av myndighetene i hjemlandet, og har derfor ikke hatt muligheten til å få utstedt pass. Noen søkere har måttet flykte raskt og har ikke rukket å få med seg passet. Andre kommer fra land hvor det ikke finnes noen myndigheter som kan utstede ID-dokumenter (Somalia). Det er også en del søkere som har kastet eller blitt fratatt ID-dokumenter etter råd fra menneskesmuglere. Selv om det ikke er et vilkår for å søke, kan det få betydning for utfallet av saken om søkeren leverer inn ID-dokumenter eller ikke.

4 Plikt til å samarbeide Søkeren plikter uansett å gjøre sitt beste for å medvirke til å avklare sin ID. Plikten til å medvirke er avgrenset mot handlinger som kan komme i konflikt med søkerens beskyttelsesbehov. Vi krever ikke en stor grad av sannsynlighet dersom dette er tilfelle. B. Søkeren har også en plikt til å innlevere de ID-dokumentene han/hun har tilgjengelig, og gjøre sitt beste for å fremskaffe dokumenter som kan bidra til å bekrefte ID-opplysninger (pass, f.attest, stb.bevis, førerkort, m.m.) Det er et strengt krav til medvirkning. Søkeren må ha gode grunner for at det evt er hindringer i veien, og må dokumentere eventuelle forsøk på å skaffe ID-dokumenter. Hvis ikke pass/reisedokument er mulig å fremlegge, kan andre dokumenter som kan sannsynliggjøre ID-opplysningene være aktuelle Hvis det ikke er muligheter til å skaffe opplysninger via ambassade el.l, kan man benytte familie, kjente, organisasjoner eller institusjoner. For eksempel kan man be foreldre sende evt dok som måtte ligge igjen i hjemlandet pr post. Vi forventer ikke at søkeren reiser hjem eller til ambassade utenfor Norge for å hente dokumenter før søknaden er avgjort. Det kreves heller ikke at søkeren involverer personer i hjemlandet slik at de settes i fare. Om søkeren har gjort sitt beste, må vi vurdere i hver enkelt sak. Vi tar med i betraktningen at enkelte kommer fra land hvor det ikke finnes muligheter for å få dokumenter. Brudd på medvirkningsplikten kan f.eks være om søkeren ikke møter til språkanalyse, intervju, eller ikke besvarer henvendelser fra myndighetene.

5 Sannsynliggjort eller dokumentert ID?
Beskyttelse skal ikke gis søkere som ikke har sannsynliggjort eller dokumentert sin ID. Vår utfordring: 95 prosent legger ikke frem ID-dokumenter ved søknad om beskyttelse. Asylavdelingens oppgave er primært å avgjøre om søkeren trenger internasjonal beskyttelse. For å kunne ta stilling til det må vi også vurdere søkerens opplysninger om ID. Opplysninger om navn, alder, hvor han/hun kommer fra, familieforhold, etnisitet etc utgjør noe av selve grunnlaget for forklaringen om hvorfor asylsøkeren risikerer forfølgelse i et bestemt land eller område. Disse opplysningene er derfor også del av bevisvurderingen i selve saken om beskyttelse. Beviskravet er i utgangspunktet sannsynlighetsovervekt. Dvs at det må være mer sannsynlig at opplysningene er riktige enn at de ikke er det. Hovedregelen er at beskyttelse ikke skal gis til personer som ikke har dokumentert eller sannsynliggjort sin ID. Dokumentert: Normalt har du dokumentert identiteten din hvis du legger frem gyldig pass eller annet godkjent reisedokument, og det ikke er opplysninger i saken eller generell kunnskap som tilsier at vi ikke kan stole på opplysningene som fremgår av dokumentet (notoritet (Siv: enten bruke et annet ord enn notoritet, eller forklare hva som ligger i det. Kan vi heller si troverdighet?), utstedt av myndigheter etter betryggende rutiner) Sannsynliggjort: ID anses å være sannsynliggjort dersom andre opplysninger i saken underbygger den oppgitte identiteten. Utfordring i beskyttelsessaker: 90% fremlegger ikke ID-dokumenter ved søknad. Mange søkere kommer fra land hvor den type dokumenter ikke anses å ha særlig stor grad av notoritet/troverdighet. Det er også noen søkere som kommer fra land som mangler en fungerende sentraladministrasjon og ikke har mulighet til å skaffe slike dokumenter. For oss vil derfor ID-vurderingen ofte være basert på flere andre faktorer enn kun pass og andre ID-dokumenter. Kommer tilbake til ulike metoder senere. Sannsynliggjort ID er den praktiske hovedregel i asylsaker. Om ID er sannsynliggjort avhenger av en samlet vurdering av saken. Vi gjør en vurdering av identitetsopplysningene ut fra landinformasjon og kunnskapen vår om dokumentene i det landet søkeren kommer fra. Vi ser bl.a hen til søkerens medvirkningsgrad, dokumentasjonsmuligheter, resultater fra ulike undersøkelser, og om det er konsistente opplysninger om ID i ulike sammenhenger. Sannsynlighetsovervekt er terskelen.

6 Hva hvis det er tvil om identitet?
Vi kan vurdere at det foreligger ID-tvil hvis det er motstridende ID-opplysninger i saken. Hovedregelen er at søknaden om beskyttelse skal avslås hvis ID ikke er sannsynliggjort. Unntak: Hvis søkeren har et beskyttelsesbehov, innvilger vi tillatelse selv om ID ikke er sannsynliggjort. F.eks hvis man vet hvilket land og område søkeren kommer fra, og det i seg selv tilsier at han/hun har et beskyttelsesbehov, til tross for at opplysninger om navn, alder ikke er sannsynliggjorte. Konsekvenser av etablert ID-tvil Når ID ikke anses for å være sannsynliggjort, kan dette få konsekvenser 1. Under asylprosessen får man ikke rett til arbeidstillatelse for asylsøkere. 2. Det kan som sagt også føre til avslag på asylsøknaden, evt tidsbegrenset beskyttelse. 3. For de som måtte få opphold selv om ID ikke er sannsynliggjort, vil de ikke få reisedokument. 4. Kan være vanskelig å oppklare i ettertid Rolf skal si noe mer om dette og flere konsekvenser senere

7 Yasir søker asyl Vi har nå gjennomgått rammeverket for ID-vurderingene våre. Nå skal vi følge Yasir fra Afghanistan gjennom asylprosessen for å vise noen hovedtrekk ved hvordan vi jobber med ID-vurderinger. Yasir er en ung mann fra Afghanistan, som møter opp i Politiets utlendingsenhets (PU) lokaler i Christian Kroghs gate i Oslo. PU har ansvaret for å registrere asylsøkere, og myndighetenes ID-arbeid i asylsaker begynner her. PU informerer Yasir om medvirkningsplikten, og konsekvenser av manglende medvirkning. Politiet tar bilde av ham, og registrer fingeravtrykk. Fingeravtrykkene søkes i nasjonale og internasjonale fingeravtrykksdatabaser (Eurodac & VIS). De undersøker også Yasirs bagasje. I registreringssamtalen m PU blir Yasir bl.a bedt om å oppgi ID-opplysninger. (navn, nasjonalitet, fødselsdato, etnisitet). PU spør også bl.a. om reiserute, familiemedlemmer, og om Yasir har hatt opphold i andre land. De vurderer også om det er nødvendig å foreta språkanalyse. Yasir sier at han er 17 år gammel og at han ikke har noe pass. Han sier at foreldrene hans ble drept av taliban, og at han ikke har noen andre slektninger i hjemlandet eller i andre land. Han har reist til Norge ved hjelp av en smugler som gav ham et falskt pass. Saksbehandler hos PU registrer denne informasjonen, men mener at Yasir virker eldre enn 17 år. Det markeres i registreringsskjemaet. UDI har derfor noe informasjon om ID å bygge på når vi får saken oversendt til oss

8 UDI innhenter ID-opplysninger før vedtak
Saksbehandling før vedtak: UDI skal sørge for å ha tilstrekkelige opplysninger om ID til å fatte vedtak Ankomstsamtale med fokus på alder: Noen dager etter registreringssamtalen hos PU, innkalles Yasir til ankomstsamtale hos UDI. Han blir bedt om å fortelle om ……(?sjekk m BFE………) UDI-medarbeideren vurderer også at det er grunn til å tvile på at Yasir er 17 år gammel. Han blir spurt om samtykke til at det gjennomføres aldersundersøkelse. Intervju: En tid etter ankomstsamtalen med UDI, etter at resultatet fra aldersundersøkelsen har kommet inn til UDI, blir Yasir innkalt til intervju. Her blir han bedt om å fortelle om sitt beskyttelsesbehov (……innta mer????). Dersom ID ikke allerede er avklart legger UDI stor vekt på å fremskaffe opplysninger som kan gi grunnlag for troverdighetsvurdering av Yasirs ID-opplysninger. - informerer om medvirkningsplikt og brudd på denne, - informerer om resultatet av aldersundersøkelsen: Undersøkelsen viser at Yasir er over 20 år gammel. Yasir og vergen får uttale seg - stiller kontrollspørsmål, bl.a. om familierelasjoner - spør hvilke dok Yasir kan fremskaffe, og får klarhet i hvorfor det evt er umulig for ham å fremskaffe dette. Andre undersøkelser: - Språkanalyse, - DNA-undersøkelse, - Informasjonssøk til andre land i Dublin-samarbeidet, - Opplysninger i andre relaterte saker, f.eks om Yasir har hatt en utlendingssak i Norge før (visum, fam, etc) - Verifisering (dok eller andre opplysninger): De færreste saker blir verifisert. Vi baserer oss i stor grad på søkernes egne opplysninger, troverdighet og eventuelle dokumenter. Det må være en grunn til at vi gjør nærmere undersøkelser, for eksempel at søkeren virker lite troverdig, gir motstridende opplysninger etc. Det Yasir sier er årsakene til at han søker om beskyttelse, er ikke tilstrekkelige for å få opphold i Norge. Når opplysningene i saken uansett tyder på at Yasir vil få avslag, behøver ikke UDI å utrede identiteten i like stor grad som vi gjør hvis utfallet avhenger av vurderingen av ID-opplysningene. På bakgrunn av en samlet vurdering av alle opplysninger i saken blir Yasirs alder satt til 20 år, og han får avslag på søknaden om beskyttelse. UDI finner heller ikke at Yasir skal innvilges opphold på humanitært grunnlag. Yasir klager på vedtaket. Samtidig leverer han inn et afghansk pass hvor det fremgår at han er 17 år gammel. Passet oversendes til PU som er ansvarlig for å undersøke ID-dokumenter i asylsaker. PUs undersøkelse viser ingen tegn på at det er forfalsket, passet er mest sannsynlig ekte. I noen tilfeller kan det være grunn til å tvile på identiteten selv om dokumentene vi får er ekte. For eksempel kan det vise seg at ekte dokumenter baserer seg på opplysninger som ikke er riktige. På grunn av prosedyrene for utstedelse av AFG pass, har de generelt lav notoritet/troverdighet?. Yasirs innleverte pass er derfor ikke egnet til å endre de vurderingene som UDI har gjort av ID-opplysningene hans, inkludert vurderingen av alder. UDI opprettholder derfor vedtaket sitt og oversender saken til Utlendingsnemnda for klagebehandling. Også UNE gir Yasir avslag etter en ny vurdering. Dermed har Yasir fått endelig avslag og skal reise hjem til Afghanistan.

9 Hvilke utfordringer har vi?
Siv: Vi foreslår å avslutte med en oppsummering av de verktøyene vi har, hvilke utfordringer vi møter, og hva vi eventuelt gjør for å gjøre verktøyene bedre. Kan du fylle inn her? Type: Som vi så gjennom dette eksempelet, har vi de og de verktøyene. I tillegg har vi…. Si noe om hvor gode verktøy vi har, og hvor utfordringene ligger. F.eks. språkanalyse. Ikke alle land som er like enkle (eks. Somalia). Aldersundersøkelser, har vi utfordringer der? Hva gjøres for å løse dette, for å gjøre verktøyene bedre? 1. verktøy, utfordringer, forbedringer 2. Opphold på humanitært grunnlag & Begrensede tillatelser ( – må omformuleres i teksten): En del søkere oppfyller ikke vilkårene for å få internasjonal beskyttelse. Noen av disse kan få en tillatelse på såkalt humanitært grunnlag Et dokumentasjonskrav: Dokumentert ID er et vilkår for å få den type oppholdstillatelse. Men unntak kan gjøres hvis ID er sannsynliggjort og ett av to vilkår er oppfylt: Hjemlandet mangler fungerende sentraladministrasjon eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt gyldig pass/tilsvarende ID-dokument med tilstrekkelig notoritet – eller av andre grunner er umulig ELLER Hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at det ikke kan kreves at søkeren tar kontakt med hjemlandets myndigheter (ex på tilfelle. Er jo ikke beskyttelse…) Begrensede tillatelser… Sannsynliggjort men ikke levert ID dok, anses ikke umulig: Begrenset tillatelse. Noen særlige tilfeller der hensyn til barn eller svært alvorlige helsemessige forhold: Begrenset tillatelse selv om ID ikke er sannsynliggjort. Også enkelte svært begrensede unntak fra dette: noen kan få ubegrenset tillatelse selv om ikke ID er sannsynliggjort Asylsøkere som får opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, men som ikke dokumenterer eller sannsynliggjør identiteten sin, kan få en tillatelse som er begrenset mot familieinnvandring og permanent oppholdstillatelse. Formålet med ordningen er å motivere søkerne til å skaffe ID-dokumenter eller på annen måte bidra til å avklare identiteten sin. Hvis de gjør det, kan de få en permanent oppholdstillatelse. På bakgrunn av forskningsrapporten “Lovlig med forbehold» og en bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet, har UDI gjennomgått ordningen med begrensede tillatelser på grunn av ID-tvil. UDI foreslår blant annet at norske myndigheter skal handle mer aktivt i slike saker for å få avklart søkerens identitet, og at politiet gis et større ansvar i dette arbeidet. Et annet forslag er at vi i større grad skal åpne for å gi ordinære tillatelser i enkelte tilfeller, til tross for at identitetskravet ikke er oppfylt. Et klart utgangspunkt bør fortsatt være at asylsøkere bidrar til å avklare egen identitet. UDI mener at det i større grad bør åpnes for at søkeren kan gis en ordinær tillatelse når det ikke er rimelig å forvente at han eller hun kan skaffe dokumenter, eller på annen måte bidra til å avklare sin identitet. UDI har også skissert ulike løsninger for å bistå søkerne med å skaffe dokumenter, blant annet ved å tilby økonomisk støtte. Vi venter nå på svar fra Justis- og beredskapsdepartementet på forslagene.

10