Selvevalueringsrapporten

Presentasjon om: "Selvevalueringsrapporten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Selvevalueringsrapporten
Disposisjon Prosess Sammenfattende vurderinger sterke sider svake sider strategier for videre utvikling Litt fra innholdet

2 Disposisjon 1. Oversikt over utdanninger, videre- og etterutdanning og kursvirksomhet 2. Organisering, ledelse og styring 3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning 4. Studieforutsetninger og studieinnsats 5. Medinnflytelse 6. Ingeniørutdannernes kompetanse 7. Faglig nivå og kvalitet (program, gjennomføring, infrastruktur) 8. FoU som grunnlag for en kunnskapsbasert ingeniørutdanning 9. Yrkesmessig relevans 10. Internasjonalisering 11. Studentenes sluttkompetanse 12. Sammenfattende vurderinger 13. Annet Tabeller

3 Selvevalueringsrapporten, prosess
Rapporten er resultatet av en omfattende prosess allmøte for studenter og ansatte tema i avdelingsstyrene og i studiekvalitetsutvalgene spørreundersøkelse blant studentene om tidsbruk møter med HiST-ledelsen bidrag fra programansvarlige, internasjonale koordinatorer og FoU-koordinatorer, m.fl., ialt har ca 16 personer deltatt i skriveprosessen arbeidsgruppen har hatt 15 møter dekan Sissel Ravnsborg, AFT dekan Per Borgesen, AITeL rådgiver Sigmund Grimstad, AFT programansvarlig Else Lervik, AITeL rådgiver Pål Risan, SFS 46 sider hovedrapport, 20 sider tabeller

4 12. Sammenfattende vurderinger, sterke sider side 44
Kandidater som kommer fra Realfagskurs og Forkurs har en betydelig bedre gjennomføringsevne enn de som kommer via ordinært opptak God ressursutnyttelse i ingeniørprogrammene Blant de beste i landet med hensyn til gjennomføringsgrad, selv om den er for lav Gode opplegg for mottak av studenter og oppfølging av studenter ved starten av studiet Tett kontakt med næringslivet

5 12. Sammenfattende vurderinger, svake sider
Svak søkning i forhold til antall studieplasser for enkelte programmer Gode argumenter for å opprettholde studieplassene og jobbe mer med rekrutteringen Svakere resultater både på gjennomføring og på faglig nivå for disse programmene Svak kvinnerepresentasjon på en del programmer, både blant studenter og tilsatte Frafallet er for høyt, selv om det er bedre enn ved andre ingeniørstudier Andel FoU er for lav For liten internasjonalisering

6 12. Sammenfattende vurderinger, endringer?
Forkurs og realfagskurs fungerer svært bra. Forsøke å rekruttere en større andel av de som går der. Forsøke å øke gjennomføringsprosenten. Økning i antall plasser? økte kostnader praktiske problemer Til tross for at gjennomføringsprosenten er blant landets høyeste, mener vi at det er mulig å øke den. Gi en mer realistisk forventning til hva som kreves for å fullføre studiet helt fra studiestart. Jenteandelen ved de fleste programmene er for lav. Evalueringen har vist at flere jenter enn gutter, relativt sett, gjennomfører studiet på normert tid. Opprettholde og gjerne forsterke vekten på rekruttering av jenter.

7 12. Sammenfattende vurderinger, strategier for utvikling av ulike studieretninger
Logistikk Endre studiet, slik at også disse studentene kan tas opp direkte i 4. år på NTNU. Hvordan knytte FoU-virksomheten nærmere til undervisningen? Data Faglig sett mulig å etablere en studieretning innen visualisering, men med dagens opptakstall er dette neppe realistisk. Videreutvikle internasjonaliseringen Fortsette å søke IP (Intensive Programs) innen relevante fagområder. Generelt god kontakt med næringslivet gjennom studentenes hovedprosjekter. Planer og aktivitet i gang for mer systematisk samarbeid. Brukerforum med deltakelse fra næringslivet. Økt bruk av gjesteforelesere og bedriftspresentasjoner.

8 Oversikt over utdanninger, videre- og etterutdanning og kursvirksomhet, side 1 Tabellene 1, 2, 3, 4 side 47-50 Program, 3-årig bachelor i ingeniørfag Data (DATA) Bygg og miljø (BYG) Elektro- og datateknikk, også 2-årig (EDT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) studieprogram Maskinteknikk, også 2-årig studieprogram Logistikk og transportteknikk Kjemi og materialteknikk (KMT) studieprogram Kjemi studieprogram Materialteknikk Program for allmennfag (ALM) Videreutdanning (med studiepoeng) Etterutdanning (oppdatering av kunnskap)

9 2. Organisering, ledelse og styring, side 1
Visjoner HiST: Med profesjon i fokus – kvalitet basert på yrkeserfaring og forskning AFT: Refleksjon i praksis – ingeniørkunst for menneskenes framtid AITeL: AITeL skal til enhver tid være den foretrukne utdanningsinstitusjon innenfor våre satsningsområder. AITeL skal være den institusjon som har det beste og største tilbudet innen IKT-fag via nettbasert læring. AITeL skal ligge i nasjonal front på sine faglige satsningsområder.

10 2. Organisering, ledelse og styring, forts.
HiST har sju avdelinger Ingeniørutdanning ved to avdelinger Avdeling for teknologi (AFT) Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) Dekan Avdelingsstyret Programansvarlige Studiekvalitetsutvalget Tilsettingsutvalget Emneansvarlig (fagansvarlig) FoU-koordinator/-leder Internasjonal koordinator Markedsføringsgruppen/-utvalget Studentutvalget Personalseminar, allmøter

11 3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning, side 10
Mange ulike rekrutteringstiltak Utfordringer flere studieplasser som krever fordypning i realfag enn det er ungdom som velger disse fagene i vgs rekruttere/beholde lærerpersonale Tabell som viser andel som gjennomfører på normert tid tabell gitt av NOKUT (side 69), kilde DBH detaljer på program, se tabell 6, side (kilde LIST) Opptaksår HiST Landsbasis 2000 41,0% 42,9% 2001 45,9% 44,7% 2002 46,1% 42,5% 2003 47,1%

12 3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning, forts
Gjennomføringsprosent (normert tid) i forhold til opptaksvei og kjønn. Opptak Kilde FS. Opptaksvei/kjønn Fullføringsgrad, normert tid Forkurs 72% Realfagskurs 81% Generell studiekompetanse 49% Kvinner 78% Menn 52%

13 3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning, forts
Tiltak for å motvirke uønsket frafall og øke gjennomstrømningen frivillig oppfriskningskurs i matematikk innføringskurs i kjemi godt organisert fadderordning AFT – ENTERing, FOLOWing AITeL – En bedre studiestart – under revisjon noen program: medarbeidersamtaler med alle studentene obligatoriske arbeider i nesten alle emner midtsemesterprøver studentene har tilgang til sin utdanningsplan gjennom StudWeb der de kan følge sitt studieløp studenter som er forsinket, får tilbud om samtale med studieveileder, der individuell plan kan settes opp Viktig å opprettholde det faglige nivået selv om studentene har mangelfulle forkunnskaper

14 4. Studieforutsetninger og studieinnsats, side 18
Spørreundersøkelse med svarprosent på 40 Alle svar pr uke Middelverdi Standardavvik Til stede på studiestedet 27,5 10,6 Betalt arbeid, faglig relevant 3,5 5,0 Betalt arbeid, ikke-faglig relevant 1,0 Tid brukt på studiene, vanlig uke 33,0 9,6 Tid brukt på studiene, eksamensuke 46,0 10,7

15 5. Medinnflytelse, side 20 Hvordan sikres studentene medinnflytelse i undervisningssituasjonen og i de faglige vedlikeholds- og utviklingsprosessene? Representasjon i Høgskolestyret og i avdelingsstyrene Høgskolens Læringsmiljøutvalg Høgskolens Kvalitetsutvalg Studiekvalitetsutvalgene ved avdelingene Planlagte og formelle evalueringer av undervisningen hvert semester med møter mellom studenter og programansvarlige. Konkrete tiltak. Tillitsvalgte i hver klasse Daglig kontakt lærere - studenter

16 6. Ingeniørutdannernes kompetanse, side 21
40% av de faglige tilsatte har førstekompetanse 90% har erfaring fra arbeidslivet utenom undervisning Med dagens arbeidsmarked og lønnsnivået ved HiST er rekruttering av faglig ansatte svært vanskelig. Henvisninger til Strategisk plan for hhv AFT og AITeL Kompetanseplaner Nåværende kompetanse kartlagt Sannsynlig utvikling mot 2010

17 7. Faglig nivå og kvalitet, programkvalitet, side 22
Forholdet til rammeplanen omfang, mål og vektlegginger struktur sammenheng i utdanningen studieretninger Prosedyrer og praksis for å sy sammen emneplanene til helhetlige studieretninger utvalg og vurdering av lærestoff Forholdet til kvalitetssystemet når det gjelder faglig vedlikehold og utvikling

18 7. Faglig nivå og kvalitet, undervisningskvalitet, side 25
Organisering av undervisningen Teknologisk utvikling lærestoff tilgjengelig på Internett samarbeidsverktøy Infrastruktur Velutstyrt bibliotek med service-innstilte medarbeidere For få lesesalsplasser og grupperom Utstyr Tilbud om praksis Idéportalen (sommerjobber, prosjektoppgaver) BYGG: “Styrt praksis”, 6 uker AITeL: Tihlde Bedrift, formidler sommer- og deltidsjobber Hovedprosjektet, 18 sp

19 8. FoU som grunnlag for en kunnskapsbasert ingeniørutdanning, side 33
AFT Biokatalyse. Aluminium. Digitale læringsressurser innen ingeniørfag. Simulering og digitalisering innen ingeniørvitenskap. Teknisk bygningsvern. Relevans I forhold til ingeniørutdanningen: Studentdeltakelse, hovedsakelig gjennom hovedprosjekter I forhold til næringslivet, prosjektsamarbeid. AITeL e-læring med spesialisering innen teknologiutvikling, økonomi og organisasjonsutvikling systemutvikling med spesialisering innen visualisering. E-læring: Avdelingens omfattende portefølje av nettbaserte fag Visualisering: Mange tverrfaglige anvendelser. Samarbeid med radiografmiljøet ved AMMT og fysioterapiutdanningen ved AHS

20 8. FoU som grunnlag for en kunnskapsbasert ingeniørutdanning, forts
Ressurser Mål: Faglig tilsatte skal i snitt bruke 25% av tiden på FoU Bevilgninger fra avdelingene, fra HiST sentralt og fra eksterne midler (NFR, EU, Norgesuniversitetet, m.fl). Samarbeid, nasjonalt og internasjonalt Begge avdelingene har formaliserte samarbeid med mange institusjoner i Norge og i utlandet, se tabell side 63-65 Næringsrettet høgskoleprosjekt (nHS) HiST medlem av Norwegian Centre of Expertise (NCE) Instrumentering. HiST medlem av Nettverksuniversitetet Samarbeid via studentenes hovedprosjekter

21 9. Yrkesmessig relevans, side 38
Hvordan sikrer institusjonen og de faglig tilsatte seg nødvendig innsikt i arbeidslivets behov for kompetanse? eksterne studentprosjekr markedsundersøkelser hospitering av lærere formaliserte avtaler med arbeidslivet FoU-prosjekter med næringslivet gjesteforelesere og timelærere ekskursjoner/bedriftsbesøk næringslivsdager bedriftspresentasjoner innspill fra eksterne styrerepresentanter

22 10. Internasjonalisering, side 40
AFTs mål Minst 5 ansatte skal ut og 5 inn hvert år Minst 10 % av studentene skal ut og halvparten så mange studenter inn hvert år Vi skal arrangere minst en internasjonal konferanse i planperioden Det skal tilbys minst 12 studiepoeng fellesemner på engelsk AITeLs mål 1-2 prosjekter og bilaterale avtaler innen Socrates eller Leonardo om studentutveksling 1-2 Intensive Programs med lærer og studentutveksling En balansert studentutveksling der studenter reiser ut / kommer inn hvert år Å tilby et helt studieår på campus på engelsk Å tilby et helt studium på nett på engelsk

23 11. Studentenes sluttkompetanse, side 43
Sluttkompetansen defineres som de ferdige kandidatenes evne til å fungere i arbeidslivet Hovedprosjektet en meget god indikasjon på studentenes sluttkompetanse oppgavene er nesten alltid gitt av næringslivet med reelle problemstillinger. gjennomføres normalt i grupper slik at samarbeid med andre blir en forutsetning for et godt resultat. forventer at bedriftene bruker tid på å veilede oppgavene vektlegger ikke bare sluttproduktet, men også kvaliteten på gjennomføringsprosessen.