Laste ned presentasjonen
1
Blir morgendagens eldre annerledes enn dagens?
Britt Slagsvold Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA Helse- og omsorgsdepartementets dialogkonferanse ”Omsorg for fremtiden”. Kristiansand 14. mars 2005.
2
Blir morgendagens eldre annerledes enn dagens?
Studien NorLAG Sammenligner aldersgrupper Vil fremtidens brukere av tjenestene bli annerledes? ... ytere av tjenesten bli forskjellig? ... mulige konsekvenser? Usikre svar – men mer begrunnede antagelser
3
Morgendagens eldre: Tre tema
1. Blir de mer kravstore og mindre beskjedne? (endret ”mentalitet”?) 2. Flere barnløse – betydning for morgendagens eldreomsorg? (demografiske endringer) 3. Høyere utdanningsnivå- konsekvenser?
4
”Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon - NorLAG”
Fire hovedtema Arbeid og pensjonering Familie og generasjonsforhold Helse og omsorg Mestring og livskvalitet Utvalg 30 kommuner og bydeler i 4 regioner Personer år. Telefonintervju (N= 5589) + postalt spørreskjema (N=4169) Finansiering: Norges forskningsråd og departementer (Helse- og sosial)
5
Hvorfor spørre om morgendagens eldre blir annerledes?
Ulike aldersgrupper har levd ulike liv formet av ulike samfunn modernisering av samfunnet individualisering: selvrealisering, frihet, valg
7
Forskjeller mellom aldersgruppene, noen stikkord
De eldste: forankret i tradisjoner, kvinnene hjemme, skilsmisser uvanlig, flere på landsbygda, økonomi... De yngste kvinnefrigjøring, valg, endrede kjønnsroller, yrkesaktive kvinner, fedre som tar omsorg for barn, samboere... Viktig forskjell: utdanning
8
Blir morgendagens eldre mer kravstore og mindre beskjedne?
Basic Human Value Scale (Schwartz 1992) verdier er...mål individet ønsker å realisere, som er såvidt grunnleggende at de gjelder på tvers av situasjoner…..de tjener som ledende prinsipper i individers liv retningslinjer for adferd er en referanse å vurdere seg selv i forhold til
9
Kollektivistiske verdier etter alder
10
Kollektivistiske verdier etter utdanning (justert for kjønn og alder)
11
Kollektivistiske verdier- oppsummert
de eldre mer enn yngre de med høyeste utdanning mindre enn de med lavere den største kontrasten mellom dagens eldre med lite utdanning (flest kvinner) og unge middelaldrende med høy utdanning
12
Indvidualistiske verdier etter alder
13
Indvidualistiske verdier etter utdanning
14
Det er viktig å …”svært lik” eller ”lik” meg. Kvinner (Prosent)
15
Mulig konsekvenser av verdiendringer
Forskjellene mellom aldersgrupper: ”Tradisjonell” og ”konform” - klare forskjeller Individualistiske verdier – beskjedne forskjeller Allikevel store endringer i individualistisk atferd? Kollektivistiske verdier: demper egeninteresser barrierer mot å realisere individualistisk verdier Verdier og utdanning særlig morgendagens eldre kvinner som blir annerledes
16
Konsekvenser... ”Tredje alder” ”Fjerde alder”
Å leve i tråd med verdier har betydning for livskvalitet enklere å leve i tråd med kollektivistiske verdier? vanskeligere å realisere individualistiske verdier
17
Morgendagens eldre: Verdier flest slutter seg til alle grupper
Bestemme selv hvordan man skal leve livet ha det mer moro kreve mer og annet av tjenestene? erfaringer i å omstille seg ta mer ansvar for sin egen situasjon
18
Mestring ... å tro at man kan påvirke og at omgivelsene er påvirkelige
19
Mestring etter kjønn, alder og utdanning (korrigerte gjennomsnitt)
20
”Svært enig” eller ”nokså enig” i to utsagn om mestring. Kvinner
”Svært enig” eller ”nokså enig” i to utsagn om mestring. Kvinner. Prosent
21
Morgendagens eldre : Høyere forventninger om mestring
mindre beskjedne....? mer ansvar for eget liv...? bruke oppsparte midler for å realisere ønsker...? tilbud skreddersydd til egne preferanser...? Hvor store endringer? det er forskjeller mellom generasjonene, men likhetene er også store små endringer kan gi store utslag over tid
22
Demografiske endringer
flere samboere skilsmisser og gjengifte mine, ,dine, våre barn færre barn flere barnløse yrkesaktive kvinner mer utdanning
23
Flere uten barn Menn uten barn
andre holdninger til familieforpliktelser? yter de mer eller mindre hjelp enn sønner med barn?
24
Menn uten barn Valgt en tilværelse uten barn? ”Har bare blitt sånn”
vil slippe forpliktelser? uformell omsorg svekkes? som gammel ..? ”Har bare blitt sånn” mer tid til gamle foreldre? uformell omsorg styrkes? som gammel…?
25
Andeler uten barn etter utdanning i NorLAG. Menn og kvinner. Prosent.
26
Holdninger til ansvar for gamle foreldre (Filial responsibility Scale, Lee m.fl. 1998)
Mann Kvinne Ikke barn Barn Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem 35 28 21 Voksne barn bør være villig til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre 73 56 66 42 Gamle foreldre burde kunne stole på hjelp fra sine voksne barn 65 49 54 38 Foreldre har krav på å få noe igjen for det de har ofret for sine barn 52 27 29 16
27
Har yngre menn uten barn mindre positive holdninger til familieansvar for foreldre?
28
”Foreldre har krav på å få noe igjen for det de har ofret for sine barn” . (andel som er svært eller nokså enig). Menn.
29
Gir menn uten barn mer hjelp til egne foreldre?
Med NorLAGs data: nei: Flere av de med høy utdanning gir hjelp til foreldre Barnløse menn har i gjennomsnitt lavere utdanning
30
Gitt praktisk hjelp til egne foreldre i løpet av siste år. Utdanning
Gitt praktisk hjelp til egne foreldre i løpet av siste år. Utdanning. Prosent
31
Flere sønner uten barn Ingen betydning for uformell hjelp
Sterkere holdninger om forpliktelser – som kan realiseres?
32
Eldre menn uten barn Mer ensomme?
om man har barn har ingen betydning for ensomhet men partner er viktig
33
Opplevd ensomhet (av og til/ofte) etter om man har partner og barn, 60-79 år. Prosent
34
Praktisk hjelp. Menn 70-79 år. Prosent
35
Eldre menn uten barn Uformell hjelp?
Færre nieser og nevøer i fremtiden Større sosialt nettverk? Oftere hjelp fra venner og søsken
36
Økt utdanning – i sær blant kvinner
Utdanning har stor betydning: Voksne barn med høy utdanning hjelper mer Foreldre med høy utdanning mottar mer hjelp Menn med høy utdanning deler oftere på husholdsoppgaver Utdanning er knyttet til Mental helse Helsevaner Høy utdanning – deltar oftere med frivillig innsats
37
Utdanning Høyere utdanning – godt for morgendagens eldre og eldreomsorg Utdanning og seleksjon Dagens gamle med høy utdanning og morgendagens gamle med lav er spesielle
38
Mange små endringer kan til sammen gi ganske nye rammer for morgendagens eldreomsorg
Helheten kan bli noe annet enn summen av delene
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.