..

Presentasjon om: ".."— Utskrift av presentasjonen:

1 .

2 Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd Johannes evangelium 8,2-11

3 Det første beviset på Johannes’ evangeliums eksistens har vi fra midten av 100-tallet.
De fleste gamle greske og latinske manuskripter utelater denne historien. Papias fra år 125 skriver en historie om Jesus og en kvinne som ble feilaktig anklaget for mange synder. Det første greske manuskriptet som inneholdt historien er det latinsk/greske diglit Codex Bezae fra omkring år 400. Noen gamle fremtredende kristne, som Augustin ( ) og Ambrose ( ), utelater denne historien, ikke så mye på grunn av tekstens troverdighet, men de trodde den fikk det se ut som om Jesus så gjennom fingrene med seksuell umoral Noen manuskripter plasserer historien etter Luk 21:38, i siste uka før korsfestelsen. Noen få har denne historien etter Joh 21:24 og en etter Joh 7:36

4 Tidlig neste morgen kom han til templet igjen
Tidlig neste morgen kom han til templet igjen. Folkemengden samlet seg om ham, han satte seg ned og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram og sa:  "Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?"   Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?" Hun svarte: "Nei, Herre, ingen." Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"

5 Historien utspiller seg på slutten av løvhyttefesten
Historien utspiller seg på slutten av løvhyttefesten. Det var en høytid som ble gitt til Moses. Alle som var født og fostret i israel skulle bo i løvhytter i syv dager. Høytiden er delvis en innhøstingsfest og dels til minne om israelittenes opphold i ødemarken etter flukten fra Egypt da de bygde seg hytter av løv og kvist til midlertidig husly. Dessuten er det i glede over Toráen. Jesus hadde ankommet Jerusalem midt i høytiden. Om natten hadde Jesus trukket seg tilbake til Oljeberget litt øst for byen. Tidlig neste morgen kommer han til templet igjen. Folket får øye på ham og samler seg omkring ham. Han setter seg ned og begynner å undervise dem. De blir brått forstyrret av en gruppe mennesker som kommer inn på tempelplassen. De kommer bort til Jesus hvor vi nå har:

6 Jesus - lærer Folkemengden – tilhørere Skriftlærde og fariseere kvinne – antakelig skremt

7 Folkemengden – tilhørere Skriftlærde og fariseere – anklagere
Jesus – lærer Folkemengden – tilhørere Skriftlærde og fariseere – anklagere En kvinne – begått ekteskapsbrudd Det greske ordet indikerer at det var en gift kvinne og at hun var tatt på fersk gjerning i selve akten. Men vi får ikke vite når. Mannen er dessuten ikke tatt med. Lov

8 Jesus – mester Folkemengden Skriftlærde og fariseere En kvinne Lov

9 MESTER - lærer, tittel brukt om de jødiske lovlærere – rabbi.
MTT 12,38 {EN OND SLEKT KREVER TEGN} Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: "Mester, vi vil gjerne at du skal vise oss et tegn." MTT 22,15-17 {ER DET TILLATT Å BETALE SKATT TIL KEISEREN?} Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham sammen med noen herodianere, og lot dem si: "Mester, vi vet at du sier det som er sant, og virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?" MTT 22,23 - MTT 22,28 {DE DØDES OPPSTANDELSE} Samme dag kom noen saddukeere til ham; ... De la fram for ham et spørsmål. "Mester," sa de, "Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. Nå var det en gang sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs, og etterlot sin kone til den nest eldste broren. Det samme hendte med ham, og med den tredje, ja, med alle sju. Sist av dem alle døde kvinnen. Når de så oppstår, hvem av de sju skal da ha henne som hustru? Alle har jo vært gift med henne." MTT 22,35-36 En av de lovkyndige blant dem ville sette ham på prøve og spurte: "Mester, hvilket bud er det største i loven?" LUK 10,25 {DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN} Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. "Mester," sa han, "hva skal jeg gjøre for å få evig liv?"

10 Jesus Folkemengden Skriftlærde og fariseere En kvinne Loven

11 Fariseerne Hillel og Shammai

12 Shammai (50 BCE – 30 CE) Shammai var kjent for å være religiøst streng. Han tolket Bibelen bokstavelig og var motstander av enhver nyskapning i jødedommen. Shammais skole lagde seg gjerne ekstra regler for å være sikker på å ikke bryte loven. ”Hva er det loven sier at du ikke skal gjøre.”

13 Hillel (100 BCE – 20 CE) Som religiøs leder var han nokså liberal og nyskapende. Hillel betraktet nestekjærlighet som kjernen i hele den jødiske læren. 3MO 19, du skal elske din neste som deg selv. ... Hillelittene var derfor veldig ettergivende i straffesaker og fant gjerne en grunn til å frikjenne synderen. Unnskyldende/bortforklarende tolkning: ”Hva er det loven ikke sier at du ikke skal gjøre.”

14 Hillel versus Shammai Disse to skolene hadde en rekke viktige uoverensstemmelser som også Jesus ble involvert i. Eks: skilsmisse, øye for øye Fram til omkring år 20 var Hillel og Shammai president og visepresident i det høye råd. Etter at Hillel døde overtok Shammai som president uten at minoriteten fikk noen visepresident, og Shammais skole fikk fullstendig overherredømme. Shammai benyttet maktposisjonen til å innføre en del vedtekter som man ikke vet eksakt hva inneholdt. Det ser ut til at de angikk en strengere atskillelse mellom jøder og hedninger. Shammai mente det var umulig for en hedning å konvertere til jødedommen – i motsetning til Hillel som var langt mer misjonsorientert.

15 PAULUS PAULUS’ FORSVARSTALE FOR FOLKET APG 22,3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels (Hillels barnebarn) føtter fikk jeg grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har brent for Guds sak som dere alle gjør det i dag. (58 AD) PAULUS’ TALE FOR KONG AGRIPPA APG 26,5 Derfor vet de også, hvis de bare ville si det, at jeg fra første stund har levd som fariseer og hørt til den strengeste (Shammai) retning i vår religion. (59 AD) PAULUS FOR RÅDET APG 23,6 Paulus visste at den ene del av Rådet var saddukeere og den annen fariseere, og han ropte til dem: "Brødre, jeg er en fariseer fra en familie av fariseere! Og jeg står anklaget for håpet om de dødes oppstandelse.” (59 AD) Å VINNE KRISTUS FIL 3,5 Jeg er omskåret på den åttende dag, er av Israels folk og Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, en fariseer i forholdet til loven,

16 JESUSVENNLIGE FARISEERE
LUK 13,31 {JESUS OG HERODES} Nettopp da kom noen fariseere og sa til ham: "Du må komme deg bort herfra, for Herodes akter å drepe deg.” JOH 3,1-3 JESUS OG NIKODEMUS ... Josef fra Arimatea, som tok seg av og gravla Jesu legeme. (Rådsmedlem, står ikke spesifikt at han var fariseer.)

17 Er Jesus Messias? / Er han en trussel? I
JOH 5, Fordi Jesus hadde gjort dette (helbredet den syke ved Betesda) på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. Men han sa til dem: "Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider." Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud. JOH 7,12-13 Og det ble hvisket mye om ham i mengden. Noen sa: "Han er en god mann." "Nei, han fører folket vill!" sa andre. Ingen snakket åpent om ham, for de var redde for jødene. JOH 7,19 Har ikke Moses gitt dere loven? Men ingen av dere holder loven. Hvorfor ønsker dere da å drepe meg?" JOH 7,25-26 HVEM ER JESUS? Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: "Er ikke dette han som de vil drepe? Og nå står han og taler åpenlyst, og de sier ikke noe til ham. Kanskje rådsherrene virkelig er kommet til at han er Messias? JOH 7, Blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: "Når Messias kommer, skal han da gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort?" Fariseerne hørte at folket gikk og hvisket slik om ham, og overprestene og fariseerne sendte nå ut sine menn for å gripe ham. JOH 7,40-41 Noen i folkemengden sa da de hørte hans ord: "Dette må være profeten." "Nei, det er Messias," sa andre. Da sa noen: "Messias kommer vel ikke fra Galilea? JOH 7,43-52 Da ble det splittelse i folkemengden på grunn av ham. Noen ville gripe ham, men det var ingen som la hånd på ham. Vaktene kom nå tilbake til overprestene og fariseerne. "Hvorfor har dere ikke ført ham hit?" spurte de. De svarte: "Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen." "Er dere også ført vill?" sa fariseerne. "Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne? Men denne hopen som ikke kjenner loven - forbannet er den!" Nikodemus, en av deres egne, han som en gang før hadde kommet til Jesus, sa da: "Vår lov dømmer vel ikke en mann før han er blitt forhørt, og en vet hva han har gjort?" "Er kanskje du også fra Galilea?" svarte de. "Gransk etter, og du vil finne at ingen profet kommer fra Galilea."

18 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for.

19 Er Jesus Messias? / Er han en trussel? II
JOH 8,20 Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet. JOH 8, Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at "jeg er Han", skal dere dø i deres synder." "Hvem er du?" spurte de (jødene). ... JOH 8, Men dere vil drepe meg, for mitt ord får ikke rom hos dere. JOH 8,40 Men dere vil drepe meg - ... JOH 8,48 Da svarte jødene: "Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og en besatt?" JOH 8, (Jødene:) Hvem gir du deg ut for å være?" JOH 8,59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet. JOH 9,16 Da sa noen av fariseerne: "Denne mannen er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten." Andre sa: "Hvordan kan en syndig mann gjøre slike tegn som han?" Det ble uenighet blant dem om dette. JOH 9,22 De sa dette fordi de var redde for jødene. Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen. JOH 9, (Jødene:)Vi vet at denne mannen er en synder." JOH 9,29 Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor denne mannen er fra.”

20 Er Jesus Messias? / Er han en trussel? III
JOH 10,20 Mange av dem sa: "Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?" JOH 10,24 Jødene flokket seg om ham og spurte: "Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!" JOH 10,31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. JOH 10,39 Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp bort fra dem. JOH 11,47-48 Da kalte overprestene og fariseerne Rådet sammen, og de sa: "Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt." JOH 11,53 Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. JOH 11,57 Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham. JOH 12,19 Men fariseerne sa til hverandre: "Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham." JOH 12,42 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.

21 Er Jesus Messias? / Er han en trussel? IV
LUK 19, Siden var han i templet hver dag og lærte folket. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledende menn ville gjerne få ryddet ham av veien. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for mye folk holdt seg nær ham og hørte på ham. LUK 20,1–2 En dag, mens han lærte folket på tempelplassen og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde til ham sammen med de eldste og spurte: "Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik fullmakt?" LUK 20,20-22 De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være fromme menn og prøve å gripe ham i å si noe galt, så de kunne få overgitt ham til myndighetene og landshøvdingen. De spurte ham: "Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?" LUK 22,2 Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å få ryddet Jesus av veien, for de var redde for folket. LUK 22,52 - LUK 22,53 Så sa han til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: "Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår."

22 Er Jesus Messias / jødenes konge? V
MTT 26,63 Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: "Ved den levende Gud byr jeg deg å si oss: Er du Messias, Guds Sønn?" LUK 22, Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem, og de sa: "Er du Messias, så si det." ... LUK 23,3 Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" ... LUK 23,35 Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. "Andre har han frelst," sa de, "la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte." LUK 23,36-39 Også soldatene gjorde narr av ham; ... og sa: "Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!" For det var satt en innskrift over ham: "Dette er jødenes konge." En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: "Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!" MTT 27,54 Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: "Sannelig, han var Guds Sønn!"

23 Jesus Folkemengden Skriftlærde og fariseere En kvinne Loven

24 GUDS KARAKTER = KJÆRLIGHET 1JO 4,8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. 1JO 4,16 Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.

25 GUDS KARAKTER = KJÆRLIGHET Guds lov gjenspeiler Guds karakter 1JO 5,3 Å elske Gud er å holde hans bud JO 1,6 Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud. ...

26 KJÆRLIGHET Jesus oppsummerer loven
MRK 12,29-31 (MTT 22,34+) Jesus svarte: Dette er det første av alle bud: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første bud. Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse. (På disse to bud hviler hele loven og profetene.)

27 KJÆRLIGHET Jesus siterte Moses
5MO 6,4-5 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 3MO 19,18 ..., men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.

28 Gud ga Moses de ti bud

29 Også 10-buds loven ble utdypet og forklart, og straffenivået gitt – til og med dødsstraff for de groveste overtredelsene.

30 Slik skal du rydde det onde ut av Israel
5MO 13,5 Men profeten eller drømmeseeren skal drepes fordi han lokket dere til frafall fra Herren deres Gud, som førte deg ut av Egypt og løste deg ut av trellehuset, og fordi han ville få deg bort fra den vei som Herren din Gud har befalt deg å gå. Slik skal du rydde ut det onde hos folket. 5MO 17,7 Vitnene skal være de første som løfter hånden for å drepe, og siden skal folket gjøre det samme. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. 5MO 17,12 Den mannen som er så frekk at han ikke hører på presten som står og gjør tjeneste for Herren din Gud, eller på dommeren, han skal dø. Slik skal du rydde det onde ut av Israel. 5MO 19,19 skal dere gjøre det samme med ham som han hadde tenkt å gjøre med den andre. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. 5MO 21,21 Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt. 5MO 22,22 Når en mann blir grepet i å ha samleie med en gift kvinne, skal de begge dø, både kvinnen og mannen som hadde samleie med henne. Slik skal du rydde det onde ut av Israel. 5MO 22,24 skal dere føre begge to til byporten og steine dem i hjel, piken fordi hun ikke ropte om hjelp enda hun var i en by, og mannen fordi han krenket en annen manns kvinne. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. 5MO 24,7 Når en mann blir grepet i å røve en av sine brødre, en israelitt, og han behandler ham hensynsløst eller selger ham som trell, da skal ransmannen dø. Slik skal du rydde ut det onde hos deg. DMR 20,13 Overgi nå til oss de ugudelige mennene i Gibea så vi kan drepe dem og utrydde det onde av Israel." Men folket i Benjamin ville ikke høre på sine frender israelittene.

31 2KG 17,18 Herren ble meget vred på israelittene og støtte dem fra seg
2KG 17,18 Herren ble meget vred på israelittene og støtte dem fra seg. Bare Juda-stammen ble igjen. 2KG 17,23 Til slutt støtte Herren dem fra seg, som han hadde varslet gjennom alle sine tjenere profetene. Israelittene ble ført bort fra sitt land til Assyria, der de er den dag i dag. 2KG 23,27 Derfor sa Herren: "Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort. Jeg forkaster Jerusalem, den byen jeg har utvalgt, og det huset jeg har sagt at mitt navn skal bo i." JER 7,15 Og jeg vil støte dere bort fra mitt ansikt, likesom jeg støtte fra meg alle brødrene deres, hele Efraims-ætten 2KR 36, Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne. Og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte ord fra Herrens munn. Sidkia gjorde tilmed opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge seg troskap ved Gud. Han var stridlynt og hard i sinn og ville ikke vende om til Herren, Israels Gud. Også alle lederne i Juda og prestene og folket ble mer og mer troløse og gjorde de samme avskyelige ting som andre folkeslag. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde gjort til sin helligdom i Jerusalem. Herren, deres fedres Gud, sendte dem advarsler sent og tidlig gjennom sine sendebud; for han ville skåne sitt folk og sin bolig. Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og holdt hans profeter for narr, inntil Herrens harme mot hans folk ble så stor at det ikke fantes boteråd mer. Da lot Herren kaldeerkongen dra i hærferd mot folket i Juda. Han lot deres unge menn bli drept med sverd midt i deres helligdom og sparte verken gutter eller piker, gamle eller skrøpelige. Alle gav han i fiendens vold. 2KR 36,20 De som slapp unna sverdet, førte han bort til Babylonia, og de ble treller for ham og hans sønner helt til perserne fikk makten.

32 I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines.
3MO 20,10 Når en mann driver hor med en gift kvinne, skal de begge dø, både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet. Moseloven foreskriver dødsstraff for ekteskapsbrudd når en gift kvinne er innvolvert, men ikke hva slags henrettelsesmetode som skal benyttes. I følge Mishna (rabbinsk skrift) skulle dødsstraffen i disse tilfellene utføres ved kvelning. Loven foreskrev steining når en forlovet kvinne var innvolvert (5MO 22:23, 24). Dette er også regelen i Mishna. Det ser derfor ut fra påtalen som at det i dette tilfellet var det en forlovet kvinne.

33 De hadde loven, men kunne ikke bruke den
JOH 18,31 "Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!" sa Pilatus. Men jødene svarte: "Vi har ikke rett til å henrette noen." JOH 19,7 Jødene svarte: "Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn." JOH 19,15 Men de ropte: "Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!" "Skal jeg korsfeste deres konge?" spurte Pilatus. "Vi har ingen annen konge enn keiseren," sa overprestene.

34 VITNER I 5MO 17, skal den som har gjort ugjerningen (dyrket andre guder), enten det er mann eller kvinne, føres ut til byporten og steines i hjel. Etter to eller tre vitners utsagn skal dødsdommen fullbyrdes. Etter én manns vitneutsagn skal ingen dø. Vitnene skal være de første som løfter hånden for å drepe, og siden skal folket gjøre det samme. ...

35 JOH 5,31 Vitner jeg om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke gyldig.
VITNER II JOH 5,31 Vitner jeg om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke gyldig.

36 VITNER III JOH 8, Fariseerne sa til ham: "Du vitner i egen sak, ditt vitnesbyrd er ikke gyldig." Jesus svarte: "Vitner jeg i egen sak, er mitt vitnesbyrd likevel sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. Og om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, men han som har sendt meg, er med. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitnesbyrd fra to mennesker skal gjelde som sant. Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg."  

37 VITNER IV MTT 26, Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe falske vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden. Men de klarte det ikke, enda en rekke vitner stod fram med falske anklager. Til sist kom det fram to som sa: "Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager."   MTT 26, Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: "Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?" De svarte: "Han er skyldig til å dø."

38 STEINING Prosedyren for steining er beskrevet hos rabbinerne slik: “Stedet for steiningen skulle være den dobbelte av en manns høyde. Offeret skulle være halvnaken med hendene bundet bak på ryggen. En av vitnene skulle dytte ham utfor kanten på hoftene. Hvis dette hadde forårsaket døden, hadde han fullført sin plikt. Men hvis ikke, skulle det andre vitnet ta en stor stein og kaste på hans brystkasse. Hvis han døde av det hadde han gjort sin plikt. Men hvis ikke, ble den skyldige steinet av hele Israel, for det er skrevet: 5MO 17:7 Vitnene skal være de første som løfter hånden for å drepe, og siden skal folket gjøre det samme.”. Verken Torah (Moseloven/GT) eller Mishna beskriver dødstraff ved steining etter ekteskapsbrudd. (Mishna lister blasfemi som grunn til steining – eksempel Stefanus) Steining ble praktisert svært sjelden.

39 Fariseerne og de skriftlærde kom ikke til Jesus for å få ham til å avsi en rettskraftig dødsdom over kvinnen I Josephus i Antiquites, XIII (294): “Fariseerne hadde en tendens til å straffe mildt.” De hadde den muntlige loven i tillegg til den skriftlige loven, og var ikke bundet av lovens bokstav. De kunne liberalisere og humanisere loven om nødvendig. Rabbinske tradisjoner antyder at få, om i et hele tatt noen, ble henrettet for ekteskapsbrudd i dette århunderet. Det er tvilsomt om hun nettopp var tatt på fersk gjerning, for det var om morgenen på den siste dagen av løvhyttefesten og mannen var ikke grepet. Mannen skulle også steines i følge loven. Det var den bedratte ektemannens plikt å ta affære, ikke religiøse ledere.

40 Fariseerne og de skriftlærde kom ikke til Jesus for å få ham til å avsi en rettskraftig dødsdom over kvinnen II Det var en sak for domstolen, ikke for en ”lærer”. Anklagerne trodde ikke på Jesus: JOH 7,48: "Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne? Det er alment akseptert at mosaisk dødsstraff ble avviklet i år 7 da romerne tok styringen i Palestina og jødene hadde ikke lenger rett til å henrette noen: JOH 18,31: "Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!" sa Pilatus. Men jødene svarte: "Vi har ikke rett til å henrette noen." Romersk lov ville ikke gi dem tillatelse til å utføre dødsstraff, for ekteskapsbrudd var en borgerlig forbrytelse som ikke kvalifiserte til dødsstraff i det romerske riket.

41 Jødenes praktisering av dødsstraff på Jesu tid: Mishna: Et Høyeste råd somhenretter en mann hvert syvende år blir kalt destruktiv. Rabbi Eliezer ben Azariah (1st cen) sier til dette at dette også gjelder et Høyeste råd som henretter en mann hvert syttiende år. Rabbi Akiba and Rabbi Tarfon (ca. 100 CE) sier: Hadde vi vært medlemmer av Det høye råd ville ingen bli henrettet. Rabban Simeon ben Gamaliel (10BCE-70CE) sier: De ville ha mangedoblet utgutelsen av blod i Israel. ... Da religiøse domstoler hadde retten til å utøve dødsstraff, var en domstol som henrettet mer enn 1 person på 70 år en blodig domstol. MTT 19,3 Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: "Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?” Både Shammai og Hillel var enige om at utroskap var skilsmissegrunn. Det var ingen krav om henrettelse for utroskap her. Omkring år 30 avskaffet Det høye råd dødsstraff. Det var omtrent på denne tiden. Kanskje var dette i sammenheng med at Shammai, som var president i Det høye råd, døde.

42 De hadde ingen kvalifiserte vitner I §. Det krevdes to vitner
De hadde ingen kvalifiserte vitner I § Det krevdes to vitner. De kunne bare aksepteres dersom: § De var voksne jødiske menn som var kjent for å holde budene, kjente den skrevne og muntlige loven, og hadde ordentlige yrker § Vitnene måtte kunne se hverandre på forbrytelsestidspunktet. § Vitnene måtte være i stand til å tale tydelig, uten talevansker eller ha redusert hørsel (for å være sikker på at advarsel og svar var gitt.) § Vitnene kunne ikke være i slekt med hverandre eller med den anklagede. § Vitnene måtte se hverandre, og begge to måtte gi en advarsel til den personen som var på vei til å utføre en forbrytelse som kvalifiserte til dødsstraff. § Advarslen måtte framsies innen sekunder før forbrytelsen ble begått. (Innen tiden det tar å si: ”Fred til deg, min rabbi og mester”) § Innen den samme lengden av tid måtte personen som var i ferd med å synde svare med å si at han/hun kjente til straffen, men de skulle synde uansett, § og starte forbrytelsen § Domstolen skulle utspørre hvert vitne for seg, og hvis kun et punkt av deres vitnemål avvek fra hverandre – selv i en liten detalj, slik som øyefargen – skulle vitnemålene bli betraktet som motstridende og avvist. Domstolen skulle bestå av minst 23 dommere § Det holdt ikke med simpelt flertall – en delt kjennelse som kunne medføre dom måtte være minst 13 mot 11 i favør dom, § Hvis domstolen kom til en enstemmig skyldighetserklæring, ble personen sluppet fri. Tanken var at hvis ingen dommer kunne finne noe unnskyldende for den anklagede, så var det domstolen det var noe galt med. § Vitnene ble oppnevnt av domstolen til å være bødlene.

43 De hadde ingen kvalifiserte vitner II Som en konsekvens var det så godt som umulig å få dømt noen til døden i jødedommen. Hvis det ikke ble noen dødsdom i en drapssak og det var kjent at den anklagede hadde utført forbrytelsen, fikk Det høye råd stengt forbryteren inne i fengsel og ga ham/henne knapt med vann inntil magen sprakk. Dermed drepte de ikke forbryteren direkte.

44 Gud instruerte Moses i å etablere en rettsstat Rettsaker var for domstolen, ikke for rabbinere
5MO 16,18 {RETTFERDIGE DOMMERE} Du skal innsette dommere og tilsynsmenn ..., og de skal dømme folket med lov og rett. 5MO 17,8 - 5MO 17,11 {DEN HØYESTE DOMSTOL} Når en sak er så vanskelig at du ikke kan avgjøre den, ..., skal du dra ut og gå opp til det stedet Herren din Gud velger ut. Der skal du gå til levittprestene og til ham som er dommer på den tid, og spørre dem til råds; og de vil fortelle deg hvilken dom som skal felles. ... Den rettledning de gir deg, og den dom de forkynner deg, skal du holde deg til. Du må ikke vike av fra det de kunngjør deg, verken til høyre eller venstre. 4MO 35,12 ..., så drapsmannen ikke skal dø før han har stått til rette og fått sin dom av folket.

45 DET FOREKOM OGSÅ MOB-LYNSJING
JOH 8,59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet. JOH 10, Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. ... Jødene svarte: "For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud." APG 5,26 Vaktsjefen og vaktene drog da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket. APG 7, , og alle som en stormet de mot ham (Stefanus). De drev ham foran seg utenfor byen og steinet ham. ... APG 22, Jeg var enig med dem som drepte ham (Stefanus), ... APG 14,19 Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side, så de steinet Paulus. Deretter slepte de ham utenfor byen og trodde han var død. Rabbinerne tolket det slik at dersom et drap skjedde fordelt, enten mellom personer eller i tid, slik at hver separate del ikke var dødelig, så ble man ikke skyldig.

46 ARENA FOR STEINING Prosedyren for steining er beskrevet hos rabbinerne slik: “Stedet for steiningen skulle være den dobbelte av en manns høyde En av vitnene skulle dytte ham utfor kanten på hoftene. LUK 4,29 De reiste seg og drev ham (Jesus) ut av byen (Nasaret), ut mot et stup, ned fra fjellet der byen deres lå, for å styrte ham utfor. JOH 8,59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham (Jesus). Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet. JOH 10,23.31 Jesus gikk omkring i Salomos buegang på tempelplassen. ... Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. APG 5,25-26 I det samme kom det en og meldte: "De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og lærer folket." Vaktsjefen og vaktene drog da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket. APG 7, , og alle som en stormet de mot ham (Stefanus). De drev ham foran seg utenfor byen og steinet ham. ... APG 14,19 Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side, så de steinet Paulus. Deretter slepte de ham utenfor byen (Lystra) og trodde han var død.

47 5MO 31, {LOVEN SKAL LESES PÅ LØVHYTTEFESTEN} Siden skrev Moses ned denne loven og gav den til prestene, Levi-sønnene som bar Herrens paktkiste, og til alle de eldste i Israel. Og Moses gav dem dette påbud: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, ved løvhyttefesten, når hele Israel kommer og trer fram for Herren sin Guds åsyn på det stedet han velger ut, da skal denne loven leses opp mens hele Israel hører på. Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i dine byer. La dem høre loven, så de kan lære å frykte Herren deres Gud og legge vinn på å leve etter alle budene i denne loven. Også deres barn, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så de lærer å frykte Herren deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan. Det er altså mulig at folkemengden nettopp hadde fått høre loven i dens helhet, og kjente til hva den sa om rett og galt og avstraffelse i dette tilfellet.

48 De 18 lovbrudd som kvalifiserer til steining I Rabbinsk lov, basert på moselovens autoritet, skrevet eller utledet, knytter dødsstraff ved steining til 18 lovbrudd: 1.     Sodomi utført av mann: 3MO 20,15 En mann som har omgang med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe. 2.     Sodomi utført av kvinne 3MO 20,16 Når en kvinne går til et dyr og parer seg med det, skal du drepe både kvinnen og dyret      Blasfemi 3MO 24,16 Og den som spotter Herrens navn, skal dø; hele menigheten skal steine ham. ... 4.     Samleie med gift kvinne 5MO 22,22 Når en mann blir grepet i å ha samleie med en gift kvinne, skal de begge dø, både kvinnen og mannen som hadde samleie med henne. Slik skal du rydde det onde ut av Israel. 5.     Samleie med egen svigerdatter 3MO 20,12 Når en mann har samleie med sin svigerdatter, skal de begge dø. .. 6.     Samleie med egen mor 3MO 18,7 Du skal ikke vanære din far ved å ha samleie med din mor MO 20,11 Den som har samleie med sin fars kone, ... De skal begge dø; ... 7.     Samleie med egen stemor 3MO 18,8 Du skal ikke ha samleie med din stemor; MO 20,11 Den som har samleie med sin fars kone, ... De skal begge dø; .. 8.     Forbanne forelder 3MO 20,9 Den som forbanner sin far eller sin mor, skal dø.

49 De 18 lovbrudd som kvalifiserer til steining II
9.     Lokke enkeltpersoner til avguderi 5MO 13,9 - 5MO 13,10 Du skal ta livet av ham. ...Du skal steine ham i hjel, fordi han prøvde å lokke deg bort fra Herren din Gud, ... 10. Avguderi 5MO 17,3 - 5MO 17,5 en som i strid med det jeg har påbudt, går bort og dyrker andre guder, bøyer seg og tilber dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær, ... skal den som har gjort ugjerningen, ... føres ut til byporten og steines i hjel. 11. Lokke grupper til avguderi 5MO 13,9 - 5MO 13,10 Du skal ta livet av ham. ...Du skal steine ham i hjel, fordi han prøvde å lokke deg bort fra Herren din Gud, ... 12. Åndemaning 3MO 20,27 Når en mann eller kvinne har en dødningeånd ... i seg, skal de dø. De skal steines; ... 13. Ofring av egen sønn til Molok 3MO 20,2 Si til israelittene: Dersom en israelitt eller en innflytter som bor i Israel, gir et av sine barn til Molok, skal han dø. Folket i landet skal steine ham. 14. Homofili 3MO 20,13 Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; ... 15. Åndemaning 3MO 20,27 Når en mann eller kvinne har en ... spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines; ... 16. Trass mot foreldre 5MO 21,18 - 5MO 21,21 Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham, ... Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. ... 17. Bryte sabbaten 4MO 15,32 Mens israelittene var i ørkenen, kom de over en mann som sanket ved på sabbatsdagen. + 4MO 15,35 Da sa Herren til Moses: "Mannen må dø. Hele menigheten skal steine ham utenfor leiren." 18. Hekseri 2MO 22,18 En trollkvinne skal du ikke la leve. 7 for seksuelle forbrytelser, 7 for avguderi, 2 for foreldreforakt, 1 for blasfemi og bryte sabbaten.

50 Øvrige lovbrudd som kvalifiserer til dødsstraff
2MO 21,12 Den som slår til en mann så han dør, skal bøte med livet.(a) 2MO 21,14 Når en mann ... dreper sin neste med svik, ... skal dø. 2MO 21,15 Den som slår sin far eller mor, skal dø. 2MO 21,16 Den som røver et menneske, skal dø, ... 2MO 21,17 Den som forbanner sin far eller mor, skal dø.(8) 2MO 21,29 Hvis oksen var olm på forhånd, og eieren ikke passet på den, enda han var blitt advart, og den så dreper en mann eller kvinne, da skal oksen steines, og også eieren skal dø. 2MO 22,19 Hver den som har omgang med fe, skal bøte med livet. (1+2) 3MO 19,8 Den som spiser det (måltidsoffer for Herren) da (tredje dagen), fører skyld over seg, for han har vanhelliget det som var innviet til Herren. Han skal utryddes av sin slekt. 3MO 20,10 Når en mann driver hor med en gift kvinne, skal de begge dø, både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet.(4) 3MO 20,14 Når en mann tar en kvinne og hennes mor til kone, er det skamløs ferd. Både han og kvinnene skal brennes MO 20,17 Når en mann gifter seg med sin søster, som har samme far eller samme mor som han, og de har sett hverandre nakne, da er det en skam, og de skal utryddes for øynene på sine landsmenn. Han har hatt samleie med sin søster og ført skyld over seg. 3MO 20,18 Den som ligger hos en kvinne som har menstruasjon, og har samleie med henne, ... De skal begge utryddes av sitt folk. 3MO 20,20 Den som har samleie med sin farbrors kone, vanærer sin farbror. De fører synd over seg og skal dø barnløse. 3MO 24,17 Når noen slår et menneske i hjel, skal han dø. (a) 5MO 17,12 {DEN HØESTE DOMSTOL} Den mannen som er så frekk at han ikke hører på presten som står og gjør tjeneste for Herren din Gud, eller på dommeren, han skal dø. Slik skal du rydde det onde ut av Israel. 5MO 22, hvis det ikke finnes tegn på at piken var jomfru, ... mennene i byen skal steine henne i hjel MO 22, Når en mann treffer en ung pike i byen, en som er jomfru og forlovet med en annen mann, og han har samleie med henne, skal dere føre begge to til byporten og steine dem i hjel, piken fordi hun ikke ropte om hjelp enda hun var i en by, og mannen fordi han krenket en annen manns kvinne. 5MO 22,25 Men er det ute i marken en mann treffer en forlovet pike og voldtar henne, da skal bare mannen som hadde samleie med henne, dø. 5MO 24,7 Når en mann blir grepet i å røve en av sine brødre, en israelitt, og han behandler ham hensynsløst eller selger ham som trell, da skal ransmannen dø.   Sum 33: 14 seksuelle, 7 avguderi, 5 vold,

51 Dødsstraff, eksempel: GULLKALVEN
2MO 32,26-28 Da gikk han fram i porten til leiren og ropte: "Kom hit til meg, alle som hører Herren til!" Da samlet hele Levi-ætten seg om ham. Og han sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, alle mann! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel både brødre og venner og frender!" Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket. 2MO 32, 35 Slik straffet Herren folket fordi de tilbad den kalven som Aron hadde laget.

52 Ikke dødsstraff, eksempel: DAVID OG BATSEBA
2SA 11,2 - 4 {DAVID OG BATSEBA} En kveld hendte det at David stod opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Som han så utover fra taket, fikk han øye på en kvinne som badet; hun var meget vakker. ... Så sendte David folk og hentet henne, og da hun kom til ham, lå han med henne. ... 2SA 12,5 David ble brennende harm på den mannen og sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal dø! 2SA 12,9 Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne? Hetitten Uria har du drept med sverd. Du lot ammonittene drepe ham, og du tok hans kone og giftet deg med henne. 2SA 12,13 Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Natan svarte: "Så har også Herren tatt bort din synd; du skal ikke dø.

53 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for.
Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.

54 Elisja hadde overnaturlig menneskekunnskap
2KG 4,27 Da hun kom opp på fjellet til gudsmannen (Elisja), slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å jage henne bort; men gudsmannen sa: "La henne være! Hun har sorg i sinnet, men Herren har skjult det for meg og har ikke latt meg få vite det." 2KG 5,26 Men profeten (Elisja) sa til ham (Gehasi): "Tror du ikke jeg var der i ånden da mannen snudde seg fra vognen og gikk imot deg? Har du nå tatt imot penger for å skaffe deg klær, oliventrær og vingårder, småfe og storfe, treller og trellkvinner?

55 Jødene forventet at Messias også kom til å ha overnaturlig menneskekunnskap
LUK 22, Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham; de dekket til ansiktet hans og sa: "Nå kan du være profet. Si hvem som slo deg!"

56 Johannes skriver at Messias hadde overnaturlig menneskekunnskap
JOH 2,25 Han (Jesus) trengte ikke andres vitnesbyrd om noe menneske, for han visste selv hva som bodde i mennesket.

57 KVINNEN SOM FIKK SINE SYNDER TILGITT
Sammenligning1: KVINNEN SOM FIKK SINE SYNDER TILGITT LUK 7,37-39 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus var gjest hos fariseeren, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Da begynte hun å væte føttene hans med tårene, og hun tørket dem med håret sitt, kysset dem og salvet dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: "Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv."

58 JESUS OG DEN SAMARITANSKE KVINNEN
Sammenligning 2: JESUS OG DEN SAMARITANSKE KVINNEN JOH 4,7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: "La meg få drikke." JOH 4,17-19 "Jeg har ingen mann," svarte kvinnen. "Med rette sier du at du ikke har noen mann," sa Jesus, "for du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der snakket du sant." "Herre, jeg ser at du er en profet," sa kvinnen. JOH 4,28-29 Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" JOH 4,39 Mange av samaritanerne fra denne byen var kommet til tro på Jesus på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: "Han har sagt meg alt det jeg har gjort."

59 KVINNEN SOM BLE GREPET I EKTESKAPSBRUDD
Sammenligning 3: KVINNEN SOM BLE GREPET I EKTESKAPSBRUDD JOH 8,3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram JOH 8,8-9 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. (Ifølge tradisjonen skrev han ned syndene til hennes anklagere. se også Slektenes håp). Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der.

60 KVINNEN SOM FIKK SINE SYNDER TILGITT
JESUS OG DEN SAMARITANSKE KVINNEN KVINNEN KVINNEN SOM BLE GREPET I EKTESKAPSBRUDD I den første historien forventer fariseerne at han skulle vite hva slags kvinne hun er hvis han er en profet. (eller Messias). I den andre historien sier Jesus hva slags kvinne hun er og folket tror på ham som Messias. I den tredje historien forventes det at Jesus skal åpenbare sine overnaturlige egenskaper (dersom han er Messias) ved å si hva kvinnen har gjort (de har en anklaget, men ingen vitner som bekrefter det). Jesus svarer ved å fortelle dem at han vet hva slags menn de er. Den ydmykelsen de hadde påført kvinnen i folkets nærvær, ble de nå offer for selv.

61 For å få Jesus til å demonstrere eventuell overnaturlig menneskekunnskap, måtte de ha et virkelig menneske. Det holdt ikke med en teoretisk betraktning av typen: ”Skal man steine en kvinne som er grepet i ekteskapsbrudd?”

62 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Slektenes håp, s. 336: Fariseerne og rådsherrene ventet på at han skulle komme, i håp om å få anledning til å fordømme ham. ... Ingen våget å anerkjenne ham som Messias av frykt for prestene og rådsherrene. ... Mange mente at han var sendt fra Gud, mens andre beskyldte ham for å villede folket.

63 Fariseernes spekulative svarmatrise over Jesu svaralternativer:
Jesus er Messias Jesus er ikke Messias ”Hun skal steines!” Saken mangler vitner. Jesus blir eneste vitnet. Jesus må så utføre vitnets plikt og kaste den første steinen. Dette vil være i konflikt med romernes lov. Jesus kan anklages til romerne, og romerne vil arrestere ham. Jesus må utføre vitnets plikt og kaste den første steinen. Dette vil være i konflikt med romernes lov. Jesus kan anklages til romerne, og romerne vil arrestere ham. Jesus kan være vitne fordi han er Messias (overnaturlig kunnskap). Jesus måtte da bli nødt til å ta kampen mot romerne, og som Messias vil han vinne over dem. =>Messias vil så etablere det messianske riket for jødene. Det blir avslørt for folkemengden at Jesus er en falsk Messias. =>De etablerte lederne i Israel blir kvitt Jesus. ”Hun skal ikke steines!” Jesus er i konflikt med Moses. Messias kan ikke være i konflikt med Moses, og kan derfor ikke si at hun ikke skal steines. Umulig kombinasjon. =>Det er her konsekvensen av svaret til Jesus havner. Jesus kommer i konflikt med Moses og hele folkemengden blir vitner til det. =>Jesus kan ikke være Messias.

64 Lignende problemstilling etter oppvekkingen av Lasarus i tiden like før korsfestelsen
Joh 11,47-50 Da kalte overprestene og fariseerne Rådet sammen, og de sa: "Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn. 48 Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt." 49 En av dem, Kaifas, han som var øversteprest det året, sa da: "Dere skjønner ingen ting. 50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.” 53 Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.

65 Hun skal steines Hun skal ikke steines
Jesus er Messias Jesus er ikke Messias Hun skal steines Saken mangler vitner. Jesus blir eneste vitnet. Jesus må så utføre vitnets plikt og kaste den første steinen. Dette vil være i konflikt med romernes lov. Jesus kan anklages til romerne, og romerne vil arrestere ham. Jesus må utføre vitnets plikt og kaste den første steinen. Dette vil være i konflikt med romernes lov. Jesus kan anklages til romerne, og romerne vil arrestere ham. Jesus kan være vitne fordi han er Messias (overnaturlig kunnskap). Jesus måtte da bli nødt til å ta kampen mot romerne, og som Messias vil han vinne over dem. =>Messias vil så etablere det messianske riket for jødene. Det blir avslørt for folkemengden at Jesus er en falsk Messias. =>De etablerte lederne i Israel blir kvitt Jesus. Hun skal ikke steines Jesus er i konflikt med Moses. Messias kan ikke være i konflikt med Moses, og kan derfor ikke si at hun ikke skal steines. Umulig kombinasjon. =>Det er her konsekvensen av svaret til Jesus havner. Jesus kommer i konflikt med Moses og hele folkemengden blir vitner til det. =>Jesus kan ikke være Messias. De trengte en dødsstraff-anklage for å få til dette.

66 Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren
Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, ...

67 ..., rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, ...
Utroskap økte til et slikt nivå på denne tiden at de ble nødt til å slutte med rettsaker om mistenkte koner, fordi deres menn var vanligvis også skyldig i dette, ... Mishna Sota, c. 9. sect. 9.

68 "Den av dere som er uten synd, ...
Jesus kommer ikke her med et generelt prinsipp om at absolutt syndfrihet er en nødvendig tilstand for å delta i en avstraffelse. Ingen er uten synd (unntatt Jesus). Krav om syndfrihet ville i så fall ugyldiggjøre loven, for ingen ville derfor være i stand til å gjennomføre noen straff. Hvis Jesu uttalelse skal tas bokstavelig, er han ikke i tråd med Moses. For Moses nevner ikke noe kriterium om syndfrihet for avstraffelse. Og det var jo bl.a. lojaliteten til Moses som han skulle testes på.

69 "Den av dere som er uten synd, ...
Det greske verbet αμαρτανειν indikerer samme type synd. Den som er uten synd - Αναμαρτητος – betyr da uten den samme type synd (hor, ekteskapsbrudd etc.). Jesus taler her om en sak hvor mennesker setter seg opp som dommere i en sak hvor de ikke burde fordømme uten at de selv er fri for denne slags synd. Jesus fordømte hor og ekteskapsbrudd, men han fordømte også selvrettferdig fordømmelse: MTT 7:1-5: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.

70 ..., kan kaste den første steinen på henne."
Hvis poenget var at den som skulle kaste den første steinen skulle være syndfri, kunne Jesus sagt: “Den av oss som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne”, og så selv kastet den første steinen. I følge moseloven var det vitnene som skulle kaste den første steinen. Jødene krevde i tillegg at vitnene skulle bl.a. være kjent for å holde budene. Jesus avviker med sine ord i forhold til moseloven på følgende punkter: Han har ikke minst to vitner Han godtar fariseernes anklage – men det var ektemannen som skulle anklage Han har ikke mannen Straffen avsies utenfor domstolene Han krever syndfrihet for å kunne utføre straffen. En konsekvens av Jesu uttalelse er at vitnet skal være uten synd. Det er også en umulighet. Det er uansett ikke kvinnen fariseerne vil ta. Det er Jesus de vil ta. Nå har han uttalt seg i strid med Moses, men i tråd med ånden i fariseernes egne skrifter.

71 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden
Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først.   Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte:   "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?"   Hun svarte: "Nei, Herre, ingen."   Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av!”

72 Jesus og ekteskapsbrudd-budet
MTT 5, Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. MTT 15,19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. MTT 19,18 "Hvilke?" spurte han. Jesus svarte: "Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, MRK 7,21-23 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent." MRK 10,19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor." LUK 18,20 Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor."

73 Hor og ekteskapsbrudd i aposteltiden
APG 15,20 Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er besmittet av avgudene, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod. APG 15,29 at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel. APG 21,25 Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor." RMR 7,3 Så lenge mannen lever, gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. RMR 13,13 La oss leve sømmelig som ved høylys dag; ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, i strid og misunnelse. 1KO 5,9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. 1KO 6,9 Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, 1KO 6,18 Hold dere borte fra hor! All synd som et menneske ellers gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. 1KO 7,2 Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann. 1KO 10,8 Heller ikke må vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, så tjuetre tusen mennesker ble drept på én dag. GLT 5,19 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, EFE 5,3 Hor, all slags urenhet og pengejag må det ikke engang være tale om hos dere; slikt sømmer seg ikke for kristne. EFE 5,5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike. KOL 3,5 Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. 1TE 4,3 For dette er Guds vilje - deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; 1TI 1,9-10 Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære. HEB 12,16 Se til at ikke noen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et måltid mat. HEB 13,4 Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet. ÅPE 21,8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død." ÅPE 22,15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.

74 DØM IKKE MTT 7,1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
RMR 2,1-2 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt. JAK 4,12 Det er bare én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du, som dømmer din neste?

75 DØM 1KO 6,2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? 1KO 6,3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Da må dere kunne dømme i saker som angår dette liv.

76 JESUS KOM IKKE FOR Å DØMME!
JOH 8,15 Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. JOH 12, For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. JOH 3,17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

77 EN GANG SKAL HAN DØMME! JOH 12, Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

78 SKYLD OG SKYLDNERE MTT 6,12 Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. MTT 6, For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt. MRK 2, Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder.  Jesus tilgir synd, ikke syndere. Han fordømmer synd, ikke syndere. Syndere skal dømmes på dommedag. Mennesker tilgir ikke (tar ikke bort) synd, men tilgir syndere for skyld til seg selv.

79 RETTLED MTT 18,15-17 Dersom din bror gjør en synd, så gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd. LUK 17,3 Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, skal du tilgi ham. RMR 15,14 Mine brødre, jeg tviler ikke på at dere er fylt av godhet og selv har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. GLT 6,1 Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden, vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. KOL 3,16 La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, ... 1TE 5,14 Vi formaner dere, brødre: Vis til rette dem som lever et uordentlig liv, sett mot i de motløse, ta dere av de svake, og vær overbærende mot alle. 2TE 3,15 Se bare ikke på ham som en fiende, men vis ham til rette som en bror. TIT 1,9 Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot.

80 Det er ikke fortellingen om den dagen da Jesus sa at hvis ikke du er syndfri, så kan du ikke rettlede andre mennesker.

81 Det er ikke fortellingen om den dagen da Jesus lærte folket til å se gjennom fingrene på Guds lov.

82 Det er fortellingen om den gang da fariseerne og de skriftlærde hadde den ultimate og vanntette fellen for å få noe å anklage Jesus for.

83 Det er fortellingen om den gang da djevelen prøvde å få romerne til å ta livet av Jesus (litt for tidlig).

84 Det er fortellingen om en angrende kvinne som fikk tilgivelse for sine synder og ble en av Jesu mest trofaste etterfølgere.

85 Fortellingen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd er fortellingen om dommedag i et nøtteskall.

86 Løvhyttefesten – innhøstingsfest
Slektenes håp, s. 333: Løvhyttefesten var den siste av årets sammenkomster. Gud ville at folket ved denne anledning skulle tenke på hans godhet og barmhjertighet.

87 Joh 8,2: Tidlig neste morgen kom han til templet igjen. Folkemengden samlet seg om ham, han satte seg ned og begynte å undervise dem. Folkemengden – tilhørere – i det store univers 1 Kor 4,9: ... Vi er blitt som dødsdømte, er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.

88 Joh 8,3-4: Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram og sa: "Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Skriftlærde og fariseere – anklagere -> Satan (motstander, anklager) Sak 3,1 ... Satan stod på hans høyre side og førte klagemål mot ham.

89 Joh 8,3-4 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram 4 og sa: "Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. En kvinne – bruden / menigheten - stilles fram for dom Åp 19, Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand,

90 Joh 8,5 I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines
Joh 8,5 I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?" Hun har syndet og loven er grunnlaget for dom Esra 7,26 Enhver som ikke lever etter din Guds lov og kongens lov, skal få en rettferdig dom, enten straffen blir død, landsforvisning, bot eller fengsel.” Dommen er døden Esek 18,4 ... Den som synder, han skal dø.

91 Joh 8,7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." Jesus –> syndfri dommer - i motsetning til anklageren Satan og hans etterfølgere Hebr 4,15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 2 Kor 5,21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

92 Åp 5,1-9 Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. 5 Men en av de eldste sa til meg: "Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, han har seiret og er den som kan åpne boken og de sju segl." De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.

93 Joh 8,8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
Bøker ble åpnet Åp 20,12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

94 Joh 8,10 Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, hvor er de
Joh 8,10 Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?" Frifinnelsen Rom 8,1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

95 Joh 8,11:. Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg
Joh 8,11: ... Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!” Frelsen – synden fjernes 1 Joh 3,5: Og dere vet at han åpenbarte seg for å ta bort vår synd, han som selv er uten synd. Esek 18,21: Når en synder vender om fra alle sine synder, når han holder alle mine forskrifter og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han ikke dø, men leve. Sak 3,4: Og engelen sa til dem som stod foran ham: "Ta de skitne klærne av ham!" Til Josva sa han: "Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!" 1 Pet 2,24: Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet, så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten. ...

96