Strategi & IT 20. september 1999

Presentasjon om: "Strategi & IT 20. september 1999"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategi & IT 20. september 1999
Siviling./Bedriftsøk. Bo Hjort Christensen Studierektor Handelshøyskolen BI Bedriftsrådgiver B.H.C. A/S

2 DEL 1 Perspektiver

3 "TRINNVIS BRUK AV HJERNEN"
Gjøre deltakerne istand til å bidra aktivt i utvikling av IT-strategier Virksomhets- planer og mål Fortolkning konkretisering sporbarhet Betydning for IS/IT Gjøre de rette IS/IT-tingene på en smart måte !

4 Rangering av problemstillinger som opptar norske IT-sjefer Undersøkelse gjennomført høsten 1998
Tvungen rangering av 24 forhåndsdefinerte problemstillinger ga følgende resultat: RANG 1: Forbedre sammenhengen mellom IS/IT strategi og forretningsstrategi RANG 2: Identifisere og planlegge IS/IT prosjekter som gir konkurransefortrinn RANG 3: Styrke IS/IT planlegging på tvers av organisasjonsgrenser RANG 4: Bedre planlegging og utvikling av en helhetlig IS/IT arkitektur RANG 20: Implementere og forvalte løsninger for elektronisk handel RANG 23: Styre PC bruk

5 Drivkrefter Økende grad av ”granulering” innen IS/IT området
Komponentifisering Objektorientering Økende grad av distribuert (lokal) utvikling innen IS/IT. Anskaffer egne systemkomponenter Anskaffer egne infrastrukturkomponenter

6 Arkitektur Sammensetning og samvirke mellom de enkelte
komponenter i et system. I vår betydning et “IS/IT- system” eller et ”forretningssystem”. Arkitekturen skal avspeile de elementer som kreves for å realisere egenskapene i ”IS/IT-systemet" ”As is” arkitekturer vs ”To be” arkitekturer; Desto lenger frem i tid en To be arkitektur fokuserer, desto mer prinsipiell blir den, det vil si nøytral i forhold til navngitte teknologier og produkter. Vice Versa

7 Arkitekturprosessene
Dekomponering Arkitekturprosessene Arktekturplanlegging Arkitektrollene IS/IT arkitekt Prosess-arkitekt Arkitekturmodellene Data Applikasjoner Teknisk utstyr Prosesser Organisasjon Arkitektur rammeverk

8 GAP GAP Problemstilling
Strategisk nivå Prosess Forretningsvisjon og mål Strategisk nivå Prosess IS-Visjon og IS-mål Operativt nivå Prosess Anskaffelse Prosess Implementasjon Prosess Vedlikehold/forvaltning/drift GAP GAP

9 Problemstilling Strategisk nivå Prosess 1 Forretningsvisjon og mål
Prosess 2 Implikasjonsanalyse/Tolkning Strategisk nivå Prosess 3 IS- Visjon og målformulering Prosess 4 Arkitekturplanlegging Administrativt nivå Prosess 5 Konfigurasjonsstyring Operativt nivå Prosess 6 Anskaffelse Prosess 7 Implementasjon Prosess 8 Vedlikehold/forvaltning/drift

10 Prosessene Arkitektur- planlegging Strategisk konfigurering Operativ
konfigurasjons- kontroll Programversj. Tilgangsretter Parametverdier Spesifikasjoner Kontrakter Feilmeldinger Feilrettinger Forretningsmål- og strategier IS/IT mål og strategier Realisering Anskaffelse Implemen- tasjon Drift/ forvaltn. Prosessene

11 Diverse modeller fra litteraturen
Informasjons- teknologiens rolle i, og betydning for virksomheten Automati- sere forretnings- prosesser Tilfreds- stille Informa- sjonsbehov Påvirke forretnings- strategi Diverse modeller fra litteraturen Transaction processing Transaksj. systemer Strategiske systemer Ingformation analysis Analyse og rapp. syst. Relasjonene mellom virksomhetens enheter (Autonomitet) STRATEGISK STORT POTENSIALE Ledelse av IS/IT avdelingen BUSINESS STRATEGY IS STRATEGY Ledelse av IS/IT aktivitetene (IS/IT forvaltnings- prosessene) KRITISKE STØTTESYST. STØTTESYST. IT STRATEGY

12 Servicegrad overfor sluttbruker
Med servicegrad forstår vi tilgjengelighet til, og kvalitet på de IT-tjenester som ytes sluttbruker i form av: ANVENDELSER/APPLIKASJONER TEKNISK INFRASTRUKTUR STØTTEAPPARAT Forholdet mellom avtalt/forventet servicegrad og den kvalitet som faktisk ytes er det mest holdningsskapende element i skjæringspunktet mellom IT-funksjon og brukermiljø.

13 MÅLEKRITERIER FOR SERVICEGRAD (Noen eksempler)
* Avstand til laserskriver * Kapasitet og skjermkvalitet i egen arbeidsstasjon Maskintilgang - Oppetid CPU - Linjetilgang Applikasjonstilgang - Oppetid applikajson - Oppetid database Responstid Brukerstøtte - Svareffektivitet - Svarkapasitet * Arbeidsstasjonsspredning * Applicatioan Backlog - Omfanget av urealiserte applikasjonsbehov MÅLEKRITERIER FOR SERVICEGRAD (Noen eksempler) INDIVID ORGANISASJON

14 Sluttbruker i sentrum Sluttbruker Prosedyrer Service & Bruker- støtte
Krav til sluttbruker Servicegrad overfor sluttbruker (forpliktelser overfor sluttbruker) Prosedyrer Personlig teknisk infrastruktur PC Service & Bruker- støtte Anskaffelser Sikkerhet Systembruk Maler Obligatoriske tjenester/ Applikasjoner Kontorstøtte E-post Gruppevare Rolleavhengige tjenester/ Applikasjoner Adm. appl. Fag appl. Felles teknisk infrastruktur LAN/WAN Servere IS/IT strategi innebærer å dimensjonere og differensiere servicegraden

15 STRATEGI-DEFINISJON "Strategy is a broad based formula for how business is going to compete, what its goals should be and what policies will be needed to carry out those goals. The essence of formulating competitive strategy is relating a company to its environment" Henry Mintzberg

16 IT-STRATEGI-DEFINISJON
IT-strategien er de visjoner, mål og retningslinjer som skal ligge til grunn for virksomhetens samlede anvendelse av informasjonsteknologi, og hvilke satsningsområder som skal prioriteres. Kvalitetsplan: “Dokument som beskriver den særegne praksis for å oppnå kvalitet, ressursene og rekkefølgen av aktiviteter som gjelder for et bestemt produkt, en tjeneste, en kontrakt eller et prosjekt” (Ref. ISO 8402) H A N D L I N G S P L A N IT-Visjoner IT-Scenarier IT-Mål Prosjekter/ tiltak Kvalitetsplan Rammeverk Organisering av temaer det skal knyttes regler og retningslinjer til Retningslinjer Prosedyrer Standarder Metoder Mandat Aktiviteter Kostnader Substans Resultater Etablere regelverket Ansvar Nytte/Gevinst Kvalitetsplan Fremstille regelverket på en måte som er formålstjenlig

17 ET ÅRSAK/VIRKNING SCENARIO
LEDELSEN Aktiv medvirkning, egen IT-bruk Forståelse for IT-satsningens betydning Kvalitet i plan- og strategi prosesser Kunnskap om IT-muligheter og utv. trekk Leder- kvalitet IT-strategi TILSTAND: IT-FUNKSJONEN Applikasjons- forvaltning Eierskap, Behovsavklaring Konfigurasjons- styring Konsekvenser, Oversikt Arkitektur- planlegging: Samvirke, enhetlighet Drifts- styring Infrastruktur- utnyttelse Prosess- kvalitet Teknisk infra- struktur kvalitet Funksjonelt/teknisk Kompetanse Funksjonelt/teknisk Applikasjons- og datakvalitet Funksjonelt/teknisk Objekt- kvalitet VIRKNING: BRUKERMILJØET Servicegrad Nytteeffekt IT-kostnader (TCO) System- kvalitet

18 KRITISKE SUKSESSFAKTORER VED UTVIKLING AV IT-STRATEGIER
PROSESS - KVALITET & METODE - KVALITET

19 METODE-FORMALISME

20 5 FALLGRUBER VED UTVIKLING AV IT-STRATEGIER
Strategien blir for generell og overordnet, uten praktisk nytte som styringsredskap Strategien er utviklet i isolat uten forankring til forretnings- messige mål og strategier Strategien har ikke aksept og forankring i de miljøer som blir berørt av endringene. Strategien er ikke “finansiert”, og reflekteres ikke i de de budsjetter som er vedtatt. Mangel på realisme

21 Hvorfor skal ledere involvere seg i IT-relaterte spørsmål ?
* Egen-nytten * Signaleffekt * Sette rammer * Sikre målrettet satsning * Unngå at IT-utviklingen blir teknologidrevet

22 KONKRETISERING Mandatets rammer Arbeids- Deltakere modell
Tilrettelegging Gjennomføring Forankring "salg" Iverksetting

23 IS/IT strategikubens dimensjoner (eksempel fra forsvaret)
Produkt/ tjeneste- dimensjonen (Forsvarsevne) Strategi for bruk av IS/IT innen flyvedlikehold ved Luftforsvarets stasjoner Fag- dimensjonen (Utøvelsen av f.eks materiellstyring, øk.styring, eller vedlikehold) Organisasjonsdimensjonen (Forsvarsgren, stasjon, skvadron)

24 Applikasjonsarkitektur (Eksempel)
Driftsplattform Compaq X/ Windows NT Dell/ Windows 95 Applikasjon A Lønnssystem Applikasjon B Økonomisystem Applikasjon C MPS system Applikasjon D Prod.optimalisering Applikasjon E Kalkylesystem Applikasjon F Office 97 Applikasjon G Salgsstøttesystem Maskintype/ Operativsystem M Applikasjon H Ordre/fakturering = automatisert datautveksling = manuell

25 STRATEGIHIERARKIET I TO FASER
Forret- nings- idè Forret- nings- idè Idègrunnlag Misjon Forretnings- strategi Forretnings- strategi Primærstrategi Virksomhetsstrategi IS/IT Strat. IS/IT Strategi Støttestrategier Funksjonsstrat. Lønns- og pers. strategi Produk- sjons- strategi Lønns- og pers. strategi Produk- sjons- strategi Del- strat. Teknisk infra- struktur Applikasjoner og Data IS/IT styring og org. Teknisk infra- struktur Applikasjoner og Data IS/IT styring og org. Utvikling over tid

26 Implementering av strategiprosessen
Virksomhetens Virksomhetens Justert n strategiprosess budsjettprosess handlingsplan-IT Januar Desember Selvstendig strategiprosess, Selvstendig strategidokument År Justert Virksomhetens Virksomhetens n+1 strategiprosess budsjettprosess handlingsplan-IT Januar Desember samordnet Revisjon/utvikling av IS/IT Kvalitetsplan IT-strategi prosess År Virksomhetens Virksomhetens Justert n+2 strategiprosess budsjettprosess Virksomhetsplan Januar Desember Integrert Revisjon av IS/IT Kvalitetsplan IT-strategi prosess

27 TOLKNING Harmoni ? Øvrige Strategi- dokumenter Interne utredninger
Dokumentasjon vedrørende iverksatte eller planlagte prosjekter Andre kilder med premiss- givende informasjon KILDETOLKNING OG SAMORDNING AV ELEMENTENE Forretningsmessig Implikasjonsanalyse Direkte IS/IT Implikasjonsanalyse Strategiske parametre IS/IT strategiske Implikasjoner Indirekte IS/IT Implikasjons- analyse Veksttakt Geografisk spredning Produkt/tjeneste mix Kundeservice Kvalitetsmål Infrastruktur Applikasjoner Støtteapparat Harmoni ? Virksomhets Scenario IS/IT Scenario

28 RAMMEBETINGELSER FOR IT-STRATEGIEN
Modenhet Kultur Kompetanse Sannsynlig konkurranse- situasjon i markedet Evnen til å realisere visjonene og assimilere endringene Ønsket situasjon infrastruktur Applikasjoner IT-styring Dagens situasjon infrastruktur Applikasjoner IT-styring Nødvendige forbedringer basert på objektive kvalitetskriterier Endringstakt Evnen til å finansiere visjonen Økonomi Den teknologisk utvikling og de muligheter som følger av denne.

29 IT-STRATEGIENS HENSIKT
Bedre sporbarhet mellom IT-satsninger og virksomhetens forretningsmessige visjoner og mål Introdusere en helhetlig tenkning innen IT-området slik at suboptimalisering unngås. Bedre samvirke mellom IT-komponentene Bedre kostnadseffektivitet innen IT-virksomheten Bedre utnyttelse av applikasjoner og verktøy Enklere prioritering mellom IT-tiltak Bedre IT-kvalitet

30 PROSJEKTORGANISERING
Prosjektinitiering (Daglig leder) Prosjektansvarlig Representanter Styringsgruppe fra personalorg./ (ledergruppen) datatillittsvalgte Eksterne konsulenter Prosjektgruppe Arb.gruppe Arb.gruppe I: II -…: Teknisk infrastruktur Virksomhetsområde/ & programvareverktøy funksjonsområde Ekstern Ekstern konsulentstøtte konsulentstøtte RESSURSPERSONER

31 STRATEGIPROSJEKTETS "PRODUKTMÅL"
HOVEDPRODUKT: Beskrivelse av premisser samt visjon, mål, retningslinjer, satsningsområder og handlingsplan DELPRODUKT: Beskrivelse av IT-funksjonens tilstand (kvalitet) på godt og vondt (Posisjonering) Øvrige virksomhetsorienterte analyser som bidrar til bevisstgjøring.

32 STRATEGIPROSJEKTETS PROSESSMÅL
Kompetanseøkning hos prosjektdeltakere: - Work-shop ved prosjektstart - Begprepsavklaring/Utarbeidelse av "term-katalog" - Delta på eksterne kurs - Møte eksisterende og potensielle leverandører Økt engasjement hos ledergruppen: - Øke egen anvendelse av IT - Gjennomføre aktiviteter som gir gevinst på kort sikt Strategiforankring og aksept: - Utarbeide informasjonsplan overfor alle ansatte - Utarbeide foldere og kortversjon av "Strategisk plan-IT" Holdningsendring til bruk av IT - Vilje til realisering av handlingsplan

33 DEL 2 Arkitektur/ systemrevisjon

34 Arkitektur rammeverk Et rammeverk som avgrenser de temaer som organisasjonen ønsker å knytte regler og retningslinjer til. Rammeverket fylles med substans etter hvert som produkter velges, prinsipper etableres og IS/IT-organisasjonen fungerer.

35 Svenska Institutet for systemutveckling; MAI 95
"Vi har sett arkitekturfrågorna som grunnleggande for at håndtera det s k systemarvet samt som gund for integrerad produkt- och prosessutveckling. Innførande eller forendring av prosesser kan ofte innebæra att funksjonellt separerade informasjonssystem behøver integreras eller fås att samverka. t ex kan samverkan mellom stødsystem och produksjons- system vara en viktig infrastrukturfråga." "En tydliggjort arkitektur er ochså en forutsetning for att stgvis kunna innføra eller byta ut komponenter i arkitekturen, vilket vil underletta en kontinuelig og successiv systemfornyelse" "Detta krever dock at informasjonssystemens struktur och inn- børdes beroenden kan tydliggjøras, i form av komponenter, grenssnitt och samverkansformer. Begrepp och terminologi for arkitkturbeskrivningar er nødvendiga for at kunna analysera och planera organisasjonens nuvarande och forventade IT-stød"

36 SYSTEMADM. NETTVERKSADM. Kapital DATA; Februar 1996
"Dagens distribuerte dataløsninger stiller store krav til over- våking. Verktøyene er mange og begrepsforvirringen er til å ta og føle på. Systemer som skal ivareta de forskjellige disipliner er utviklet over få år, i motsetning til de homogene stormaskin- systemene som ble utviklet over en lang periode. Målet er å få en løsning som ivaretar alt. Enn så lenge må vi forholde oss til flere leverandører som har sin styrke på forskjellige områder" SYSTEMADM. Tivoli Management CA-Unicenter Polycenter ++ NETTVERKSADM. SunNet Manager CA-AgentWorks Polycenter NetViuw HP OpenViuw ++

37 Nivåene Arkitektur modell Konfigurasjon Komponent
Sammensetningen av, og samvirket mellom de enkelte komponenter i et system. Modellen avdekker de komponenter som kreves for å realisere informasjonssystemets ønskede egenskaper Arkitektur modell Applikasjonsmodell Teknisk modell Konfigurasjon Systemkonfigurasjon Utstyrskonfigurasjon Sammensetningen/arrangeringen av valgte komponenter slik at informasjonssystemet realiseres i henhold til arkitekturmodellen og de krav som er knyttet til denne. Komponent Applikasjonskomponent Utstyrskomponent En selvstendig gjenstand i konfigurasjonen som kan avgrenses via et definert grensesnitt til øvrige komponenter.

38 Aktiviteter på de enkelte nivåer
ARKITEKTURPLANLEGGING Arkitektur modell Applikasjonsmodell Teknisk modell ARKITEKTURKRAV -- Krav til samvirke mellom komponenter -- Krav til arbeidsdeling mellom applikasjonskomp. og mellom maskin- komponenter. Konfigurasjon Systemkonfigurasjon Utstyrskonfigurasjon KONFIGURASJONSSTYRING KONFIGURASJONSKONTROLL -- Planlegge endringer i konfigurasjonen -- Vurdere konsekvenser av endringer -- Kontrollere at konfigurasjonen er i henhold til retningslinjer og krav. Komponent Applikasjonskomponent Utstyrskomponent KOMPONENTANSKAFFELSE KOMPONENTVEDLIKEHOLD KOMPONENTUTNYTTELSE -- Spesifikasjoner -- Videreutvikle/endre

39 Anbefalte artikler: ”The need for architecture”
David Passmore, Business Communication Review / FEB 1997 ”Extending and formalizing the framework for IS architecture” J. F. Sowa, J. A. Zachmann, IBM Systems Journal / NR ”Understanding Strategic Alignement” J. C. Henderson, N. Venkatraman, Business Quarterly / Winter 1991

40 Leavitts`diamant STRUKTUR OPPGAVER MENNESKER TEKNOLOGI

41 To perspektiver, fem dimensjoner
A: ORGANISASJON Medarbeidere Organisasjons- struktur D: SYSTEMER E: TEKNISK UTSTYR C: DATA B: PROSESSER Grunndata Datastruktur Bransjeløsningen For- og ettersystemer Kontorstøtte Systemstruktur PCer Tjenermaskiner Operativsystemer Nettverk/Skrivere Teknisk infrastruktur Verdiskapende prosesser Støtteprosesser Prosesstruktur

42 De fem basis-arkitekturer
ORGANISASJONSSARKITEKTUR Ansattes behov for applikasjons- tjenester Ansattes behov for infrastrukturtjenester APPLIKASJONSARKITEKTUR TEKNISK ARKITEKTUR Prosess- arkitektur Driftsplattform Driftsplattform Systemkategori Lokasjon DATAARKITEKTUR Applikasjonenes behov for data- tjenester. Dataenes behov for lagrings- og transport tjenester. De fem basis-arkitekturer

43 infrastrukturtjenester
ORGANISASJONSSARKITEKTUR Ansattes behov for applikasjons- tjenester Ansattes behov for infrastrukturtjenester Ansattes behov for data-tjenester APPLIKASJONSARKITEKTUR TEKNISK ARKITEKTUR Driftsplattform Driftsplattform Applikasjonenes behov for datakraft- og kommunikasjons- tjenester Systemkategori Lokasjon DATAARKITEKTUR Applikasjonenes behov for data- tjenester. Dataenes behov for lagrings og transport tjenester.

44 Prosess- arkitektur Etablering av ERP løsninger
ORGANISASJONSSARKITEKTUR Etablering av ERP løsninger med WFM funksjonalitet,- dvs en proaktiv integrasjon i tråd med prosessforløpet Etablering av horisontale organisasjoner basert på prosesseierskap APPLIKASJONSARKITEKTUR TEKNISK ARKITEKTUR Prosess- arkitektur Driftsplattform Driftsplattform Systemkategori Lokasjon Etablering av en infrastruktur som “bryter” ned avstandsbarrierer mellom prosesstrinn som ofte utføres på ulike lokasjoner. DATAARKITEKTUR Etablering av en dataarkitektur som reflekterer de data som er nødvendige for å styre/ administrere virksomhetens prosesser.

45 De 10 koplinger 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Prosess- struktur
Organisasjonsstruktur Systemstruktur Teknisk infrastruktur Datastruktur Driftsplattform Lokasjon Prosess- struktur 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

46 SYSTEMREVISJON En uavhengig og strukturert gjennomgang for å:
- Identifisere eventuelle avvik mellom eksisterende systemløsning og de regler og retningslinjer som skal ligge til grunn for IT-utviklingen - Identifisere avvik mellom systemets utnyttelsesgrad og uutnyttet potensiale. - Identifisere avvik mellom eksisterende systemløsnings potensiale sett i relasjon til strategiske behov.

47 VIRKSOMHETENS IS/IT-FUNKSJON"
SYSTEMREVISON HENSIKT: "Å MÅLE KVALITETEN PÅ VIRKSOMHETENS IS/IT-FUNKSJON"

48 Systemrevisjon 5 9 3 7 Systemrevisjon ORGANISASJON PROSESSER SYSTEMER
Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

49 Systemrevisjon med fokus mot organisasjon
SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

50 Systemrevisjon med fokus mot prosesser
ORGANISASJON SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

51 Systemrevisjon med fokus mot data
ORGANISASJON SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

52 Systemrevisjon med fokus mot teknisk infrastruktur
ORGANISASJON SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

53 Hvilke komponenttyper skal konfigurasjons- styres
Prosedyre Spesifikasjon Kontrakt Planer Hvilke komponenttyper skal konfigurasjons- styres Dokument Basisprogramvare Utviklingsverktøy Databaser Applikasjoner Programvare Datamaskiner Kabler Nettverksutstyr Skrivere Teknisk utstyr Data om forretningshendelser Data om objekter i organisasjonen Data om objekter utenfor organisasjonen Faste data/kodeplaner Data Spesifikk fagkunnskap Generell IT-kunnskap Spesifikk kunnskap om data, teknisk utstyr, programvare og “dokumenter” Kunnskap

54 Konfigurasjonsstyring VS. strategiplanlegging
Arkitekturplanlegging Komponentstrategi/rammeverk ID ID A B ID ID ID Spesifikasjon Anskaffelse Konfigurering ID Foretrukket arkitektur C Virkelig konfigurasjon ID ID ID Foretrukket konfigurasjon ID Kontekst: - Premisser - Utviklingen fremover Konfigurasjonsstyring VS. strategiplanlegging

55 En viktig sammenheng STATUS POSISJON Konfigurasjons- styring:
Konfigurasjonselement STATUS POSISJON Den naturlige dynamikk i livsløpet Utfaset En viktig sammenheng Under utfasing Konfigurasjons- Ikke tillatt styring: Anbefales I produksjon inntil videre Pålagt Innfaset i produksjon Avvent Under innfasing Under utvikling/anskaffelse Overvåket Komponentområde: Materiellapplikasjoner Foretrukket konfigurasjon Komp. Strategi Standard Direktiver Dok. Bestemmelse Status Posisjon ID Avtale komp. Komponent Beslutning Id Id. Anbefales Inntil videre Under komp. komp. komp. Id. Avvent anskaffelse Id Id Id

56 BHC Architecture Framework
Arkitekturmodeller ORGANISASJONSMODELL Fokus på IS/IT-organisasjonens forankring BHC Architecture Framework PROSESSMODELL Fokus på på IS/IT forvaltnings- prosesser DATAMODELL Fokus på stamdata, kontostreng og volumdrivende entiteter APPLIKASJONSMODELL TEKNISK MODELL Komponent K. ID Status Eier Applikasjon Dokument Utstyrsenhet Relasjon Ref. til kontrakt Pålagt

57 Teknologiovervåking Kunde Trigger Konfigurasjonsstyring
Prosess:Teknologiovervåking Kunde Overvåke kildene, Tolke funnene Identifisering og klassifisering kritiske teknologier for virksomhetent Identifisere kilder som bør overvåkes Rapportere dersom funnene krever tiltak Oppdrags- giver Oppdrag Trigger Konfigurasjonsstyring

58 Komponent X Tid TEKNOLOGIOVERVÅKING Teknologisk utvikling/
oppgradering Komponent X State of the art Beste versjon Teknologisk posisjonering Min komponent Utskifting til ny versjon Tid

59 En praktisk tilnærming
Visjoner, mål, satsningsområder, prioriteter Drift Utvikling av Rammeverk Realisering Forvaltning Direktiver, Bestemmelser, Håndbøker, Prosedyrer

60 Datastruktur Salgs- ordre Vare- linje Marked Avdeling Kunde Artikkel
Konto Leve- randør Selskap Ansatt Prosjekt Innkjøps- Prod.-

61 Systemstruktur M Driftsplattform Arbeidsstasjon Produksjons- utstyr
Applikasjons- og databaseserver Arbeidsstasjon MPS system Dataassistert produksjon Kontorstøtte Salgsstøtte Produksjons- utstyr M = automatisert datautveksling = manuell Database- server Database Økonomisystem Lønnssystem Ordre/fakturering

62 Teknisk infrastruktur
Driftsplattform Applikasjons- og databaseserver Arbeidsstasjon Produksjons- utstyr Database- server PC (4) PC (6) Etasje 1 2 Datamaskin i produksjons- utstyret Appl. og DB

63 Rammeverk fra INDEX IS Architecture Framework
PRINSIPPER PROSESSER STANDARDER GODKJENTE PRODUKTER APPLIKASJONER DATA INFRASTRUKTUR (Basis-)Tjenestelag (Støtte-)Tjenestelag Teknologilag - klient - tjener - nettverk OS - nettverkskomponenter Lotus Notes ORGANISASJON ARKITEKTUR- LAG

64 Henderson & Venkatraman
BUSINESS Business Strategy IT IT-strategy Business Scope Technology Scope External Distinctive Competencies Business Governance Systemic Competencies IT Governance Strategic Fit Administrative Infrastructure IT Infrastructure Internal Processes Skills Processes Skills Organizational Infrastructure & Processes Functional Integration IT Infrastructure & Processes

65 Integrerte modeller med ”IFS Active Modeler”
virksomhets modeller IS / IT- modeller Repository virksomhetsprosesser arbeids-/delprosesser krav interessenter applikasjons struktur data modell data-flyt modell objekt spesifikasjoner infrastruktur integrert gjennom meta-modellen 4

66 DEL 3 Strategiprosess

67 Rammeverket Høy IT i produkt/tjeneste Lav Høy IT i verdikjeden Lav

68 TO FORMER FOR RASJONALISERING
Prosess- rasjonalisering Kapital- rasjonalisering TO FORMER FOR RASJONALISERING NYTTEPROFIL Produkt/service forbedringer PROSESS RASJONALISERING "Process Management" KAPITAL "Credit/Cash Management" Vinne nye forretning Unngå å tape forretning

69 Overordnet strategimodell
realise- ring Strategi- realise- ring Tilrette- legging STRATEGIUTVIKLING Inn- salg STRATEGI- REVISJON Fokus Forankring Eierskap Deltakere Plan Prosjektmål Prosessmål Analysvalg Analyser Strategiutvikling Dokumentasjon Budsjettforankring Informasjon Forklaring Motivasjon Aksept Prosjekt- tilrettelegging gjennomføring Prosjekt- tilrettelegging gjennomføring Premissendringer Realiseringsstatus

70 IT-strategien og forarbeidet
Dette er IS/IT strategien EIES AV DAGLIG LEDER ELLER UTPEKT RESULTATANSVARLIG Dette er implikasjons- analysen som trigger en masse ideer Analyse Strategiformulering Tolkning av bedriftens visjoner, strategier og forretningsmål Top-down tilnærming H A N D L I N G S P L A N IT-Visjoner IT-Mål Mulighetsanalyse Innovasjon og nytenkning Inside-out tilnærming Prosjekter & Tiltak Ansvar Nytteeffekter Budsjett Systemrevisjon på bedriftens anvendelse av IS og IT Bottom-up tilnærming ”Kjørereglene” Dette er rammeverket som fylles med regler og retningslinjer EIES AV IT ANSVARLIG

71 Tolkning av den premissgivende kilder
Strategisk analyse Tolkning av den premissgivende kilder Utviklingstrekk som er av betydning for systemvalg og systemtilrettelegging Veksttakt (organisk) Geografisk spredning Produkt/tjenestemix Sannsynlige IS/IT konsekvenser Teknisk utstyr Systemer Strategidokumenter Forretningsstrategi IS/IT Strategi Eksterne analyser fra: Bransjeforening Analysebyråer Konsulentselskaper Interne planer vedr. Markedsplaner Investeringsbudsjett Produksjonsplaner Innspill fra myndighetene: Konkurransevilkår Rapportering Ledelsens tanker og ideer vedr. fremtiden Kundeservicemål Kvalitetsmål Produktivitetsmål Alliansemodeller Styringsmodell Prismodeller Brukerkompetanse Data

72 Anvendelsesfasen i detalj
Strategisk analyse tolkning av forr.strategier og mål Top-down tilnærming Mulighetsanalyse Innovasjon og nytenkning Inside-out tilnærming System & prosjektrevisjon styrker og svakheter innen IS/IT Bottom-up tilnærming IS/IT- strategi revisjon IS/IT visjoner & IS/IT mål Prosjekter tiltak ”Kjøreregler” Overlevering av prosjekt- resultater til drift Igangsetting av prosjekter og Forvaltningsprosesser Prosjekt/tiltaks prosesser Plan- prosesser

73 Flere tiltak og prosjekter, men èn visjon
VISJONEN UØNSKET SITUASJON ØNSKET

74 SATSNINGENES BIDRAG

75 DEL 4 Premissanalysen

76 VIRKSOMHETSMESSIGE PREMISSER
* STRATEGISKE PARAMETRE * IMPLIKASJONSANALYSE * VIRKSOMHETS-SCENARIO

77 Strategiske parametre
STRATEGISK SCENARIE Eksisterende Eksterne strategier ramme- og mål betingelser Strategiske parametre F.eks. - Vekst i oms./ant.ansatte etc. - Nøkkeltall for kundeservice - Økonomiske nøkkeltall - Virksomhetsmessige nøkkeltall - Organisatoriske prinsipper Strategisk scenario IT-strategiske implikasjoner

78 HVA ER STRATEGISKE PARAMETRE ?
Definisjon/krav: De representerer presise indikasjoner på utviklingstrekk for virksomheten som kan ha konsekvenser for IT-funksjonen. De bør være kvantifiserbare og målbare.

79 VIRKSOMHETS-SCENARIO

80 IMPLIKASJONSANALYSE EN KILDE-ANALYTISK METODE
* Identifisering og prioritering av premissgivende dokumenter (kilder) * Kildetolkning/implikasjonsanalyse * Kategorisering av implikasjonene (konklusjoner)

81 IMPLIKASJONSANALYSEN

82 HVA ER EN IMPLIKASJON ? Forholdet mellom to formuleringer der den ene er premiss og den andre er en følge.

83 Strategisk formulering IT-Implikasjon
TOLKNINGSSKJEMA Referanse Strategisk formulering IT-Implikasjon _______________________________________ Side 34 36 54 "Kapasitetsøkningen ved verftet skal skal i det vesentlige skje gjennom rasjonalisering av produksjonen" "Bedriftenes maskineringskapasitet skal utnyttes i samarbeid mellom bedriftene" "Det forutsettes at målene og retnings- linjene for virksomhten er klart definert, og at oppfølgings- og rapporterings- systemer gir pålitelig informasjon" IT som virkemiddel for rasjonalisering av verdikjeden Medfører behov for informa- sjonsutveksling om utnyttelses- grad mellom bedriftene. Et kvalitetskrav på virksomhetens informasjonssystemer

84 TEKNOLOGISKE UTVIKLINGSTREKK OG PÅLAGTE STANDARDER
* STANDARDER PÅLAGT F.EKS. AV OVERORDNET MYNDIGHET * IT-LEVERANDØRENES STRATEGIER * GENERELLE TEKNOLOGISKE UTVIKLINGSTREKK

85 TEKNOLOGISKE UTVIKLINGSTREKK
LEVERANDØRAVHENGIGHET LEVERANDØRUAVHENGIGHET BUNDET FRAMTID ÅPEN-POSISJON NY TEKNOLOGI GAMMEL TEKNOLOGI DØDT SPOR UTGÅTTE STANDARDER

86 Anbefalinger versus pålegg
PÅLEGG = Løsningsprinsipper og standarder som alle organisasjonsenheter må rette seg etter. ANBEFALINGER = Løsningsprinsipper og løsningsforslag som organisasjonsenhetene plikter å vurdere seriøst. Enhetenes plikt til å vurdere anbefalingene er den beste (og eneste) måten å foreta en kontinuerlig revisjon av konsernets løsninger opp mot markedets muligheter. Dvs en positiv "Teknologi- og applikasjonsovervåking"

87 KOSTNADSUTVIKLING * Den totale IT-kostnadsutvikling over 3-4 år
* Den relative utvikling mellom IT-kostnadstypene * IT-kostnadene sett i relasjon til tilgjengelighet og kvalitet på IT-tjenestene.

88 ET SCENARIO BASERT PÅ TOLKNING AV EKSISTERENDE PLANER
DAGENS DAGENS APPLIKASJONS- TEKNISKE STRUKTUR INFRASTRUKTUR EKSISTERENDE PLANER/PÅGÅENDE PROSJEKTER Konsekvenser ved realisering ET SCENARIO ET SCENARIO PR. 1996 PR. 1996 Teknisk Applikasjons- infrastruktur struktur

89 DEL 5 Virksomhets- analysen

90 Analysesynsvinkler KONKURRENTER VIRKSOMHETEN LEVERAN- MARKEDET DØRER
Konkurransekrefter KONKURRENTER Verdisystemet "Upstream value" VIRKSOMHETEN "Downstream value" LEVERAN- DØRER Verdikjeden MARKEDET KONKURRENTER

91 * Informasjonsanalyse * Informasjonsutvekslingsanalyse * CSF analyse
VIRKSOMHETSANALYSEN Konkurransekrefter Verdikjedeanalyse * Funksjonanalyse * Informasjonsanalyse * Informasjonsutvekslingsanalyse * CSF analyse * Styringsmodell

92 Konkurransekrefter

93 M. Porters verdikjede Økonomiprosesser Personalprosesser Støtte-
Produktutviklingsprosesser Innkjøpsprosesser Støtte- prosesser Primære verdi- skapende Inngående logistikk Markedsf./ Salg Produk- sjon Utgående Service Tilbud Kalkyler Ordreoppf. Annonsering Avrop/mottak Kontroll Råvarelager Transport Montasje Materielladm. Installasjon Testing Kvalitetskontr. Pakking og emballering Varelager Distribusjon Transport. Oppfølging Informasjon Reparasjoner Klager Garantisaker

94 Vår modell kontra den logiske og fysiske modell
Overordnet modell Essensiell modell Konseptuell modell DBMS uavhengig Strategisk modell Virksomhetsorientert informasjonsmodell En overordnet modell er teknologi- og løsningsuavhengig. På denne måten skapes et stabilt bilde av forretningsområdet

95 Et meget enkelt eksempel
APPLIKASJON A APPLIKASJON B Applikasjonens interesser i datamodellen ENITITET ENITITET Stamdata ? ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET

96 HENSIKT * Modellen skal gi en KONSEPTUELL forståelse
for informasjonslogikk og forretningsregler innen virksomheten * Modellen danner grunnlag for videre systemorientert modellering ifm utvikling av nye applikasjoner eller redesign av eksisterende løsninger * Modellen danner utgangspunkt for identifisering av virksomhetens stamdata * Modellen gir mulighet for en semantisk normalisering av viktige begreper

97 Sammensetning av analysemetoder

98 DEL 6 Mulighets- analysen

99 INNOVASJON konkretisering
Kreativ tenkning og problemløsning f.eks. ved hjelp av metoder og teknikker: - Brain Storming - Kvalitetssirkler "Reengineering the Organization" Smart PSO omstilling INNOVASJON konkretisering Kreativitet er evnen til å produsere et størst mulig antall løsningsmuligheter til et problem.

100 "An innovation is a new idea, which
INNOVASJON Van der Ven, 1986: "An innovation is a new idea, which may be a recombination of old ideas, a scheme that challenges the present order, a formula, or a unique approach which is perceived as new by the individuals ivolved"

101 system- og prosjekt revisjon Tolkning av den premissgivende kilder
Mulighetsanalyse Mulighetsanalyse system- og prosjekt revisjon Resultater fra premissanalysen Kompetansenettverk Strategisk analyse Systemrevisjon ORGANISASJON SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Tolkning av den premissgivende kilder Utviklingstrekk som er av betydning for systemvalg og systemtilrettelegging Sannsynlige IS/IT konsekvenser KILDER

102 DEL 7 Organisering & økonomi

103 IT-ORGANISERING OG FORVALTNING
* IT-FUNKSJONENS STYRINGSMODELL - - Organisering - - Avregning og oppfølging av IT-kostnader - - Forvaltningsmodell for brukersystemer - - Budsjettprosess - - Rullering av IT-strategien - - Kompetanse-utvikling

104 Kompetanseprofil: IT-sjef Et utpreget dilemma
STRATEG EN "TUSEN- KUNSTNER" ØKONOM LEDER TEKNOLOG

105 "Chief information officer" "IS-Vice President"
Begreper i tiden "Chief information officer" "IS-Vice President" "Information Resource Management" signaliserer endringer !!

106 Desentralisering av IT-funksjonene
Uansett grad av desentralisering vil en rekke oppgaver måtte løses "for fellesskapet" - Definere Stamdata og grensesnitt - Kommunikasjonsnett - Definere standarder og prinsipper

107 Sjef IT-avdelingen Tjenestekontor Plankontor Prosjektkontor Drift
Budsjett og økonomi Kvalitet & Sikkerhet Tjenestekontor Plankontor Prosjektkontor Adm. av SNA Konfigurasjonsstyring Arkitekturplanlegging Applikasjonsarkitektur Teknisk arkitektur Dataarkitektur Prosessarkitektur Kapasitets- og ressurs- planlegging Rammeverk/Prosedyrer Prosjektledelse Applikasjoner Infrastruktur Mulighetsanalyser/Utredn. Drift System Drift av infrastruktur Rettighetsadm. Drift av applikasjoner og databaser Bruksrettet systemutv. Integrasjoner Dataadministrasjon/ Datadict. Help Desk Brukerstøtte IT-strategi

108 SNA IMAS SYSTEMEIER Prioriterte endringsforslag IMAS Sluttbrukere IMAS
Rettigheter til, og policy for systembruk Prioriterte endringsforslag IMAS Sluttbrukere IMAS STYRINGS- GRUPPE SNA Oppdrag Bruksproblemer Feilmeldinger Endringsbehov SNA-Status, Bearbeidede endringsbehov IMAS FORVALTNING LFK/Lokalt/Skole Driftstjenester Opplæring Brukerstøtte Deltakelse Brukerstøtte rådgivning undervisning System- leveranser IMAS FORVALTNING LEVERANDØR IMAS BRUKER- FORENING

109 Imas Primære Forvaltnings- prosesser Kopling til prosesser i IT-98
SNA; Kontraktsadministrasjon 8 Konfigurasjonsstyring Program, data, brukerrettigh., krav, dok., prosess, rapporter 15 Brukerstøtte 1, 2 og 3 linje 26 Bruksrettet systemutvikling Behandling av endringsbehov,prosessendring, datauttrekk, rapporter, nye bruksmåter/parameteroppsett, dokumentasjon, samarbeid med systemleverandør 2 18 Betjene Help Desk / Call Center 26 Integrasjoner Strategisk styring/Prioritering Kopling til prosesser i IT-98 Tildeling og adm. av brukerrettigheter Sårbarhets- og sikkerhetsanalyse 11 Dataadministrasjon/datadictionary Applikasjons- og databasedrift 22-24 Opplæring 20 Feilretting 25 Funksjonell og teknisk videreutvikling Operasjonalisering av nye releaser 19-20

110 SNA; Kontraktsadministrasjon IT-avd. Kjeller Konfigurasjonsstyring
Program, data, brukerrettigh., krav, dok., prosess, rapporter Lokalt driftsmiljø Brukerstøtte 1, 2 og 3 linje Bruksrettet systemutvikling Behandling av endringsbehov,prosessendring, datauttrekk, rapporter, nye bruksmåter/parameteroppsett, dokumentasjon, samarbeid med systemleverandør Skolene Betjene Help Desk / Call Center Bruker- miljø Integrasjoner Strategisk styring/Prioritering Leverandør Tildeling og adm. av brukerrettigheter Sårbarhets- og sikkerhetsanalyse Dataadministrasjon/datadictionary Ansvarlig Utførende Applikasjons- og databasedrift Premiss- lev. Opplæring Feilretting Funksjonell og teknisk videreutvikling Operasjonalisering av nye releaser

111 Roller Organisasjons- Prosesser Aktører enheter Fora IMAS
Kontraktsadministrasjon/SNA Konfigurasjonsstyring Brukerstøtte Bruksrettet systemutvikling Help Desk betjening Integrasjonsutvikling Strategisk styring/prioritering Tildeling og adm. av brukerrettigh. Sårbarhets- og sikkerhetsanalyser Dataadministrasjon/datadict. Applikasjons- og databasedrift Opplæring Feilretting Funksjonell og teknisk videreutvikl. Operasjonalisering av nye releaser IMAS Systemeier/IMAS Prosesseier Prosessdeltaker Superbruker Sluttbruker Teknisk personell i IT-avd. (øvrige stillingsbetegnelser) Roller Organisasjons- enheter Prosesser Aktører IT-avd. Kjeller Lokal driftsavd. Skole LST IFS/Karihaugen etc. IMAS Styringsgruppe Brukerforening Fora

112 Roller Prosesser Ansatte IMAS P1 P2 P3 P4 P5 A1 A2 A3 A4 A5 A6
Systemeier/IMAS Prosesseier Prosessdeltaker Superbruker Sluttbruker Teknisk personell i IT-avd. Ledere i IT-avdelingen Roller IMAS Prosesser P1 P2 P3 P4 P5 Ansatte A1 Prosess- eier A2 Prosess- deltaker A3 Prosess- eier Prosess- deltaker Stillingsbeskrivelse A4 A5 Prosess- eier A6

113 Lokal enhet LFK Superbruker Sluttbruker IT-personell
1. linje BS Alt. 2 2. linje BS Alt. 2 Melding om problemer og feil 2. linje BS Alt. 1 Routing Routing 1. linje BS Alt. 1 Automatisk eskallering Help-Desk Help-Desk 3. linje BS Routing Routing Lokal driftsavdeling IT-avdelingen Manuell eskallering Lokal enhet LFK Tilbakemeld. Kunnskaps- overføring Kontakt- punkt Systemleverandør/IFS

114 Luftforsvarets ”forretningsdomene” Luftforsvarets ”IS/IT domene”
Strategisk forretningsplan for LF IS/IT strategisk plan for LF Gir styrings- signaler Gir styrings- signaler Gir føringer Organisering av Luftforsvaret Organisering av IS/IT-funksjonen i LF Gir føringer

115 ”forretnings- og IS/IT domene”
Luftforsvarets ”forretnings- og IS/IT domene” Strategisk forretningsplan for LF IS/IT strategisk plan for LF Felles visjon Gir styrings- signaler Gir føringer Organisering av Luftforsvaret Organisering av IS/IT-funksjonen i LF Harmonisk tilpasning

116 Genereiske Generiske ROLLER ROLLER relatert til linjen:
Sjef IT-avdeling Kontorsjef Medarbeider SNA ansvarlig Kvalitetsleder Generiske ROLLER relatert til prosess: Prosesseier Prosessdeltaker Prosess C Etablering av SNA Prosess A Tjeneste A SNA Prosess B Tjeneste B

117 Prosess- Organisasjons- relaterte roller relaterte roller Sjef
IT-avdelingen Prosess 1 Prosess 2 Prosess 3 Prosess 4 SNA- leder Kvalitets- leder Prosess- eier Sjef IT-avdelin Kontor- sjef Kontor- sjef Kontor- sjef Prosess- deltaker Kontor- sjef Kvalitets- leder Prosess- eier Prosess- deltaker Medarbeider Medarbeider Medarbeider Medarbeider Medarbeider Medarbeider SNA- leder Medarbeider Medarbeider Medarbeider Med- arbeider Prosess- eier Medarbeider Medarbeider Med- arbeider Medarbeider

118 relatert til Prosjekt: Generiske ROLLER relatert til applikasjon:
Genereiske ROLLER relatert til linjen: Sjef IT-avdeling Kontorsjef Medarbeider SNA ansvarlig Kvalitetsleder Generiske ROLLER relatert til prosess: Prosesseier Prosessdeltaker Genereiske ROLLER relatert til Prosjekt: Prosjektleder Prosjektdeltaker Generiske ROLLER relatert til applikasjon: Applikasjonseier Sluttbruker

119 ANSVARSMATRISE

120 APPLIKASJONS- FORVALTNING maksimumseksempel fra Forsvaret

121 Oppnås ved kombinasjonen av en "altomfattende" og vedvarende
SUKSESS,- HVORDAN ? Oppnås ved kombinasjonen av en "altomfattende" og vedvarende markedsorientert innstilling i IT-funksjonen og konkret intern markedsføring på prosjektnivå.

122 BALANSE Sentraliserte oppgaver Desentraliserte oppgaver Brukermiljø
IT-fagmiljø Helhet Detaljer Egen organisasjon Ekstern leverandør

123 Ansvar Roller Oppgaver Organisasjonsforankring
- Teknologiovervåking - Konfigurasjonsstyring - Kvalitetssikring - Vedlikehold - Planlegging - Applikasjonsdrift - Teknisk drift - osv ROLLER: Applikasjonseier Sentral faginstans IT Funksjonsansvarlig Sentral Planinstans IT Nøkkelbruker etc.

124 Prosjektets økonomiske utvikling
Valg- fasen Implementerings- Anvendelses- Akkumulert kost/nytte Tid - Konsulenthjelp - Egen innsats - Kjøp av programvare - Lisenskostnader - Opplæring - Infrastruktur - Erstatningshjelp - Produktivitetstap i en overgangsperiode - Vedlikehold - Support - Intern forvaltning/drift Break-even punkt - Tilleggskjøp av programvare - Utvidete lisenser (database mm) - Opplæring av nye medarbeidere + Effektivisering + Økt salg + Salg man unngår å tape + Lavere kapitalbinding + Lavere tap på fordringer + Redusert kredittid År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Prosjektets økonomiske utvikling

125 Life Cycle Cost Applikasjon Innfasing Normal driftssituasjon Utfasing
Parametersetting (konfigurering) Opplæring Tilpasninger Maskinvare Datakonvertering Programvarevedlikehold Maskinvedlikehold Drift av maskinvare Drift av applikasjon/database Versjonsoppgradering Maskinoppgradering Parameter vedlikehold Brukerkonferanser Opplæring Life Cycle Cost

126 KOSTNADSUTVIKLING * Den totale IT-kostnadsutvikling over 3-4 år
* Den relative utvikling mellom IT-kostnadstypene * IT-kostnadene sett i relasjon til tilgjengelighet og kvalitet på IT-tjenestene.

127 Skape et best mulig beslutnings- grunnlag for prosjektvalg.-
Vår felles ambisjon Skape et best mulig beslutnings- grunnlag for prosjektvalg.- dvs å redusere risiko A: Investering i informasjonstknologi skal skal underlegges bedriftens vanlige krav til investerings analyse. B: Investeringen skal være rentabel i henhold til de krav som settes.

128 Våre felles erfaringer
A: Urealistiske nytteanslag B: Vanskelig å realisere nytten C: Vanskelig å etterprøve "DU FÅR DE TALL DU BER OM" syndromet

129 De tradisjonelle metoder
Nåverdimetoden (Statskonsults anbefalte metode) Pay-back metoden Internrentemetoden

130 Problemstillingene KOSTNADSSIDEN
* En vesentlig del av IT-kostnadene er grunn- investeringer som vanskelig lar seg relatere til en konkret nytteside. Hvem skal da bære kostnaden * Moderne estimeringsteknikker på utviklings- prosjekter har fremdeles svakheter * Livstidskost er vanskelig å fastslå fordi begrepet "livstid" kan være noe uklart. * Bevisst underestimering for å øke prosjektet vinnersjanser i konkurranse med andre

131 Problemstillingene NYTTEVERDI
* Indirekte nytte,- f.eks. verdien av sikrere beslutningsunderlag. * IT-satsningen utgjør et bidrag f.eks. i en større reorganisering eller eller endring av et arbeids- eller styringsprinsipp (JIT) * Investeringer i infrastruktur gir selv ingen direktenytte. * Fragmentert nytte (20 minutter besparelse pr. ansatt) lar seg ikke akkumulere i en kost/nytte analyse. * Annen-gangs anskaffelse gir ikke alltid "ny-nytte"

132 Prosjekt rangering 8 RADIKAL FORRETNINGSUTVIKLING 7
STRATEGISKE SYSTEMER 6 INTERORGANISATORISKE SYSTEMER 5 Ifølge: B. Farbey F. Land D. Targett INFRASTRUKTUR 4 LIS/BSS 3 VERDIØKING Prosjekt rangering 2 AUTOMATISERING 1 TVUNGET VALG

133 ANGREPSVINKLER ROI RISIKO- Nå-verdi ANALYSE etc. The method of common
sence

134 SIMULERING av tilbakebetalingstid (Pay-back)
1. PROSJEKTETS TOTALE KOSTNAD = kr 2. SETT KRAV TIL AT PROSJEKTET SKAL GÅ I BALANSE ETTER X ÅR UTELUKKENDE VED HJELP AV ´EN NYTTE-PARAMETER 3. BEREGN HVOR STOR NYTTEN MÅ VÆRE 4. VURDER RIMELIGHETEN I DEN BEREGNEDE NYTTE 5. GJENNOMFØR BEREGNINGEN VED HJELP AV ANDRE NYTTEPARAMETRE

135 Økonomisk analyse av valgt IT-strategi
1. Beregne de totale IT-kostnader pr. år idag 2. Beregne kostnadsutviklingen ved en "full frys strategi" 3. Beregne årlig kostnadsutvikling ved: - ekstrapolering av tidligere års aktivitets- og investeringsnivå - Realisering av eksisterende planer 4. Beregne kostnadsutviklingen ved realisering av strategisk handlingsprogram.

136 Eksempel 1 Utskifting av det "gamle" systemet
Ved oppgradering til 2. eller 3. generasjons- løsninger er det ofte vanskelig å forsvare satsningen ut fra en tradisjonell kost/nytte betraktning. Derfor må følgende resonement benyttes: - Hva vil en utsettelse koste ? (økte drifts- og omstillingskostnader) - Vil jeg miste markedsposisjon dersom jeg utsetter satsningen - Vil det under enhver omstendighet tvinge seg frem midlertidige løsninger ved en utsettelse ?

137 Eksempel 2 Skifte av teknologisk plattform "Reengineering"
Teknologisk oppgradering er nødvendig for å: - unngå dramatisk øking i vedlikeholdskostnadene - unngå risikokostnader som følge av ustabil drift - unngå å skyve oppgraderingen til et tidspunkt der omstillingskostnadene blir enda større kombinert med økt risiko.

138 Eksempel 3 Alle andre har det jo
Kvaliteteskravene i bransjen øker. Det betyr at enkelte IT-anskaffelser må realiseres for å sikre den markedsposisjon man har opparbeidet seg. - Sikre at de dyktigste søker til egen bedrift - Sikre stabilitet i kundeporteføljen

139 Eksempel 4 Vi skal vinne kampen
Strategien skal bidra til økt konkurransekraft - Tilbakebetalingsanalyse langs hver av hovedaksene/nytteparametrene -- Rasjonalisering i verdiskapningen -- Kapitalrasjonalisering -- Økt omsetning/styrket markedsposisjon - Bidrag til oppnåelse av konkrete virksomhetsmål "krone-effekten" av måloppnåelsen De strategiske satsningenes relative bidrag

140 En utsettelse kan medføre at: * Komponentenes pris endres
TIMING En utsettelse kan medføre at: * Komponentenes pris endres * Risikoen endres * Nye løsningsalternativer * Prosjektets omfang endres

141 Hva påvirker valg av analysemodell
1. Prosjektets stadium - Strategiforankring - Realisering iht spesifikasjoner 2. Beslutningskultur - erafringer med tidligere IT-prosjekter - retningslinjer og praksis for kost/nytte analyser 3. Prosjektets karakter - applikasjoner - infrastruktur 4. Organisasjonens karakter - stabil / ustabil - fast follower / front runner