Utfordringer som utfordrer oss

Presentasjon om: "Utfordringer som utfordrer oss"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer som utfordrer oss
Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012

2 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner og sentralitet
Illustrere med figurer, kart og tabeller Mange av oversiktene som gis, finnes i Regionale utviklingstrekk 2011 Gjennomgang av demografiske utfordringer og utviklingstrekk slik vi i regionalpolitisk avdeling anskuer verden og Norge. Regionalt fokus, men med enkelte mindre innsyn også i Oppland. Lite tekst, mye grafikk. Mål: mye info, men håper innspillet kan gi inspirasjon og kanskje gi noen aha-opplevelser omkring hvordan ulike utviklingstrekk forholder seg ut i fra departementets ståsted.

3 Befolkningstetthet i Europa, 2010
Bildet her gir noen perspektiver tanker om forutsetningene og rammen for distrikts- og regionalpolitikk i Norge. - I forhold til arealet er vi få mennesker her, og bosettingen er spredt, noe som fremkommer her av figuren. Som vi skal se har totalt sett (likevel) høy befolkningsvekst, høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og vi er rike. Det betyr ikke at det ikke er områder i Norge med betydelige utfordringer, f.eks. knyttet til befolkningsnedgang og relativt høyt arbeidsfravær. Og det er innenfor denne rammen vi skal føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til verdiskaping og som opprettholder hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Sammenliknet med det øvrige Norden, og Europa for den del, synes disse utfordringene likevel å være moderate. - Med unntak av Danmark og de sørlige områdene av Norge, Sverige og Finland, er store deler av det nordiske arealet nærmest folketomt sammenliknet med områdene lenger sør i Europa. Kartet skjuler riktignok en del nyanser ettersom befolkningstettheten er aggregert til fylkesnivå (NUTS 3). Henholdsvis 81, 71 og 66 pst. av arealet i Sverige, Norge og Finland er ubebodd. På Island er 99 pst. av arealet ubebodd, mens det i Danmark bare er 3 pst. av arealet som ikke er bebodd.

4 BNP pr. innbygger i 2007, justert for kjøpekraft
- Naturgitte og prisgitte forutsetninger i tillegg til egenartet ”skandinavisk” samfunnstrekk som gjør at vi likevel skiller oss ut i en europeisk sammenheng. Ikke minste når vi har i mente bildet vi nettopp så. - Kartet viser kjøpekraftsjustert BNP per innbygger på landsdelsnivå i Europa per Vi ser at det i mange tilfeller er store forskjeller både mellom landene og internt i landene. I alle tilfeller illustrerer kartet ganske bokstavelig at vi i Norden befinner oss på den grønne gren. Sammenlikner vi oss med de østlige delene av kontinentet, og i tillegg har i bakhodet sysselsettings- og arbeidsledighetskartene ovenfor, kan dette være med på illustrere noe av årsaken til den betydelige arbeidsmigrasjonen fra (deler av) disse områdene etter EØS-utvidelsen i 2004. - Høy befolkningstetthet med ditto kritisk masse ikke tilstrekkelig forutsetning for vekst.

5 Arbeidsledighet i Europa, 2010
- Her ser vi på arbeidsledigheten i Europa (nå på fylkesnivå) per mars 2010, altså etter et drøyt år med finanskrise. Områdene med høyest arbeidsledighet finner vi i grove trekk i kartets ytre randsone (”U-form”), altså fra Finland og sørover til Hellas, vestover til Spania, og videre nordover til Island. - Skiller oss vel så mye fra både kontinentet og det øvrige Norden her på denne indikatoren.

6 Sysselsettings-andel i Norden, 2009
Vi ser tydelig at sysselsettingsnivået er høyest i det vestlige Norden. Det er faktisk, om enn noe omtrentlig, grunnlag for å si at det også er slik at det er de vestlige områdende internt i landene som har høyest sysselsetting. Kan vel ikke underslå at den siste påpekningen til en viss grad må tolkes med utgangspunkt i hvor min egen dialekt stammer fra.

7 Sum fravær i norske kommuner, 2008
Antall meldte arbeidsledige, langtidssykemeldte, uføre og tidligpensjonerte i forhold til antall personer i arbeidsfør alder (20–66 år) På mange et speilbilde av forrige lysark som viste sysselsettingsnivået, men der fenomenet som sådan ikke er like lystig. Her ser vi på arbeidsfraværet. Ikke en offisiell inndeling, men en inndeling der vi har gjort forsøk på å belyse det totale fraværet, ettersom andre indikatorer i større grad gir innblikk i enkeltfaktorer. Selv om vi både i en europisk og en nordisk målestokk har et svært høyt sysselsettingsnivå, så kommer man ikke utenom at det også er betydelig lokale og regionale forskjeller også innad i landet. Dette kartet her er for 2008, men tall for 2010 gir samme bilde. Jo sterkere blåfarge, jo lavere andel av befolkningen med statlige ytelser. Jo sterkere rødfarge, jo høyere andel av befolkningen med statlige ytelser. Nord-Norge og Innlandet har størst utfordringer knyttet til at en relativt høy andel av befolkningen i arbeidsfør alder mottar statlige ytelser i stedet for lønn. Vestlandet er landsdelen med høyest andel av befolkningen i arbeidsfør alder i arbeid – uansett størrelsen på arbeidsmarkedet. Byregionene kommer bedre ut enn sine omland.

8 Norge sett med REGA-øyne
I resten av presentasjonen vil jeg i hovedsak se på utviklingstrekk fordelt på sentralitet og ulike BA-reiontyper, så derfor her først litt om det geografien. Sentrum-periferi-dimensjonen er det gjennomsyrende perspektivet. Norsk institutt for by- og regionforskning. Tabellene er basert på data på kommunenivå som aggregeres til 162 bo- og arbeidsmarkeds­regioner (BA-regioner), jf. Juvkam (2002:20) og senere justering. Inndelingen bygger på faktisk pendling og gir rimelige grenser for størrelse og innhold i det arbeidsmarkedet som både personer og bedrifter reelt benytter seg av. Deretter sorteres BA-regionene i følgende kategorier: Storbyregioner (regioner hvor største tettsted har flere enn 50 000 innbyggere) Mellomstore byregioner (regioner hvor største tettsted har mellom 15 000 – 50 000 innbyggere) Småbyregioner (regioner hvor største tettsted har mellom 5 000 – 15 000 innbyggere) Tettstedsregioner (regioner hvor største tettsted har mellom 1 000 – 5 000 innbyggere) Spredtbygde områder (regioner hvor største tettsted har under 1 000 innbyggere) Videre benytter vi en inndeling av landet i åtte landsdeler som grunnlag for å få frem likheter og ulikheter etter sentrum-periferidimensjonen i ulike deler av landet. Både regiontype­inndelingen og landsdelsinndelingen baserer seg på rapporten ”Regionenes tilstand. 50 indikatorer for vekstkraftige regioner” (Selstad et al. 2004). Merk at BA-regionene i noen tilfeller krysser de administrative fylkesgrensene. Landsdelsinndelingen følger BA-inndelingen og ikke den offisielle fylkesinndelingen. Konsekvens: Noen kommuner havner i ”feil” landsdelsgruppe. Røyken og Hurum i Buskerud og Gran og Lunner i Oppland er alle i Oslo-BA-region, og fremkommer derfor i Østviken. Os i Hedmark havner i Trøndelag. Jevnaker i Oppland havner i Vest-Viken. Lund i Rogaland havner på Sørlandet. I flere av BA-regionene tilhører kommunene for øvrig ulik virkeområdesone (jf. f.eks. Lillehammer BA, hvor de tre kommunene er i tre ulike virkeområdesoner).

9 Norge sett med REGA-øyne
Ser at variasjonene spenner seg fra Lunner og Gran i sør som sogner til Oslo BA, og Skjåk og Lom i nordvest som klassifiseres som spredtbygd (Fossbergom 814 innbyggere). Flertallet kategorisert under tettstedsregion. Landsdelsinndelingen følger BA-inndelingen og ikke den offisielle fylkesinndelingen. Konsekvens: Noen kommuner havner i ”feil” landsdelsgruppe. Røyken og Hurum i Buskerud og Gran og Lunner i Oppland er alle i Oslo-BA-region, og fremkommer derfor i Østviken. Os i Hedmark havner i Trøndelag. Jevnaker i Oppland havner i Vest-Viken. Lund i Rogaland havner på Sørlandet. I flere av BA-regionene tilhører kommunene for øvrig ulik virkeområdesone (jf. f.eks. Lillehammer BA, hvor de tre kommunene er i tre ulike virkeområdesoner).

10 Befolknings-utvikling i nordiske arbeidsmarkeds-regioner
2000–2010 Så over til demografi. Her kart over nordiske bo- og arbeidsmarkedsregioner uten indikator. Kommer litt mer tilbake om BA-regionene om litt..

11 Nordiske arbeidsmarkeds-regioner med vekst i folketalet,
2000–2010 Blå sirkel i de regionene som har hatt vekst i perioden. Sirkeldiameter representerer størrelsen på arbeidsmarket.

12 Nordiske arbeidsmarkeds-regioner med nedgang i folketalet,
2000–2010 F.eks. Luleå-regionen i Nordøst-Sverige, som er en region med drøyt innbyggere, noe som jo ville vært 5. størst i Norge (er nr. 12 i Sve.). Til sammenligning er Kongsvinger-regionen med sine snaut innbyggere, den største regionene i Norge med nedgang i samme periode.

13 Noe bedre spredning av blå, positive prikker i Norge
Noe bedre spredning av blå, positive prikker i Norge. Samtidig ser vi at det i de øvrige landene er flere større arbeidsmarkedet som har hatt nedgang.

14 Befolkningsvekst 2006–2011, 5 km ruter
Det motsatte. Kartet gir både uttrykk for bosettingsmønster og tetthet og viser vekst og nedgang der den ”den faktisk” er. Aggregerte regioner, det være seg kommune, fylke, landsdel eller sentralitetsnivå, skjuler jo dette. I Sør-Norge i hovedtrekk langs kysten der er mest vekst, mens det i større grad er områder med nedgang innover i landet. Noe mer mangfoldig bilde i Nord-Norge. Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk

15 Befolkningsvekst 2006–2011, kommuner i Oppland
Vekst over 4 % i Øyer, Lillehammer og Gjøvik kommuner. +/- om lag 3 % i øvrige kommuner. 15 av de 26 kommunene på negative siden av null..

16 Befolkningsvekst 2006–2011, 5 km ruter i Oppland
Mange lommer med sterk vekst spredd over alle delene av de befolkede områdene. Kun ruter med 10 eller flere bosatte pr

17 Årlig befolkningsvekst etter sentralitet pr
Årlig befolkningsvekst etter sentralitet pr innbyggere i perioden 1966–2011 Og så over til å se på utviklingen når befolkningsmessig like regiontyper er aggregert sammen. Kanskje ikke så pedagogisk, allerede avviket litt fra inndelingen på forrige side, men i rettferdighetens navn for å gjøre bildet noe enklere. Slått sammen Smby-kategoriene og de to mest perifere kategoriene. Med unntak av noen år på 70-tallet, ser vi at det jevnt over i perioden har vært klart sterkest vekst i sentrale strøk. Særlig ser vi at veksten har vært stor og god de siste årene. Også kommet hele landet til gode, selv om sentraliseringen ubønnhørlig fortsetter så lenge veksten er størst i sentrale strøk. Endog: Vært samlet vekst også i de aller minste sentrale strøkene siste to år. Foreløpige tall for hele 2011 som kom i desember, viser at dette også vil være tilfelle for i fjor. MEN HVORFOR DENNE STERKE VEKSTEN DE SISTE ÅRENE? Neste foil viser innvandringens betydning for veksten siden 2004, da EØS-området ble utvidet.

18 Årlig befolkningsvekst etter sentralitet pr
Årlig befolkningsvekst etter sentralitet pr innbyggere i perioden 1966–2011 - gitt en tenkt inn- og utvandringsstopp fra og med 2004

19 Årlig befolkningsvekst etter sentralitet pr
Årlig befolkningsvekst etter sentralitet pr innbyggere i perioden 1966–2011 Oppland inkludert Folketilvekst i Oppland siste fire år ( ), blir også vekst på drøyt 1000 personer i 2011 viser foreløpige tall. Skyldes ene og alene positiv innvandring.

20 Årlig befolkningsvekst etter sentralitet pr
Årlig befolkningsvekst etter sentralitet pr innbyggere i perioden 1966–2011 gitt en tenkt inn- og utvandringsstopp fra og med 2004 Oppland inkludert Folketilvekst i Oppland siste fire år ( ), blir også vekst på drøyt 1000 personer i 2011 viser foreløpige tall. Skyldes ene og alene positiv innvandring. 2000 forrige år med positiv NIF i Oppland.

21 Befolkningsutviklingen i 2010 etter ulike komponenter, BA-landsdeler
Her ser vi noe av det samme bildet, men nå i landsdeler og utelukkende for Stor innvandring i hele landet. Men, vi ser og at Innlandet er den eneste landsdelen – slik vi her definerer de – som hadde fødselsunderskudd. Vi ser og at Innlandet faktisk har innenlandsk utflytting av innvandrere og deres barn, mens det er innflytting av den øvrige befolkningen. *NIF = Netto innenlandsk flytting **Inkl. norskfødte med innvandrerforeldre

22 Nettoflytting i promille av folkemengden etter sentralitet og alder, 2004-2010
I det forrige lysarket (og noen til) fikk vi en liten indikasjon på noe av årsaken til sentraliseringen av befolkningen. Sentraliseringen har med flyttemønster og fødselstall (fruktbarhet) å gjøre. Denne figuren viser den gjennomsnittlige flyttingen per årskull for de siste 7 årene. Som vi jo visste, og ser her, er det i hovedsak ungdommen som flytter, og da spesielt i forbindelse med utdanning. Sterk innflytting av denne gruppen til sentrale strøk, motsatt i de øvrige. For den eldre garde er flyttingen til sammenligning ubetydelig. Dette mønsteret har vært rimelig stabilt de siste (i alle fall) 30 årene, og medvirker til at alderssammensetningen i befolkningen blir skjev. Det har jo igjen betydning for fødselstallene.

23 Fødselsoverskudd 5,8 1,1 5,3 -0,6 -4,5 -3,1 -4,1 -1,8 1,4 0,9 -0,9
Fødselsoverskudd – i pst. av middelfolkemengden Storby- regioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettsteds- regioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 5,8 1,1 5,3 Innlandet -0,6 -4,5 -3,1 -4,1 -1,8 Vest-Viken 1,4 0,9 -0,9 -1,3 Sørlandet 4,6 2,4 1,6 0,5 0,4 3,1 Vestlandet 6,8 4,2 0,1 -1,6 4,8 Trøndelag 5,5 -1,2 -3,0 3,3 Nord-Norge 8,3 2,8 -4,0 2,2 1,7 1,5 -0,5 -2,9 3,5 Tabellen viser fødselsoverskuddet det siste tiåret fordelt på landsdeler og sentralitet. Vi ser at det er store geografiske forskjeller. Storbyregioner i NN (Tromsø og Karlsøy) vs. SMBy innenfor DPV i Innlandet (Kongsvinger BA (Kongsvinger; Nord-Odal; Sør-Odal; Eidskog; Grue; Åsnes)) En netto tilflytting av unge voksne til byregionene over lang tid, og dermed av kvinner i fødedyktig alder, har ført til at en stadig større andel av barna i Norge fødes i disse områdene. Byregionene kan dermed få fødselsoverskudd selv om fruktbarhetsraten skulle være relativt lav. Apropos: På BA-regionnivå dominerer storbyregionene og større BA-regioner på plussiden, mens det motsatte er tilfelle for mindre sentrale områder. Et unntak i så måte er Kautokeino, som er den BA-regionen med nest høyest fødselsoverskudd det siste tiåret. Samtidig har Kautokeino bare elleve BA-regioner foran seg på oversikten over regioner med størst nettoutflytting i samme periode. 1- nada 2-Hamar, Elverum, Lillehammer, Gjøvik 3-Kongsvinger 4-Trysil/Engerdal, Stor-Elvdal/Rendalen, Tynset, Dovre, Fron, Sel, Fagernes 5-Skjåk/Lom

24 Fruktbarhet Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) for perioden – Storby- regioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettsteds- regioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 1,86 1,89 Innlandet 1,81 1,70 1,97 1,73 1,82 Vest-Viken 1,84 1,85 1,80 1,79 Sørlandet 2,03 2,28 2,02 1,91 2,04 Vestlandet 2,05 2,09 2,00 Trøndelag 1,95 1,77 1,98 Nord-Norge 1,96 1,93 1,94 Vi ser f.eks. at fødselsoverskuddet i Øst-Viken er en god del høyere enn i Trøndelag, selv om fruktbarheten er høyere i sistnevnte (riktig nok ikke helt samme periodisering her, men denne trenden har vært like i mange år). Den høyere fruktbarheten er likevel ikke nok til å kompensere fullt ut for ulik alderssammensetning i befolkningen. Når en region da har relativt lav fruktbarhet i tillegg til betydelig utflytting av den delen av befolkningen som i hovedsak får barn, så forsterkes skjevheten. Befolkningens aldersstruktur (forholdet mellom unge/gamle) og fertilitet er avgjørende for hvorvidt et område vil ha fødselsoverskudd eller ei. Fertiliteten har falt dramatisk i Norge (og Norden) de siste hundre år(ene) som følge av modernisering og generell velstandsøkning. På landsbasis er vi nå på et nivå hvor befolkningstallet på lang sikt langsomt vil synke dersom vi forutsetter null innvandring. Fruktbarhetsnivået i Norge er likevel komparativt svært høyt i en europeisk sammenheng. Dersom vi forutsetter at nettoflyttingen er null, må fruktbarhetsraten overstige 2,06 for at folketallet ikke skal synke på sikt. Tabell 3.8 viser at Vestlandet ligger nærmest denne verdien på landsdelsbasis i perioden. Siden midten av 1970-tallet har trenden vært at forskjellene mellom fylkene – og mellom sentrum og periferi – har blitt mindre. Jevnt over har fruktbarheten vært, og er fremdeles, høyest langs kysten, særlig på Sørvestlandet og i Finnmark. På sentralitetsnivå ser vi at fruktbarheten generelt har vært lavere i de spredtbygde områdene enn i øvrige kategorier, storbyregionene inkludert. Apropos: På BA-regionnivå er det Osen og Røyrvik i Trøndelag som har høyest rate, mens fruktbarheten er lavest i Loppa og Moskenes, jf. tabell 3.9. Østlandet og Sørlandet er ikke representert på noen av listene.

25 Befolkningen etter alder og sentralitet
Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = 100

26 Befolkningen etter alder og sentralitet
Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = 100

27 Befolkningen etter alder og sentralitet
Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = 100

28 Befolkningen etter alder og sentralitet
Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = 100

29 Befolkningen etter alder og sentralitet
Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = 100

30 Befolkningen etter alder og sentralitet
Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = 100

31 Befolkningen etter alder og sentralitet
Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = 100

32 Bruttoflytting i promille av folkemengden etter sentralitet og alder, 2001-2010
Men betydelig innflytting i alle deler av landet. Det er utflyttingsratene som er forskjellen.

33 Flytting - to ulike fremstillingsmåter
Årlig innenlandsk flytting 2006–2011. BA-landsdeler Innflytting Utflytting Nettoflytting Inn Ut Netto Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

34 Takk for oppmerksomheten!
PANDA – Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarkedet Datakilder: ESPON, Nordregio, PANDA, SSB

35 Befolkningen i yrkesaktiv alder (20–66 år) i forhold til befolkningen over 67 år. Forsørgerraten 1981–2040 etter sentralitet Små barnekull i mellomkrigstiden har resultert i at andelen eldre har vært i kontinuerlig nedgang siden begynnelsen av 1990-årene (se f.eks. SSB 2004). Etter hvert som de store barnekullene som fulgte i kjølvannet av andre verdenskrig blir pensjonister, vil imidlertid eldreandelen stige markert i alle deler av landet. Mens det i 1981 var om lag 4,5 personer i arbeidsfør alder per person i pensjonsalder, forventes det at dette tallet vil være 3,3 i Størst er nedgangen i Nord-Norge, som hadde den største brøken i 1981, og som forventes ha den laveste i 2030. Prognosene viser at det i 2030 jevnt over forventes å være dobbelt så mange personer i arbeidsfør alder per person i pensjonsalder i storbyregionene som i de spredtbygde områdene i Nord-Norge.

36 Forsørgerrate i Norge 1846–2100
Forsørgerrate for Norge, 1846–2100. Antall personer i alderen 20–66 år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer Prognose Her har vi trukket ut ”totaltidsserien” i forrige figur og satt den inn i et lengre tidsperspektiv. Hvordan har utviklingen vært de siste 150 årene? Og hvordan ser den ut til å bli etter 2040?

37 Forsørgerrate i Norge 1846–2100
Forsørgerrate for Norge, 1846–2100. Antall personer i alderen 20–66 år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer Prognose Forsørgerbrøken har endret seg betydelig over tid. I 1846 var det elleve personer i aldersgruppen 20–66 år for hver person over 67 år. Ifølge SSBs prognose vil det i 2030 være i overkant av tre personer i yrkesaktiv alder for hver pensjonist. Vi ser også at det har vært betydelige endringer i enkelte perioder, særlig i årene 1880–1900 og 1950–1990. En ny periode med kraftig økning av antall eldre i forhold til den yrkesaktive befolkningen er ventet fra 2012 og fremover.

38 Kjønnsbalanse? Samme budskap, men over tid.
Kjønnskvotienten (antall kvinner per 100 menn) i aldersgruppen 15–44 år etter sentralitet 1981–2010 Samme budskap, men over tid. Merk: Poeng om antall fødte (flest menn), vs. dødelighet (høyest for menn), vs. innvandring (flest menn). Rykende ferske data fra SSB viser at det per 1. januar 2011 for første gang i perioden er registrert flere menn enn kvinner i Norge. Riktignok ikke så mange flere, men(n) endog.

39 Vi avslutter med et unntak
Vi avslutter med et unntak... Antall kommuner med vekst i folketallet i pst. av totalt antall kommuner Starter likevel med et kommuneunntak! Vi kan jo si det slik som LSN sier: ”I 2010 hadde 310 kommunar folketilvekst. Dette er det høgaste talet sidan 1962, men då eksisterte det òg 705 kommunar i landet. Vekstraten i periferien (dvs. tettstadsregionane og spreiddbygde område) var høgare i 2010 enn noko anna år i perioden 1966–2010. Me må attende til slutten av 1970-talet for å finne førre gong med fleire år på rad med samla folketilvekst i desse områda.” Av kommunene vi definerer som ”periferikommuner”, hadde 54 % vekst (91 av 177), mot 93 % av de mest sentrale (89 av 96)… Mer om REGA-inndelinger i neste foil..

40 Innovative bedrifter i tre regiontypar, 2008
Figuren omfatter de 48 BA-regionene som har over 100 enheter i SSBs FoU-og Innovasjonsdatabase. Et stort flertall av BA-regionene (f.eks. alle de meste perifere) er med andre ord ikke inkludert i tallmaterialet. Storbyregionene er i gjennomsnitt mer innovative enn andre regioner, men spredningen er større i de to andre regiontypene. Mindre regioner som Ulsteinvik og Ørsta/Volda ligger f.eks. begge høyere enn Oslo . T.O.: Merk at sentralitetsnivået her defineres ut i fra antall arbeidsplasser i regionen, og ikke størrelsen på befolkningen i største tettsted. Dette fører til at flere BA-regioner plasseres annerledes enn ”vanlig”. F.eks. rykker Halden ned til å bli småby- i stedet for mellomstor byregion. Kilde: Onsager og Gundersen 2011 (NIBR)

41 Innovative bedrifter i tre regiontypar, 2008
Ulsteinvik Volda/Ørsta Figuren omfatter de 48 BA-regionene som har over 100 enheter i SSBs FoU-og Innovasjonsdatabase. Et stort flertall av BA-regionene (f.eks. alle de meste perifere) er med andre ord ikke inkludert i tallmaterialet. Storbyregionene er i gjennomsnitt mer innovative enn andre regioner, men spredningen er større i de to andre regiontypene. Mindre regioner som Ulsteinvik og Ørsta/Volda ligger f.eks. begge høyere enn Oslo . T.O.: Merk at sentralitetsnivået her defineres ut i fra antall arbeidsplasser i regionen, og ikke størrelsen på befolkningen i største tettsted. Dette fører til at flere BA-regioner plasseres annerledes enn ”vanlig”. F.eks. rykker Halden ned til å bli småby- i stedet for mellomstor byregion. Kilde: Onsager og Gundersen 2011 (NIBR)

42 Nok en gang takk! PANDA – Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarkedet

43 Hvor bor vi? Befolkning per etter sentralitet og landsdel Storby- regioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettsteds- regioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken Innlandet 49 300 70 290 4 700 Vest-Viken 24 010 31 816 11 257 Sørlandet 97 583 18 015 31 312 8 275 Vestlandet 29 467 Trøndelag 50 905 17 593 Nord-Norge 70 596 43 528 Det bor / = 286,2 flere mennesker i storbyregionene i Øst-Viken (Osloregionen og Sarpsborg/Fredrikstad) enn i de spredtbygde områdene i Innlandet (Skjåk og Lom nordvest i Oppland). Man bør med andre ord ha en viss formening om hva man sammenlikner, ellers bærer det fort galt av sted. - Passerer kanskje 5 mill. før neste sommer, om veksten fortsetter på samme nivå (vekst på personer i 2010)

44 Hvor tett bor vi? Storby- regioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV
Befolkningstetthet per etter sentralitet og landsdel. Personer per km2 Storby- regioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettsteds- regioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 160,54 49,98 135,15 Innlandet 19,42 10,76 2,33 1,16 6,91 Vest-Viken 48,28 47,45 10,47 3,42 1,28 19,82 Sørlandet 51,17 28,19 9,41 10,33 1,41 16,96 Vestlandet 111,40 34,20 10,44 5,30 4,77 21,99 Trøndelag 38,14 9,07 3,72 1,68 10,12 Nord-Norge 19,55 6,61 2,69 1,74 4,15 83,33 32,04 8,30 1,90 15,20

45 Innvandrerbefolkningen – hvor er de?
Antall innvandrere per etter sentralitet og landsdel Storby- regioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettsteds- regioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 14 068 Innlandet 14 723 2 999 3 826 146 21 694 Vest-Viken 34 528 27 126 1 560 2 877 673 66 764 Sørlandet 14 425 8 184 1 426 2 396 596 27 027 Vestlandet 75 402 21 125 9 130 7 366 1 904 Trøndelag 20 685 4 892 1 965 1 358 28 900 Nord-Norge 5 775 12 072 7 598 2 115 27 560 85 226 32 079 26 028 6 792 Mer om innvandrerbefolkningen dersom leilighet. Definisjon: Kategorien ’innvandrere’ omfatter personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, samt norskfødte med innvandrerforeldre. Den ’øvrige befolkningen’ blir dermed norskfødte med begge foreldre født i Norge, utenlandsfødte med én norskfødt forelder, utenlandsfødte med to norskfødte foreldre og norskfødte med én utenlandsfødt forelder.

46 Innvandrerbefolkningen i forhold til total befolkning
Storby- regioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettsteds- regioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 19,0 % 11,4 % 18,4 % Innlandet 6,7 % 6,1 % 5,4 % 3,1 % 6,3 % Vest-Viken 12,3 % 9,4 % 6,5 % 9,1 % 6,0 % 10,5 % Sørlandet 11,2 % 8,5 % 8,0 % 7,7 % 7,2 % 9,6 % Vestlandet 11,1 % 6,8 % 5,8 % Trøndelag 8,2 % 4,7 % 3,9 % 7,8 % Nord-Norge 8,3 % 5,7 % 5,5 % 4,8 % 5,9 % 14,7 % Relativt like andeler utenfor storbyregionene.

47 Hvor flyttes det til? Nettoutflytting Nettoinnflytting
Nettoflytting – i pst. av middelfolkemengden – antall BA-regioner med nettoutflytting og nettoinnflytting fordelt etter kjønn Nettoutflytting Nettoinnflytting BA-regioner totalt Over-vekt menn Over-vekt kvinner Totalt Storbyregioner 9 SMBy utenfor DPV 1 14 4 18 19 SMBy innenfor DPV 5 10 24 Tettsteds-regioner 31 50 3 7 57 Spredtbygde områder 25 44 6 53 56 109 38 15 162 Det er ikke lenger slik at det (bare) er kvinnene som flytter fra perifere strøk, dersom noen trodde det. Flere menn enn kvinner har flyttet til storbyregionene. En konsekvens av dette er at kjønnsbalansen i de minst sentrale områdene har blitt jevnere. Hvorfor? Større samvariasjon i livsløpet mellom kjønnene? Dvs. at forskjeller i tidspunkt for utdanning og jobb er mindre nå enn før. Dermed kan man også forvente en større grad av likhet i flyttemønsteret. Apropos 1: I perioden – har tettstedsregionene og spredtbygde strøk samlet hatt et flyttetap på 9364 menn, mot 8730 kvinner. Apropos 2: 7 BA-regioner har i denne perioden hatt netto utflytting av menn samtidig som det var netto innflytting av kvinner (Trysil/Engerdal; Stryn; Molde; Ulsteinvik; Sandøy; Lyngen; Hammerfest), 6 BA-regioner har hatt netto utflytting av kvinner samtidig som det var netto innflytting av menn (Evje/Bygland; Farsund; Førde; Sunndal; Brønnøy; Værøy).

48 Diagrammet viser de ulike fraværskomponentenes faktiske bidrag til totalfraværet som fremkommer i kartet på forrige foil. Figuren omfatter alle norske kommuner, her rangert fra 1 til 430 på fraværsindikatoren. Selv om ikke bildet er helt lineært og entydig, indikerer figuren at kommuner med et relativt høyt arbeidsledighetsnivå, også har relativt høyt sykefravær og høy andel uføretrygdede. Samtidig viser figuren tydelig at det er omfanget av uføretrygdede som i desidert størst grad bidrar til det norske arbeidsfraværet. Omfanget av uføretrygdede kan tilsløre (det lave norske) arbeidsledighetsnivået. [MMU: Ved behov kan aktuelle kommuner plottes inn med navn der de hører ”hjemme”.]

49 Befolkningsutviklingen i 2010 etter ulike komponenter, sentralitet
Annet bilde

50 Storbyregionene Først litt om det geografiske fokus-/analyseperspektivet. Sentrum-periferi-dimensjonen gjennomsyrende. Tabellene er basert på data på kommunenivå som aggregeres til 162 bo- og arbeidsmarkeds­regioner (BA-regioner), jf. Juvkam (2002:20) og senere justering. Inndelingen bygger på faktisk pendling og gir rimelige grenser for størrelse og innhold i det arbeids­­markedet som både personer og bedrifter reelt benytter seg av. Deretter sorteres BA-regionene i følgende kategorier: Storbyregioner (regioner hvor største tettsted har flere enn 50 000 innbyggere) Mellomstore byregioner (regioner hvor største tettsted har mellom 15 000 – 50 000 innbyggere) Småbyregioner (regioner hvor største tettsted har mellom 5 000 – 15 000 innbyggere) Tettstedsregioner (regioner hvor største tettsted har mellom 1 000 – 5 000 innbyggere) Spredtbygde områder (regioner hvor største tettsted har under 1 000 innbyggere) Videre benytter vi en inndeling av landet i åtte landsdeler som grunnlag for å få frem likheter og ulikheter etter sentrum-periferidimensjonen i ulike deler av landet. Både regiontype­inndelingen og landsdelsinndelingen baserer seg på rapporten ”Regionenes tilstand. 50 indikatorer for vekstkraftige regioner” (Selstad et al. 2004). Merk at BA-regionene i noen tilfeller krysser de administrative fylkesgrensene. Landsdelsinndelingen følger BA-inndelingen og ikke den offisielle fylkesinndelingen. Konsekvens: Noen kommuner havner i ”feil” landsdelsgruppe. Røyken og Hurum i Buskerud og Gran og Lunner i Oppland er alle i Oslo-BA-region, og fremkommer derfor i Østviken. Os i Hedmark havner i Trøndelag. Jevnaker i Oppland havner i Vest-Viken. Lund i Rogaland havner på Sørlandet.

51