Vurdering av realkompetanse i høyere utdanning i Norge – erfaringer Foredrag VIA Århus 30. august 2012 Seniorrådgiver Eirik Lien Studiedirektørens stab.

Presentasjon om: "Vurdering av realkompetanse i høyere utdanning i Norge – erfaringer Foredrag VIA Århus 30. august 2012 Seniorrådgiver Eirik Lien Studiedirektørens stab."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering av realkompetanse i høyere utdanning i Norge – erfaringer Foredrag VIA Århus 30. august 2012 Seniorrådgiver Eirik Lien Studiedirektørens stab Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Trondheim

2 Innføring av realkompetanse i Norge
Bakgrunn (1997 – 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Mål: Å etablere et nasjonalt system for å dokumentere og verdsette voksnes realkompetanse, med legitimitet i arbeidslivet og i utdanningssystemet. NB! Vi skal her konsentrere oss om realkompetanse knyttet til høyere utdanning.

3 Hva hadde vi før? Opptak til universitetene etter den såkalte «Vei III» for søkere som ikke hadde formelt grunnlag for opptak. Innført i → En søkers dokumenterte kompetanse ble individuelt vurdert mot generell studiekompetanse som videregående skole gir. Den institusjonen som søkeren søkte til, foretok vurderingen. → Hadde en søker fått godkjent sin kompetanse ved ett, gjaldt det dermed også for de andre universitetene. → Vurderingskriteriene ble samkjørt og drøftet i et eget nasjonalt utvalg for (den gang) de fire universitetene, «Immatrikuleringsutvalget»

4

5 Realkompetansevurdering – kriterier
Grunnskole → nasjonale læreplaner, 10 år Videregående → nasjonale læreplaner: 2010: voksne opplæring - studieforberedende, 3 år deltakere, 14 % rk-vurd. - fagopplæring, 4 år Fagskole- → lokale studieplaner ½ - 1 år 2010: elever, utdanning 7 % rk-vurdert Høyere → lokale studieplaner 1 – 6 år 2010: stud. utdanning søkte rk-vurd, kvalifisert startet utdanning

6 Bruk av realkompetanse
Forskjellig bruk av realkompetanse, to viktige presiseringer: Kan danne grunnlag for opptak til (høyere) utdanning som alternativ til et formelt opptaksgrunnlag. Kan gi fritak for hele eller deler av en akkreditert og organisert utdanning; godskriving («avkorting»).

7 Men hva er egentlig realkompetanse?
Realkompetanse All formell, ikke-formell og uformell kunnskap, alle ferdigheter (og holdninger?) en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsliv, fritidsaktiviteter eller livserfaring – og som er dokumentert eller lar seg dokumentere. Realkompetansevurdering Den prosessen en akkreditert utdanningsinstitusjon setter i verk for å se om denne kunnskapen og disse ferdighetene tilsvarer de formelle kravene som er stilt for opptak til et bestemt studie-program eller har tilsvarende innhold og nivå som del av et program. Vurderingen baserer seg på innlevert dokumentasjon og vist atferd som ikke er ordinære eksamener eller prøver.

8 Hva skal utdanningsinstitusjonen vurdere?
De dokumenterte og viste kunnskaper og ferdigheter i forhold til det faget eller studieprogrammet søkeren ønsker å studere. Institusjonen bestemmer selv hva som er egnet og hensiktsmessig framgangsmåte for vurdering. Søkeren må ha de faglige forutsetningene for å gjennomføre studiet.

9 Lovfestet rett! Bestemmelsen ble i 2001 lagt inn som egne paragrafer i Lov om universiteter og høgskoler: Godskriving og faglig godkjenning … fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Krav for opptak til høyere utdanning … gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. Institusjonene har selv ansvar for å informere om ordningen, sette kriteriene for hva som tilsvarer ordinære faglige krav og hvilken dokumentasjon som kreves!

10 Presiseringer fra departementet
For opptak: Søkere […] som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse. Det er den enkelte institusjonen selv som har ansvar for vurdering og opptak på grunnlag av realkompetanse. Generell studiekompetanse er fortsatt det normale grunnlag for opptak til høyere utdanning. En søker som har fått godkjent realkompetanse for opptak til et studium ved en institusjon, vil ikke automatisk være kvalifisert for opptak til andre studier ved samme institusjon, heller ikke til samme type studium ved andre institusjoner.

11 Ulikt vurderingsresultat?
Departementet var klar over at de enkelte institusjonene kunne komme til å vurdere samme søker ulikt. Imidlertid var beskjeden til utdanningsinstitusjonene: Vi vet det kan bli forskjellig resultat av vurderingene, og det er greit!!

12 Viktige tillegg i lovteksten
Om godskriving: Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis. Om opptak: Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning. Fram til nå har ikke departementet gjort det, men i Stortingsmelding nr /09 – om utdanning – står det: Departementet vil […] sette i gang en utredning som skal bidra til at det blir en bedre samordning mellom de ulike aktørene. Arbeidet skal ledes av VOX. Dette skal være et felles utredningsprosjekt som involverer alle parter med sine respektive ansvarsområder.

13 Terminologi – noe uryddig?
Fritak: gitt for deler av en utdanning på grunnlag av eksamen fra annet utdanningsprogram. Kan være vurdert som realkompetanse. Godkjenning: er ikke knyttet til vurdering av realkompetanse, men gjelder hvordan eksamen fra annen, likeverdig utdanningsinstitusjon gjør at kandidaten ikke trenger å avlegge eksamen eller prøve. Uaktuelt ved realkompetanse. Godskriving: alternativ term til godkjenning. Uaktuelt! Innpassing: individuell faglig vurdering av annen utdanning sammenliknet med institusjonens egen utdanning. Avkorting: realkompetansevurdering som gjør at studenten ikke trenger å ta spesifiserte eksamener eller prøver → kan gi kortere studieløp.

14 VOX? Først: Hvem eller hva er VOX? Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. De skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Så: Hva har de gjort i denne saken? Undersøkt hvilke prosedyrer utdanningsinstitusjonene har etablert for å vurdere søkeres realkompetanse for opptak til høyere utdanning og for fritak for deler av høyere utdanning. Kartlagt omfanget av slike vurderinger, og hvilke krav til de har stilt til å dokumentere realkompetanse. → behov, muligheter, utfordringer, forbedringer!

15 Interessenter Enkeltpersoner (søkere) Institusjoner i høyere utdanning Andre utdanningsinstitusjoner Bedrifter, institusjoner og etater i arbeidslivet Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Andre arbeidsrelaterte organisasjoner Staten v/ Kunnskapsdepartementet Fylkeskommunene (videregående skoler/gymnas år) Kommunene (grunnskolen 6-16 år)

16 Deltakere i oppdraget VOX har fått
Konsentrert seg om å kartlegge bruken av realkompetanse i høyere utdanning – universitet og høgskoler for å foreslå forbedringer. Knyttet til seg arbeidsgrupper med representanter fra universitet og høgskoler og fra studentenes organisasjoner. 2 prosjekt: i 2008/09 kartlegging av praksis og bruk nasjonalt og inter- nasjonalt (Frankrike). Beskrivelse av muligheter og utfordringer og forslag til forbedringer. i 2011/12 videreføring: nasjonal konferanse om status, forslag til samkjøring av praksis. Innspill fra Skottland og samarbeid med noen institusjoner i Norge om forsøksprosjekt.

17 Resultat fra VOX, 2008/09 Grundige punktundersøkelser ved tre institusjoner i 2008, 1 universitet, 2 høgskoler. Funn: Ved opptak er det mangelfull statistikk om institusjonens praksis og metoder. For fritak gjør institusjonene vurderinger av hvordan en realkompetanse passer inn i helheten i en utdanning. Det gjør at den totale kompetansen en utdanning skal gi, blir den samme med en fritaksdel som et normalt fullført studieløp. Både faglig innhold, omfang både i bredde og dybde, samt analytisk evne blir vurdert. For begge typer vurdering deltar både administrativt og faglig ansatte. Informasjonen er mangelfull.

18 En spesiell utfordring
Vurdering av fritak som blir imøtekommet, resulterer i at søkeren «slipper» å avlegge eksamener som gir uttelling i studiepoeng. I det norske systemet blir institusjonene i høyere utdanning finansiert delvis med en grunnbevilgning, delvis basert på resultat målt som oppnådde studiepoeng. → Når en institusjon bruker arbeidstid på å vurdere en søknad om fritak ut fra realkompetanse og den søknaden blir imøtekommet, blir ikke det registrert som produksjon av studiepoeng. Resultat: institusjonen har ekstra utgifter som ikke blir kompensert økonomisk! Har delvis redusert institusjonenes entusiasme for ordningen. Departementet har hittil avvist dette synspunktet som irrelevant!

19 Konklusjon fra VOX i 2009 Bør utvikle retningslinjer nasjonalt
Forbedre informasjonen om intensjon, kriterier, veiledning, vurderingsrutiner Stille krav til dokumentasjon Innføre insentiv for finansiering av realkompetansevurdering Sørge for å kvalitetssikre prosessene på de enkelte institusjonene Sørge for at de som skal veilede og vurdere realkompetansesøkere, får nødvendig opplæring

20 Hva skjer nå? Departementet ba i 2010/11 VOX starte prosjekt for å samordne praksis i vurdering for fritak i høyere utdanning: Arbeidsgruppe med representanter fra utdannings-institusjoner og studentene som følger prosjektet ved å gi innspill og ideer – er diskusjonspartner til prosjektet. Spørreundersøkelse august/september 2011 for å kartlegge hvordan fritakssøknader i studieåret 2010/11 ble vurdert. I alt sendt til 72 mulige respondenter. Nasjonal konferanse november 2011 for å informere om resultatet av undersøkelsen og skape interesse for videre arbeid med å samordne praksis. Statsråden åpnet seminaret. Ca 80 deltakere fra hele landet.

21 Spørreundersøkelsen Plukket ut konkrete kontaktpersoner på en del utvalgte institusjoner. Av 72 som ble spurt, svarte 57, fordelt på 12 institusjoner. Omfatter 200 fritakssøknader, 198 fikk fritak. Omfatter både bachelor- og masternivå. Alle som vurderte, ga studiepoeng for fritaket.

22 Om retningslinjer, 26 av de 57 har ingen

23 Informasjon, 36 av de 57 gir ikke informasjon

24 Hvem som foretar vurderingen

25 Grunnlaget for vurdering

26 Oppsummering Lite brukt og lite etterspurt
Lite informasjon om muligheten Usikker praksis Usikkerhet om krav til dokumentasjon Uavklart ressursbruk

27 Utfordringer Struktur Mangler metoder og verktøy
Mangler retningslinjer og kriterier Økonomiske ulemper Prosess og innhold Vanskelig å vurdere opp mot læringsutbytte God dokumentasjon er en kritisk faktor Utfordrende å synliggjøre evne til refleksjon

28 Oppfølging etter det nasjonale møtet
Arbeidsseminar våren 2012 med noen utvalgte institusjoner for å diskutere fram forslag til en veileder for fritaksvurdering. Utkast drøftet i arbeidsgruppa. Studietur til Glasgow Caledonian University mai 2012 om prosedyrer for realkompetansevurderinger. Regionale dagsmøter høsten 2012 for å få respons på utkast til en vurderingsveiledning. Interesserte deltakere (faglig og administrativt) er invitert. Planlagt fullføring av veiledningen i samarbeid prosjektgruppe og arbeidsgruppe i november/desember 2012. Pilotprosjekt hos 2 – 3 utvalgte institusjoner 2012/13, finansiert av VOX. Vil knytte vurderingskriterier til innføring av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

29 Illustrasjon av hva realkompetanse faktisk kan være
En film på 3 ½ minutt kan gi oss noen tanker og ideer, bl a om hvordan kompetansen kan dokumenteres uten dokumenter: