Gör separation/skilsmässa någon skillnad för voldsusatta kvinnor?

Presentasjon om: "Gör separation/skilsmässa någon skillnad för voldsusatta kvinnor?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gör separation/skilsmässa någon skillnad för voldsusatta kvinnor?
Ett interaksjonelt perspektiv på våld i nära relationer med fokus på civilstånd Solveig Karin Bø Vatnar Psykologspesialist, Ph.D. Oslo universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst

2 Disposisjon Prevalens partnervold i Norge Partnervoldsteorier
Interaksjonelt perspektiv Metode Resultater Implikasjoner og utfordringer Konklusjon

3 Partnervold (IPV – intimate partner violence)
Aktuelt juridisk-, sosial- og helsetema Flest studier på heterofile partnervoldsutsatte kvinner Alvorligere skader Hjelpsøkende

4 Nyttige ord i arbeid med partnervold
Nyanser Samtidig Sårbarhet

5 Prevalens i Norge Opplevd partnervold i løpet av livet
Hver 4. kvinne Hver 5. mann Alvorlig partnervold (fysisk skade, fare for dødelig utgang) Kvinner 10 % Menn 2% NIBRs forekomstundersøkelse (Haaland, Clausen og Schei 2005) Partnerdrap 78 kvinner siden 2000 5 menn siden 2000 Kripos 2009

6 IPV teorier Sosiokulturelle teorier Individteorier
Feministteori e.g. (Dobash, Walker, Mullender) Maktteori e.g. (Straus) Individteorier Sosiallæringsteori e.g. (Bandura, Bowen, Eldeson, Geffner) Bakgrunn/situasjons modeller e.g. (Riggs, O’Leary) Personlighets/typologi teorier e.g. (Dutton, Holtzworth-Munroe, Stuart)

7 Begrensninger ved eksisterende IPV teorier
Fanger ikke i tilstrekkelig grad opp kompleksiteten ved IPV Inkluderer ikke godt nok heterogeniteten ved IPV IPV typer Alvorlighet Funksjon Type parforhold

8 Interaksjonelt perspektiv - IPV
Nyere oversiktsartikler (reviews) for IPV har påpekt mangel på forskning med interaksjonelt perspektiv Bell & Naugle 2008 Winstok, 2007 Arriaga & Capezza, 2005 Langhinrichsen-Rohling, 2005 Mears & Visher, 2005 Schwartz, 2005 Briere & Jordan, 2004 Heckert & Gondolf, 2004 Messman-Moore & Long, 2003 Cano & Vivian, 2001

9 Interaksjonelt perspektiv - IPV forts
Hovedtanken med interaksjonelt perspektiv er at IPV inneholder en betydningsfull og kontinuerlig interaksjon (gjensidig påvirkning) mellom individene og de ulike situasjonene individene er i Ikke person - situasjon dikotomi, men person - situasjon interaksjon

10 Interaksjonelt perspektiv på IPV, eks
Hvem som utsettes, for hvilken type IPV, hva som har skjedd forut for IPV, konteksten IPV skjer i , hva som skjer i etterkant av IPV osv, har betydning for hvordan IPV oppleves, forstås, mestres (coping) og for konsekvensene av IPV

11 An Interactional Perspective
on Help-Seeking Women Subject to Intimate Partner Violence

12 Formål med studien Å studere partnervold mot kvinner innenfor et interaksjonelt perspektiv, for å belyse heterogeniteten og kompleksiteten ved IPV Å identifisere mulige faktorer og sammenhenger mellom faktorer som kan være relatert til viktige IPV tema Rus; Alkohol og narkotika Gjentatt partnervoldsutsatthet (revicitimisering) Mor – barn og svangerskap Immigrasjon Hjelpsøking Sivilstatus Bidra til å videreutvikle adekvate tilbud for forebygging, hjelp og behandling av IPV

13 Publiserte artikler fra studien
An interactional perspective of intimate partner violence: An in-depth semi-structured interview of a representative sample of help-seeking women, Journal of Family Violence (2008) Does it make any difference if she is a mother? An interactional perspective on intimate partner violence with focus on motherhood and pregnancy, Journal of Interpersonal Violence (2010) An interactional perspective on the relation of immigration to intimate partner violence in a representative sample of help-seeking women, Journal of Interpersonal Violence (2009) Interactional aspects of intimate partner violence results in different help-seeking behaviors in a representative sample of women, Journal of Family Violence (2009) Does separation or divorce make any difference? An interactional perspective on intimate partner violence with focus on marital status. Journal of Family Violence, (In press 2010)

14 Hjelpe- og behandlingsapparat
Forskningsfokus Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc Hjelpe- og behandlingsapparat Fysisk Opprinnelses- familie Voldshistorie Hjelp- søkende kvinner utsatt for IPV Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc IPV kategorier Psykisk Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc Sosio- demografi Seksuell Immigrasjon IPV under svangerskap

15 Utvalg, rekruttering og representativitet
Utvalget ble rekruttert fra 10 krisesentra (n=73) 5 politidistrikt (n=41) 6 familievernkontor (n=43) Krisesentra, politi og familievernkontor fanger opp ca 85 % av den partnervoldsproblematikken som registreres i det offentlige hjelpe- og behandlingsapparatet i Norge (Justis- og politidirektoratets voldsmålinger, 2003, 2005 og 2008) Etter at rekrutteringen var gjennomført ble utvalget statistisk sammenlignet med årsrapporter fra rekrutteringskildene. Det var ingen signifikante forskjeller mellom utvalget og populasjonen de var rekruttert fra

16 Inklusjonskriterier Kvinne minimum 18 år gammel
Kontaktet krisesentra, politi eller familievernkontor, og avdekket partnervoldsproblematikk Ikke lengre enn 6 måneder siden siste voldsepisode

17 Rekruttering Mellom april 2005 og april 2006 ble 214 kvinner spurt om å delta N = 192 (89.7%) sa seg villige til å delta Blant disse var det 5 (2.6%)kvinner vi ikke oppnådde kontakt med 7 (3.6%)kvinner måtte avlyse intervjuet fordi de hadde flyttet til andre kanter av landet, eller ble syke 10 (5.2%) møtte ikke til avtalt intervju 13 (6.8%) ombestemte seg Resulterte i et utvalg på 157 deltakere (73.4 %) av (N=214) kvinnene som ble forespurt om å delta

18 Invited to participate N = 214
Declined to participate n = 22 Volunteered to take part N = 192 Unable to establish contact n = 5 Changed their mind n = 13 Illness, moved n = 7 Did not show up n = 10 Final sample N = 157

19 Informantene Gjennomsnittsalder (n = 157) 36 år
(SD = 9.51; Range = år) Gjennomsnittsutdanningsnivå fullført videregående skole (13 års skolegang) Gjennomsnitsinntekt som for kvinner i Norge Sivilstatus: 31% gift eller samboende 29 % separert 31 % skilt eller avsluttet samboerforhold 9 % ugift eller enke

20 Informantene 105 etnisk norske
52 født utenfor Norge, og hadde ikke etnisk norske foreldre over 50 % av brukerne ved krisesentrene i Norge har ikke norsk etnisk opprinnelse Signifikant korrelasjon mellom opprinnelsesland i utvalget og opprinnelsesland blant kvinnelige immigranter i Norge

21 Informantenes partnervoldsutsatthet
3 % 35 % 8 % 53 % 1 % 0 % Fysisk IPV Psykisk IPV Seksuell IPV

22 Intervjuskjema Sosiodemografiske spørsmål Psykisk helse
Statistisk Sentralbyrås Levekårsundersøkelse Psykisk helse Hopkins Symptoms Check List-25 (HSCL-25) (Derogatis et al., 1974) Deler av SCL-90-R (Derogatis, 1992) Partnervoldskategorier og definisjoner Conflict Tactics Scales (CTS-2) (Straus, 1979; Straus et al., 1996) Spørsmål vedrørende siste voldsepisode British Crime Survey (Mirlees-Black, 1999) Interaksjonelt perspektiv - IPV (Vatnar & Bjørkly, 2008)

23 Statistiske analyser Shapiro-Wilk W test - ikke-normalfordelte data
Mann-Whitney test - grupper med uavhengige ikke-parametriske data McNemar test - grupper med avhengige data, dikotome variabler ikke-parametrisk fordeling Wilcoxon test - to parede utvalg ikke parametrisk fordeling Kendall’s tau-b – ikke-parametrisk korrelasjon rangerte variabler Univariate og multivariate logistisk regresjons analyser Hosmer-Lemeshow test -The-goodness-of-fit - multivariate logistiske modeller Alle statistiske analyser statistical program package SPSS, versjon

24 ”Stolen pappa hadde veltet”

25 Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc
Artikkel 1 Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc Fysisk Opprinnelses- familie Voldshistorie Hjelp- søkende kvinner utsatt for IPV Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc IPV kategorier Psykisk Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc Sosio- demografi Seksuell

26 Interaksjonelt perspektiv på IPV
En kvinne som har vært utsatt for både fysisk, psykisk og seksuell IPV i ulike situasjoner, eller knyttet opp mot samme situasjoner vil sannsynligvis kunne ha ulike opplevelser og forståelse av fysisk, psykisk og seksuell IPV Hva som knyttes opp mot fysisk, psykisk og seksuell IPV rapportert fra samme kvinne vil derfor sees på som tre separate analyseenhenter fordi fokus er på person - situasjon interaksjon. Dette gjør vi i stedet for å behandle IPV som en enhet fordi de handler om samme voldsutøver og samme kvinne.

27 Sårbarhet for IPV, og IPV i mer enn et parforhold
Forskning indikerer at noen voldsutsatte kvinner ikke forlater voldsutøver, og/eller går tilbake til voldsutøver, og/eller får en ny partner som utøver vold (Rhatigan 2005) Oversiktsartikler konkluderer med at rasjonelle aspekter som årsak - virkning, konsekvensanalyser og investeringsmodeller kan være bedre for å forstå kvinnens valg og atferd enn f eks teorier om lært hjelpesløshet og traumatiske bindinger e.g. (Rhatigan 2006, Walker 1984)

28 Sårbarhet for IPV, og IPV i mer enn et parforhold forts
Mesteparten av forskningen på risikofaktorer fokuserer på egenskaper ved voldsutøver, ikke på voldsutsatt (Belfrage 2008, Norlander 2005, Shurman, 2006) En oversiktsartikkel konkluderer med at lav utdanning, arbeidsledighet og utsatthet for psykisk vold som barn øker risiko for IPV (Schumacher 2000) Andre oversiktsartikler viser at kvinner utsatt for seksuelle overgrep som barn og/eller eksponert for foreldres IPV har økt risiko for gjentatt voldsutsatthet (revictimization) (Filipas 2006, Kogan 2005, Macy 2007, Messman-Moore 2003, Miller 2006)

29 Forskningsspørsmål artikkel 1
Var det signifikante forskjeller mellom IPV kategoriene (fysisk, psykisk og seksuell) vedrørende kvinnenes oppfatning av hva som skjer før, under og etter voldsepisodene? Kunne kvinnene predikere/forutsi volden? Hadde kvinnene mestringsstrategier, og opplevde de at disse hadde noen effekt?

30 Forskningsspørsmål artikkel 1 forts
Var andelen kvinner utsatt for IPV i mer enn et parforhold høy, hvor høy? Var det signifikante forskjeller mellom kvinner som hadde vært IPV - utsatt i mer enn et parforhold, og de som “bare” hadde vært utsatt i et parforhold?

31 Resultater artikkel 1 Fysisk, psykisk og seksuell partnervold ble opplevd og vurdert som klart ulike fenomen Frekvens Varighet Alvorlighet Mer enn halvparten av kvinnene rapporterte at de kunne predikere/forutsi IPV, og det var ingen forskjell mellom fysisk, psykisk og seksuell IPV De som kunne se forvarsler opplevde at dette økte muligheten for å forhindre volden

32 ”Han slo meg aldri på hendene, eller andre kroppsdeler som syntes for andre.”

33 Revictimisering 23% av kvinnene hadde opplevd IPV fra tidligere partner Kvinner som hadde vært utsatt for incest hadde 25 ganger høyere risiko for å ha gjentatte parforhold med vold (OR = 24.99, CI = , p = .004, multivariate logistic regression) Kvinner som hadde vært vitne til fysisk vold mellom foreldrene, hadde enda høyere risiko for å ha gjentatte parforhold med vold, enn kvinner som hadde vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene (OR = 2.95, CI = , p = .027, multivariate logistic regression) , (OR = 2.56, CI = , p = .046, multivariate logistic regression) Økonomisk avhengig Alkohol

34 www.kompetanse-senteret.no Variable Physical IPV (n = 126)
Psychological IPV (n = 135) Sexual IPV (n = 50) p OR (95% CI)1 OR (95% CI) Childhood Violence victimization Exposed to parents’ IPV .046 .027 2.564 (1.016–6.471) 2.948 (1.132–7.676) .004 24.990(2.048– ) Demographic Supported main income .013 3.699 (1.1314–10.412) 4.260(1.575–11.523) Current alcohol use2 Non user (base line) Sometimes Regularly .006 .038 .002 2.956 (1.062–8.227) (2.686–69.450) .023 .035 .003 2.855 (1.078–7.563) (2.326–58.226) 1 OR: odds ratio; 95% CI: 95% confidence interval 2 Refers to woman’s current use of alcohol

35 ”Jeg har vært i retten tre ganger nå, fortsatt er det usikkert om det skal ha betydning for barnas samvær med faren at de har sett at han nesten drepte meg så lenge han ikke har lagt hånd på barna.”

36 Hvordan forstår vi dette?
Stemmer funnene (ikke) med deres erfaringer? Hvilke kliniske implikasjoner får dette?

37 Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc
Artikkel 5 Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc Fysisk Hjelp- søkende kvinner utsatt for IPV Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc IPV kategorier Psykisk Type Alvorlighet Skade Hyppighet Varighet etc Sosio- demografi -sivilstatus Seksuell

38 Sivilstatus og IPV Råd: Kom deg ut av forholdet!
”Det er mange veier inn i et voldelig forhold, men bare to veier ut. Enten så går du, eller så dør du. Jeg gikk. Til slutt.” Shabana Rehman Gaarder til HENNE Rettsvesen og hjelpeapparat har en ide om at IPV opphører når parforholdet avsluttes

39 Forskning - empiri Lite IPV - forskning som kontrollerer for sivilstatus Lite IPV - forskning som inkluderer post- separasjonsvold Mest IPV - forskning på kvinner som lever i parforholdet Underlig, når andelen skilsmisser og brutte samboerforhold stadig øker

40 Post - separasjonsvold
Antall mennesker som er skilt øker - antall skilte partnervoldsutsatte øker? Fagfeltet vokser til (sakte)

41 Definisjoner Mange ulike definisjoner (ungt fagfelt)
Post-separation violence is most often defined as any type of violence perpetrated by a former married or cohabiting male partner or boyfriend subsequent to the moment of physical separation (Brownridge, 2006).

42 Post - separasjonsvold
Men når skjedde volden? Før bruddet? Under bruddet? Etter bruddet? Hva er definisjon på et samlivsbrudd? Når dokumentene er i orden? Når den ene parten flytter? Når den ene sier at han/hun vil ut av forholdet?

43 Dødelig IPV Separerte (separated) kvinner høyest risiko for partnerdrap Skilte (divorced) kvinner lavere risiko enn gifte (married)

44 Ikke - dødelig IPV Risikoen er fortsatt tilstede etter samlivsbrudd
Risikoen øker ved samlivsbrudd Hvis man skal studere om det er forskjeller på IPV for de ulike sivilstatus gruppene, må man faktisk gjøre studier der man sammenligner, og ser om sivilstatus utgjør en signifikant forskjell på IPV variablene. (Brownridge, 2006; Wilkinson et al., 2005; Winstok, 2007)

45 Tidligere studier Bare 5 frem til 2006
“Only five studies were identified that provided prevalence rates of IPV separately for divorced, separated, and married women” Brownridge (2006) Nytt søk i 2009 gav oss 3 nye studier

46 Funn fra de 8 studiene Separerte og skilte har økt risiko for partnervold sammenlignet med gifte kvinner Separerte kvinner har høyest risiko “It appears that separated women have as much as 30 times the likelihood and divorced women, 9 times the likelihood of reporting non-lethal IPV compared to married women” (Brownridge, 2006)

47 Øke fokus på post - separasjonsvold
Samme mekanismer? Noen av de sterkeste prediktorene for IPV mot gifte kvinner (patriarchal domination, sexual jealousy, and possessiveness) var ikke signifikante prediktorer for IPV mot separerte og skilte kvinner (Brownridge et al., 2008). Signering av skilsmissedokumenter er assosiert med lavere risiko for re-arrest for IPV, og lengre varighet før neste re-arrest (Wooldredge et al., 2006).

48 Forskningsspørsmål 1 Er det forskjeller mellom sivilstatus – grupper når det gjelder: Andre sosiodemografiske forhold Alder Parforholdets varighet Barn Utdanning Inntekt

49 Forskningsspørsmål 2 Er det forskjeller mellom sivilstatus - grupper når det gjelder: Interaksjonelle variabler Voldskategori (fysisk, psykisk, seksuell) Alvorlighet Skade Frekvens Varighet Livsfare Regelmessighet Tid siden siste voldsepisode

50 Forskningsspørsmål 3 Er det forskjeller mellom sivilstatus - grupper når det gjelder: Persepsjon og håndtering Prediksjon Mestringsstrategier Skyld Skam Fortalt om IPV til andre Akseptabelt

51 Resultater, spørsmål 1 Sosiodemografi Ingen signifikante forskjeller
Alder Parforholdets varighet Utdanning Inntekt Barn (trend, p = .09) (Kruskal-Wallis test, Univariate logistic regression)

52 Resultater, spørsmål 2 IPV kategorier Ingen signifikante forskjeller
Fysisk Psykisk Seksuell (Pearson chi-sqare, Univariate logistic regression)

53 Informantenes partnervoldsutsatthet
3 % 35 % 8 % 53 % 1 % 0 % Fysisk IPV Psykisk IPV Seksuell IPV

54 Resultater, spørsmål 2 forts
Interaksjonelle aspekter ved IPV Ingen signifikante forskjeller Alvorlighet Skade Varighet Livsfare Regelmessighet (Kruskal-Wallis test, Univariate logistic regression)

55 Resultater, spørsmål 2 forts
Viktige nyanseforskjeller: For seksuell IPV Gifte/samboende – kortere tid siden siste IPV episode, enn for separerte og skilte For psykisk IPV Skilte – sjeldnere (lavere frekvens) enn separerte og gifte (Kruskal-Wallis test)

56 Resultater, spørsmål 3 Persepsjon og håndtering IPV
Ingen signifikante forskjeller Skyld Skam Fortalt til andre Akseptabelt (Kruskal-Wallis test, Univariate logistic regression)

57 Resultater, spørsmål 3 forts
Viktige nyanseforskjeller: Gifte/samboende – mindre aktive mestringsstrategier (coping) ved fysisk IPV Separerte og skilte – kunne oftere predikere fysisk IPV (Univariate logistic regression)

58 Oppsummering sivilstatus
Sammenligning av kvinner i parforhold med kvinner post - separasjon gav fire signifikante forskjeller: Varighet siden siste seksuelle IPV Varighet siden siste psykiske IPV Predikere fysisk IPV Mestringsstrategier ved fysisk IPV (Multivariate logistisk regresjon)

59 Hvordan forstår vi dette?
Stemmer funnene (ikke) med deres erfaringer? Hvilke kliniske implikasjoner får dette? Kausalitet - fører ulike egenskaper ved IPV til separasjon og skilsmisse, eller vurderer separerte/skilte kvinner IPV annerledes fordi de er ute av parforholdet?

60 Konklusjon Partnervold mot kvinner er et heterogent og komplekst fenomen Nyanser Sårbarhet Differensiering Gir rettsvesenet, hjelpe- og behandlingsapparatet nye utfordringer Utfordrer etablerte sannheter og myter

61 Takk for oppmerksomheten
Oslo universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst