Sex og singelliv Solskinnshistorie, lett underholdning, mannskamp eller litterær dystopi? Om Fatso (2003) av Lars Ramslie.

Presentasjon om: "Sex og singelliv Solskinnshistorie, lett underholdning, mannskamp eller litterær dystopi? Om Fatso (2003) av Lars Ramslie."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sex og singelliv Solskinnshistorie, lett underholdning, mannskamp eller litterær dystopi? Om Fatso (2003) av Lars Ramslie

2 Tenkepause Er litteratur viktigere jo tyngre den blir, eller kan lettleste bøker også være av god litterær kvalitet?

3 Tenkepause Hvorfor får en bok bra eller dårlige anmeldelser? Og avhenger det av stabile litterære kvaliteter, eller er det historiske og samfunnsmessige kontekster som spiller inn? * Hva synes du er en god bok? Er Fatso en god bok?

4 Velkommen til samtiden!
Hva kjennertegner norsk samtidslitteratur – noen tendenser: Forfatterne er ofte flinke med tekst. De nye forfatterne skriver også heller om det sanselige fremfor det sublime, heller om det konkrete fremfor det høytflygende. Familien og barndom står sterkt som tema. Outsider-skikkelsen. Forskjellen mellom mannlige og kvinnelige hovedpersoner.

5 Velkommen til samtiden! Mann vs. Kvinne
Trolig er forskjellen mellom mannlige og kvinnelige hovedpersoner en av de mest forbløffende og fascinerende tendensene i samtidslitteraturen. Mannsrollen og kvinnerollen i samtidslitteraturen: De nye mennene strever naturligvis også med livet, men dette strevet er tett knyttet opp til problemer med mannsrollen, eller kanskje jeg heller skal si mannsrollene. Den mannsrollen som blir utforsket i samtidslitteraturen, er særlig han som faller utenfor. Eks. Erlend Loe: Tatt av kvinnen, L, Doppler, Lars Ramslie og Carl Frode Tiller: Skråninga, Bipersonar, Lars Ove Seljestad: Blind, Øyvind Hånes: Pirolene i Benidorm

6 Velkommen til samtiden! Mann vs. Kvinne
I samtidslitteraturen fremstår kvinnene som mer hjemme i verden enn mennene. Kvinnene har langt på vei erobret definisjonsmakten. Eks: Trude Marstein, Hanne Ørstavik og Helene Uri Men det er langt mellom de positive heltinne i samtidslitteraturen. Mange fremstår som hensynsløse egoister eller kroppsfikserte nevrotikere. Kvinnene i samtidslitteraturen forlater ekteskaps- og omsorgsoppgavene, og de kjører sitt eget løp som til dels er ganske aggressivt og lite preget av romantikk, empati og føleri. Felles for nesten alle kvinneskikkelsene er en ekstrem kroppsfiksering. Kvinnene har en større frihet enn noen gang tidligere, men de litterære figurene har ikke brukt dette handlingsrommet til noe positivt. I den grad det finnes helter og heltinner i norsk samtidslitteratur, er det gjerne barna.

7 Velkommen til samtiden! Kroppen
Den groteske kroppen Uglybugly av Lars Ramslie Biopsi av Lars Ramslie Sterk sult, plutselig kvalme av Trude Marstein Den fortapte kroppen Fatso Innestengt i udyr av Olaug Nilssen Få meg på, for faen av Olaug Nilssen Den identitetsskapende kroppen Like sant som jeg er virkelig av Hanne Ørstavik

8 Velkommen til samtiden! Guds tilbakevending
Vi ser en religiøs vending i litteraturen eller en innføring av det religiøse som et litterært element, fremfor at Gud kommer tilbake som fysisk størrelse. Kristne og religiøse motiver brukes på en litterær måte. Eks: av Dag Solstad, En tid for alt av Karl Ove Knausgård og Morgon og kveld av Jon Fosse.

9 Velkommen til samtiden! Det biografiske
”Teori og praksis er en løgnaktig selvbiografi om å vokse opp i drabantbyen Rykkinn i Bærum. Det er en nesten sann roman om arkitektsønnen Nikolaj og hans familie.” (Frobenius 2004) Eks: Teori og praksis av Nikolaj Frobenius, av Dag Solstad, L av Erlend Loe og Destroyer av Lars Ramslie.

10 Norsk, svensk og dansk litteratur ved tusenårsskiftet
Skrivemåte: Vi ser flere tendenser på samme tid Narrativ utfoldelse (Saabye Christensen, Jan Kjærstad, Kjartan Fløgstad, Tore Renberg, Karl Ove Knausgård, Sara Stridsberg (Drömfakulteten), Carsten Jensen). En utvikling mot det enkle naivisme (Erlend Loe og Beate Grimsrud) minimalisme (Hanne Ørstavik, Kjell Askildsen, Helle Helle, Naja Marie Aidt (Bavian) og Katrine Marie Guldager)

11 Ramslies forfatterskap
1997: Biopsi 1999: Mikrokaos 2000: Destroyer 2003: Fatso 2004: Uglybugly

12   Resepsjonen av Fatso Det var store forventninger til Ramslies fjerde bok og boken fikk gode kritikker. Anmeldelsene bærer preg av identifikasjon, og sympati med det de leser og det teksten formidler.

13 Noen uttalelser om Lars Ramslies roman Fatso
”Man kan ane en sympati med hovedpersonens kompliserte livsforhold, og denne smitter over på leseren.” (Wintervold 2003) * ”Den handler først og fremst om ensomhet og kjærlighet i postmodernismens tid.” (Hansen 2003) ”Ramslie har skrevet en roman hvor ensomhet og mangel på seksuell erfaring er de største tabuene. Det er ikke de rå pornografiske beskrivelsene som kan støte leseren, men tanken på at Rino ikke er så unik.” (Tangen 2003)

14 Tenkepause Hvorfor er anmelderne så sympatiserende med hovedpersonen? Har forfatteren presentert en så sympatisk skikkelse at alle liker ham?

15 Noen uttalelser om Lars Ramslies roman Fatso
”Slik eg ser det, er det fleire av handlingane til Rino som ikkje kan bli forsvarte. Likevel slepp han billeg unna, både fordi han i romanen ikkje må stå til rette for det han gjer, og fordi lesaren er på hans side same kva. Det er ikkje grunn til å tru at forfattaren pakkar overgrep inn i humor og medkjensle for å ufarleggjere dei; Fatso er inga forsvarstale for overgrep, men ein får sitt å tenke på.” (Nilssen 2003) * ”Men han er framstilt på ein slik måte at ein føler meir sympati enn avsky; han er klønete og underdanig.” (Nilssen 2003)

16 Noen uttalelser om Lars Ramslies roman Fatso
”Jeg synes boka er veldig optimistisk og ikke trist. Jeg har jobba hele tiden for at det skal være en optimistisk bok.” (Ramslie 2003)

17 Persongalleriet Rino Hanssen Maria Lara Edel Fillip (Eli)

18 Romanens komposisjon Fem deler: Korte, episodiske kapitler.
”Singel”, ”Fest”, ”Krypet”, ”Tillit” og ”Kjærlighet”. Korte, episodiske kapitler. Små avsnitt med stor linjeavstand. Samtidig narrasjon. Et muntlig, nærmest overflatisk språk. Handlingen strekker seg gjennom noen varme vår- og sommermåneder.

19 Rino som upålitelig forteller
Som så mange andre jeg-fortellere er ikke Rino helt til å stole på. Stiller vi oss kritiske til Rinos pålitelighet, vil vi kunne oppleve at hans fedme er svært diffus, nesten påtatt. Rino har ikke alltid nødvendigvis vært en outsider.

20 Rino som overgriper Problematiseringen av dagens kjønnsroller er svært tydelig i Fatso. Fokuseringen på hans ensomhet og følelse av utilstrekkelighet ”lurer” leseren til å sympatisere med en hovedperson som begår flere trakasserende ugjerninger og til slutt gjør seg til voldtektsmann. En språkbruk som ”blender” leseren? (jmf. åpningssidene) Skjuler Rino sine ugjerninger ved hjelp av retoriske grep? Tekstens overgrep på leseren. Rino (og leserens ?) kikkertilbøyligheter i ”Dotten” og ”Dotten II, III og IV”.

21 Tenkepause Ser vi en mulig kritikk mot et samfunn som gjennomsyres av dobbeltmoral og seksualisering i romanen?

22 Vold som estetisk virkemiddel
American Psycho (1991) av Bret Easton Ellis. The Cocka Hola Company (2001) av Abo Rasul. Macht und Rebel (2003) av Abo Rasul. Unfun (2008) av Abo Rasul. Skråninga (2002) av Carl Frode Tiller Det er natt (2005) av Ole Asbjørn Ness Våtmarksområder (2008) Charlotte Roche

23 Tenkepause Trenger vi denne typen bøker? Hvorfor/hvorfor ikke?

24 Hva er en mann? ”Maskulinitet er en samlebetegnelse for det en kultur oppfatter som vesentlige egenskaper en mann må være i besittelse av, eller i ulik grad ta del i, for å inngå som en legitim mann i et spesifikt samfunnsmessig felt. Det innbefatter således også de forestillingene, idealene og forventningene som er forbundet med det å være mann i en gitt kulturell kontekst.” (Knut Kolnar 2003)

25 Ingen-manns-land Maskulinitet – blikk på mannen gjennom litteratur og film av Jørgen Lorentzen (2004)

26 ”Jeg er ikke ekkel, jeg er ikke syk: jeg er ensom. Jeg er helt alene
”Jeg er ikke ekkel, jeg er ikke syk: jeg er ensom. Jeg er helt alene. Jeg vil ha det du har. Men når jeg vil ha det du har, blir jeg bare ekkel. Jeg må stjele fra deg. For du vil også velge hvem som skal få se. Jeg ønsker meg noen å ligge med. Jeg ønsker meg noen å elske.” (s. 19)

27 Tenkepause Hvilke maskulinitetsmarkører finner vi i Fatso? Hvem er dette ”du” som Rino retter sine monologer mot?

28 Det flertydige bokomslaget
Kikkermotivet Dobbelheten Et rosebelagt smusscover skaper konnotasjoner til kjærlighet. Eller? Kvinnekroppens overlegenhet på det seksuelle markedet? Samfunnets forherligelse av kvinnekroppen.

29 Lånt poesi – ekthetens resignasjon
”Deg” s. 49 En sår, nærmest poetisk passasje. Kapitlet er en fri oversettelse av første og siste vers i Nick Caves ballade, ”Far from me”. Poesien (det skjønne) i Fatso kommer dermed hverken fra Ramslies eller Rinos hånd.

30 Tenkepause Hvordan opplevde du romanen? Lett underholdning? Som en bok med et kritisk potensial? Et forsøk på å provosere? Et presis beskrivelse av samfunnet? Annet? Og har denne typen litteratur noen plass i skolen? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvordan? Til hva?

31 Filmadapsjonen av Fatso
I 2008 ble boken filmatisert. Arild Frölich hadde regi og skrev manus sammen med Lars Gudmestad. Nils Jørgen Kaalstad spilte rollen som Rino.

32 Fra perm til skjerm: Bok og film i skolen
I en sammenligning av bok og film er det fort å falle i grøfta med en forutinntatt mening om at ”boka er bedre”. Det er nok mer fruktbart å studere bok og film med et annet utgangspunkt enn om filmen kopierer boken til punkt og prikke, f.eks: Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen og Ti kniver i hjertet av Marius Holst.

33 Fra perm til skjerm: Bok og film i skolen
Oppgaver til bok og film: Hvilke endringer er gjort i handling og persongalleri fra bok til film? Hvorfor tror du det er blitt slik? Hvordan forteller filmen med hensyn til iscenesetting, kinematografi, lyd og klipping i anslag og avslutning? Sammenhold dette med en nærlesing av første og siste avsnitt i boken. Hva finner du av likheter og forskjeller? Velg tre parallelle scener i bok og film og gjør det samme som i forrige oppgave. Velg ut et bestemt motiv og let etter spor i bok og film.