Dagens program Misligholdsbeføyelser Erstatning.

Presentasjon om: "Dagens program Misligholdsbeføyelser Erstatning."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Dagens program Misligholdsbeføyelser Erstatning

3 Problemstillinger To eller fem års reklamasjonsfrist?
Ubestridt at den relative reklamasjonsfristen er overholdt Hvor lenge er en mobiltelefon ment å vare ved normal bruk? Hvor mye lenger enn to år skal tingen være ment å vare før reklamasjonsfristen utvides til fem år? Hvilke faktorer er det relevant å legge vekt på ved vurderingen?

4 Høyesteretts vurdering
(29)”Lovens ordlyd gir ingen klar løsning på om utgangspunktet skal tas i den faktiske utskiftingstakt eller i den tekniske levetid. Derimot inneholder forarbeidene uttalelser av betydning. Av Ot.prp.nr44 ( ) side 181 fremgår at avgjørelsen av hvor lenge salgsgjenstanden er ”ment å vare”, i prinsippet må bero på en vurdering som ligger nær opp til de krav til varens egenskaper som følger av forbrukerkjøpsloven §15 annet ledd bokstav b. Etter denne bestemmelsen skal tingen svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente med hensyn til dens holdbarhet. Dette er i utgangspunktet en objektiv vurdering som ikke kan bero på den enkelte kjøpers subjektive oppfatning” (30) ”Når det gjelder det nærmere innhold av uttrykket, uttaler departementet, side 182: ”Departementet vil understreke at det med varighet menes hvor lenge tingen kan fungere tilfredsstillende, i hovedsak på den samme måten som tidligere. At tingen blir utidsmessig på grunn av den teknologiske utviklingen er som utgangspunkt uten betydning. At tingens yteevne reduseres over tid eller at kravene til vedlikehold øker, er heller ikke tilstrekkelig til å si at tingen ikke er ment å vare så lenge” Det som gjør spørsmålet om reklamasjonsfristen for mobiltelefoner spesielt interessant er at dette er en vare som de færreste bruker mer enn to år likevel, eller i alle fall ikke så mye mer enn to år at det kan anses å være vesentlig lenger. Spørsmålet blir da om det skal tas hensyn til dette ved vurderingen, eller om man utelukkende skal se på den tekniske kvaliteten og mobilselskapenes angivelse av varighet

5 (31)”Slik jeg leser forarbeidene, må utgangspunktet tas i forbrukerens forventning om varens tekniske holdbarhet ved normal bruk av tingen. Det må som hovedregel ses bort fra utskiftninger som skyldes svingninger i moten, nye tekniske funksjoner osv. Dette innebærer at den faktiske utskiftningstakten ikke kan være retningsgivende for hvor lenge en mobiltelefon er ”ment å vare”” (32)”Spørsmålet er så hvilken forventning forbrukeren er berettiget til å ha med hensyn til mobiltelefonens normale tekniske levetid.” (36)”Jeg er etter dette kommet til at normal levetid for mobiltelefoner er tre til fire år, slik bransjen selv opplyser i Mobilvettreglene. Jeg legger i denne forbindelse vekt på at dette er den informasjon kunden får ved kjøpet, og som derfor i betydelig grad må antas å påvirke forbrukerens forventning om produktets holdbarhet.” I og med at dette er en så vidt ny lov – er det naturlig at Høyesterett stadig kommer inn på tolkningen av lovens forarbeider. Forarbeidene gir anvisning på hvordan lovgiver har ment at loven skulle forstås. Etter hvert som loven blir eldre, og det danner seg mer rettspraksis rundt loven, får forarbeidene mindre og mindre vekt.

6 (37)”Jeg tar så for meg det andre hovedspørsmålet som saken reiser, nemlig om den tid en mobiltelefon er ment å vare, må betraktes som ”vesentlig lengre” enn to år.” (38)”Om hva som menes med lovens uttrykk, uttaler departementet i proposisjonen på side 182: ”Det er et vilkår at tingen er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig med en skarp tidsangivelse. En kan likevel ta som utgangspunkt at for en vare eller deler som er ment å vare om lag fire år, vil fem års fristen gjelde.”” (41)”En feil som oppstår etter utløpet av varens normale holdbarhetstid, vil vanligvis ikke utgjøre en mangel ved varen, selv om reklamasjonsfristen på dette tidspunkt ikke skulle være utløpt.” (44)” Jeg er kommet til at en varighet på tre til fire år tilfredsstiller lovens krav om en varighet ”vesentlig lengre” enn to år.”

7 Garantier Selgerens løfte om kompensasjon dersom tingen varer kortere enn selgeren garanterer for Selgeren velger selv hvor omfattende garantien skal være Vil ofte, i en periode, være mer omfattende enn reklamasjonsretten, men trenger ikke være det Som regle kortere varighet enn reklamasjonsfristen Selgeren er aldri forpliktet til å gi garanti Må ikke forveksles med reklamasjonsretten Reklamasjonsretten er lovfestet, og ufravikelig i forbrukerforhold Garantiordninger kan ikke begrense reklamasjonsretten, men kan supplere eller utvide den Svært ofte blir kjøpere møtt med at de ikke har noe krav fordi garantien er utgått. Dette er helt feil dersom reklamasjonsfristen fortsatt gjelder. Svært ofte ser vi at selgere ikke er oppmerksom på at det gjelder en reklamasjonsfrist uavhengig av deres egne selvvalgte garantiordninger Selgere er på langt nær så flink til å informere om reklamasjonsretten som de er til å informere om garantier. Mange kjøpere som reklamerer innen reklamasjonsfristens utløp blir møtt med at de ikke har noen rett etter garantien. Eks. Saab-sak med forkoksningsproblematikk. Selgere vil ofte henvise til at deres eget vedlikeholdsprogram ikke er fulgt, og da gjelder heller ikke garantien, og så unnlater de å nevne at kjøper likevel kan ha en reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven i behold.

8 Kjøpers undersøkelsesplikt etter kjøpet
Kjl. § 31 ”så snart han etter forholdene har rimelig høve til det” Avhl § 4-9 ”så snart det er rimeleg høve til det” Fkjl ingen tilsvarende undersøkelsesplikt Får stor betydning i forhold til den relative reklamasjonsfristen Kjøper kan ikke i ettertid reklamere over forhold som han burde oppdaget ved en slik undersøkelse. Det er imidlertid ikke enhver feil som ville blitt oppdaget ved en slik undersøkelse og følgelig stopper ikke undersøkelsesplikten påberopelse av enhver feil i ettertid. Det er imidlertid helt klart at en del mangler vil avskjæres på denne måten, selv om den absolutte reklamasjonsfristen ikke er utløpt. Vi opplevde nettopp en litt spesiell variant av undersøkelsesplikten. Kjøpte koffert i Malaysia, og oppdaget at det var noe feil med den etter at vi hadde hatt den to dager; en klar fabrikasjonsfeil. Gikk til en butikk i samme kjede og ba om å få bytte. Betjeningen ringte den butikken hvor vi hadde kjøpt kofferten, men mente at vi hadde undersøkt kofferten så godt før vi kjøpte den, uten å oppdage feilen, så da kunne vi ikke få byttet… Det endte likevel med at vi fikk byttet..

9 Retting eller omlevering
Kjl § 34 Kjøperen kan kreve retting, dersom det ikke medfører urimelig kostnad eller ulempe for selgeren. Selgeren kan heller velge omlevering. Dersom mangelen er vesentlig kan kjøperen kreve omlevering. Forbehold om umulighet Dersom selgeren ikke oppfyller sin plikt kan kjøperen kreve erstattet de utgifter han har til å få utført jobben selv Kjl § 35 Kjøperen taper sin rett hvis han ikke gir selgeren beskjed om kravet sammen med reklamasjonen eller innen rimelig tid Kjl § 36 Selgeren har også en rett til å gjennomføre retting eller omlevering der dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen Så lenge det dreier seg om en masseprodusert vare kan kjøperen aldri motsette seg det dersom selgeren heller vil foreta en omlevering enn å foreta retting. Kjøperen kan altså kreve at tingen blir reparert, selv om selgeren kanskje heller ville gitt et prisavslag eller hevet kontrakten. Tilsvarende kan selgeren kreve å få reparere tingen eller levere ny ting, selv om kjøperen heller kunne tenkt seg et prisavslag, eller heving. Noe annet er at kjøperen likevel vil kunne kreve prisavslag eller erstatning dersom det viser seg at tingen ikke ble bra igjen etter rettingen. Man sier således ikke fra seg de andre misligholdsbeføyelsene selv om man godtar retting. Derimot kan man miste også andre misligholdsbeføyelser dersom man ikke godtar selgers rett til retting. Så lenge det dreier seg om en gyldig inngått kontrakt må partene i forholde seg til det, selv om de selv strengt tatt kunne tenkt seg ut av kontrakten når ting går galt.

10 Avhl § 4-10 Avhl § 4-11 Omlevering er naturlig nok ikke tema her
Dersom selger tilbyr retting må kjøperen godta at selger retter, med mindre det vil medføre urimelig ulempe for kjøper Kjøper kan kreve at selger retter, med mindre det vil medføre urimelig ulempe for selger Retting skal skje for selgers regning, innen rimelig tid Manglende retting gir rett til erstatning Avhl § 4-11 Kjøperen taper sin rett hvis han ikke gir selgeren beskjed om kravet sammen med reklamasjonen eller innen rimelig tid Avhendingslova har altså samme regel som kjøpsloven: hvis selger fratas muligheten til å rette opp i forholdet så kan ikke kjøper kreve f.eks prisavslag eller heving. Det kan heller ikke kreves erstatning for ting som selger ikke har fått mulighet til å rette opp. Dersom en huskjøper f.eks oppdager fukt på badet, og reparerer dette før han tar kontakt med selger for reklamasjon, så må han regne med å bli møtt med at han har mistet sin rett. Dette er jo også rett og rimelig, både det at selger må kunne få være med og bedømme omfanget av mangelen i forhold til kontrakten, og at selger må kunne ha mulighet til å få utført reparasjonene på billigere måte, f.eks igjennom sine kontakter etc. Det må da imidlertid være en forutsetning at reparasjonen blir forsvarlig utført. Dersom kjøper f.eks reklamerer på en mangel på badet, og selger, som ikke er håndverker, krever å reparere dette på egen hånd, så må kjøper ha rett til å protestere uten at han dermed mister sin rett. Dersom selger imidlertid får jobben godkjent av håndverker med våtromssertifikat etterpå, vil sannsynligvis kjøper likevel måtte godta dette. Hvis det da viser seg at jobben likevel ikke er godt nok utført så vil kjøperen da ha et krav som kan rettes mot den godkjennende håndverkeren. Når kjøperen først har oppdaget feilen og vil kreve selgeren i forhold til dette så må han så snart som mulig gi selgeren beskjed, ikke bare om at det foreligger en feil, men også om hvilke krav som vil bli fremmet som følge av feilen. Det er imidlertid ingen absolutt reklamasjonsfrist å holde seg innenfor her; dersom man har oppdaget og reklamert over feilen innen reklamasjonsfristens utløp, så får det ingen betydning at angivelsen av kravet ikke kommer før etter reklamasjonsfristens utløp, så lenge det fremsettes innen rimelig tid etter reklamasjonen. Hva som er rimelig tid vil måtte vurderes konkret ut fra hva det gjelder, og hvor vanskelig det er å avgjøre omfanget av mangelen. Har p.t en eierskiftesak hvor det er langt over ett år siden reklamasjon ble gjort, men hvor det fortsatt ikke er klart hva kravet vil bli , da det er så vidt komplisert å bedømme hva som egentlig må gjøres og hva som skyldes hva. (DL-bakken)

11 Fkjl § 29 Forbrukeren kan velge mellom retting eller omlevering. Unntak hvor dette er umulig eller medfører urimelige kostnader for selger Skal legges særlig vekt på Verdien av mangelfri ting Mangelens betydning Om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren Selgeren kan tilby retting eller omlevering selv om kjøperen ikke krever det Stenger for senere krav om prisavslag eller heving I henhold til lovteksten ser det her ut til å være hovedregelen at kjøperen kan velge fritt om han ønsker å kreve retting eller om han ønsker omlevering av varen. Så enkelt er det nok ikke, det skal vi snart se. Omlevering kan hovedsakelig kreves ved nye, masseproduserte varer. I andre tilfeller vil det sjelden være mulig å finne en tilsvarende vare. Forbrukeren kan kreve retting eller omlevering selv om det ikke er en betydelig mangel, men det må naturligvis tas hensyn til mangelens betydning ved vurderingen av hva som er rimelig. Utgangspunktet er nok heller at dersom en av partene ønsker at det skal foretas retting eller avhjelp som loven kaller det, så skal det forsøkes først, før ev. andre misligholdsbeføyelser.

12 Støvlettdommen Rt 2006 s 179 Prinsippsak om forbrukerkjøpsloven § 29
Seks uker etter kjøpet av et par høyhelte støvletter falt hælen av på den ene Klart at det var en kjøpsrettslig mangel, spørsmålet var om kunden kunne kreve omlevering, eller om hun måtte godta reparasjon Urimelighetsvurderingen avgjørende Selv om dommen omhandler en konkret sak så er dette egentlig en prinsippavgjørelse hvor det strengt tatt ikke er den konkrete saken som er viktig, men de prinsipielle uttalelser retten kommer med. I utgangspunktet er det strenge beløpsgrenser for å få en sak inn for Lagmannsretten og Høyesterett, men ved prinsippavgjørelser, som normalt vil gjelde for en lang rekke tilfeller gjør retten unntak fra beløpsgrensene. I slike saker vil det nesten aldri være de konkrete partene som betaler for saken, men interesseorganisasjoner som opptrer som såkalt partshjelper (tidl.hjelpeinterventer).

13 Fakta Utsalgspris kr 1360,- Reparasjonspris kr 65,-
Forretningens innkjøpspris kr 447,- Forbrukertvistutvalget støttet kjøperens krav om omlevering Tingretten støttet selgers krav om retting Lagmannsretten støtet kjøperens krav om omlevering Kjøper mente urimelighetsvurderingen måtte gå på hvorvidt forskjellen på retting og omlevering var urimelig stor i objektiv forstand, m.a.o om en forskjell på noen hundre kroner på fritt grunnlag var en urimelig kostnad Selger mente urimelighetsvurderingen måtte være en forholdsmessighetsvurdering, hvor det var var forholdet mellom kostnadene til retting og kostnadene ved levering av ny vare som måtte være avgjørende.

14 Høyesteretts vurdering
(24)Hovedregelen i § 29 første ledd gir kjøperen en rett til å velge mellom retting og omlevering. Med det unntak som følger av første ledd annet punktum, kan selgeren ikke avskjære kjøperens rett til omlevering ved å tilby retting. Regelen inneholder intet krav om at mangelen skal være vesentlig, og den var ment å styrke forbrukerkjøperens rett sammenlignet med rettstilstanden før loven. I dette tilfellet er det ingen uenighet om at støvlettene hadde en mangel, at kjøperen valgte omlevering, og at det var fullt mulig. (26) Dersom et krav om omlevering volder selgeren urimelige kostnader, kan kjøperen kreve omlevering, jf. §29 første ledd annet punktum. Annet ledd i paragrafen nevner tre ulike forhold som det særlig skal legges vekt på når retten skal ta stilling til spørsmålet om selgerens kostnader er urimelige. De tre forhold som det etter § 29 skal legges vekt på er: Verdien av en mangelfri ting Mangelens betydning Om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren

15 (31) Direktivet anvender begrepet ”uforholdsmessig”, og peker på forholdet mellom kostnadene med henholdsvis omlevering og retting. Dette taler klart i retning av en forholdsmessighetsvurdering, og ikke en vurdering av de nominelle merkostnadene ved valg av den ene fremgangsmåte fremfor den annen. Det er her likevel grunn til å fremheve at direktivet bare gir uttrykk for minimumsrettigheter, som ikke er til hinder for at den nasjonale lovgivning gir forbrukeren et sterkere vern. (32) Når §29 annet ledd nevner ”verdien av en mangelfri ting” som moment ved rimelighetsvurderingen, tyder dette på at forholdet mellom de to kostnadsalternativene er av interesse. Men bemerkningen på side 183 i OT.prp.nr.44 ( ) om at dette innebærer ”at det ved salg av billige varer sjeldnere vil være grunnlag for å nekte omlevering enn ved salg av kostbare varer”, tyder på at man så for seg en urimelighetsvurdering som iallfall ikke utelukkende skulle knyttes til forholdstallet mellom de to alternative kostnadsbeløpene. Høyesterett finner ikke tilstrekkelig veiledning i bestemmelsens ordlyd, og går derfor til forarbeidene, og det viktigste her er da det EU-direktivet som loven er bygget opp rundt.

16 (36) Isolert sett kan det vanskelig sies at omlevering til en merkostnad på knapt 400 kroner vil volde en næringsdrivende urimelige kostnader. Det er opplyst at det i Norge årlig selges henimot 20 millioner par fottøy. Innhentete opplysninger i bransjen kan tyde på at mengden av reklamasjoner hvor kunden helt eller delvis gis medhold, klart overstiger én prosent, og at 1 ½ prosent er et rimelig anslag for hyppigheten av slike reklamasjoner. Med det salgsvolum som er opplyst, vil dette gi et samlet årlig antall på bortimot Dette innebærer at den enkelte butikk årlig mottar et betydelig antall reklamasjoner der det kan bli spørsmål om omlevering eller reparasjon. På denne bakgrunn kan det ved vurderingen av begrepet ”urimelige kostnader” i §29 første ledd ikke være riktig å legge ensidig vekt på at den enkelte omlevering bare fører til en begrenset økonomisk belastning for selgeren. (38) Sakens spørsmål må, slik jeg ser det, vurderes i et noe bredere perspektiv. En utstrakt plikt til omlevering vil innebære at det med loven i hånd etableres en ”bruk og kast”-ordning som det generelt kan være grunn til å ta avstand fra. Selv om belastningene for miljøet nok vil variere, alt avhengig av de egenskaper produktet har, kan det ut fra en bredere samfunnsøkonomisk betraktning være grunn til å reagere mot at forbrukerkjøpsloven anvendes slik at den fører til en slik manglende bruk av tilgjengelige ressurser. Først tar Høyesterett en samfunnsøkonomisk vurdering av kostnadene ved et fritt valg mellom retting og omlevering, og finner at kostnadene i et slikt perspektiv er betydelige. Dernest tar Høyesterett en miljømessig vurdering, basert på at lovgiver i forarbeidene også legger vekt på det miljømessige aspektet ved et ”bruk og kast” samfunn.

17 (39) Dette syn støtter den adgang til å tilby reparasjon som selgeren er gitt i §29 første og annet ledd. Idet jeg legger vekt på de uttalelser fra justiskomiteens flertall som jeg har omtalt i det foregående, er jeg kommet til at denne adgang på selgerens hånd må stå åpen også i et tilfelle som det foreliggende. (42) Jeg tilføyer at jeg har vanskelig for å se noe nevneverdig innslag av forbrukerbeskyttelse i en regel som skulle gi rett til omlevering i et tilfelle som dette. Slik jeg ser det, vil en retting i tilstrekkelig grad tilgodese forbrukernes interesse. Det vil for øvrig være forbrukerne som i siste hånd må dekke de meromkostninger som en utstrakt rett til omlevering vil påføre selgerne. At en slik rett eventuelt vil kunne bidra til at kvaliteten på fabrikkproduserte sokotøy kan bli hevet, er en for usikker antakelse til at den kan tillegges vekt ved vurderingen.

18 Konklusjon Høyesterett var her delt. Flertallet på tre konkluderte med at kjøper måtte godta retting. Mindretallet på to mente kjøper hadde krav på omlevering. Dommen er blitt tolket slik at dette innebærer at forbrukerne i de aller fleste tilfeller må godta at selgeren gjør to forsøk på retting (jf. Fkjl§ 30) før de kan kreve omlevering Ikke grunnlag for å trekke en så bastant konklusjon; må fortsatt foretas en konkret rimelighetsvurdering De sitatene jeg har tatt med stammer bare fra flertallsvurderingen. Det kan imidlertid være greit å lese dommen og få med seg uttalelsene fra mindretallet også, da det sier mye om hvilke vurderingstema som er viktige i saken.

19 Gjennomføring av avhjelp (retting eller omlevering)
Fkjl § 30 Skal skje innen rimelig tid, og uten kostnad for forbrukeren Med mindre det foreligger særlige grunner har ikke selgeren rett til mer enn to avhjelpsforsøk Kjøperen har rett til erstatningsgjenstand hvor forbrukeren blir avskåret fra å bruke tingen i mer enn en uke Begrenser selgerens adgang til å kreve betaling for nødvendige undersøkelser selv om de konkluderer med at det ikke er en mangel Bestemmelsen finnes bare i forbrukerkjøpsloven Selger vil svært ofte hevde at det dreier seg om forskjellige feil slik at det kan rettferdiggjøres å foreta ytterligere avhjelpsforsøk. Dersom det settes på spissen vil imidlertid ikke selgeren bli hørt med at det er forskjellige feil dersom det for forbrukeren fortoner seg på samme måte hver gang, og det får de samme konsekvenser for forbrukeren hver gang. Eksempel videokameraet som var innlevert fem ganger med tilsynelatende samme feil, og hvor selger hevdet det var forskjellige feil, inntil jeg ringte som advokat Usikkert om togangersregelen gjelder helt konsekvent. Hvor det dreier seg om en særlig kostbar gjenstand og feilen er av mindre betydning, er det vel heller tvilsomt om man vil få gjennomslag for at man skal få en nye gjenstand selv om denne delen ikke lar seg reparere etter to forsøk. Eks bil hvor viftemotoren går i stykker gang på gang.

20 Prisavslag Kjl § 37 Retting eller omlevering ikke aktuelt eller blir ikke foretatt innen rimelig tid Kjl § 38 Forholdsmessig prisavslag svarende til differansen mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand Når det ikke er aktuelt med retting eller omlevering, f.eks fordi varen ikke lar seg reparere, og det ikke finnes tilsvarende varer å bytte med . I mange tilfeller kan da kjøper være godt fornøyd med et prisavslag. I noen tilfeller fungerer varen helt greit, selv om den ikke ble helt som forutsatt, men det er likevel klart at kjøper f.eks ikke vil kunne få den prisen han regnet med dersom han ønsker å selge den videre. I slike tilfeller kan prisavslag være en grei misligholdsbeføyelse. Det kan også være aktuelt hvor retting eller omlevering vil bli uforholdsmessig dyrt eller kompliser for selger, eller hvor kjøper kanskje kan få fikset feilen både lettere og billigere enn selger. Prisavslaget skal da beregnes ut fra varens verdi med og uten feil Når man kjøper en vare på tilbud, så er ikke dette det samme som det juridiske begrepet prisavslag. Også tilbudsvarer skal være i henhold til avtalen. Reduksjonen i pris skal ikke være noen indikasjon på at varen ikke er god nok.

21 Alstadhaugdommen Rt 2006 s 999 Saken omhandler mangler på et næringsbygg Det sentrale i denne dommen er selgerens rett til å foreta retting av mangel Spørsmålet her er om kjøperen har tapt sin rett til å kreve prisavslag fordi selgeren er blitt avskåret fra å rette mangelen Vurdering av hva som er rimelig tid

22 I forbindelse med kjøperens rehabilitering av næringsbygget blir det oppdaget at brannskader som er opplyst å være utbedret likevel ikke er forsvarlig utbedret. Kjøper har allerede revet konstruksjoner, tatt takst og engasjert et firma til å foreta utbedringen før selger blir varslet. Når selger endelig ble varslet foretok de seg ingen ting før de ett par uker etterpå fikk brev om at manglene nå ville bli utbedret for deres regning Tre uker etter dette igjen svarer selger med å benekte at det foreligger en mangel, samt kreve besiktigelse ved sakkyndig

23 Saksgangen Tingretten støttet kjøper fullt ut Lagmannsretten
Bare en liten del av kravet representerte en kjøpsrettslig mangel – godtok erstatning for denne delen Kjøper har tapt retten til prisavslag, idet ” retting av selve sotskaden var også avskåret idet denne allerede var utbedret”.

24 Høyesteretts vurdering
(44) Det ene sentrale vilkåret i vår sak er at retting må kunne skje ”innen rimelig tid”. Rettingsfristen regnes fra det tidspunktet ”kjøparen har gjort mangelen gjeldande”. Formuleringen viser at fristen løper fra reklamasjonen og ikke fra det tidspunktet selgeren påberoper seg rettingsadgangen […] Det følger altså av bestemmelsen at selgeren ikke kan vente urimelig lenge med tilbudet (46)Selgerens rett etter § 4-10 til å møte et krav om prisavslag eller heving med retting må utøves under hensyntagen til den gjensidige lojalitetsplikten i kontraktsforhold. Idamar kunne rett nok ikke kreve at Helgelandske umiddelbart erklærte seg enig i at det forelå en kjøpsrettslig mangel. Men man måtte kunne kreve at Helgelandske innen kort tid etter reklamasjonen og Almås’ besøk i bygget signaliserte at man vurderte selv å utføre rettingen dersom selskapet etter nærmere vurdering skulle akseptere at det forelå en kjøpsrettslig mangel

25 ( 47) Til tross for dette er det ikke opplyst at Helgelandske på noe tidspunkt signaliserte at § 4-10 kunne bli påberopt, før selskapet i brevet av 17. februar bestred at det forelå en mangel, og utalte at dersom man etter sakkyndig undersøkelse skulle akseptere at det forelå en mangel, ”forbeholder man seg retten til selv å utbedre mangelen”. Selskapet skal da ha forholdt seg passiv i 1 ½ måned – eller 3/8 av den tiden som ifølge reklamasjonen var igjen før utleieforholdet skulle innledes. (52) Men selv om Idamar også skulle ha påbegynt innredningsarbeidene, kan ikke selskapet, slik denne saken ligger an, ha tapt sin rett til å kreve prisavslag. Da Idamar som nevnt vanskelig kunne være forberedt på at Helgelandske ville påberope sin rett etter § 4-10, tilsa det at Helgelandske kort tid etter reklamasjonen og Almås’ besøk i bygget i begynnelsen av januar skulle ha gitt et signal om at dette kunne bli aktuelt. Når selskapet likevel var fullstendig passiv i 1 ½ måned , kan ikke det forhold at Idamar i mellomtiden påbegynte arbeidene medføre at selskapet har tapt sitt prisavslagskrav.

26 konklusjon Kjøper hadde sitt prisavslagskrav i behold
Hva som er rimelig tid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og vil være avhengig av selgers aktivitet og kjøpers forventninger – hvor kjøper ikke har grunn til å forvente at selger vil benytte seg av sin rett til retting, stilles det strengere krav til selgers aktivitet.

27 Heving Innebærer at gjennomføringen av avtalen skal innstilles og som følge av dette at partenes ytelser skal tilbakeføres i den grad hele eller deler av avtalen måtte være oppfylt. Ideelt sett skal den parten som ikke er skyld i kontraktsbruddet stilles som om kontrakten aldri hadde blitt inngått Dette er en svært streng reaksjon som normalt vil gå hardest ut over selgeren. Det er imidlertid klart at også selgeren kan ha behov for beskyttelse, og heving skal derfor være en reaksjon som utelukkende brukes i de mest alvorlige tilfellene av kontraktsbrudd. PÅ et vis kan man si at selgeren blir stående ribbet igjen

28 Når kan avtalen heves? Kjl § 39
Dersom mangelen representerer et vesentlig kontraktsbrudd Kreves at kjøperen, innen rimelig tid, gir selgeren melding om at han vil heve Unntak ved uredelighet Kravet om vesentlig kontraktsbrudd tilsier at det skal ganske mye til. Det skal ikke være en kurant sak å heve en gyldig kontrakt. Det må tas hensyn til hvilken betydning hevingen vil få for begge parter

29 Avhl § 4-13 Dersom mangelen ”inneber eit vesentleg avtalebrot”
Kjøper taper retten dersom han ikke, innen rimelig tid etter at han ble kjent med mangelen, eller burde blitt det, gir selgeren melding om heving Også her er det forutsatt at heving ikke skal være en kurant reaksjon, det skal kun benyttes ved vesentlig kontraktsbrudd. Dette er også opplagt i den typen transaksjoner vi her snakker om. Det er på det rene at et heving av boligsalg kan få katastrofale økonomiske konsekvenser for f.eks en privatperson, noe som tilsier at dette er en misligholdsbeføyelse som må brukes med omhu.

30 Fkjl § 32 ”I stedet for prisavslag etter § 31 kan forbrukeren heve avtalen, unntatt når mangelen er uvesentlig” Det er en markert forskjell på formuleringen i forbrukerkjøpsloven sett i forhold til tilsvarende formulering i de øvrige kontraktslovene

31 Erstatning Krav om erstatning vil normalt fremsettes som et supplement til de øvrige misligholdsbeføyelsene Innebærer en spesiell form for avtalerett som vi vil komme grundigere tilbake til senere.

32 Krav mot tidligere salgsledd
Kjl § 84, fkjl § 35 og avhl § 4-16 Forbrukeren overtar selgerens rett til å gjøre krav gjeldende mot tidligere salgsledd. Gjelder så langt selgeren selv ville hatt rett til å gå mot vedkommende salgsledd Kjøperen får ikke bedre rett en selgeren ville hatt

33 Kontraktsbrudd fra kjøperen side
Kjøperens viktigste plikter er Betaling av avtalt kjøpesum Medvirkning til gjennomføring av kjøpet Vurderingene av om det foreligger mislighold og hvilke konsekvenser det medfører tilsvarer langt på vei vurderingene ved selgers kontraktsbrudd

34 Hvor kjøperen ikke oppfyller sine plikter
Kjl kap VI Avhl kap 5 Fkjl kap 9 Rettigheter nesten tilsvarende kjøpers rettigheter ved selgers kontraktsbrudd

35 Øye for øye – tann for tann…
Erstatning Øye for øye – tann for tann…

36 Erstatningsrett Spesiell form for kontraktsrett
Kan bli erstatningsansvarlig på grunnlag av avtale, (eller helst brudd på avtale) men kan også være basert på et annet ansvarsgrunnlag. Fastsettelsen av erstatningens størrelse vil være en kontrakt i seg selv. Erstatningsrett er kanskje det rettsområdet som flest personer har et forhold til. De fleste uten å vite at de har med rettslige disposisjoner å gjøre. Vi anser det i utgangspunktet for helt opplagt at vi skal erstatte den skade vi påfører andre, enten vi gjør dette med vilje eller ved et uhell. De fleste av oss anser det også som opplagt at vi skal erstatte skade som barna våre gjør, eller som husdyra våre gjør. Dette innebærer at de fleste av oss har brukt eller bruker praktisk erstatningsrett i det daglige, kanskje uten å vite at det er det vi driver med. I enkelte tilfeller oppstår det imidlertid tvil om hvem som er ansvarlig, eller hvor langt ansvaret går; eventuelt om det foreligger faktorer som skal være med på å skjerpe eller lempe ansvaret. Det kan også være situasjoner hvor andre skal betale erstatningen, til tross for at det er vi som er ansvarlige. Hovedeksemplet her er forsikringstilfellene. De fleste erstatningssaker blir løst i minnelighet mellom partene, og i de fleste tilfellene vil avtalene mellom partene stemme rimelig bra med det som ville blitt resultatet dersom saken var blitt rettslig behandlet. Det er mye sunn fornuft i erstatningsretten.

37 Lovregulering Skadeserstatningsloven Bilansvarsloven
Generelle og spesielle regler innen erstatningsrettens område Kan sammenlignes med avtaleloven Grunnlagslov som gjelder hvor ikke annet er bestemt i særlovgivningen Særlig viktig ved erstatningsansvar utenfor kontrakt Bilansvarsloven Produktansvarsloven Egne erstatningsbestemmelser i andre lover Kjøpsloven Håndverkertjenesteloven Avhendingslova Forbrukerkjøpsloven Tivoliloven Etc. Selve grunntanken i erstatningsinstituttet er basert på ulovfestede regler. Og oppleves som selvsagt av de fleste. Skadeserstatningsloven gir imidlertid generelle regler om erstatning, og avklarer en del av de grensetilfellene som ville kunne kommet opp. I tillegg gir de en del regler for når man skal påføres ansvar for andres handlinger. Det gjelder f.eks foreldres ansvar for barnas skadevoldende handlinger, arbeidsgivers ansvar for skader som arbeidstaker gjør i arbeidet, samt skader som dyr gjør. Skadeserstatningsloven har litt samme funksjon som avtaleloven. Den bestemmer en del av grunnlinjene, viker for særlovgivningen, men utfyller også særlovgivningen hvor den ikke har regulert alle typetilfeller. Men det finnes også andre lover som regulerer erstatningsansvar. Den mest kjent er bilansvarsloven, som regulerer ansvarsforholdene mellom motorkjøretøy Man har også produktansvarsloven, som regulerer ansvaret hvor et produkt har skadevoldende egenskaper I tillegg har svært mange lover egne erstatningsbestemmelser på sine særområder. Disse må imidlertid ofte suppleres av reglene i skadeserstatningsloven.

38 Forsikring Forsikringsavtale Reguleres av forsikringsavtaleloven
Kontrakt om dekning av erstatningsansvar I eller utenfor kontrakt Kontrakt om forsikringsdekning i gitte situasjoner Eks ulykke, død, helseproblemer, brann etc. Reguleres av forsikringsavtaleloven Forsikringsretten er ikke en del av erstatningsretten, men regulerer muligheten til å få dekket erstatningsansvar igjennom andre Forsikring er en kontrakt hvor forsikringstaker inngår en avtale om at forsikringsselskapet skal betale dersom han blir erstatningsansvarlig Erstatningsrett og forsikringsrett er to forskjellige rettsområder. Det er imidlertid lett å blande dem sammen fordi de på enkelte felter vil ligge svært nært opp til hverandre. Erstatningsretten lever imidlertid uavhengig av forsikringsretten, mens store deler av forsikringsretten baserer hele sin eksistens på erstatningsretten. Erstatningsretten er læren om i hvilke tilfeller en part blir ansvarlig for skade eller tap som skjer hos en annen part, og må yte erstatning for denne skaden. Hvorvidt han blir erstatningspliktig eller ikke har ingenting med forsikring å gjøre. Forsikringsretten dreier seg om hva et forsikringsselskap kan bli forpliktet til å betale på grunnlag av kontrakt med sin forsikringstaker. Dersom forsikringstakeren har tegnet en ansvarsforsikring, så betyr det at forsikringsselskapet har forpliktet seg til, overfor forsikringstakeren å dekke hans erstatningsansvar innenfor det aktuelle området. Det man her forsikrer seg mot er å bli påført et stort tap dersom man uaktsomt skulle komme til å gjøre skade på andres eiendeler eller person. Naturligvis kommer det også den skadelidte til gode at skaden er dekket av forsikring, men dette blir mer som en positiv sideeffekt. Den som blir skadet har samme rett til erstatning uavhengig av om skadevolder er forsikret eller ikke. Forsikringsretten dreier seg også om andre typer forsikringer, som ikke har noe med erstatning å gjøre. F.eks livsforsikring eller brannforsikring. Her er forsikringsavtalen en avtale om å utbetale et gitt beløp penger dersom forsikringstakeren uforskyldt kommer opp i en gitt situasjon. Vi hører stadig vekk om folk som mener de ikke har fått det de skal fra forsikringsselskapene. Her og nå skal vi ikke komme nærmere inn på det, men i de aller fleste tilfellene fungerer forsikringen som den skal, og forsikringstaker, eller den skadelidte får utbetalt sin forsikring eller erstatning.

39 Forsikringsplikt I de fleste tilfeller er forsikring frivillig
I enkelte tilfeller er det imidlertid påbudt med forsikring Ansvarsforsikring for bil Bedriftsansvar for enkelte typer bedrifter Yrkesskadeforsikring Etc. De fleste vet at de er forpliktet til å ha ansvarsforsikring på bilen, selv om forsikringen som utgangspunkt skal beskytte forsikringstaker selv mot å bli ruinert som følge av krav fra motparten, så er nok lovgivers hovedhensyn at uskyldige parter skal slippe å risikere at de blir sittende igjen uten noe dersom de blir skadet og den ansvarlige skadevolder ikke har penger å betale.

40 Erstatning i og utenfor kontraktsforhold
Kompensasjon I utgangspunktet betaling av penger som kompensasjon for noe annet Vare Tjeneste Økonomisk tap Personskade Skade på ting eller eiendom Kommer inn hvor det er umulig å få tilbake det opprinnelige i opprinnelig stand Erstatning er i utgangspunktet alltid nest best. Det beste ville vært å slippe de ekstra byrdene, enten det er i form av ekstra arbeid og prakk i forhold til en kjøpsrettslig kontrakt som gikk i vasken, eller det er i form av en skade som ikke lar seg rette opp og som derfor må kompenseres ved penger. I tingsrettslige tilfeller kan det naturligvis noen ganger være helt greit med en økonomisk kompensasjon, men i personskadetilfellene blir det vanligvis ganske platt med et erstatningsbeløp for å kompensere for en brukket rygg eller en ubrukelig arm, for ikke å snakke om forsørgertapserstatning etter tap av liv.

41 Erstatningens formål Stille den ”uskyldige” part som om skaden eller misligholdet ikke hadde funnet sted I økonomiske forhold er det mulig å ”nulle ut” forholdet ved penger Ved personskader blir pengene, av mangel på noe bedre, et substitutt for det som er mistet Erstatning vil alltid måtte være penger, eller eventuelt en form for betaling i naturalia, hvis partene blir enige om det. Når det gjelder materielle forhold, så oppfattes dette i de fleste tilfeller som helt greit. Man fikk kanskje ikke den varen man ønsket seg, men man fikk i alle fall penger slik at man kan skaffe seg tilsvarende ting på annet vis. Når det gjelder personskade blir situasjonen en helt annen. Her må man på et vis regne om tap av kroppslige funksjoner i penger, en situasjon som er helt umulig. Enda verre er det når man skal gi erstatning hvor noen er omkommet i en ulykke. Man hører ofte hjertesukket om at ”var det alt han var verd”. Forhåpentligvis klarer jeg igjennom denne forelesningen å gi dere litt bedre forståelse for hvordan erstatning blir beregnet og hvorfor det må være slik

42 Ikke amerikanske forhold
I Norge er det klar sammenheng mellom det økonomiske tapet og størrelsen på erstatningen Svært lite rom for ikke-økonomisk tap Amerikansk rett er derimot kjent for svimlende erstatningssummer, uten sammenheng med tapet. McDonalds kaffe saken Stella awards No cure no pay-avtaler og avtaler hvor advokaten mottar en prosentandel av erstatningen Tendenser til at enkelte forsøker seg på amerikanske søksmål også her til lands, men vinner foreløpig ikke fram. Eks: Faller ut av hotellseng på natta og slår seg mot et bord, hevder hotellet må være ansvarlig fordi madrassen gikk seks cm utenfor sengerammen. Person sklir på potetgullpapir(fra minibaren) i resepsjonen på hotell. Ingen har sett papiret der på forhånd. Mest sannsynlig satt det allerede fast under skoen hans. Hevder hotellet må bli ansvarlig for de skadene han blir pådratt. Ser imidlertid en tendens til at folk i mindre og mindre grad er villig til å akseptere at det skjer hendelige uhell, de vil helst ha en ansvarlig skadevolder uansett hva som skjer. Eks eldre ektepar som går i mørket, en sen, regntung kveld, på gangsti full av løv, og kona brekker beinet. Ikke villig til å anse dette som hendelig uhell. Dame som snubler i ledninger når hun reiser seg fra frisørstolen, ikke flere ledninger enn normalt, ikke farlig plassert. Ikke villig til å anse dette som hendelig uhell.

43 Vilkår for erstatningsansvar
Ansvarsgrunnlag Culpa = skyldansvar Uaktsomhet Forsett Overlegg I de aller fleste tilfeller hvor det er snakk om erstatningsansvar så er det culpa, eller skyldansvar det dreier seg om. Det kan være ulike grader av skyld. Det mildeste er såkalt ”simpel uaktsomhet”. Det innebærer at man kunne vært mer påpasselig, men det er ingen kvalifisert form for skyld, og innebærer ingen form for ønske/vilje til å skade. Likevel er skylden på den ene siden stor nok til at det er naturlig å knytte ansvar til denne. F.eks man snubler i egne bein, og faller mot en bil slik at det blir riper i lakken. Den skadevoldende handlingen i seg selv er ikke på noe vis graverende, men det er likevel opplagt at skadevolder er nærmere til å bære kostnadene ved skaden enn den uskyldige bilføreren som tilfeldigvis hadde parkert bilen sin der. Dette selv om den skadevoldende handlingen ikke er stort mer enn et hendelig uhell. Alminnelig uaktsomhet er noe grovere, men vi er fortsatt innenfor det området som de fleste beveger seg innenfor, og den risikosfæren de fleste anser det akseptabelt å bevege seg innenfor. Det kan være at vi kommer til å hive en isklump på naboens bil når vi måker oppkjørselen, eller at vi kommer til å ta et skritt bakover slik at vi dytter til gamle fru Olsen så hun mister bæreposen med egg. Ikke grovt, men de fleste anser det likevel som helt naturlig at de skal betale for det. Neste trinn er grov uaktsomhet. Nå kommer vi utenfor det området som av de fleste anses som relativt unnskyldelig. Nå snakker vi om mer direkte uvøren, ubetenksom oppførsel. Fortsatt er vi utenfor det området hvor skadevolder har noen form for ønske/vilje eller bevissthet om at det kan komme til å skje en skade, men hvor skadevolder likevel er såpass uvøren og ubetenksom og regnes for så grov at det kan knyttes straffeansvar til handlinger utført ved grov uaktomhet. Ved ansvarsforsikring er imidlertid selv grov uaktsomhet ikke tilstrekkelig til at erstatningen vil bli avkortet. Forsett innebærer at skadevolder ikke bare er uvøren, han er også klar over at han gjør noe skadelig. Det er ikke sikkert han ønsker å skade noen eller noe, men det er heller ikke nødvendig. Det er tilstrekkelig at han forstår eller må forstå at hans handlinger er egnet til å påføre skade, men fortsetter likevel. Forsett vil naturligvis alltid regnes som tilstrekkelig ansvarsgrunnlag. Dersom en skade anses å være påført ved forsett, så kan dette lede til at skadelidte ikke får utbetalt erstatning fra forsikringsselskapet, selv om skadevolder har tegnet ansvarsforsikring. Skadelidte har likevel krav på erstatning, men da må skadevolder betale dette av egen lomme. I en del saker er det imidlertid vanskelig å bestemme om en skadevoldende handling er utført med forsett eller grov uaktsomhet. I forhold til de fleste forsikringsutbetalinger er det ikke så viktig å vite forskjellen, begge deler vil normalt medføre avkortning, men i forhold til ansvarsforsikring er dette et helt avgjørende skille. Skadevolders erstatningsplikt er imidlertid den samme uansett. Ta fram saken om dytting i drosjekøen. Den groveste formen for skyldansvar har vi der skadevolder gjør den skadevoldende handling med viten og vilje. Ansvarsgrunnlaget er naturligvis udiskutabelt, men ingen forsikring vil dekke et slikt ansvar.

44 Objektivt ansvar = ansvar uavhengig av skyld
Ansvar for farlig bedrift Kontrollansvar = ansvar på grunnlag av kontrakt Nærmest til å bære ansvaret Et spesielt ansvarsgrunnlag er det objektive ansvaret, som er et ansvar uavhengig av skyld. Det blir ofte også omtalt som ansvar for farlig bedrift. Arbeidsgiveransvaret er et slikt objektivt ansvar. Det innebærer at dersom en arbeidstaker gjør seg skyld i en skadevoldende handling i forbindelse med at han i arbeidstiden, på arbeidsstedet utfører sitt arbeid, så blir arbeidsgiver ansvarlig for skaden, selv om han selv ikke har gjort noe galt. Videre kommer det objektive ansvaret inn i bilansvarsloven. Etter denne er bileier (eller bileiers ansvarsselskap) ansvarlig for skade som bilen gjør, selv om dette ikke skyldes bilfører eller eier. Likeledes har tivolieiere ansvar for alle ulykker som skjer i apparatene, selv om de har utført vedlikehold etc. til punkt og prikke. Det samme gjelder skiheiser. Objektivt ansvar har vi også etter naboloven. Det klassiske eksemplet på objektivt ansvar er fyrverkerifabrikken som sprenger i lufta, uten at det kan påvises at noen har gjort noe uaktsomt. Det objektive ansvaret bygger på prinsippet om at det er den som har noe å tjene på at den farlige virksomheten pågår, som også er nærmest til å dekke skader dersom noe går galt. Vi skal se på en dom som gjelder objektivt ansvar. Kontrollansvaret er et ansvarsgrunnlag som bygger på kontrakt. Det avgjørende blir på mange måter hvem som er nærmest til å bære ansvaret for at en skade oppstår. Hvor selger på et eller annet vis har hatt mulighet til å hindre at skade oppsto, så er utgangspunktet at selger også har ansvaret for den skade som oppstår. Hvor langt dette ansvaret går skal vi straks få se i Agurkdommen eller Pinnedommen

45 Tap Primært et økonomisk tap
Også personskade skal erstattes, men må da regnes om til penger Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Det blir ingen erstatning uten at det også foreligger et tap. Dette gjelder i utgangspunktet uavhengig av hvor klanderverdig man føler at motparten har opptrådt, eller hvor sterkt man føler at man fortjener en erstatning. Det finnes riktignok an begrenset adgang til å gi oppreisningserstatning etter norsk lov, men dette gjelder bare i helt spesielle tilfeller, og stort sett bare hvor det er snakk om en forbrytelse på skadevoldersiden. Det finnes også en annen form for erstatning for ikke-økonomisk tap: menerstatning. Denne kommer imidlertid bare inn i forbindelse med store personskader, og er et forsøk på å gjøre om personers tapte livsutfoldelse til penger. I utgangspunktet en umulig oppgave, og nettopp derfor har man laget tabeller som dett regnes ut fra, slik at man slipper diskusjoner om hvor mye den enkeltes tap i livsutfoldelse skal kompenseres med. I de aller aller fleste tilfellene vil man følgelig aldri få erstatning for annet enn det økonomiske tapet man har lidt, eller vil komme til å lide som følge av skaden.

46 Årsakssammenheng Tapet må komme som en følge av den skadevoldende handlingen Det er likevel ikke nok at det foreligger et ansvarsgrunnlag, og at skadelidte har lidt et økonomisk tap, det må også være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet. Ved tingskader er dette som regel ganske greit å konstantere, selv om det også her kan og vil være tvilstilfeller. Ved personskader derimot vil det svært ofte være spørsmålet om årsakssammenheng som er stridstemaet. Man vet at skadelidte var utsatt for en skadevoldende handling. Man vet at skadelidte pr i dag er syk/skadet, og at denne sykdommen eller skaden har medført og vil fortsette å medføre et økonomisk tap, spørsmålet er om det tilstanden og det økonomiske tapet kommer som følge av den skadevoldende handlingen, eller om den ville kommet uansett. Ansvarlig skadevolder blir bare ansvarlig for konsekvensene av den skade han påførte, han skal ikke bli ansvarlig for andre skader vedkommende hadde. Skaden må være en conditio sine qua non – det innebærer at den skadevoldende handling må være en betingelse for at skaden/tapet skal oppstå, ellers vil ikke skadevolder bli erstatningsansvarlig.

47 Adekvans Ikke ethvert tap skal erstattes.
Tapet må ligge innenfor det som var en påregnelig følge av handlingen Det siste vilkåret som må være på plass er adekvansen. Det vil si at en skade må ligge innenfor det påregnelige. Der en skadevoldende handling, som følge av spesielle omstendigheter får en virkning som var langt utenfor det skadevolder med rimelighet kunne innsett, så blir han ikke uten videre ansvarlig for hele skaden. Det skal imidlertid litt til for at en skade skal anses å ikke være adekvat.

48 Kumulative vilkår Alle vilkårene må være til stede
Dersom et av vilkårene ikke er oppfylt, blir det ikke erstatningsansvar.

49 Lillestrømdommen Rt 2006 s 690 To godstog, hvorav det ene var ladet med propan, kolliderte ved Lillestrøm stasjon 5. april 2000 Som følge av eksplosjonsfare måtte sentrum evakueres i flere timer og sentrum ble sperret av i flere dager Saken gjaldt spørsmålet om plassering av ansvar for diverse formuestap som denne evakueringen medførte. Årsaken til ulykken var bremsesvikt på det ene toget Ingen tvist om hvorvidt NSB var ansvarlig for de fysiske skadene To tvistepunkt, for det første hvorvidt NSB hadde rettslig erstatningsansvar for de formuestap som oppsto som følge av evakueringen, og dernest om de kunne kreve dette refundert av sitt ansvarsforsikringsselskap.

50 Høyesteretts vurdering
(52) Saken gjelder ansvar innen det som har vært betegnet som kjerneområdet til det ulovfestede objektive ansvaret – ansvar for ”farlig bedrift”. Når så er tilfelle, er det etter min mening ikke grunn til å utelukke ansvar bare fordi kravshaverne ikke er påført personskade eller tings skade. En slik skarp sondring vil kunne ramme tilfeldig og heller ikke ivareta hensynene bak objektive ansvaret. Jeg er ikke uenig i at et slikt ansvarsomfang kan ha store konsekvenser for skadevolder, men ser ikke det som et avgjørende moment. Den omstendighet at de skadelidte kan forsikre seg mot et slikt formuestap, kan isolert sett tale mot å la tapene være omfattet, særlig i lys av Vestas opplysning om at assurandører ikke yter dekning av sikredes ansvar for formuestap. Men ved ansvar for farlig bedrift har likevel de skadelidtes forsikringsmuligheter ikke sentral vekt. Også en ren interesseavveining taler for at tapene er omfattet av det objektive ansvaret. Avgrensningen av ansvaret må etter mitt syn skje ut fra adekvansbetraktninger, hvor spørsmålet er om tapene må anses som for fjerne eller avledete, og hvor det også må legges vekt på hvem som bør bære risikoen for tapet.

51 (56) Etter mitt syn er evakueringen så nær knyttet til den risiko som foreligger ved transport av farlig gods, at jeg finner det vanskelig å si at formuestapene er fjerne eller avledete. Ved ansvar for farlig godts kan det i vår situasjon være tilfeldig hvem som får integritetstap og hvem som ”bare” får annet formuestap, og det er da ikke rimelig å si at formuestap sammen med integritetstap er mer nærliggende enn formuestap alene. (59) I en sak om objektivt ansvar for ”farlig bedrift” mener jeg imidlertid at det er vanskelig å tillegge enkeltkravenes størrelse og mulighetene for forsikring vekt. Formuestapene skyldes avsperringen av Lillestrøm sentrum for å forhindre person – og tingskader dersom den utstrømmende propanen skulle eksplodere. Det sto i transportørens makt å hindre ulykker, og jeg ser det ikke som rimelig å plassere risikoen for et slikt tap på jernbanens omgivelser. (60) Hensett til de vurderinger jeg har redegjort for, er jeg enig med lagmannsretten i at NSB er ansvarlig for de formuestap som evakueringen påførte private, næringsdrivende og Skedsmo kommune. Selv om vilkårene ikke er helt entydige, taler de beste grunner for å anse formuestapene i vår sak dekket. NSB ønsket en mest mulig omfattende forsikringsdekning, og Vesta har ikke orientert NSB om at ansvar for formuestap i vår sak ikke skulle være omfattet.

52 Konklusjon NSB og Vesta forsikring ble ansvarlige for alle de formuestapene som oppsto som en følge av evakueringen Erstatningssummene var samlet på mer enn 18 millioner kroner

53 Kjøpsrettslig erstatningsansvar – kontrollansvaret
Hva skal erstattes? Det økonomisk tapet den ene parten lider som følge av den andre partens mislighold av kontrakten Kjl § 67 Likevel bare det tap man med rimelighet kan ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet Begrensninger for indirekte tap Avhl § 7-1 Samme avgrensning her Også her er det begrensninger for indirekte tap Fkjl § 52 Samme avgrensning i forhold til forutberegnelighet Ingen bestemmelser om direkte og indirekte tap Mer om det kjøpsrettslige erstatningsansvar. De enkelte bestemmelsene som hjemler erstatningsansvar her vi gjennomgått tidligere, de bestemmelsene vi ser på nå er bare de bestemmelsene som danner rammen for erstatningens omfang. Kontrollansvar – i utgangspunktet skal man ikke bli erstatningsansvarlig ut over det man har hatt mulighet til å forutsi og således forhindre. Oppregnet i Kjl. § 67 og Avhl § 7-1 hva som regnes som indirekte tap. Dette er en uttømmende liste. Det som ikke nevnes her skal regnes som direkte tap, som er dekningsmessig under selgers kontrollansvar. Forbrukerkjøpsloven har ingen bestemmelser om hva som regnes som indirekte tap, men det er likevel ikke slik at alt tap vil bli erstattet. Også her vi det være grenser, men de følger hovedsakelig av første ledd, samt avgrensningen mot personskader og næringsvirksomhet. Som vanlig har nok lovgiver ønsket å beskytte forbrukeren ekstra, slik at selgeren får et større ansvar for feil, også der feilene strengt talt ligger utenfor selgerens kontrollsfære. Personskader vil imidlertid kunne bli erstattet igjennom produktansvarsloven, som gir regler for selgerens eller produsentens ansvar for et produkts skadevoldende egenskaper. Det som reguleres i kjøpsloven, avhendingsloven og forbrukerkjøpsloven her er imidlertid hva man kan bli ansvarlig for som følge av kontrollansvaret, altså direkte på bakgrunn av kontrakten

54 Agurkdommen Rt 2004 s 675 En agurkprodusent – Aase gartneri AS – kjøpte et parti ubehandlede splittbambuspinner, fra firmaet Vekstmiljø AS. Pinnene, som var produsert i Kina, ble brukt til å støtte opp agurkplantene. Våren 1997 ble en stor del av agurk- plantene angrepet av grønnmuggsopp av arten penicillium oxalicum. I januar 1998 fikk Aase gartneri mistanke om at det var pinnene som var skyld i soppen, noe som ble bekreftet ved nærmere undersøkelse For å konkretisere nærmere hva som ligger i kontrollansvaret skal vi se på agurkdommen, eller pinnesaken som vi kalte den i If . Denne dommen dreier seg hovedsakelig om hva som regnes som direkte og hva som regnes som indirekte tap. Dette ble regnet som en svært viktig dom, det var fra forsikringsbransjen, knyttet stor spenning til denne dommen. Fra forsikringshold ble vi nok egentlig ganske overrasket over resultatet. Det endelige resultatet ble imidlertid ikke så klart og entydig som man hadde ønsket. Faktum i saken er uomtvistelig. Det det tvistes om er hvorvidt det den skade som her er skjedd hører under selgers kontrollansvar, altså om det er en skade selger med rimelighet kunne forutsett, og forhindret, og om den skade som er skjedd er direkte skade, som skal erstattes av selger, eller om det er indirekte skade som kjøper selv må ta risikoen for.

55 Smitten var blitt spredt dels ved at den var blitt overført fra pinnene til de plantene de støttet opp, dels ved at den ble spredt fra de pinnene eller plantene som hadde fått smitten, via luftstrømmer, vannsprut, insekter eller mennesker, til andre planter. Soppangrepene i 1997 og 1998 førte til at en stor del av avlingen disse årene ble ødelagt. I tillegg ble gartneriet påført store utgifter til undersøkelse av pinnene og bekjemping av sykdommen.

56 Krav Aase gartneri krevde erstatning for sitt tap fra Vekstmiljø AS ved Storebrand Skadeforsikring, som var firmaets ansvarsforsikringsselskap Kravet var kr ,- Undersøkelser kr ,- Sykdomsbekjempelse kr ,- Tapt fortjeneste kr ,- Selger og forsikringsselskapet mente skaden lå utenfor selgers og tidligere salgsledds kontrollsfære, og at det derfor ikke forelå ansvarsgrunnlag etter kjl § 40, første ledd

57 Søksmål Herredsretten (=tingretten) Lagmannsretten
Tok ikke stilling til om soppsmitte var en kjøpsrettslig mangel Konkluderte med at det at bambuspinnene var smittebærere lå utenfor selger og tidligere salgsledds kontrollsfære. Ikke grunnlag for ansvar etter kjl § 40, første ledd Ikke andre ansvarsgrunnlag Lagmannsretten Soppsmitten er en kjøpsrettslig mangel Ikke godtgjort at mangelen lå utenfor selgers kontroll, derfor ansvar etter kjl § 40, første ledd Bare utgiftene til undersøkelse og bekjemping av sykdommen er direkte tap som kan dekkes etter kjl § 40, 2. ledd. Resten er indirekte tap som ikke dekkes av kontrollansvaret.

58 Høyesteretts vurdering
(37) Det følger av kjøpsloven § 17 andre ledd bokstav a at dersom ikke annet er avtalt, skal salgsgjenstanden blandt annet passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til. Splittbambuspinner blir brukt til å støtte opp agurkplanter og andre grønnsaker i den første vekstfasen. Det er en forutsetning for at pinnene skal kunne brukes til dette formålet, at de ikke er bærere av aggressive sopparter. Som det fremgår av det jeg har sagt under fremstillingen av saksforholdet, er penicillium oxalicum en svært aggressiv soppart som produserer store mengder med sporer som spres lett. Selv om sopparten er en naturlig forekomst, finner jeg det klart at den omstendighet at splittbambuspinner som blir brukt i forbindelse med produksjon av agurker, er smittet av denne sopparten, må anses som en kjøpsrettslig mangel. (41)Disse uttalelsene må etter min mening forstås slik at ansvaret for skader som salgsgjenstanden gjør på ting som står i nær fysisk og funksjonell sammenheng med denne, reguleres av kjøpsloven, og at tap av denne karakter i forhold til kjøpslovens skille mellom direkte og indirekte tap skal anses som direkte tap, se motsetningsvis § 67 andre ledd bokstav d. Hvor langt tap som følge av skade på gjenstander som ikke blir brukt i nær fysisk og funksjonell sammenheng med salgsgjenstanden, faller inn under kjøpslovens ansvarsregler, overlates til rettspraksis å løse, men i den utstrekning slikt tap faller inn under kjøpslovens ansvarsregler, skal tapet betraktes som indirekte tap, se § 67 andre ledd bokstav d. Kontrollansvar ≠ culpaansvar Ved kontrollansvar er det bare det direkte tapet som skal dekkes. Ved culpaansvar skal hele det påregnelige tapet dekkes. Note 47 og 48 – vurdering av culpa; avvises Avgrensning mellom det tap som kan kreves dekket etter kjøpslovens regler og det som eventuelt må kreves dekket etter produktansvarsloven

59 (42) Selv om smitten ikke bare er blitt overført direkte fra pinnene til de planter de støttet, men også fra smittede pinner og planter til andre planter, må de smittede agurkplantene anses å ha en slik nær og direkte sammenheng med den forutsatte bruk av pinnene at tap som følge av slik skade etter min oppfatning må falle inn under kjøpslovens ansvarsregler og anses som direkte tap, og dermed være omfattet at selgerens ansvar så langt det ikke faller utenfor på grunn av at andre bestemmelser om indirekte tap i § 67 andre ledd eller på grunn av adekvansbegrensningen i § 67 første ledd andre punktum. (47) Etter min oppfatning kan det likevel ikke ses at Vekstmiljø AS eller noen selskapet hefter for, har opptrådt uaktsomt i forhold til den skade som har inntrådt. (52) Den mangel som splittbambuspinnene var beheftet med, var skjult og kunne ikke ha vært oppdaget uten forholdsvis omfattende undersøkelser. Spørsmålet er om denne mangel ligger innenfor det som selgeren kunne ha forhindret. (53) Ved denne vurderingen må man anlegge en objektiv betraktning. Det er ikke noe vilkår for kontrollansvaret at selgeren kunne og burde ha oppdaget mangelen. I forhold til kontrollansvaret er det avgjørende om mangelen ligger innenfor det selgeren objektivt sett har kontroll over.

60 (65) Etter dette går jeg over til å behandle spørsmålet om det tap Aase Gartneri AS er påført, står i adekvat årsakssammenheng med Vekstmiljø AS’ mislighold. (67) Da kontrollansvaret bare omfatter tap som blir definert som direkte tap, må adekvansbegrensningen i forhold til kontrollansvare først og fremst gå på tapets omfang. (68) I det foreliggende tilfellet har misligholdet ført til et ekstraordinært stort tap. Tapet må imidlertid som nevnt anses som et direkte tap, og dersom et gartneri får en grønnmuggsmitte i kulturen, kan det føre til et omfattende tap. Det tap som Aase Gartneri er blitt påført, kan på denne bakgrunn ikke anses som upåregnelig.

61 (73) Partene er enige om at den bestemmelse om ansvarsbegrensning som er inntatt i disse salgsbetingelsene, ikke har vært omtalt i forhandlingene mellom partene. Etter det som er opplyst, har Vekstmiljø AS tatt denne bestemmelsen inn i salgsbetingelsene etter mønster fra andre vareleverandører i bransjen. Bestemmelsen er ikke gitt noen fremtredende plass, men er tatt inn i sluttsedlene mellom bestemmelser om salgspant, morarenter, forbehold om prisendringer på grunn av valutaendringer og reklamasjonsfrister. Da denne ansvarsbegrensningsklausulen medfører en betydelig overføring av risiko fra selger til kjøper, og ikke har vært omtalt i forhandlingene mellom partene, finner jeg det klart at denne ikke kan anses vedtatt av Aasse Gartneri.

62 Konklusjon Til tross for at selger ikke hadde visst om og heller ikke uten grundige undersøkelser hadde mulighet til å oppdage smitten, ble selger dømt til å erstatte hele kjøpers tap, på bakgrunn av kontrollansvaret Erstatningssum ,- Kontraktssum ,- Dissens 3-2 – Mindretallet uttaler at de ikke finner det naturlig eller hensiktsmessig å forankre en skade som denne i kjøpsrettslige ansvarsregler.

63 Utmåling Konkret utmåling baser på reelt tap Unntak Menerstatning
Yrkesskadeerstatning Barneerstatning Utgangspunktet er at erstatning utmåles konkret og skal svare til det reelle tapet. I enkelte tilfeller har imidlertid lovgiver ansett det mer hensiktsmessig å bruke ”jablong” erstatninger. Vi har tidligere vært inne på menerstatningen, det samme prinsippet gjør seg langt på vei gjeldende ved yrkesskader. Her er utgangspunktet at det lidte tap på utbetalingstidspunktet skal utbetales fullt ut, mens fremtidstapet utbetales i henhold til tabell. Når det gjelder barneerstatning, så var det en del uheldige tilfeller før lovreguleringen kom, der man nærmest prøvde å spå om hvor suksessrik to-åringen ville ha blitt dersom han hadde fått vokse opp uten skaden. Det er som kjent umulig å spå, særlig om fremtiden, og følgelig var dette en helt umulig oppgave. Slik det er nå utregnes fremtidig inntektstap i henhold til jablong, mens fremtidige utgifter beregnes særskilt.

64 Lemping av erstatningsansvar
Skadelidtes medvirkning Ansvarsavgrensninger i lov eller kontrakt Tørrfisk dommen Rt 2006 s 321

65 Hva søkes erstattet? Fysiske skader på eiendom eller person
Forurensningsskader Tap som følge av kontraktsmislighold Psykiske skader Ødelagt barndom Manglende skolegang Barn som blir født… Følger av sykdom som ikke ble oppdaget tidsnok Bare fantasien setter grenser…

66 Spørsmål?

67 Takk for meg! Lykke til på eksamen!
Dersom det er noe dere lurer på, så ta gjerne kontakt: Mob:

68