Naturgass gir muligheter

Presentasjon om: "Naturgass gir muligheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturgass gir muligheter
Bedre energiforsyning Ny industriutvikling Økt verdskaping Bedre miljø Gassforum Trøndelag 2003

2 Felles oljepolitisk utvalg for Trøndelag FOPUT
Gassforum Trøndelag NHO Trøndelag MidGas Fellesforbundet Nord-Trøndelag Fellesforbundet Sør-Trøndelag LO Nord-Trøndelag LO Sør-Trøndelag Verdal Næringsforum Indre Namdal Regionråd Bedriftsforbundet avd. Midt- og Nord-Norge Orkdal Næringsforening NITO Sør-Trøndelag NITO Nord-Trøndelag NIF Sør-Trøndelag NIF Nord-Trøndelag Næringsforeningen i Trondheim Regionsamarbeidet Frostating Felles oljepolitisk utvalg for Trøndelag FOPUT Styre

3 Visjon og utfordringer
for industriutvikling, energi, miljø og bruk av naturgass

4 Vår visjon Det skal bygges og utvikles ny industri og ny teknologi basert på naturgass i Trøndelag Forskning og industri i Trøndelag skal være verdensledende innen håndtering av CO2 Nærheten til en av Europas største naturgassressurser skal være en konkurransefordel for Trøndelag Det skal utvikles distribusjonsystem for naturgass i store deler av Trøndelag

5 Noen fakta Noen av Europas største forekomster av naturgass finnes i Midt-Norge Tilgang til naturgass gir store muligheter for verdiskaping og industriutvikling 98% av norsk naturgass eksporteres uten videreforedling i Norge Energilandet Norge er avhengig av å importere store mengder elektrisk kraft Norsk industri trenger mer energi og tilgang til naturgass Gassnasjonen Norge mangler infrastruktur for naturgass

6 Utfordring: kraftmangel
Norge og Norden har en stor underbalanse på elektrisk kraft Norge er avhengig av å importere store mengder kraft i normalår Kraftprisene øker - for industri og husholdninger All norsk el-produksjon er vannkraft – vi er svært sårbare i tørrår Kraftunderskuddet øker – vind, bioenergi m.v. er ikke nok til å dekke underskuddet Netto kraftimport til Norge i normalår : Ca. 9 TWh

7 Underbalanse i Norden uten ny produksjon
Viser kraftunderskudd i Norden i 2005 og 2010 Finland har reservekapasitet (oljekraftverk bl.a.) som tas fram ved kraftpris over 50 øre/kWh. Denne er ikke tatt inn i dette diagrammet Foilen viser underdekning ved normale priser

8 Kraftbalansen i Norden
Forbruksvekst 1-2,5 TWh/år Økt tilgang  0 Normalår 3 TWh - 9 - 5 9 NORGE SVERIGE FINLAND DANMARK-ØST DANMARK-VEST TYSKLAND POLEN RUSSLAND 14 Absolutt tørrår 3 TWh - 35 - 18 NORGE SVERIGE FINLAND DANMARK-VEST TYSKLAND POLEN RUSSLAND DANMARK-ØST 14 9 FINLAND 3TWh Dette er kraftbalansen i Norden slik Statnett ser den. Norge er nettoimportør selv i et normalår. Da vi vil trenge anslagsvis 9 TWh import i tillegg til vår egen produksjon. Det samme gjelder Sverige som vil trenge 5 TWh netto import. De store overskuddsområdene er Jylland og Sjælland som har mye konvensjonell varmekraft. I et ekstremt tørrår vil Norge kunne mangle 35 TWh. Dette innebærer at også forbruket må reduseres i tillegg til at vi må ha full import for å sikre el-forsyningen. I denne foilen ligger reservekapasitet i Finland inne, som først produserer ved en kraftpris rundt 50 øre/kWh (ref. forrige foil) Kilde: Statnett

9 Utfordring: industrien forsvinner
Norsk fastlandsindustri svekkes – arbeidsplasser forsvinner og flagges ut Norsk prosessindustri er verdensledende – men trenger konkurransedyktig energiforsyning for å satse videre i Norge Økt kraftproduksjon er nødvendig for å unngå nedlegging av prosessindustri

10 Sysselsetting norsk industri 1980- 2003
Det er en kraftig nedgang i sysselsettingen i norsk industri Siste år gikk sysselsettingen i industrien ned med ca årsverk iflg. Statistisk Sentralbyrå. Dette er et dramatisk tall Vi trenger å styrke konkurransekraften og verdiskapingen i industrien Kilde: SSB/NHO

11 Utfordring: klima og miljø
Utslippene av klimagasser i verden øker Norge har betydelige utslipp av CO2 fra olje- og gassinstallasjonene på sokkelen Norge eksporterer naturgass og importerer kraft – dette gir økte utslipp av CO2 Det bør utvikles effektiv teknologi som kan rense og håndtere CO2 Det bør i løpet av få år bygges pilotanlegg for håndtering av CO2 fra gasskraftverk Kraftimporten må reduseres

12 Hvordan møte økende energiunderskudd?
Gass Er import løsningen framfor økt egenproduksjon? Kraftimport gir høyere utslipp Gass- kraft -2% Atomkraft Totalt energitap ved transport: Gasstransport: 2-3% tapt energi Krafttransport: 3-4% tapt energi Gass- kraft I dag eksporterer vi store mengder naturgass og importerer store mengder kraft. Kraftimport kommer I stor del fra kullkraft, bl.a. fra Danmark, Tyskland, Polen. Men også bl.a. russisk atomkraft og gasskraftverk I Europa som gjerne er basert på norsk gass. Gasskraft I Norge vil redusere kraftimporten, redusere overføringstap og redusere utslippene av CO2 I Europa SINTEF har beregnet at de totale utslippene av CO2 I nord-Europa reduseres med ca 1 million tonn pr. åv ved utbygging av kraftvarmeverk i Skogn (I konsekvensutredning for utbyggingen) -3-4% Kullkraft Gass-kraft 4

13 Når vi importerer mye kraft til Norge og Sverige øker utslippene av CO2 i Danmark. Fordi danske kullkraftverk øker produksjonen. Kullkraft gir dobbelt så høye utslipp av CO2 som gasskraft. Tallene viser høye CO2-utslipp i Danmark i år med lite nedbør i Norge (og Sverige) hvor vi må importere mye, ref. tørråret 1996.

14 Utfordring: infrastruktur for gass
Som et av få land i Europa mangler gassnasjonen Norge infrastruktur for naturgass I dag kan nesten bare utenlandsk industri utnytte fordelene med norsk naturgass Infrastruktur med offentlig medvirkning er nødvendig for å ta naturgassen i bruk Rørledninger er nødvendig for å transportere større mengder gass på en effektiv måte

15 Gassrør i Europa Omfattende rørledningsnett for naturgass er bygd ut i Europa de siste 30 årene. Mangler i gassnasjonen Norge En stor del av rørene i Europa er bygd gjennom statlig finansiering eller av statlige monopolselskaper. Gassrørene er i stor grad nedskrevet og gir billig transport av norsk gass til andre land. Norsk industri må også få tilgang på norsk gass. Vi må bygge infrastruktur for gass også her.

16 Eksempel: Norske Skog i Europa
Norske Skog har fire papirfabrikker i Norge - fem på Kontinentet Fire av de fem fabrikkene på Kontinentet bruker naturgass To av fabrikkene har egne kraftvarmeverk for naturgass Ingen av fabrikkene i Norge har tilgang til naturgass Skogn ligger nærmest gassfeltene av alle papirfabrikker i hele Europa Fabrikken i Skogn har store utbyggingsplaner – trenger naturgass, men mangler infastruktur Et godt eksempel Norske Skog har fabrikker i flere land i Europa. Tilgang til gass ved fire av fem på Kontinentet – ingen i Norge. Gassen kommer fra havet rett utenfor Skogn

17 Hvordan møter vi utfordringene?
Det er mange paradokser og utfordringer knyttet til energi, naturgass og industriutvikling i Norge Industriplanene i Trøndelag møter disse utfordringene på en offensiv måte industriutvikling, kraftbalanser, miljø, infrastruktur Vi har store muligheter om vi tar naturgassen i bruk!

18 Muligheter i Trøndelag
Industriprosjekt, CO2-pilot, gassrør

19 Hva vil vi gjøre i Trøndelag?
Bygge gassrør i Trondheimsfjorden med grenrør til Trondheim og industristeder langs fjorden Bygge et kraftvarmeverk og videreutvikle Norske Skogs papirfabrikk i Skogn Bygge pilotanlegg for CO2-håndtering i Skogn, som kan utvikles til fullskala anlegg Utvikle teknologi og bli verdensledende innen rensing og håndtering av CO2 Utvikle ny industri basert på naturgass i hele regionen

20 Gassregion Midt-Norge
NORNE SKARV Gassregion Midt-Norge HEIDRUN ÅSGÅRD KRISTIN STEINKJER NJORD DRAUGEN INDERØYA BJUGN VERDAL BREKSTAD LEVANGER LEKSVIK SKOGN Store mengder gass i vår landsdel Den er i land på Tjeldbergodden Oppgaven er å få den videre slik at vi kan ta den i bruk i hele landsdelen. En stor mulighet. Utbygging i Skogn er en nødvendig motor for å dra gassen inn Trondheimsfjorden TJELDBERGODDEN TRONDHEIM ORMEN LANGE ORKANGER

21 et unikt industriprosjekt
Skogn-prosjektet et unikt industriprosjekt

22 Industriprosjektet i Skogn
Et samlet industriprosjekt Norske Skogs fabrikk i dag Norske Skogs planlagte utbygging (PM4) Kraftvarmeverk Gass videre, utnytting av overskuddsvarme, m.v.

23 Skogn-prosjektet Bygge et kraftvarmeverk med pilot for CO2-håndtering i Skogn, Nord-Trøndelag Samarbeid mellom Industrikraft Midt-Norge (utbygger) og SINTEF (CO2-teknologi) Integreres med Norske Skogs papirfabrikk Skaffer regionen en internasjonal frontposisjon for utvikling av miljøteknologi Gir store utviklingsmuligheter for papirfabrikken Øker kraftproduksjonen i Norge

24 Norske Skog Skogn En ledende avispapirfabrikk i Europa
Tre papirmaskiner – to mer enn 35 år gamle Norske Skog ønsker å bygge ut fabrikken med ny papirmaskin når markedet er riktig Investering: 3 – 4 milliarder kroner Konkurransedyktig og langsiktig energiforsyning må sikres før utbygging Kraftvarmeverk øker muligheten for utbygging

25 Eiersammensetning Industrikraft Midt-Norge
Elkem 50% Statoil 20% Norske Skog 10% Nord-Trøndelag E-Verk 10% Trondheim Energiverk 10%

26 Kraftvarmeverk Skogn Utbygger: Industrikraft Midt-Norge AS
Effekt: 800 MWel (2 aggregater à 400 MW) Årlig produksjonskapasitet: ca. 6,2 TWh (milliarder kWh) el-kraft + inntil 1 TWh varmeenergi el-produksjon tilsvarer 10 "Alta-kraftverk" gassbehov: 1,2 mrd Sm3/år Høy energieffektivitet Har stadfestede tillatelser og konsekvensutredninger for kraftverk, kraftlinje, gassrørledning Omfattende planlegging og engineering er gjennomført Utbygging kan starte så snart lønnsomhet og rammebetingelser er til stede Byggetid: Ca. 2 år Investering: Ca. 3,5 milliarder kroner

27 Fordeler med lokalisering Skogn
Integrasjon med papirfabrikken gir høy energieffektivitet Nær gassfeltene, nær en stor energibruker, nær sentralnettet for kraft Gass, overskuddsvarme og bioenergi kan utnyttes i samspill Ligger i landsdel med underskudd på kraft Gassrørledning til Skogn åpner for distribusjon av naturgass i hele regionen Gir nye muligheter for utvikling og utbygging av papirfabrikken Et helhetlig industriprosjekt med store ringvirkninger Konsesjon og utslippstillatelse foreligger Høy energieffektivitet hele døgnet over hele året. Ikke bare på den kaldeste delen av vinteres, som er valig mange steder i Europa hvor overskuddsvarme brukes til oppvarming av boliger

28 et prosjekt med globale perspektiver
CO2-pilot Skogn et prosjekt med globale perspektiver

29 CO2-pilot, Skogn Et prosjekt med globale perspektiver for miljø og industriutvikling SINTEF/NTNU ligger i front internasjonalt innen FoU for CO2-håndtering Industrikraft Midt-Norge og SINTEF har lagt fram en plan for å utvikle CO2-pilot i Skogn Pilot kan utvides til full skala når teknologi og rammebetingelser er videreutviklet Gir muligheter for utvikling og kommersialisering av teknologi med internasjonalt marked

30 CO2-pilot Skogn - konsept
Bygge fullskala kraftvarmeverk basert på eksisterende teknologi og tillatelser Bygge "CO2-laboratorium" i Skogn pilot i industriell skala ta hånd om CO2-utslipp fra en andel av anlegget langtidstesting og optimalisering av CO2-fangsten Komplett kjede for CO2-behandling testes ut fangst, transport og lagring/utnyttelse av CO2 Anlegget kan skaleres opp etter hvert Kan bli første storskala anlegg for kraftproduksjon med CO2-håndtering i verden En pilotfase er nødvendig for å kunne utvikle effektiv teknologi for CO2-håndtering i full skala SINTEF mener tiden er inne for å bygge pilotanlegg Bygge fullskala gasskraftverk med eksisterende teknologi. Bruke de konsesjonene som er gitt. Bygge pilotanlegg som renser en del av avgassen fra kraftverket Ca. 5% av avgassen renses med rensegrad for CO2 på 95% Kan skaleres opp etter hvert Teste hele kjeden for CO2-håndtering – rensing, transport, deponering Transport av utskilt CO2 trolig med spesialskip – ikke rør

31 Vi vet hvordan vi skal fange CO2
Norge har bygd opp betydelig kompetanse innen CO2-håndtering Forskningsmiljøene i Trondheim kan bringe fram kostnadseffektiv industriell håndtering av CO2 Trenger pilotanlegg for å teste ut teknologi

32 Teknologien må utvikles industrielt
CO2 N2 O2 H2O Renser røykgass som slippes ut fra gasskraftverket (etterrrensing). Aminprosess Dette er ett av flere framtidige rensekonsepter. Det som har kommet lengst, og som passer best på Skogn

33 Utviklingen må skje i regionen
Teknologimiljøene i Trondheim ligger i internasjonal front Vi har en av Europas største forekomster av naturgass Industriutbyggerne ønsker utbygging og CO2-pilot på Skogn Samarbeid mellom FoU og utbygger er etablert Store muligheter for internasjonal teknologiutvikling i regionen Teknologien bør testes og kommersialiseres i regionen En unik mulighet til å utnytte regional kompetanse og naturgitte fortrinn i Trøndelag Vi kan gripe muligheten ... eller la andre gjør det Skal vi ta denne utfordringen? Ambisjon om å bli best i verden innen CO2-håndtering Har forsprang – FoU-miljøene i Trondheim Har naturgass Har konsesjon for gasskraftverk eller Skal vi la andre høste fruktene av teknologiutviklingen

34 Faser og mulig finansiering – CO2pilot
20% privat kapital Forskning på utforming av optimalisert CO2-pilot Selskap som skal investere i og drive CO2-piloten Inntekter: Grønn el CO2 Patenter etc. Forprosjekt En skisse som er foreslått av Industrikraft Midt-Norge til OED 80% statlig kapital Målretting av eksisterende og ny statlig finansiert forskning

35 Gassrør i Trondheimsfjorden
infrastruktur for en hel region

36 Gassrørledning i Trondheimsfjorden
Et gassrør i Trondheimsfjorden vil sikre store deler av regionen tilgang på naturgass Røret vil passere 80% av befolkning og næringsliv i Trøndelag Avgreningsrør kan bygges til byer og industristeder, f.eks. Trondheim, Orkanger, Fosen, Levanger, Verdal Nye muligheter for industrien i hele regionen

37 Gassrørledning - fakta
Hovedrør Tjeldbergodden – Skogn lengde: 160 km 12" diameter kapasitet: ca. 2 mrd Sm3/år investering: ca. 1,2 milliarder kroner Konsekvensutredning er godkjent av OED Detaljerte grunnundersøkelser, engineering og kostnadsberegninger er gjennomført Bygging kan starte på kort varsel Kapasitet som gir mer enn nok gass til regionen i mange ti-år ca. 2 mrd standard kubikkmeter Kraftvarmeverket trenger ca. 1,1 mrd kubikkmeter Omfattende undersøkelser i Trondheimsfjorden og annen egineering er gjennomført

38 Statlig engasjement i gassrør
Gassrør er nødvendig infrastruktur for energiforsyning og industri på linje med kraftlinjer, veier Staten bygger rør fra Norge til utlandet må gjøre det også i Norge Statlig selskap kan bygge og eie rør brukerne betaler for transport på samme måte som i kraftnettet ikke subsidiering Norsk politikk skal utformes våren 2004 Politikken for infrastruktur for gass besluttes våren 2004 Stortingsmelding fra regjeringen Stortinget har allerede sagt at staten har et ansvar for at det blir etablert infrastruktur for gass. Gassrør er infrastruktur på linje med veier, kraftlinger Staten må investere og eie – kanskje i samarbeid med private Brukerne betaler i form av transporttariffer Dette er ikke subsidiering! Samme prinsipp som i kraftnettet. (Statnett eier sentralnettet, bygger kraftnett, brukerne betaler nettleie). Trøndelag er ett av noen få områder i Norge hvor det ligger til rette for å transportere gass i rør. Andre steder er Grenland, Rogaland, andre steder på Vestlandet, muligens steder i Nord-Norge. Andre steder med mindre volum vil det være riktig å distribuere gass med båt/bil (LNG, CNG)

39 Andre muligheter med naturgass i Trøndelag
noen eksempler

40 Naturgassnett i Trondheim
byggestart 2003, gassleveranse 2004 18 km gassnett investering 60 mill 30 mill m3 kort sikt avtaler med største energibrukere stor miljøgevinst Gassnett er under prosjektering i Trondheim Naturgass i rør hvis det blir rør i Trondheimsfjorden Mulig med LNG om det ikke blir rør Rørgass er 30% billigere enn LNG levert Trondheim havn (kilde: Naturgass Trøndelag)

41 Gassanvendelse Orkanger
Produksjon av Carbon Black og hydrogen kombinert med kraft-produksjon basert på hydrogen karbon, kraft og varme kan brukes i lokal industri stor miljøgevinst kan gi produksjon av ”CO2-fri” gasskraft Planer i Orkanger Bl.a. Carbon Black, smelteverk. Grønøra industriområde

42 1. Unike ressurser i Verdal
Tromsdalen: 2-3 mrd. tonn kalk rein forekomst Verdal Industripark: industriklynger 1200 da tomt 600 da prosjekteres Bygg-og anlegg Offshore mekanisk Energi og mineraler Industristedet Verdal Nord-Europas rikeste og reneste forekomst av kalk Verdalskalk trenger naturgass for å videreutvikle (bygge ut) sin produksjon av brent kalk. Bruker i dag spillolje, som gir dårligere renhet i produktet. Alternativet kan bli å bygge ut andre steder Også andre planer og muligheter i Verdal Industrikultur: 70 bedrifter 1800 arbeidsplasser knutepunkt Ørin Nord klar for gassrelaterte virksomheter

43 for å realisere planer og muligheter
Hva skal til? for å realisere planer og muligheter

44 Hva skal til? Kraftvarmeverket må være lønnsomt
forhold mellom kraftpris og gasspris Det må bygges infrastruktur for naturgass - staten må bidra Samarbeid mellom industri, forskning og staten om CO2-håndtering FoU, pilot, finansiering Politisk vilje og støtte fra fagre ord til handling

45 Oppsummering Sterkt politisk ønske om CO2-fri gasskraft
Skogn-prosjekt med CO2-pilot kan gjøre fagre ord til handling – konkret skritt mot målet Våre FoU-miljøer ligger i tet innen CO2-teknologi Vi mangler kraft – og har naturgass Unikt industri- og miljøprosjekt Store muligheter for ny industriutvikling i hele landsdelen Vi trenger politisk vilje og beslutninger