Palliativ behandling ved KOLS

Presentasjon om: "Palliativ behandling ved KOLS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Palliativ behandling ved KOLS
Parallellsesjon Seminar om KOLS 2013 Overlege Ingvil Arvesen

2 Svært alvorlig KOLS FEV1 < 30% (stadium 4)
Eller stadium 3 og minst 1 av følgende 2 eller flere innleggelser siste 12 mnd Langtids oksygenbehandling (LTOT) Respirasjonssvikt Tidligere behov for BiPAP/respirator

3 Sykdomsforløp Lungefunksjon Hospitalisering Tid

4 Morbiditet og mortalitet
KOLS er viktigste enkeltårsak til akutte innleggelser i London Alvorlig KOLS: 36-50% døde 2 år etter innleggelse for ren KOLS-exacerbasjon

5 Symptombyrde - hva vet vi
Polly Edmonds, onkolog Edmonds et al, Palliativ medicine 2001 Sammenligner KOLS og kreftpasienter KOLS: 87 pas , kreft: 449 pas Symptomer siste leveår Data fra pårørende

6 Hovedfunn 1 Allmennlegekontakter: likt Kreftpas. mer hjelp fra hj.spl
ca 52% vs KOLS 36% Hjelp fra palliativ sykepleier Ca 29% vs KOLS 0 %

7 Hovedfunn 2 Ingen forskjell i gjennomsnittlig antall symptomer
Kreftpas. mer Anorexi : LK 76% vs KOLS 67% Obstipasjon: LK 59% vs KOLS 44% KOLS sign. mer Dyspnoe siste år: KOLS 94% vs LK 78% Dyspnoe siste uke: KOLS 91% vs LK 69%

8 Hovedfunn 3 LK: vet i større grad at de skal dø:
LK 76% vs KOLS 62% LK informert i større grad av lege KOLS: finner ut på egenhånd

9 Helsemessige og sosiale behov: KOLS-pasienters behov siste leveår
Elkington, off. rapport helsearbeideres vurdering 25 intervju og 399 v. spørreskjema

10 Elkington, hovedfunn 1 Dyspnoe hovedproblem Depresjon
Oksygen-behandling ga restriksjoner og øket avhengighet Strukturert behandling, follow-up og behandling var uvanlig

11 Elkington, hovedfunn 2: hjelpebehov ved svært alvorlig KOLS
41 % forlot hjemmet < 1 x pr mnd eller aldri 60 % fikk hjelp av fam. og venner til personlig stell 84% fikk hjelp til husarbeid 40% hjemme-oksygen (LTOT) Lite kontakt med allmennpraktiker

12 KOLS og sykdomsprogresjon
Langvarig sykdom, lengre enn LK Stor variasjon i symptomer, mer enn LK KOLS-pas fikk oftere høre at ”det er ikke mer vi kan gjøre” enn LK –pas Mindre forståelse for sykdommen og konsekvensene hos KOLS enn LK-pas

13 Palliativ behandling av KOLS
Gore et al, Thorax 2000; 55: Livskvalitetsstudier St. Georgs RQ, SF-36, HAD, LC13 m.fl. Vurdering av medisinsk og sosial beh./støtte

14 Gore, hovedfunn 1 KOLS sammenlignet LK KOLS sign. lavere funksjonsnivå
Aktivitet Sosialt emosjonelt

15 Gore, hovedfunn 2 30% LK fikk palliativ behandling
0 % KOLS fikk pall. beh. Begge grupper hadde for dårlig informasjon om Diagnose Prognose støtteordninger

16 Når skal man begynne å tenke på palliativ behandling
Ville det overraske deg om pas. døde ila av de neste 6 mnd?

17 Når skal pas ha palliativ behandling ?
Dyspnoe i hvile, tretthet, redusert funksjonsnivå og hyppige forverringer Cor pulmonale Hypoxi i hvile med oksygentilskudd CO2-retensjon Vektgtap > 10% siste 6 mnd Hviletachycardi > 100 National Hospice and Palliative Care Associations retningslinjer

18 Utfordringer Lindrende behandling satt i system Kartlegge symptomer
Behandle symptomer Kommunikasjon Tilpasse hjelpebehov Forskning

19 1. Lindrende behandling satt i system
Identifisere svært alv. KOLS Kriterier, hospitaliseringer Utdannelse av helsepersonell Kurs, spesialutdannelse Kartleggingsverktøy ESAS Opprette tilbud om lindrende behandling til KOLS-pas Lage behandlingsforløp System for overføring av informasjon

20 2. Kartlegge symptomer Samtale, -ta tid til dette!!!!
Hvilke symptomer Hvordan påvirker det ditt dagligliv Blir du bekymret for helse/sykdom Er dette nye symptomer Gradering Hva tenker du om prognose Får du tilstrekkelig hjelp til plagene ESAS, HAD, St.Georg, SF-36

21 3. Behandle symptomer -søvn, smerter, angst, depresjon, dyspnoe
Vi er forsiktige med oksygen, sovemedisiner, smertestillende, beroligende ved svært alv. KOLS Er vi alt for forsiktige?????? Før medikamentell behandling gis, vurder Respirasjonssvikt CO2-retensjon Medikamenter som påvirker respirasjonssenteret

22 3. Behandle symptomer -dyspnoe
Behandle angst Evt diazepiner, ikke sign.effekt på dyspnoe Cochrane Database Syst Rev 2010;1:CD Pleie Leiring Berolige, trøste Oksygen ? Ikke så godt dokumentert effekt Bruke ESAS Bronkieutvidere, forstøver Leppeblås, aktiv syklus

23 3. Behandle symptomer -dyspnoe
Kortison Antibiotika ? BiPAP Morfin ved kronisk bruk lite respirasjonsdepresjon Lite CO2-retensjon hos ikke-KOLS-pasienter

24 3. Behandle symptomer dyspnoe : Morfin
Startdose inj. morfin 2,5-5 mg, subkutant eller tabl.morfin 5-10 mg inntil effekt Mikstur 5 ml inntil effekt Konverteres til Morfin tbl. (morfinsulfat) i tilsvarende døgndosis. Alternativt kan man i stabil fase starte med Morfin tabl mg × 2 daglig. Så lenge man titrerer medisinen i henhold til ovenstående, er det ikke fare for respirasjonsdepresjon

25 3. Behandle symptomer dyspnoe
Morfin, effekter Percepsjon Bedrer lungefunksjon (?) Redusert respiratorisk drive Reduserer oksygenforbruket Kvalme svimmelhet

26 3. Behandle symptomer -ekspektorat
Rikelig/nok drikke Fysioterapi Lære drenasjeteknikker før de blir alt for dårlige Lungefysio. Mucolytica,–lite effektive kan forebygge exacerbasjoner, minst 2 tabl pr dag bra for noen Medik. på forstøverapparat bronkieutvidere mucolytica Morfin-scopolamin

27 3. Behandle symptomer -dyspnoe/ekspektorat
Suge sekret/cough assist Kan irritere, prod. mer slim Morfin-scopolamin (ved ”ralling”) 0,5-1 ml sc Scopoderm plaster 1 mg/72 timer

28 3. Behandle symptomer - angst
Morfin Diazepam Buspiron 5 mg x 3 Titrere dosen opp til effekt, max 60 mg/d

29 3. Behandle symptomer -ernæring, væske
Behandle undervekt Iv.ernæring? Gi væske Hjertesvikt ofte (cor pulmonale) - ikke for mye Ikke tørste, forebygge seigt sekret

30 3. Behandle symptomer -depresjon
Medikamenter Gode aktiviteter musikk

31 3. Behandle symptomer -obstipasjon
Alltid forebyggende, fra første dose! morfin Paralgin forte etc Duphalac, klyx, Hamburgerte,……

32 3. Behandle symptomer -kvalme
Forebyggende ved Morfin Oversett symptom?

33 3. Behandle symptomer -søvn
Sovemedisin CO2-retensjon?

34 4. Kommunikasjon om prognose
Spørre hva de tenker selv Om de har hørt noe om prognose av helsepersonell Om de har diskutert dette med fam. og venner Hvor mye de ønsker å vite Fortelle hva vi vet generelt ; svingende forløp, vanskelig å forutsi Konf. hva de ønsker å vite: hva vi tror om den akt. pas. ; gradering, lov å si at noe er alvorlig, at de kan dø av dette ikke tidsangivelse

35 HLR -, respirator - Skal vi si at det ikke blir aktuelt med respirator eller gjenopplivning? Hvordan skal vi si det? Hvem skal vi si det til?

36 Generell omsorg/alternativer
Musikk Massasje Gode opplevelser Prest Psykiater/psyk. sykepleier

37 Problemer Like stor symptombyrde som kreftpasienter
Dårlig kommunikasjon Mangel på informasjon Lite palliativ/lindrende behandling

38 Referanser Lynn J. Perspectives on care at the close of life. JAMA 2001;285: Janssen DJ, Spruit MA, Wouters EF et al. Daily symptom burden in end-stage chronic organ failure: a systematic review. Palliat Med 2008;22: Clinical policy statement: palliative care for patients with respiratory diseases and critical illnesses. Am J Respir Crit Care Med 2008;177: Knauft E, Nielsen EL, Engelberg RA et al. Barriers and facilitators to end-of-life care communication for patients with COPD. Chest 2005;127: Bausewein C, Farquhar M, Booth S et al. Measurement of breathlessness in advanced disease: a systematic review. Respir Med 2007;101: Statusartikkel i tidsskriftet Videnskap, 2011: Palliativ behandling af patienter med terminal kronisk obstruktiv lungesygdom Christian von Plessen, Thyge L. Nielsen, Ida E. Steffensen, et.al