Helsebiblioteket - sett fra en allmennpraktiserende leges synsvinkel

Presentasjon om: "Helsebiblioteket - sett fra en allmennpraktiserende leges synsvinkel"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsebiblioteket - sett fra en allmennpraktiserende leges synsvinkel
Kjell-Olav B. Svendsen Spesialist i allmennmedisin, Frogner helsesenter, Oslo Universitetslektor, Universitetet i Oslo

2 Dagens tekst Bakgrunn - min kliniske hverdag
Behovet for å holde seg oppdatert faglig Noen kliniske eksempler Hvordan bruker jeg helsebiblioteket? Hva er bra med helsebiblioteket? Noen ønsker om framtides helsebibliotek

3 Allmennpraktikeren Fastlege/allmennlege Generalist (”holist”)
Primærkliniker Koordinator Helseopplyser Samfunnsmedisiner Underviser Forskning/skriving Spesielle interesseområder

4 Min hverdag som allmennlege
Mange oppgaver Stadig nye oppgaver Høyt arbeidspress Begrenset tid Hvordan holde seg faglig oppdatert i en travel hverdag ?

5 Min hverdag som allmennlege
Fastlege/allmennlege med interesseområdene ungdomsmedisin, psykiatri, kreft og sexologi Pas med alle problemstillinger fra ”banale tilstander” til alvorlige fys/psyk sykdommer Legevakt og ”kommunale oppgaver” (HFU) Adm. oppgaver (personal, økonomi, data mm) Andre oppgaver; undervisning/veiledning studenter og turnuskandidat, RFSU, skriver noe, foredrag, fagutvikling etc Det er viktig å legge vekt på at erektil dysfunksjon er en utbredt tilstand. Selv om erektil dysfunksjon rammer flest eldre pasienter, rammes også mange yngre menn (diabetikere, ryggmargsskadde, menn med prestasjonsangst etc.). Erektil dysfunksjon er vanligvis assosiert med aldring, primært som et resultat av andre aldringsrelaterte tilstander/sykdommer. Erektil dysfunksjon kan være assosiert med depresjoner, redusert selvfølelse, dårlig selvtillit, bekymring og frykt. Det er ofte kommunikasjonsbarrierer mellom pasienter og leger. Etter NIH konsensusrapporten er kunnskapen økt, spesielt mht epidemiologi og behandling av erektil dysfunksjon. Referanse: NIH Consensus Development Panel on Impotence, JAMA 1993; 270: 83-90 3

6 Noen problemstillinger siste uker
Daglig møte med pas med svangerskap, infeksjoner, høyt BT, diabetes, kreft, psykiatri Ung jente/hennes mor spør om jeg anbefaler vaksine mot kjønnsvorter/livmorhalskreft? Ung mann utredes for blod avf – mistanke kreft Ung mann tar kontakt for akutt episode sosial angst/fobi Pas med BT, hodepine, hjertebank, angst - påvist Feokromocytom - detaljerte spørsmål om dette Drikkevannet i Oslo sykemeldt – hva er Giardia lamblia, konsekvenser for barn, eldre, syke? Det er viktig å legge vekt på at erektil dysfunksjon er en utbredt tilstand. Selv om erektil dysfunksjon rammer flest eldre pasienter, rammes også mange yngre menn (diabetikere, ryggmargsskadde, menn med prestasjonsangst etc.). Erektil dysfunksjon er vanligvis assosiert med aldring, primært som et resultat av andre aldringsrelaterte tilstander/sykdommer. Erektil dysfunksjon kan være assosiert med depresjoner, redusert selvfølelse, dårlig selvtillit, bekymring og frykt. Det er ofte kommunikasjonsbarrierer mellom pasienter og leger. Etter NIH konsensusrapporten er kunnskapen økt, spesielt mht epidemiologi og behandling av erektil dysfunksjon. Referanse: NIH Consensus Development Panel on Impotence, JAMA 1993; 270: 83-90 3

7 Konsultasjonen før

8 Konsultasjonen i dag

9 Hva trengs for å møte pasienter
Kunnskaper (litteratur, kurs, videreutdanning, kollegaer etc) Hvordan bruke kunnskapene (kommunikasjon, hvordan vi møter pas, holdninger, empati, etikk etc) God kunnskap gir bedre helsetjenester for pas Pasienter har en tendens til å stille indirekte spørsmål om seksualfunksjonen. Gjør det enklere for dem gjennom å føre ta tak i ledetråene og led dem inn på det egentlige tema. Vis interesse. Ta det ikke for gitt at alle pasientene er godt informert om seksuelle spørsmål. Mange har en del ”rare” ideer om ting som onani, sex, seksuelle hjelpemidler osv. Vurder pasientens bakgrunn innledningsvis i samtalen. Det bør for de fleste være klart at samtalen mellom legen og pasienten er konfidensiell, men ikke alle. Enkelte reiser til andre leger enn sin vanlige lege nettopp fordi de er usikre på å ”utlevere sine seksuelle problemer” til sin vanlige lege. Dette bør aksepteres. Har du tid er det nyttig å lære opp pasienten. Ikke bare forklar at han har et problem, men forklar også hvorfor det oppsto, hvordan det kan takles, og hvordan han kan forklare det til sin partner. Det eksisterer en rekke myter rundt seksualiteten. Gjennom en enkel samtale kan mange misforståelser avmystifiseres.

10 Hva avgjør hva vi finner og bruker av kunnskapskilder?
Tilgjengelighet Tidsfaktoren Tilfeldigheter? Pålitelighet Relevans Oppdatering Idealer eller realiteter?

11 Informasjonsoverflod – men vi finner ofte ikke det vi har behov for

12

13 Hvordan utnytte tiden best mulig?

14 Hva gjør jeg når jeg ikke er helt oppdatert og:
lurer på siste nytt om retningslinjene om god oppfølging av diabetes? lurer på hva slags råd du skal gi om Giardia lamblia, drikkevann og diare? støter på sjeldne diagnoser som Feokromocytom? skal holde foredrag om kreft hos menn? spørsmål i ukeblad om livmorhalskreft/vaksine? skal skrive artikkel om menns seksuelle problem

15 leter i hyllene på kontoret?
spør en kollega? oppsøker medisinsk bibliotek? søker på nettet?

16 Startsiden helsebiblioteket
- alt du trenger på en side

17

18 Helsebiblioteket abonnerer på ca 1200 tidskrifter, med fri tilgang på ca 1700 tidsskrifter

19

20

21

22

23

24

25 Eks på pasientinformasjon om Giardia lamblia

26

27

28

29

30

31

32

33

34 Tilgang ut fra ulike behov
Før/etter pasientmøtet I pasientmøtet Utenom pasientmøtet

35 Før/etter pasientmøtet
Problemstillinger Differensialdiagnoser Vurdering av prøvesvar Utarbeide individuell behandlingsplan Relevante kilder Oppsummert forskning Veiledninger, prosedyrer Skjemaer, skåringsverktøy

36 I pasientmøtet Problemstillinger - Beslutningshjelp
- Pasientinformasjon Relevante kilder - Oppslagsverk - Pasientmateriell NEL (Norsk elektronisk legehåndbok) Andre behov - Lett tilgang Kort responstid Integrert med journal

37 Utenom pasientmøtet Problemstillinger Relevante kilder Andre behov
Undervisning Faglig oppdatering Forskning Skriving Relevante kilder Tidsskrifter Databaser Andre behov Tilgang hjemmefra

38 Noen avsluttende tanker om helsebiblioteket i dag og i framtiden
Ereksjonssvikt er en viktig medisinsk tilstand som berører mer enn 100 millioner menn verden over. Rundt 90 % av disse mennene har unnlatt å søke behandling. Grunnen til dette kan være ren forlegenhet, frykt, skam eller rett og slett at de ikke vet at det finnes behandlingsmuligheter. Som lege vil du møte menn med ereksjonssvikt i din praksis hver dag. Disse utgjør bl.a. en vesentlig andel av dine mannlige pasienter med høyt blodtrykk, diabetes, kronisk nyresvikt, multippel sklerose og mange andre sykdommer. En norsk undersøkelse, EDIN, viste at c. 35% av alle mannlige pasienter i allmennpraksis > 40 år hadde moderat til fullstendig ereksjonssvikt, og dette stemmer godt overens med andre lignende studier fra utlandet. Disse tallene stemmer forøvrig godt overens med en annen studie fra USA, nemlig Massachussetts Male Ageing Study. Det kan derfor være nyttig å diskutere seksuell helse med praktisk talt alle voksne mannlige pasienter. Denne presentasjonen dekker epidemiologien, anatomien, fysiologien, risikofaktorene, diagnosene og behandling av ereksjonssvikt. Siden vi vet at flesteparten av menn som lider av ereksjonssvikt ikke selv søker lege, er det viktig at legen tar initiativet til å diskutere seksuell helse sine pasienter. Denne presentasjonen vil ved siden av å belyse hvilke faktorer som gir ereksjonssvikt også fokusere på kommunikasjon mellom lege og pasient.

39 Hvorfor jeg liker helsebiblioteket
Enkelt å bruke – fri tilgang Nødvendig kunnskap samlet på et sted fra enkle opplysninger, pasientinformasjon til faglige råd og retningslinjer til oppsummert forskning og ny forskning både korte oversikter og fulltekstartikler Oversiktlig - systematisert Tekst både på norsk og engelsk Oppdatert – kvalitetssikret

40 Ønsker for framtidens helsebiblioteket
Enda enklere å bruke – spesielt i konkrete problemstillinger i mitt kliniske arbeid Integrert i dagens journalsystemer (WinMed, Profdoc, Infodoc, DIPS m.fl) Muligheter for mer konkret beslutningsstøtte i mitt arbeide med forebygging, diagnostisering, behandling og organisering Muligheter for automatiske søk knyttet til kodeverk for symtomer, diagnoser etc

41