Hvem er vi? Erfaringer.

Presentasjon om: "Hvem er vi? Erfaringer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvem er vi? Erfaringer

2 Hvem er vi? Erfaringer Innledning Hvor er vi fra? Hvorfor er vi her?
Hva har vi i ”bagasjen”?

3 Hvem er vi? erfaringer Utfordringer i en ny kultur
Hvordan har det gått med oss? Hvem vil støtte oss?

4 Bakgrunn Antall innvandrer økt i det siste 50 årene
Etter 2 verdens krig kom flyktninger fra Øst-Europa Arbeidsinnvandring både fra Europa og resten av verden Antall flyktninger fra ikke –Vestlige land økt! Utvidelse av EU- enormt økning!

5 Hvor mange er vi? Helebefolkning (Norge); 4, 737 200
Innvandrer; Europa; Afrika; Nord- og mellom Amerika; Asia; 54, 838 Kilde: SSB- 2008

6 Hvor mange er vi? Sør Amerika; 5 377 Oseania; 1 305 Kilde: SSB- 2008

7 Hvor er vi fra? Vest Europa- Sverige, Danmark, Tyskland
Øst Europa- Bosnia H, Polen, Russland Afrika- Somalia, Etiopia, Gambia, Kenya Asia- Pakistan, Irak, Iran, Vietnam, osv Nord og mellom- Amerika Sør Amerika- Brasil, Chile, Colombia Oseania- Australia, New Zealand

8 Utenlandske statsborger i Norge 1976-2008
1976 1986 1996 2001 2004 2006 2007 2008 Hele Landet 68 244 1.7% 2.4% 3.7% 4.1% 4.5% 4.8% 5.1% 5.6% Oslo 17 137 30 412 6.8% 50 176 10.3% 48 264 9.5% 52 267 10.0% 55 335 58 018 10.8% 62 504 11.2% Akershus 9 450 2.7% 12 626 3.2% 17 936 22 474 25 679 5.3% 28 352 5.7% 31 044 6.2% 34 405 6.6% Østfold 4 900 2.1% 5 265 2.2% 6 722 2.8% 9 107 3.6% 10 313 4.0% 11 756 12 327 4.7% 13 150 5.0% Kilde sentralbyrå 2008 : Statistikk

9 Hvorfor er vi her? Flukt; krig, konflikter i mange land asylsøkere
Arbeidsinnvandring; 70 tallet, i det siste EU utvidelsen Familieinnvadring/gjenforening Andre; eks studenter

10 Asylsøkere Første 2 månedene i 2008
- Afrika 513 søkere (34 fikk avslag) - Asia 568 (135 fikk avslag) - Europa 422 (263 avslag) - Enslige mindreårig asylsøkere (de fleste fra Asia)- 222, i 2007 Kilde: UDI 2008

11 Familieinnvandring Per 31.03.08
Afrika, 666, de fleste fra Somalia (359) Europa, 2360, de fleste fra Polen (1015) Asia, 1384, de fleste fra Thailand, Irak, Filippine, India

12 Arbeidsinnvandring Faglært 490 hittil i år. Kilde: UDI 2008

13 Hva har vi i ”bagasjen”? Egne kulturer (mange forskjellige)
- forståelse av familiesystemet - religion - kjønnsrollen

14 Hva har vi i ”bagasjen”? Utdanning
-forskjellige skolebakgrunn (både struktur, innhold og omfang). -forskjellige utdanningsnivå (barn/foresatte)

15 Hva kan vi i tillegg ha med i ”bagasjen?”
Psykiske /psykososiale vansker - depresjon/tristhet - angst - søvnvansker - konsentrasjonsvansker - PTSD

16 Kultur Familiesystemer Kan variere fra land til land.
Hva betyr dette for en innvandrer? Familie- som man kan kalle utvidet familie. Kan bestå av mor, far, sønner med koner og barn og hjemmeboende i de ikke-vestlige kulturen og den kjernefamilien i den vestlige kulturen

17 Kultur forts. Religion Hva betyr dette for en innvandrer?
Muslim, Buddhist, Hinduist?. Katrine Fangen (2006); ”Stolthet & krenkelse” ”Jeg går på AOF- kurs for å lære norsk. I vårt land (Somalia) kan vi be når vi vil. Det er religionsfrihet. Men ikke her i Norge. Jeg synes det er vanskelig at jeg ikke får be på kurset. Det å be er halvparten av mitt liv!…..” Kvinne 30 år.

18 Kultur forts. Kjønnsrollen
Hva er mannens oppgaver og kvinnens oppgaver? Disse er definert der vi kommer fra? Kvinnen tar omsorgsrollen, hjemme, husarbeid Mann skal ut å jobbe, tjener inntekt, kommer ofte hjem seint fra jobben

19 Utdanning -Struktur; Hvilke fag, undervisningsform, hvor mange time, antall år å bli ferdig på grunnskole/videregående skole. Store forskjellige blant innvandrer fra forskjellige land. Bakken 2003, ”ungdommers interesse for boklig lærdom, abstrakt tenkning og skolegang er sterk knyttet til foreldres kunnskap og involvering i skolen”

20 Utdanning forts. Lie (2004); ikke vestlige minorititetsgrupper/foreldre har lavere utdanningsnivå enn majoritetsbefolkningen. SSB; 2003 Blant innvandrer fra ikke-vestlige land har mange kommet hit som arbeidsmigranter, med lav utdanning, før innvandringsstoppen i 1974.

21 Utdanning forts. Politiske flyktninger med ofte høy utdannelse, SSB 2003. 20% av innvandrere fra Asia og Afrika har høyere utdannelse 44% - Vest Europa med høy utdannelse 10-11% av innvandrere fra Irak og Somalia er uten utdanning utover grunnskolen

22 Utdanning forts. Filippinene er de med det høyeste utdannelse blant innvandrere fra ikke-vestlige land, med flest kvinne. Mens innvandrer fra Somalia, Pakistan, Thailand kommer dårlig ut, 10%! Men, det har ofte vært manglende informasjon i forhold til utdannelsesnivå!!

23 Fysiske plager/psykiske vansker
Krig forårsaker psykiske vansker Mennesker ble drevet på flukt pga krig eller politisk forfølgelse Det er flere studie som viser høyere rapportering av psykiske vansker blant innvandrere. Eks (Haufs, 1998, Lie 2003)

24 Fysiske plager/psykiske vansker
Muskelskjelettsykdommer- 46% blant innvandrer mot 19% i majoritetsbefolkning (SSB) Medfører ulike psykosomatiske tilstander, eventuelt sykemelding, uførepensjon osv Få innleggelse blant annet ikke-vestlig innvandrere (akutt psykiske helsevern i Oslo)- Berg & Johnsen 2004

25 Fysiske plager/psykiske vansker
Mest utsatt gruppe er flyktninger; ikke fordi de er annerledes men ”fordi de har fått en overdose av stress i form av forfølgelse og vold (Lavik, Solberg & Varvin 1997, Hjern og Angel 2000)

26 Utfordringene i en ny kultur
Oppdragelse/oppvekst -disiplin/konflikt (vi hadde mer kontroll?) sosialisering/forvirring -Innvandrerungdommer står ovenfor en dobbel utfordring. -De skal takle det å være ung ut fra en vestlig og norsk målestokk. -Samtidig er de immigranter på vei inn i en kultur som i forhold til opprinnelseskulturren, på noen områder må fortone seg som fremmedart - Eks. ved valg av en partner! NOVA rapport 2005, identifisert høy risiko for utvikling av psykiske vansker blant ungdommene pga krangling med foreldrene!

27 Utfordringene i en ny kultur
Offentlige sektor Asylsøknad Oppholdstillatelse Lånekasse NAV

28 Utfordringene i en ny kultur
Skolen- hvordan har vi det? -utfordring for foreldre å følge opp ungene sine (hjemmelekser, konferansetimer, foreldremøte) - ny skole; struktur, innhold, organisering, (ansvar for egne opplæring- i et nytt land)

29 Skolen forts. - huske avtaler, innlevering
- undervisningen- språk (dialekter), forståelse, stille spørsmål (”ikke dumme seg ut!”) konsentrasjonen

30 Hvordan har det gått med oss på skolen?
Høyt frafall blant innvandrerungdommer med ikke vestlige bakgrunn; 3 av 10 slutter (SSB) De også oppnår svakere karakter i skolen enn elever med etnisk norsk bakgrunn (Støren 2006). Variasjoner mellom de forskjellige innvadrer gruppene

31 Hvordan har det gått med oss på skolen?
Ungdommer fra Vietnam kommer bedre ut blant de forskjellige gruppene med 3.6 gjennomsnitt Etterkomme innvandrer har bedre gjennomsnitt enn førstegenerasjonsinnvandrer Botid har lite effekt (Bakken, 2003, Lødding 2003)

32 Hvem vil støtte oss? Skal vi klare alt selv? Kommunen? Fylkeskommune?

33 Kommunen? Empowerment- Foresatte blant innvandrer gruppene; språkopplæring/morsmål opplæring- Spesialundervisning på skolen. Fosterforeldre til de enslige mindreårige aslysøkere- Hvordan kan vi samarbeide med de forskjellige landsforeningene?

34 Fylkeskommune Videregående skole: hvordan kan vi sikre bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole?- Sosial- bli mer kjent med norske ungdommer Styrke samarbeid med foreldrene Undervisningen - kartlegging, stil i eget språk? - spesialundervisning

35 Ny § 3-12 særskilt språkoppl. for elever med språklige min.
Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningpersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

36 Fylkeskommune - styrke språkopplæring * Jobb/skole kombinasjon
Opplæringskontrakt/lærekandidat Kontinuerlig oppfølging og veiledning!!