Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker

Presentasjon om: "Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker
Et forsøk på å forklare forskjeller i språkferdighet hos barn med cochlea implantat.

2 Språkferdighet hos CI barn: forklart varians
40 til 65% av variansen blir forklart av følgende faktorer: Varighet av døvhet Alder ved implantasjon Tiden implantatet er brukt Hørselsrester før implantasjon The following conditions apply: No radiological contra-indications for proceeding with implant surgery. High reliability of tests for residual hearing. Aided performance within guidelines. Adequate trial with appropriate hearing aid and auditory opportunities.

3 CI barn med samme verdier på de viktige demografiske variablene
Noen av disse barnet tilegner seg talespråk raskt. De synes å følge en utviklingsbane som går parallelt med normalt hørende barn (Pisoni & Cleary, 2003). Andre barn har minimalt utbytte av et cochlea implantat.

4 Nivåer av informasjonsbehandling i hørselssystemet
Høye nivåer: innkoding, lagring og gjenhenting/bruk av språklig informasjon. Dannelse av langtids-representasjoner: ord, begreper, formularer. Lave nivåer av informasjonsbehandling: Hørselsevnen målt audiologisk, signal- overføring fra hørselsnervene til hørselsbarken Detection of sound takes place on a low or basic level of information processing Comprehension and creation of long term linguistic representations take place at a high level of information processing Processing of speech sounds takes place, not only in the primary auditiry cortex, but also in temporopariatal areas. Serial recall of phonological information also involves the prefrontal cortex.

5 Baddeley’s model for arbeidshukommelse
Det fluide system Språk Episidisk hukommelse Visuell/romlig hukommelse Det krystalliserte systemet

6 Den fonologiske løkken
Aud. informasjon Visuell informasjon Fra visuelt til artikulatorisk Fon. lager løkke Artik.

7 Individuelle forskjeller i fonologisk arbeidshukommelse: aktuelle tester
Spenn tester: Tall spenn: forlengs, baklengs Ord spenn: seriell gjenkalling Nonord repetisjonstesten Gathercole, Campbell og Dallaghan We need a supplement to traditional audiological testing. We also need a supplement to traditional tests of word recognition, speech intelligibility etc. The new tests should be based on experimental cognitive research on short-term memory processes.

8 Pisoni og Cleary’s arbeid
176 pediatriske cochlear implantat brukere Alder 8 til 9 år Central Institute of the Deaf (CID) in St. Louis. Pisoni & Cleary (2003): Measures of working memory span and verbal rehearsal speed in deaf children after cochlear implantation. Ear & Hearing, 24, 106S-120S

9 Å leve med cochlea implantat: mål på på språklige evner
Ord gjenkjenning WIPI (Ross & Lermann, LNT (Kirk, Pisoni, & Osberger, 1995) Tale-tydelighet (intelligibility): vurdering av tydelighet I korte utdrag av barnets tale. (Tobey et al. 2000)

10 Språkmål og variabler som kan påvirke språkmålene.
Språkmålene: de avhengige variablene, f.eks. ordgjenkjenning, taletydelighet.) Uavhengige variabler: 1.tall spenn og 2. hastighet på ’rehearsal’

11 Tallspenn og ordgjenkjenning.
Forlengs tallspenn er høyt korrelert med gjenkjenning av talte ord, også når alder, kommunikasjonsform og antall aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

12 REHEARSAL Hva ’driver’ arbeidsminnet?
Betegnelse på ’oppfrisking’ av minne-spor/informasjon i arbeidshukommelsen. Finner sted som vokal eller subvokal artikulasjon.

13 Forholdet mellom ’rehearsal’ og artikulasjonshastighet.
Hastigheten på ’rehearsal’ i spenn-oppgaver korrelerer høyt med artikulasjonshatighet i naturlig tale. Dette forholdet mellom ’rehearsal’ og artikulasjonshastighet viser seg først hos barn i alderen 5 – 7 år.

14 Hastighet på ’rehearsal’
Pisoni og Cleary brukte uttdrag fra barnets tale som uavhengige dommere hadde bedømt som forståelig/tydelig. Man målte så tiden på sju-stavelses setninger i dette utdraget – dvs de målte setningsvarigheten.

15 Arbeidsminne og setningsvarighet (’rehearsal’ hastighet)
Forlengs tallspenn korrelerer signifikant med setningshastighet, også når alder, kommunikasjonsform og antall aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

16 Forholdet mellom setningsvarighet og ord gjenkjenning.
Setningsvarighet korrelerer høyt med ordgjenkjenning, også når alder, kommunikasjonsform og antallet aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

17 Tre-veis relasjoner (partielle korrelasjoner)
Ord gjenkjenning r = .03 r = -.47 Tall spenn Setnings varighet r = -.38

18 Behovet for en replikasjon
Pisoni og Cleary testet barna bare en gang Ønskelig med oppfølging der barna blir testet to ganger, med to års mellomrom. Vi ønsker å sjekke om forholdet mellom de tre variablene forblir det samme etter to år.

19 Tester vi ønsker å bruke i replikasjonen
En ord gjenkjenningstest (WIPI) eller tilsvarende fra batteriet 6-16. Setningsvarighet som mål på ’rehearsal’ hastighet. Forlengs tallspenn Legge til en test for ord spenn (serial recall).

20 Hvordan forklares forholdet mellom artikulasjonshastighet og ’rehearsal’?
Hypotese 1: Mer glemsel ved langsom tale. Greier ikke å få med alt i det kritiske tidsvindu minnesporene er friske. Hypotese 2: Samme mekanisme kontrollerer både talehastigheten og arbeidshukommelsen.

21 Behovet for et intervensjonsprogram
Dersom hypotese 2 (samme mekanisme) er riktig kan det være viktig å forsøke å trene opp ’rehearsal’ hos CI barn.

22 Hva tilsier at ’rehearsal’ er trenbar?
At forholdet mellom ’rehearsal’ og talehastighet opptrer gradvis. At barn under 5 – 7 år ikke nyttiggjør seg av ’rehearsal’ i nevneverdig grad (Baddeley, Gathercole, & Papagno, 1998).

23 To faser i treningsprogrammet
1 Hørbar/vokal artikulering: Det er om å gjøre å oppmuntre barnet til å gjenta ord og fraser/setninger det hører uavhengig av om barnet greier å si ordene riktig. 2 Etter hvert lærer man barnet å si ordene ’inne i seg’. Viktig at barnet danner seg en forestilling om hvordan det er å uttale ordet/setningen. Derved er det mulig å aktivere motoriske programmer uten påfølgende tale.

24 Hva oppnår vi? ’Rehearsal’ vil oppmuntre til en ’indre
respons på verbale stimuli. ’Rehearsal’ vil tjene/drive arbeidshukommelsen. ’Rehearsal’ vil oppmuntre til å delta i samtaler og annet samspill med andre mennesker. Barnet blir lettere koplet til/ ’on line’ med sine omgivelser.

25 Gjennomføres som en effekt studie.
Det må dannes to grupper. En kontroll gruppe og en eksperimentgruppe. Kontrollgruppen gis tradisjonell taletrening der det legges vekt på tydelig og forståelig tale. Eksperimentgruppen trenes i ’rehearsal’, ved at de blir oppmuntret til å gjenta ord og setninger uavhengig av riktig uttale.

26 Takk for oppmerksomheten.