Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Verneombudet - representerer de ansattes interesser i arbeidsmiljøspørsmål
Svensk lov 1912 Norsk lov 1977 Skyddsombud, sikkerhedsrepresentant, safety rep...
2
Arbeidernes egeninteresse
Norge 1886: Fagorganisasjonenes forslag til ”Arbeiderbeskyttelseslov” § 8: Det vælges av Arbeiderne 4 Arbeidsinspektører.. Det paaligger Inspektørene..at inspicere Fabrikerne i sit Distrikt.. Sverige 1906: Første omtale av skyddskomiteer og ”arbetarombud” Sverige 1912: Revisjon av svensk arbeidervernlov Skyddsombud valgt av arbeiderne, som yrkesinspektionen (arbeidstilsynet) kunne rådføre seg med
3
Ledelsens interesse for sikkerhet
USA: Safety Movement Dobbelt formål: ulykkeskontroll og rasjonalisering : Yrkesarbeiderkontrollert arbeidsorganisasjon erstattes av management-linjeorganisasjon Preget av Taylorismen, arbeiderne skulle følge instrukser, mens ledelse og planlegging var ledelsens ansvar Arbeiderrepresentanter/sikkerhetsansvarlige skulle utpekes av ledelsen
4
Vern og velferd lanserte verneombudet i Norge
Etablert 1936, en følge av Hovedavtalen 1935 Preget av arbeidsgivernes Safety Movement, modifisert av fagbevegelsens sterkere stilling i nordisk arbeidsliv 1946: Brosjyre fra V&V omtaler sentrale sikkerhetspersoner som «vernevakter» og «sanitærmenn» (Arnfinn Olsen: Sunnhet, trygghet og trivsel) 1953: Ny utgave av brosjyren bruker for første gang begrepet «verneombud» - etter Sveriges arbetarombud i skyddsfrågor, skyddsombud?
6
1977: Verneombudet får makt
1930-årene: V&V, tilsynsmenn (ikke kvinner?) og tilsynskomiteer i bedriftene 1956: verneombud første gang omtalt i loven (etter svensk mønster fra 1912) 1977: verneombudet får utstrakt myndighet Stansingsrett Hvo inn i partssammensatte AMU der ledervervet med dobbeltstemme går på omgang AMU skal kunne instruere arbeidsgiver i arbeidsmiljøsaker
7
De ansattes representant i arbeidsmiljøsaker (1977)
Alle skal ha verneombud I små bedrifter (<10) kan det inngås avtale om annen ordning Velges av og blant arbeidstakerne innenfor et vernområde Alle har stemmerett med unntak av øverste daglige leder Fagforeninger som organiserer flertallet kan utpeke verneombudet
8
1990-2005: HMS tar over HMS står for helse, (ytre) miljø, sikkerhet
En modell for ledelsens vernearbeid Occupational Health and Safety Management System (OHSM) Nok en gang inspirert fra USA (Du Pont) Preget av tradisjonen med Safety Movement og svake fagforeninger Atferdsbasert sikkerhetsledelse (jf. V&V)
9
Occupational Health Management kommer til Norge
1992 Internkontrollforskriften Management metode, med vekt på dokumentasjon, instrukser, prosedyrer og rutiner 1996 Revidert og omdøpt til HMS-forskriften § 4. Plikt til internkontroll : Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Hva med tillitsvalgte, verneombud, AMU?
10
Den norske HMS-modellen
Utviklet stor kjemisk industri (Du Pont) med utslippsrisiko og ulykkesrisiko, utprøvd i Norge i offshore og aluminium Bare 10% av bedriftene har mer enn 20 ansatte Få har stor ulykkesrisiko eller utslippsrisiko Hovedvekt på skriftlig dokumentasjon Nytt språk: prosedyrer, rutiner, avvik Velegnet for rettssal og kontraktskriving Top down: Ansatte skal følge rutiner Feil kan tilbakeføres til ”brudd på våre rutiner”
11
Import av nye begreper Internal control = ”IK”
Occ Health and Safety Management= ”HMS” Risk assessment= ”Risikovurdering” Fellestrekk fra annen arbeidslivskultur Få behersker språket Innføres top-down Tallfesting av kompliserte sammenhenger gir skinn av vitenskapelighet og objektivitet Krever tilsynelatende spesialkompetanse, kurs osv. Basert på compliance framfor medvirkning Dokumentasjonskrav med tanke på rettssalen
12
To hovedlinjer i v.o.s historie
Arbeiderrepresentant (§ 8, 1886) Miljørettet arbeid (forbud mot farlig arbeid, ”sikre arbeidsplasser”) Godt arbeidsmiljø er et mål i seg sjøl Instruert av ledelsen (Vern&Velferd, HMS) Individrettet arbeid (atferdsbasert sikkerhetsarbeid, stressmestringskurs, røykestoppkurs) Godt arbeidsmiljø er viktig når det tjener lønnsom drift
13
Nødvendig opplæring Verneombudet skal få den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte Melder arbeidsgiver automatisk nye v.o. på opplæring? Er 40 timers kurset nok for hvo? Behov for oppdatering? Har du god nok opplæring/kompetanse for de sakene du skal behandle? Hva mangler og hva kan gjøres for å få ”den opplæring som er nødvendig”?
14
Nok tid Hvordan løse konflikten mellom tid til vanlig arbeid og tid til verneombudsarbeid? Kan du bruke mer tid enn avtalt hvis det skjer noe uventet – gå fra på kort varsel? Har arbeidsgiver tilrettelagt slik at du kan bruke planlagt tid uten at dette går utover vanlige arbeidsoppgaver?
15
(H)verneombud/tillitsvalgt
Ulike lover og avtaler Ulike, men ofte overlappende saker Ulik arbeidsmåte Representerer ulike (overlappende) grupper To personer eller to i en?
16
Hva er egentlig hersketeknikker?
Innlært atferd hos overordnede grupper overfor underordnede grupper Atferden brukes til bekrefte eller opprettholde makt Ikke bare i mann/kvinne forhold, men alle forhold med ulik sosial makt
17
V.o. utfordrer maktmennesker og kan møte hersketeknikk/mobbing
Usynliggjøring Vernombudet blir overhørt Latterliggjøring Miljøkrav blir latterliggjort Tilbakeholdelse av informasjon Arbeidsgiver forsømmer informasjonsplikten Dobbel straff – det blir galt uansett hva du gjør Kjeft for å ta opp saker, kjeft for ikke å ta dem opp Påføring av skyld og skam Stadig påminning om tabber (Kilde: Berit Ås)
18
Hvem vil bli verneombud?
Verneombudsjobben kjedelig, farlig eller fristende? Arbeidsgivers respekt for loven og jobben avgjør, men De tillitsvalgte kan styrke – eller undergrave verneombudets stilling Hvis ingen vil være v.o. – hva kan grunnen være? Og hva kan gjøres? Klarer vi oss med ”HMS”?
Liknende presentasjoner
