Grunnkurs seiling 2K seiljoller

Presentasjon om: "Grunnkurs seiling 2K seiljoller"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnkurs seiling 2K seiljoller
Fluiddynamikk, krefter og grunnleggende båthåndtering av Torgrim Log / Prof. T. Log

2 Torgrim Log Som professor i Branndynamikk (fysikk, matte and kjemi)
vet jeg at seilteori kan være vanskelig å forstå for dem som ikke har bakgrunn i fluidmekanikk. Vi kan jo ikke direkte se vinden. Det er derfor ikke helt enkelt å forstå hvordan den påvirker seilene og hvordan båten responderer. Jeg håper at denne introduksjonen i seilteori gjør det enklere for deg å forstå kreftene som er involvert. Torgrim Log Haugesund Prof. T. Log

3 Vind og vinkler Prof. T. Log

4 Det er vindstille Du jogger mot øst:
- Hastighet 2 m/s - Hva føler du da? - En motvind på 2 m/s - Apparent Wind = 2 m/s La oss studere det samme i vind fra nord Prof. T. Log

5 Dermed ble følbar vind 3,6 m/s og ca 60º på skrå forfra
3 m/s vind fra nord Du jogger som før mot øst, 90º på vinden: - Hastighet 2 m/s - Hva følte du nå da? - En vind på skrå forfra, ikke sant ? - Følbar vind (Apparent Wind) er vektorsummen av vinden fra nord (3 m/s) + den ”motvind” du selv laget pga jogging mot øst (2 m/s) 3 m/s AW = 3,6 m/s 3 m/s 60º 2 m/s Dermed ble følbar vind 3,6 m/s og ca 60º på skrå forfra Prof. T. Log

6 3 m/s vind fra nord Vi jogger mot øst med 2 m/s
Prof. T. Log

7 3 m/s vind fra nord Vi jogger mot vest i 2 m/s
Prof. T. Log

8 3 m/s vind fra nord Vi seiler mot øst, fart 2 m/s (4 knop)
Prof. T. Log

9 3 m/s vind fra nord Vi seiler mot vest, fart 2 m/s (4 knop)
Prof. T. Log

10 Men, vinden var jo fra nord, ikke sant?
3 m/s vind fra nord 3 m/s Men, vinden var jo fra nord, ikke sant? (Vi beveger oss hele tiden relativt til vinden og tar hensyn til det ved seiling.) Prof. T. Log

11 To prinsippielle former for vind
True Wind (TW) True Wind Angle (TWA) Boat Speed Wind (BSW) Prof. T. Log

12 Slør BSW Apparent Wind (AW) TW TW BSW
(”Seilevind” / følbar vind) TW TW BSW Seilevinden (AW) er summen av TW-pilen og BSW-pilen satt etter hverandre (i.e. vektorsummen av TW og BSW). Lengden på pilen angir styrken. Prof. T. Log

13 Slør AW TW Apparent Wind Angle (AWA) BSW
Vi justerer alltid seilene etter AW (AWS og AWA). (Det er denne ”seilevinden” (hastighet og vinkel) båten, seilene og vi utsettes for ved seiling.) Prof. T. Log

14 Slør AW TW Apparent Wind Angle (AWA) BSW
På slør kommer seilevinden (AW) alltid mer forfra (mindre vinkel) og er sterkere enn True Wind. Dette gir meget god båtfart  Prof. T. Log

15 På skarp kryss (TWA = 45°) har vi AWA ~ 30°.
Apparent Wind Angle (AWA) BSW På skarp kryss (TWA = 45°) har vi AWA ~ 30°. Apparent Wind Speed er da mye sterkere enn True Wind Speed, og som vi ser, mer forfra. Prof. T. Log

16 Rom slør AWS Apparent Wind Angle (AWA) TWS BSW
Seiler vi på skrå med vinden er Apparent Wind svakere enn True Wind Speed, og mer forfra. Prof. T. Log

17 Platt lens er Apparent Wind vesentlig lavere enn True Wind.
Angle (AWA) TWS AWS BSW Platt lens er Apparent Wind vesentlig lavere enn True Wind. (Ved svak bris er seilevinden (AWS) så beskjeden at båtfarten blir temmelig skuffende ) Prof. T. Log

18 Platt lens innover Hetlandsvågen
Platt lens er Apparent Wind vesentlig lavere enn True Wind. (Ved svak bris er seilevinden (AWS) så beskjeden at båtfarten blir temmelig skuffende ) Prof. T. Log

19 Aerodynamikk og krefter
Prof. T. Log

20 Seilet medfører at luftstrømmen bøyes av. Det virker
derfor en kraft fra seilet på luftstrømmen. En like stor motsatt rettet kraft må, i følge vår kjære Isac Newton, nødvendigvis virke på seilet. ”Kraft = Motkraft” På utsiden av seilet er det mest endring av strømningsretningen, dvs. mest krefter involvert. Prof. T. Log

21 Undertrykket gir det vi kaller løft på seil / flyvinge (eng
Undertrykket gir det vi kaller løft på seil / flyvinge (eng. lift), og suger seilet mot le. (Deler av løftet skapes i forkant, dvs før vinden når fram til seilet.) Prof. T. Log

22 Den totale kraften er gitt ved summen av disse små
kraftvektorene og kan prinsippielt deles opp i løft vinkelrett på AW og drag med AW. Mot vinden optimaliseres trim for maks løft og minimum drag Drag Løft Total kraft Prof. T. Log

23 Framoverrettet kraftkomponent
Kjøl og ror hindrer sideveis avdrift. (Ved sideveis avdrift dannes undertrykk (løft) på motsatt side av kjøl og ror. God båtfart gir bra ”kjøl-løft” og lite avdrift samt gir roret løft når vi styrer.) AW Framoverrettet kraftkomponent Total kraft Sideveis kraft- komponent Prof. T. Log

24 Den lille ”dyttingen” vinden gjør på lo side betyr kun
20-30% av framdriftskraften Total kraft Undertrykk på le side (tilsvarende det vi får oppå ei flyvinge) står for 70-80% av framdriftskraften Trykk = Kraft / Areal  Kraft = Trykk • Areal Prof. T. Log

25 For stram skjøting av seil er vanlig. Seilene
står fint og alt ser OK ut. Men luftstrømmen på baksiden er turbulent med lite løft. Prof. T. Log

26 For stramt skjøte (forts.)
Innerlusa står bra Ytterlusa er kaotisk Svært viktig å ha laminær luft- strøm på utsiden av seilet ! Prof. T. Log

27 På slør og kryss skal begge lusene vise laminær strøm
Innerlusa står bra Ytterlusa står bra Prof. T. Log

28 Seiltrim på kryss Prof. T. Log

29 To seil må ”samarbeide”
Prof. T. Log

30 Storseil & genua: Et komplisert samspill
Omtrentlige tall for 2K: Ved TWS = 5 m/s og TWA = 45° trekker: - et enslig forseil 15 N - et enslig storseil 45 N - SUM: 60 N Setter vi dem sammen får vi om lag: - forseil 30 N (!) - storseil 40 N (-) - SUM: N (!), dvs mer enn 60 N !!!  Magi, eller fluiddynamikk ??? Prof. T. Log

31 linjer i forkant av stor- seilet (”oppvind”).
Bøyde strømnings- linjer i forkant av stor- seilet (”oppvind”). Storseil Prof. T. Log

32 Storseilet gir meget gunstig AWA for forseilet:
- Øket virkningsgrad for forseilet - Kan gå skarpere opp på kryss - Gir balanse i styring av båten AW ved forseilet kommer mer bak- fra grunnet stor- seilets oppvind (svært gunstig !) Forseilet blir langt mer effektivt. Vi kan få mer fart eller krysse høyere opp mot vinden. Prof. T. Log

33 Godt samspill mellom forseil og storseil er a og w
for god båtfart og god høyde mot vinden. Storseilet skjøtes mhp: - Eventuelt innslag ved masten - Lusen(e) i akterliket skal strømme fritt bakover - Skal se / føles riktig - Iterasjonsprosess - Krengning i sterk vind Forseilet skjøtes mhp: - Lusene ved forliket - Strømme fritt bakover - Unngå turbulens Prof. T. Log

34 Problem nå ? - For stramt storseilskjøte - Slakk ut 20-30 cm ?
- Prøv deg fram Prof. T. Log

35 Problem nå ? - For slakt storseilskjøte - Stram inn 20-30 cm ?
- Prøv deg fram - Eller var dette bevisst for å redusere krengning? Prof. T. Log

36 Problem nå ? - Forseilet skjøtet på feil side (bakk)
- Tenk fluiddynamikk og løft - Ikke lag en unødvendig brems som fanger masse vind (krengning) Prof. T. Log

37 Alltid noe som kan forbedres !
Hvor kommer vinden fra? Tenk krefter Tenk seiltrim Ikke glem at båten har 2 seil … Ikke trim for stramt Hold fart i båten Optimaliser hele tiden Det er som med sikkerhetsarbeid: Alltid noe som kan forbedres ! Prof. T. Log

38 Dybde (bus) i seilene Prof. T. Log

39 Setting av storseil Storseilfall NOR 1030 Uthal ved revet storseil
Halshjørne (innhal) + Cunningham ved revet storseil (å feste dette hals- hjørnet riktig ved revet seil gjøres kun av halvparten av seilerne så langt, på tross av opplæringskurs…) Uthal Halshjørne (innhal) Cunningham Kick Prof. T. Log

40 Dybde i storseilet Stram kick* (trekker bommen ned og mastens topp bakover)  Flater ut øvre 2/3 storseilet (mest aktuelt i sterk vind) - Når vi ønsker høyde mer enn kraft og fart - Ved for stor krengning (uten å reve) - (Busen går da noe bakover) Stramt storseilfall / Cunningham - Får busen framover igjen Bomuthal (påvirker nedre 1/3 storseilet): - Svak vind: Slakt bomuthal (stor dybde) - Middels vind: Middels bomuthal (middels dybde) - Sterk vind: Stramt bomuthal (liten dybde) *) Meget effektivt på brøkdelsriggede båter (der forstag/genua ikke går til toppen av masten) (På store seilbåter kan vi i tillegg stramme akterstaget.) Prof. T. Log

41 Storseilets bus Sterk vind* ~ 60% ~ 40% ~ 15% Normal vind ~ 65% ~ 35%
Svak vind Uthal Mastebøy ~ 60% ~ 40% ~ 15% Normal vind ~ 65% ~ 35% ~ 10% Sterk vind* ~ 70% ~ 30% ~ 5% *) For stor bus (dybde) i sterk vind gir (med få unntak) helt uregjerlig båt ! Prof. T. Log

42 Forenklet modell for krefter/båtfart
Fs = Cdl Apsrl(AWS)2 1 Seilkraft : 2 Øker vinden fra 5 m/s til 7 m/s dobles kreftene ! Sterk vind er mer turbulent Vindrossene kommer vesentlig raskere Du har mindre tid til å korrigere En liten feil  tap av kontroll eller bading ! 7 m/s er derfor mye vanskeligere enn 5 m/s For ikke å snakke om vindrossen på 10 m/s Seiling i sterk vind med 2K er avansert og krever solid erfaring (+ er veldig gøy) ! 42 = 16 52 = 25 62 = 36 72 = 49 82 = 64 osv Prof. T. Log

43 Problemstilling i sterk vind (NB
Problemstilling i sterk vind (NB! Begynnerkurset kvalifiserer ikke for vind > 5(6) m/s.) Prof. T. Log

44 Det er mye vind. Tenk at båten står i ro. Går dette bra ?
For hard skjøting: - Sideveis krefter - Minimal framdrift - Umulig å slå - Båten driver sidelengs - Lystrer ikke roret - Krenger svært mye ! Prof. T. Log

45 Instinktivt slipper man ut storseilet for å
lette sideveis press. Hvordan går det da? Vel, noe blir bedre: - Bedre framdrift, men - Baugen presses mot le (ikke balanse i kreftene) - Må ha mye rorutslag for å skape balanse (= brems) - Sakte fart, ”steady state” - F.eks. ikke mulig å slå ! Forseilets kraft virker langt foran kjølen og presser baugen fra vinden Forslag til løsning for å få kontroll igjen ? Prof. T. Log

46 Få kreftene til å virke framover! Skjøt
seilene slik at de er på nippet til å blafre. Riktig skjøting: - Kreftene går framover - Båten skyter fart - Kjøl og ror fungerer - Lett å holde retningen - Begrenset krengning - Kontrollen gjenvinnes Prof. T. Log

47 Hva skjer når farten øker ?
Prof. T. Log

48 Må da trimme seilene på nytt:
- Kreftene gjenopprettes - Båten skyter mer fart - Blir lettere å holde retningen - Kan slå om man vil Men, hva bør man gjøre før man slår ? Prof. T. Log

49 Gå opp til skarp krysskurs og skjøt inn seilene.
(Reguler presset med storseilet, balanser med kroppen, dvs heng i ristroppene med kroppen på utsiden.) Riktig skjøting: - Båten holder farten - Lett å holde retningen - Nå er det enkelt å slå - kun 45º opp til vindøyet - 30º rorutslag i s er alt som nå skal til for å slå til ny krysskurs Prof. T. Log

50 Hvordan komme i gang i sterk vind. (NB
Hvordan komme i gang i sterk vind ? (NB! Begynnerkurset kvalifiserer ikke for vind > 5(6) m/s.) Prof. T. Log

51 Rev storseilet og ta det ned før sjøsetting. Bind ned
forseilet med en strikk el. liknende (fra boks inne). Sett kun revet storseil i starten: - Mye krefter virker da bak kjølen - Klarer å styre opp mot vinden - Lett å kontrollere båten i slag - Kan seiles av en seilkyndig - Ikke sett forseil før man er trygg - 100% trygg på forseilgasten? - OK, opp med forseilet ! - Bruk rorkultforlengeren* - Ri ned båten og ha en riktig frisk seiltur ! *) Kan du ikke bruke rorkultforlenger? Da må du i sterk vind la forseilet forbli under strikken ! Prof. T. Log

52 Rorkultforlengeren Vend deg til å styre med den
- I lite vind går makkeren i le (som motvekt) - I mye vind, heng ut i ristroppene og balansér båten - Plasser rorkultforlengeren foran deg på lår eller kne - Da er det mye lettere å styre presist - Fremre arm skjøter storseilet - Unntak: Ved lensing fra vinden, trekk litt inn i båten Prof. T. Log

53 Gjennomføre et slag Prof. T. Log

54 La oss studere et slag fra BB halser til STB halser.
(Utgangspunktet er BB halser slørekurs.) Prof. T. Log

55 Prof. T. Log

56 Prof. T. Log

57 Prof. T. Log

58 Prof. T. Log

59 Prof. T. Log

60 Mister litt fart i slaget:
- Da kommer følbar vind mer bakfra - Slakket derfor litt ut på skjøtene - Dette lettet presset sideveis - Får kreftene til å gå mer framover - Båten krenger mindre - Akselererer kjappere - Når fart = OK, skjøt inn og gå opp i skarp kryss (eller slakk skjøtene og fall av om dere vil sløre STB halser) Mistet du all styrefart i slaget og begynner å gå baklengs? Slakk seilene, styr baklengs, og stram rolig inn skjøtet og bygg fart igjen ! Prof. T. Log

61 Slag (rormann) - Vri knærne framover - Hold godt på storseilskjøtet
- Gi rorutslag (fra deg) (båten går opp i vinden) - Vipp opp rorkultforlengeren - Før bakre fot fram og over til den andre siden - Gå etter med hele kroppen - Sett deg på ripa - Bytt hånd for skjøte og rorkult - Slipp gjerne litt ut på storseilet sånn ”just in case” - Gå noen grader lavt og bygg fart igjen og så inn på krysskurs - Ved utgangen av slaget skal du ha en kursendring på º Prof. T. Log

62 Problemstilling i svak vind
Prof. T. Log

63 Du seiler en skarp krysskurs, men farten er
lav og de andre drar fra deg. Riktig skjøting: - Storseilet må få mer dybde - Da får du mer kraft i seilet - Seil deretter litt lavere og mye raskere - Forseilskjøtet må slakkes - Gir mer kraft i forseilet - Når fart = OK, trim inn litt og gå litt høyere ? Prof. T. Log

64 Vektfordeling Prof. T. Log

65 Hvorfor går dette sakte ?
Prof. T. Log

66 Prof. T. Log

67 Tema som ikke behandles i begynnerkurs
Separasjon og Gentry tufts Mulighet for rulleslag Spinnakerkjøring Polardiagram (optimal VMG kurs, …) Wally (ved forutsigbare vindskift) Meteorologi og vindstabilitet (ventede skift, etc.) Vindprofiler og ”Wind shear” Justere twist i seilene (topplus vs. bunnlus, etc.) Vindfelt rundt båten Regattaregler utover RRS Taktikk og strategi Dybde og fasong av forseilet Løgang, skjøtevogn, etc på større båter, … Strømfelt, vindfelt ved obstruksjoner, etc Prof. T. Log

68 mvh Torgrim tlog@statoilhydro.com / torgrim.log@hsh.no
God tur ! mvh Torgrim /