Samhandlingsreformen – Prosjektdirektør Tor Åm

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen – Prosjektdirektør Tor Åm"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen – Prosjektdirektør Tor Åm
akkurat nå! Takk for invitasjonen Presentasjon/ bakgrunn Vi tar eldrebølgen Harstad 15. september 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

2 Utfordringer for velferdsstaten
Brudd og svikt i tilbudet i dag Tilpasning til nye behov Økende antall- og andel eldre Tilgang til personell og kompetanse Sosiale helseforskjeller Folkehelseutfordringer Økende gap mellom forventninger og og tilbud Brudd og svikt i tilbudet Stykkevis og delt: Ingen sammenhengende, helhetlig kjede av tjenester for pasienter som har behov for koordinerte tjenester. Svikt i samhandling: Mellom sykehus og kommune, innen kommunen, mellom kommuner, mellom sykehusavdelinger, mellom personellgrupper. Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer – radikal nedgang Hjerte- og karsykdommer er redusert (utvikling mot 2050 vanskelig å forutsi) Kroniske sykdommer øker kraftig: Diabetes, kols, muskel og skjelettlidelser, psykiske lidelser, kreft, rusmisbruk og demens. har diabetes (halvparten vet det, halvparten vet det ikke) I tillegg er det som har høy risiko for å få diabetes type 2. Psykisk helse og rus økende omfang frem mot Kombinasjon rus og psykisk sykdom vil øke mest, og barn og unge Levealderen øker og det er bra Flere blir gamle og mange lever lenger og bedre med sin sykdom. Økt behov for helse- og omsorgstjenester. I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: i 2030 i 2050 Personell Vi kan ikke bevilge oss ut av problemet. I dag går hver 6. ungdomsskoleelev inn i helse og omsorgs, i 2025 er det hver 4. og i 2035 hver 3. elev. Vi må både klare å rekruttere en større andel av framtidas unge, utvikle nødvendig kompetanse blant dagens ansatte og sist men ikke minst; finne nye måter å løse oppgavene på Sosiale helseforskjeller; Folkehelseutfordringer; Forventningsgapet Selv om helsetjenestene har økt både mht kvalitet og kvantitet blir ikke befolkningen eller brukerne mer fornøyd fordi forventingene/ kravene vokser raskere. Hva kan vi gjøre med dette?

3 Sikre kvalitet og bærekraft
Utfordrings-bildet; Vi må gjøre endringer! Bred politisk og faglig enighet om utfordringsbildet Behov for utdyping? To lovproposisjoner og en stortingsmelding oversendt Stortinget; regjeringens forslag til hvordan vi kan møte utfordringene og sikre kvalitet og bærekraft Mer enn en helsereform; dette er en samfunnsreform

4 Forutsetninger for endring; Hvor er vi nå?
Forstå at vi må omstille Være villig til å omstille Skjønne hva vi må gjøre for å omstille Omstille Evaluere Korrigere

5 Samhandlingsreformens mål
Kvalitet; Møte pasienter/ brukere på en bedre måte Rett behandling på rett sted til rett tid Koordinerte tjenester Bærekraft; Redusert behov for helsetjenester Dempet vekst i bruk av sykehus En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Målene er de samme som i stortingsmelding I lovproposisjoner og stortingsmelding om nasjonal helse og omsorgsplan har regjeringen ønsket å tydeliggjøre strategier og virkemidler for å sikre måloppnåelse

6 Mer enn en helsereform; et langsiktig utviklingsprogram
Påvirker forholdet mellom profesjonene og mellom profesjoner og brukere/pasienter Påvirker kommunenes rolle - også utenfor helsesektoren Påvirker lokalpolitikernes rolle Påvirker kommunesamarbeid og regionalt samarbeid Påvirker behov for kompetanse, arbeidsplasser og mulighet for lokal næringsutvikling (Noen fremtidsvisjoner – ikke uttømmende) I et møte statsråden hadde med de viktigste arbeidstakerorganisasjonene sa Jan Davidsen i Fagforbundet at Samhandlingsreformen er mye mer enn en helsereform – det er en samfunnsreform. Hvis vi tenker oss 10 år frem i tid, og så sammenlikner med i dag, tror jeg vi vil se at mye har endret seg – og at samhandlingsreformen vil ha bidratt vesentlig til disse endringer Dere i Salten er jo en god illustrasjon på dette: Samarbeidet i regionen og mellom kommuner har pågått lenge, men det synes som om samhandlingsreformen har gitt ytterligere drivkraft til samarbeidet. Reformen vil kreve at kommunene, politikere og administrasjon, går sterkere inn i rollen som styrer av helsetjenesten, med krav om grunnlagsdokumentasjon, prioriteringer, valg av samarbeidsløsninger og organisasjonsmodeller, styring med fastleger etc Sterkere kommuner og økt kommunesamarbeid og regionalt samarbeid vil styrke kommunene i dialog og samarbeid med helseforetakene. En sterkere helsetjeneste i kommunene vil også bidra til et sterkere lokalsamfunn. Rita Lekang, LO, nevnte dette i sitt innlegg på høringsmøtet i Mo i Rana. Viktig også at kommunen vil kunne styrke sin rolle som arbeidsgiver, få bedre muligheter til rekruttering. Gjennom sterkere kommunesamarbeid og regionalt samarbeid kan man få til mer fruktbart samarbeid med utdanningssektoren – Dette er en utfordring kommunene må ta. Det blir stor kamp om personell-ressursene fremover Reformen vil innebære større krav om å yte tverrfaglige tjenester og mer samarbeid på tvers av profesjoner. Helse er mer enn legenes ansvar. Fremtidens brukere og pasienter vil stille større krav til tjenestene og selv være med på å utforme innhold og kvalitet – Større krav til brukermedvirkning på individnivå og på systemnivå

7 Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen
Rettslige/ juridiske Økonomiske Faglige Organisatoriske For å gjennomføre samhandlingsreformen er det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler, rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Disse framgår av lovforslag og forslag til nasjonal helse- og omsorgsplan Det er summen av virkemidler som skal bidra til en kurskorrigering som skal sikre kvalitet og bærekraft i årene som kommer

8 Utfordringer for partene
Kommunene; Bred folkehelse-satsing Oppfølging av kronikergruppene Tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater Spesialisthelsetjenesten; Sentralisere det man må Desentralisere det man kan Understøtte den nye kommunerollen; Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet og breddekompetanse Nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov Utdanningsinstitusjonene; Bidra til nok personell med nødvendig kompetanse Alle; Forpliktende samarbeid! Oppsummering; hvilke utfordringer står partene overfor?

9 Økt kommunalt ansvar; Potensialet for ny arbeidsdeling
Spesialisthelsetjeneste Poliklinisk behandling og kontroll på sykehus; Kan i en del tilfeller erstattes med; Flere kontroller/ tettere oppfølging fra fastlegene Tverrfaglige team med oppfølging av kronikergruppene Noen behandlingstilbud kan skje lokalt Dagbehandling på sykehus; Kan i liten grad erstattes med tilbud i kommunene Døgntilbud på sykehus; Ikke planlagte innleggelser (ø.hjelp) kan i en del tilfeller erstattes med; Kommunale korttidsplasser Ambulante tilbud Det er et mål at kommunene skal stå for en større del av helsetjenesteproduksjonen enn tidligere. Helsedirektoratet har gjort en grundig vurdering mht hva kommunene evt kan overta av dagens virksomhet på sykehus. Helsedirektoratet har vurdert det slik at kommunene på kort sikt bør kunne overta inntil 10% av dagens døgnaktivitet og ca 10% av dagens polikliniske aktivitet på sykehus. Når det gjelder døgntilbud på sykehus, så er situasjonen den at ca 30% av dagens innleggelser på sykehus gjelder planlagte innleggelser. Dette er pasienter som først er vurdert av egen fastlege til å trenge innleggelse for nærmere utredning/ behandling. Sykehuslegen har så vurdert henvisningen og er enig i at innleggelse er nødvendig. Departementet har vurdert det slik at det innenfor disse planlagte innleggelsene er lite rom for at kommunene skal overta aktivitet. Av dagens innlagte pasienter på sykehus er 70% ikke-planlagte innleggelser. Her har fastlege eller legevakt vurdert situasjonen hjemme hos pasienten slik at innleggelse er nødvendig; noen ganger pga akutte livstruende tilstander, andre ganger i mangel av andre tilbud. Hva kan kommunene spille på for å overta døgn- og dagtilbud på sykehus; Kommunale korttidsplasser Ambulante tilbud Flere kontroller hos fastlegene Tverrfaglige team som i nært samarbeid med fastlegen følger opp kronikergruppene Kommunehelsetjeneste

10 Forutsetninger for konkurransedyktige kommunale alternativ til innleggelse i sykehus;
Ny kommunal åpningstid; Fra 1/1-2016;«Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter/ brukere med behov for øyeblikkelig hjelp.» Nye kommunale inntaksprosedyrer; Lovfestet unntak fra reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven ved tildeling av tjenester som skal dekke akutte eller kortvarige behov – inntil 14 dager Tilgjengelig kompetanse; Hjemmel i loven for å kunne forskriftsfeste krav til kompetanse i ulike tjenestetilbud i kommunen Om kommunale tilbud skal være aktuelle alternativ til innleggelse som ø. hjelp på sykehuset er det noen forutsetninger som må være tilstede; Kommunal åpningstid for inntak må være konkurransedyktig med sykehusets åpningstid Inntaksprosedyrene i kommunen må være konkurransedyktige til sykehusets inntaksprosedyrer De kommunale tilbudene må ha tilgang til kompetanse som er tilstrekkelig for å sikre et faglig forsvarlig og godt konkurransedyktig tilbud

11 Målgrupper for plikt ø. hjelp døgn;
Pasientgrupper hvor kommunen kan gi et like godt eller bedre tilbud sammenlignet med sykehus! Kjent diagnose, kjent behandling ved forverring og kan behandles utenfor sykehus Eldre pasienter med brått funksjonstap eller uavklarte tilstander skal innlegges sykehus! Regjeringen vil vurdere om rusbehandling og psykisk helse skal omfattes av plikten etter hvert Nærmere avklaring av plikten/ hvilke pasientgrupper dette gjelder vil komme i nasjonale faglige retningslinjer/ veiledningsmateriell + i lokale avtaler Hvem er målgruppene for slike alternative kommunale tilbud til ø.hjelp-innleggelser på sykehus? I lovproposisjonen er det presisert at et kommunalt tilbud skal være like godt eller bedre enn sykehusinnleggelser for de aktuelle pasientgruppene. I første omgang vil dette gjelde pasienter med kjente somatiske sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling og hvor allmenntilstanden ikke tilsier at det er behov for sykehusinnleggelse Det er viktig å presisere at pasienter med brått funksjonstap eller uavklarte tilstander som krever større diagnostiske utredninger SKAL innlegges i sykehus Regjeringen vil vurdere om andre enn somatiske pasienter skal inkluderes i en framtidig plikt til et ø.hjelp-tilbud Regjeringen varsler at det kan komme en egen forskrift som avklarer målgrupper for slike alternative kommunale tilbud. Det vil komme faglige retningslinjer for å gå opp grenseoppgangen innleggelse/ ikke innleggelse. Her er det en gråsone i dag. Gråsonen kommer altså ikke på grunn av ø.hjelpsplikten i kommunene, snarere vil en slik plikt tvinge fram en tydeligere grenseoppgang. Sist, men ikke minst; det er viktig å presisere at det er fastlege/ legevaktslege sammen med pasienten som vurderer innleggelse på sykehus eller et kommunalt tilbud. Det er verken økonomisjef, rådmann eller ordfører som skal avgjøre dette ut fra økonomiske vurderinger

12 Lokalmedisinsk senter – en paraplyorganisasjon for samhandling
Mulige samarbeidspartnere Mulige tjenester Dagtilbud; Samling av faggrupper Tverrfaglige team Hab/ rehab-tilbud Lærings- og mestringssenter Frisklivssentral Spesialist-tilbud Døgntilbud Tilsyn/ behandling Brukerstyrte senger psyk/rus Etterbehandling Lindrende behandling Intermediærtilbud 1. og 2. linje Flere kommuner Tjenester/ profesjoner i kommunen Kommunen og frivillige lag/ organisasjoner Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale Meldingen beskriver lokalmedisinske sentra som et helt sentralt grep for å ruste kommunene til å klare sin del av jobben De lokalmedisinske sentrene vil se forskjellig ut fra kommune til kommune; først og fremst er dette en samhandlingsarena

13 Et godt lokalmedisinsk senter;
Kommer i tillegg til- og ikke i stedet for lokalsykehuset Tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling Tilbyr planlagte behandlingsforløp med en tverrfaglig tilnærming Legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon Inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester Hvilke funksjoner som velges lagt til et slikt senter må vurderes ut fra lokale forhold og behov

14 Fastlegene, kommunen og samhandlingsreformen
Fastlegene spiller en nøkkelrolle i forhold til reformens mål Fastlegeforskriften revideres med sikte på; Presisere listeansvaret Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav Krav om rapportering Presisere kommunenes påleggs-hjemmel på 7,5 t ved fulltids virksomhet Dialog kommune - fastlege; Kommunal forventningsavklaring Samhandlingsrutiner Evaluering Nåværende finansieringsmodell videreføres inntil videre. Fastlegeordningen har vært en suksess. I brukerundersøkelser er befolkningen veldig fornøyd med ordningen. Svakheten er at ikke alle benytter fastlegens tjenester; syke eldre, personer med store psykiske problemer, tunge rusmiddelmisbrukere, utviklingshemmede… Ikke alle vet når de trenger hjelp fra helsevesenet og ikke alle er i stand til å oppsøke tjenestene v/ behov slik det store flertallet i befolkningen kan. Samfunnsoppdraget/ hva som forventes av fastlegene har til nå blitt definert i forhandlinger mellom stat/ KS på den ene siden og Dnlf på den andre siden. Regjeringen foreslår nå at dette samfunnsoppdraget blir fastsatt gjennom en revisjon av Forskrift for fastlegeordningen. Her vil det bli stilt krav til hva fastlegene skal gjøre. Det foreslås at fastlegen får et populasjonsansvar for pasientene på sin liste; de som ikke oppsøker fastlegen skal følges opp. Dette betyr ikke en overvåkning og en oppfølging av de friskeste. Men fastlegene skal ha systemer for å kunne følge opp de som selv ikke er i stand til å benytte tjenesten slik den er utformet i dag. Fastlegene får også en rapporteringsplikt mht hvordan slik oppfølging av de utsatte gruppene sikres. På denne måten foreslår regjeringen å styrke fastlegeordningen slik at den også når de mest utsatte. Alternativet om i stedet å bygge opp en rekke ulike lavterskeltilbud til de mest utsatte gjennom å beordre fastlegen ut fra praksis 2 dager pr uke har man gått bort fra. Regjeringen fremmer ikke forslag om endringer i finansieringen av fastlegene nå.

15 Legevakt i kommunene Når kommunen får ansvar for et døgnåpent ø.hjelp -tilbud fra 2016 vil kommunal legevakttjeneste få en viktig rolle i et utvidet tilbud HOD har igangsatt et arbeid med å styrke kommunal legevakttjeneste basert bla. annet på forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt 2009 (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin) Helsedirektoratet arbeider med forberedelser til ett felles telefonnummer til kommunale legevaktsentraler HOD vurderer krav til minimumskompetanse for å ha legevakt alene, for eks tilsvarende krav som til fastlegevirksomhet; 3 års veiledet tjeneste (EU-krav), eller spesialist i allmennmedisin Krav i forskrift for å sikre større deltagelse fra fastlegene? Tilgjengelighet til legevakt må ses i sammenheng med fastlegenes tilgjengelighet for øyeblikkelig hjelp for innbyggere på sin liste

16 Rett behandling på rett sted i 2012?
Problem; Tiltak i 2011 Tiltak i 2012? 1 Sykehjem; Tidligere diagnostisert lungebetennelse; drikker ikke og får ikke i seg medisin Innleggelse sykehus Bedre kompetanse på sykehjem Evt kommunalt korttidstilbud 2 Hjemmeboende; Tidligere frisk ektefelle innlagt sykehus 3 dager siden. Manglende evne til å varsle om hjelpebehov hos pleietrengende ektefelle. Utrygghet/ hydrering? Økt fleksibilitet i hjemmetjenesten Evt. innleggelse i kommunalt korttidstilbud 3 KOLS, forverring, tung pust. Kjent diagnose og kjent behandling Innleggelse kommunalt korttidstilbud 4 Tidligere diagnostisert lungebetennelse, manglende effekt av behandling, funksjonssvikt Innleggelse sykehus Et enkelt bilde av endringene vi ser for oss; Eksempel fra en ambulerende legevakt høsten 2010 og hvordan det kanskje blir om virkemidler virker som vi håper. Vi når målene om alle klarer det de beste gjør i dag!

17 Bedre tilbud i kommunene; eksempler på tiltak
Langsiktig satsing - eksempler; Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Sikre god kompetanse i alle ledd Raskere gevinstrealisering – eksempler på muligheter; Ulykkesforebyggende arbeid Redusere feilmedisinering Tettere oppfølging av kronikergruppene Bedre tilgang til egen lege Forebygge reinnleggelser Sikre tilgang til kommunale tilbud; åpningstid og prosedyrer Etablere kommunale alternativ; til innleggelse sykehus for tidligere utskriving fra sykehus Klare kriterier for hvem som skal innlegges sykehus Oversikt over henvisnings- og innleggelsesrater Her er listet opp en rekke ulike områder med «lavthengende frukter», områder der det med systematisk innsats bør kunne være mulig på relativt kort sikt å dempe presset på henvisninger/ innleggelser i sykehus; Ulykkesforebyggende arbeid; Eksempel på muligheter innenfor ulykkesforebygging; Os i Østerdalen; Reduksjon av antall lårhalsbrudd fra 35/ til 10/ fra 2000 til 2001 Tiltak var; Utdeling av bøtter med sand til alle 65+ Harstad 1988 – 1993 reduserte brudd etter fall i hjemmene for eldre 65+ med 26% ute om vinteren blant eldre år med 49 Tiltak var: Hjemmebesøk til alle 75 og 79-åringer Informasjon til helsepersonell og pensjonister Helsestasjon for eldre ble etablert, info om skadeforebygging ble gitt Fysisk trening gjennomført av fysioterapeuter Pensjonister utførte enkelt installasjonsarbeid for andre eldre Sikkerhetssko ble laget billig på en bensinstasjon vha. pigger som ble satt inn i sko Pensjonisttjenesten leverte sand til eldre for å strø trapper og inngangsvei Redusere feilmedisinering Mellom 9% - 16% av alle innleggelser på sykehus skyldes feilmedisinering. Det er selvsagt godt å kunne komme på sykehus for å rydde opp i slike problemer men det er bedre ikke å være feilmedisinert! Forskning viser at det er liten overenstemmelse mellom hva fastlegen mener pasienter bruker av medisiner med hva hjemmesykepleien har av oversikt. Her kan aktivt arbeid inn mot fastleger, hjemmesykepleie og sykehjem bidra til å unngå feilmedisinering. Forebygge reinnleggelser Mange pasienter kommer raskt tilbake til sykehus. Enslige menn over 80 år har en reinnleggelsesrate på 18% i løpet av de første 3 mndr etter utskriving. De pasientene som ikke hadde omsorgstjenester før de kom på sykehus er mest utsatt. Her er det mulig å gå systematisk til verks og se på muligheter for tiltak for å forebygge behovet for reinnleggelse. Etablere kommunale alternativ til innleggelse Sykestuer i Finmark, ø.hjelp-døgntilbud ved Fosen distriktsmedisinske senter fører til reduserte innleggelsesrater på mellom 20-30%. Om lag 70% av pasientene som legges direkte inn på slike tilbud som alternativ til innleggelse i sykehus er meget fornøyd med tilbudet og skrives ut til hjemmet. De trenger altså ikke sykehusinnleggelse når de får slike tilbud. Om kommunene jobber systematisk med åpningstid, inntaksprosedyrer og tilgjengelig kompetanse vil man kunne etablere konkurransedyktige alternativ til sykehusinnleggelser. I tillegg til å dempe presset på sykehusene vil man bygge opp lokal kompetanse som erfaringsmessig også bidrar til å styrke rekrutteringen til kommunens helsetjenester. Tettere oppfølging av kronikergruppene I Alta har man bygget opp diabetesteam som sammen med fastlegen følger opp diabetespasientene tett. Dette bidrar til en bedre hverdag for pasientene og bidrar til redusert behov for bruk av sykehus. Slik kan man også bygge opp tilbud til andre kronikergrupper og gi dem en tryggere og bedre hverdag. Bedre tilgang til egen lege Innleggelsesratene er høyere når pasienter ikke møter sin faste lege. Om fastlegen er mer tilgjengelig for ø.hjelp-vurderinger vil færre måtte legges inn eller henvises til sykehus. Krav til kompetanse hos legevaktslegen Det er store forskjeller mellom leger når det gjelder innleggelsesrater. Fra 1/ vil kommuneoverlegene få tilgang til data som sier noe om innleggelsesrater lokalt og forskjeller mellom leger. Bench-marking kan være et sterkt virkemiddel for å sikre rett innleggelsesrate. Det arbeides med å forskriftsendringer som gjør at man kan stille kompetansekrav til legevaktsleger, noe som også kan bidra til å sikre at rett pasient får rett tilbud. Klare kriterier for hvem som skal innlegges og hvem som kan få alternative tilbud Det er ikke tvil om at pasienter som kunne profitert på innleggelse i sykehus ikke blir lagt inn i dag. Det er heller ikke tvil om at det er pasienter på sykehus som med fordel kunne klare seg med et annet tilbud (for eks utskrivingsklare). Det er store gråsoner på området i dag. Det trengs faglige retningslinjer mht hvem som bør innlegges på sykehus og hvem som ikke trenger et slikt tilbud. Regjeringen varsler at man evt kan utarbeide forskrift på områder men at det i alle fall er behov for å utarbeide faglige retningslinjer. Det er også et obligatorisk punkt i de framtidige samarbeidsavtalene at partene lokalt skal beskrive målgrupper for innelggelser på sykehus og hvem som kan få andre tilbud. Bedre IKT-støtte og kommunikasjon Regjeringen foreslår hjemmel i lovgivningen for å kunne stille krav til standardisering av programvare slik at ulike program skal kunne kommunisere. Det er mye på gang for øvrig; Nasjonal helseportal E-resept Kjernejournal Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet Den enkelte kommune kan vurdere om det er lokale forbedringsområder på IKT-området. Økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten Personell som møter brukere/ pasienter må være i stand til både å observere, vurdere, rapportere og agere. Selv om jobben består i å gjøre rent på kjøkkenet hos brukeren er det viktig å kunne vurdere hvordan det går og sikre at tiltak blir iverksatt om det er tilkommet endringer som bør følges opp. Dette krever kompetanse ut over å kunne gjennomføre oppdrag iht vedtak. Helse- og omsorgspersonell må kunne lytte til brukerne og samarbeide med andre involverte. Rett tilbud på rett sted til rett tid krever kompetanse hos alle ansatte. Krav til sykehusene; Skal kommunene klare sin del av jobben framover må sykehusene understøtte kommunenes nye rolle mht veiledning/ opplæring, tilgjengelighet, breddekompetanse og nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov. Kommunene må ha faglig tyngde og autoritet til å kunne stille krav. Samarbeidet kommuner – sykehus må skje i et likeverdig forhold, noe som ikke kommer av seg selv.

18 Strategisk tilnærming
Hva er våre utfordringer; Hva er de viktigste helseutfordringene i vår kommune? Hvordan forebygger vi livsstilssykdommene? Hvordan håndterer vi pasientene med livsstilssykdommer? Hvordan sikrer vi tidlig diagnostikk ved forverring av kronisk sykdom? Hvordan identifiserer vi de pasientene som trenger tettere oppfølging? Hva må vi gjøre; Hvilke tiltak og type kompetanse mangler vi; I vår kommune? I vår spesialisthelsetjeneste? Hvem må vi samarbeide med; Spesialisthelsetjenesten? Bruker/ interesseorganisasjoner? Ansattes organisasjoner ? Frivillige lag og organisasjoner? Andre?

19 Framdriftsplan Nov/ Desember; Budsjett 2012 August/ september;
Sommer 2011; Forskrifter på høring; Medfinansiering og utskrivingsklare pasienter August/ september; Nasjonalt nettverk operativt Informasjons/ veiledningsprogram til aktuelle aktører/ publikum Desember 2011; Betalingsordning avklart Data til kommunene Veiledningsopplegg Folkehelsedata Juni Juli August September Oktober November Desember 14. juni: Stortingsbeh; Helse-/omsorgslov Folkehelselov NHOP 16. juni: Kommuneprp. Oktober: Samarbeidsavtaler: Forslag til mal Veiledningsopplegg Nov/ Desember; Budsjett 2012 Det arbeides med en samlet gjennomføringsplan som skal kvalitetssikre at Stortingets vedtak om nasjonal helse- og omsorgsplan og de nye lovene blir gjennomført. Her er framstilt de viktigste milepælene i 2011.

20 Implementering av Stortingets vedtak
Nasjonal koordineringsgruppe R e f r a n s g u p N a s j o n l t e v r k KS Statlige instanser som følger opp sine respektive ansvarsområder; Aktuelle departement Aktuelle direktorat Fylkesmennene RHF’ene For å sikre gjennomføring av Stortingets vedtak er det inngått en intensjonsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Det skal opprettes en sentral, nasjonal koordineringsgruppe ledet av dep.råd i HOD. I koordineringsgruppen vil aktuelle ekspedisjonssjefer i HOD delta sammen med Helsedirektøren, dep.råder fra KRD, KD og FAD, repr. fra RHF og fylkesmennene + 6 representanter oppnevnt fra KS. Den nasjonale koordineringsgruppen vil følge arbeidet og kunne ta initiativ når man ser behov for det for å sikre gjennomføring av Stortingets vedtak. I det ytre ledd vil det være den enkelte kommune, fylkeskommune, sykehus og utdanningsinstitusjon som har ansvar for at ting skjer iht Stortingets vedtak. Men det vil være mange andre aktører som har ansvar på ulike områder. Her vil det også til dels være overlappende ansvarsområder. For å understøtte alle instanser som har ansvar for ulike deler av gjennomføringen opprettes det fra 1/ et nasjonalt nettverk som får som mandat å følge med, bistå med råd/ veiledning og informasjon der det måtte trenges. Leder for det nasjonale nettverket, prosjektdirektør Tor Åm rapporterer til ekspedisjonssjefen i Kommunehelsetjenesteavdelingen i HOD og møter i den nasjonale koordineringsgruppen. Ansvarlige instanser; Kommuner Sykehus Fylkeskommuner Utdanningsinstitusjoner

21 Ønske om mer informasjon? Behov for bistand?
Nasjonalt nettverk for samhandling; Prosjektdirektør Tor Åm Tlf; E-post;