TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?

Presentasjon om: "TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?"— Utskrift av presentasjonen:

1 TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?
Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU og Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital

2 IF THE ONLY TOOL A RESEARCHER HAVE IS A HAMMER, SHE/HE TENDS TO SEE EVERY PROBLEM AS A NAIL!

3 Forskning som single-foretak er ute..
Finansieringskilder gir støtter ikke Enkeltprosjekt som ikke bygger på noe eller som ikke har en fortsettelse Forskning som gjennomføres uten miljø Forskning som ikke er tverrfaglig, tverretatlig eller tverrsektoriell Enkeltstudier foretatt av enkeltpersoner har liten gjennomslagskraft

4 Utvikling av ny forskningsstrategi på Institutt for nevromedisin -Fra basal til klinikk
Begrunnelse Nå målet om fremdragende forskning Nå opp i kampen om forskningsmidler Bedre organisering av dagens forskning Målrette forskningsmidlene mot det som ”lønner” seg

5 Forskningsgruppe for geriatri
Satsningsområder for forskningen Forebygging av funksjonssvikt og fall hos eldre Utvikling av gode behandlingskjeder for eldre Deltakende yrkesgrupper ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger, sykepleiere

6 Samarbeidspartnere Lokale St. Olavs hospital: øyeavdelingen, ortopedisk avdeling, Slagenheten NTNU: Forskningsgruppe for smerte og palliasjon, program for bevegelsesvitenskap, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for teknisk kybernetikk Trondheim kommune HiST Nasjonale Geriatrisk avdeling, Ullevål +UiO Samfunnsmedisin, UiB Sykehuset i Vestfold Stavanger kommune Internasjonale Forskningsgrupper i Australia, Skottland, Nederland, Sveits, England PRevention Of Falls Network Europe European Palliative Care Research Collaborative

7 Opprettelse av forskningsnettverket TRAM; Translational Research on the Analysis of Motor control
Mye kompetanse på bevegelse i Trondheim innen områdene Klinisk medisin Bevegelsesvitenskap Teknologi Dannelse av forskningsnettverk for å; Bedre kvalitet på forskningen Nå opp i forhold til forskningsmidler Større gjennomslagskraft Prioritert satsningsområde under Medisinsk teknologi fra 2008

8 Hvorfor bør forskningen være tverrfaglig? Eksempel fra FALL-forskning
1/3 av personer over 65 år og halvparten av de over 80 år faller hvert år 10 % skader seg alvorlig Fallrelaterte skader er den hyppigste enkeltårsaken til innleggelse i sykehus Årsaker til fall Indre faktorer Ytre faktorer Eksponering Fall kan være tegn på underliggende sykdom

9

10 FAKTA OM FALLFOREBYGGING
Fall har mange og sammensatte risikofaktorer Jo flere risikofaktorer, jo større risiko Ulike risikofaktorer for ulike grupper eldre Tiltak er mest effektive for de med høy risiko for fall Multifaktorielle, tverrfaglige tiltak har best effekt

11 Fallforskning som utgår fra forskningsgruppe for geriatri
Syn og fallrisiko Effekt av katarakt-operasjon på balanse, gangfunksjon og fall Effekten av ulike synsproblem på gangfunksjon Karakteristika ved gangmønsteret til de med risiko for fall Effekt av trening for å forebygge fall Fysisk trettbarhet og fallrisiko Fallrelaterte skader i løpet av de siste 15 årene Utvikling av klinisk praksis innen fallforebygging i primærhelsenesten

12 Endring i syn og gangfunksjon året etter kataraktoperasjon
synsfelt ganghastighet

13 Måling av gangfunksjon ved hjelp av små kroppsbårne sensorer
Fatigue group Control group 0,15 0,10 0,05 0,00 -0,05 -0,10 -0,15 Change in iinterstride trunk repetability (autocorr.) N = 22 N = 22 Helbostad et al. , J Gerontol 2007

14 Måling av fysisk aktivitet ved hjelp av kroppsbårne sensorer

15 HOFTEBRUDD 9000 hoftebrudd i Norge hvert år
De fleste er kjennetegnet ved multi-sykdom og multi-funksjonssvikt Gjennomsnittsalder > 80 år Gjennomsnittlig liggetid er ca.10 dager 250 senger i norske sykehus er til enhver tid belagt med pasienter med hoftebrudd. ca. 20 % økt dødelighet det første året etter bruddet De fleste gjenvinner ikke sitt tidligere funksjonsnivå Rehabilitering har vært lite satt i system

16 Forskning Hoftebruddpasienter
HOBS: Hofteobservasjonsstudien Hip-Unit: evaluering av behandling i sykehus Eva-HiP: evaluering av rehab etter sykehusutskrivelse

17 RESULTATER HOBS Status ved innkomst 20 % reinnleggelser første 3mnd
3.9 (SD=2.2, range 0-14) sykdommer 4.4 (SD=3.3, range 0-15) reseptbelagte medikamenter 20 % reinnleggelser første 3mnd 65% av de som gikk uten ganghjelpemiddel før bruddet brukte et 3mn etterpå Halvparten av de som gikk ut uten besvær før bruddet gikk ikke ut 3 mnd etterpå Mobilitet er sterkt redusert Stiller spørsmål også om aktivitet i rehabiliteringen Delstudier Hva karakteriserer personene som innlegges med hoftebrudd Hvordan er rapportering opp mot hoftebruddregisteret Hva karakteriserer gangfunksjon Hvordan er forekomst av fall og reinnleggelser

18 Hip-Unit studien 360 pasienter > 70 år med hoftebrudd randomiseres til ortogeriatrisk avdeling eller ortopedisk avdeling Måle effekt av resultat på mobilitet og bosted Mange ekstra problemstillinger Nyresvikt Urinveisinfeksjoner Fysisk aktivitet Kontroll av gangfunksjon Helseøkonomisk gevinst

19 Eva-HiP Undersøke effekten av tiltakskjeder for rehabilitering etter utskrivelse fra sykehus Utvikle skreddersydd modell Evaluere modellen Evaluere effekt av intensivert trening 4 mnd etter bruddet

20 Hvorfor tverrfaglig forskning?
Ønske om å samarbeide Det lønner seg å samarbeide

21 I SAMARBEID ER ALLE LIKEVERDIGE PARTNERE
Ulike faggrupper stiller ulike forskningsspørsmål Gode forskningsspørsmål kommer fra klinikken

22 Tverrfaglig klinisk forskning, hva skal til?
Anerkjennelse av hverandres kompetanse Inviter med andre inn eller inviter deg selv inn Se ut over formell tilknytning og tilhørighet Bestem satsningsområder for forskningen Jobb langsiktig Ha faste møtepunkter for forskningsgruppen Sats på reelt samarbeid Utform strategier og søknader sammen Søk om midler til å dekke alle samarbeidspartneres behov

23 TVERRFAGLIG FORSKNING, FORDI DET LØNNER SEG !