Velkommen til Scrum-kurs

Presentasjon om: "Velkommen til Scrum-kurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til Scrum-kurs
for Statsbygg Johannes Brodwall Anders Vindvad Scrum-kurs

2 Stafettpinnen som glipper
Takk til Mike Cohn 2 Scrum-kurs

3 Agenda Scrum 3 min guide/Teamnavn Visjonsworkshop Hva er Scrum?
Prioritering av krav Pause Reflection workshop Statsbyggs forpliktelser og forventninger til Scrum Kursoppsummering 3 Scrum-kurs

4 Scrum/Teamnavn Hvorfor teamnavn? Hva kan vi bruke teamnavn til?
Er teamnavn viktigere i Scrum? Hvilket teamnavn skal dere velge? Ønsker å sette kursdeltakerne i rett modus Få de til å tenke litt over hvorfor teamnavn -selvfølgelig for at de skal ha samhørighet -opptre som en enhet -felles ansvar -jobbe sammen mot et mål Få rede på hvor modne de er i forhold til Scrum Få fram at engasjement er VELDIG viktig i Scrum Scrum-kurs

5 Visjonsworkshop For <en målgruppe>
Som har <et behov eller en mulighet> Så er <produktnavnet/aktivitet> et <type produkt/aktivitet> Som <har en god grunn til å like>. I motsetning til <viktigste alternativ> Har vårt produkt <viktigste differensiator> Scrum-kurs

6 Visjonsworshop - eksempel
“For skogbruksansvarlige på fylkesmannens kontor som skal forvalte skogsprosjekter så er ØKS et regnskapsystem som gir kontroll og oversikt over regnskapet. I motsetning til den gamle versjonen av systemet gir vår løsning støtte for fullstendig elektronisk saksbehandling.” :“For nye og litt erfarne Scrum Mastere som ønsker å bli bedre Scrum Mastere så er Iterasjon-0-workshoppen en gruppeaktivitet som gir konkrete tiltak til aktiviteter. I motsetning til å lese en bok gir denne aktiviteten mulighet til å utveksle erfaring med andre som har samme rolle.” 6 Scrum-kurs

7 Visjonsworkshop For innføringsprosjektet
Som skal gjennomføre prosjektet på en effektiv og smidig måte Så er Scrum-intro et verktøy Som skaper en felles plattform. I motsetning til annen prosjektmetodikk Har Scrum en struktur som virker samlende og engasjerende Scrum-kurs

8 Visjonsworshop - gjennomføring
Bruk tildelte grupper 10 minutter til å fylle ut formatet Gjennomgang av svar «Hvilket svar var best?» Oppsummering av øvelsen :“For nye og litt erfarne Scrum Mastere som ønsker å bli bedre Scrum Mastere så er Iterasjon-0-workshoppen en gruppeaktivitet som gir konkrete tiltak til aktiviteter. I motsetning til å lese en bok gir denne aktiviteten mulighet til å utveksle erfaring med andre som har samme rolle.” 8 Scrum-kurs

9 Smidige metoder og Scrum
Det smidige manifestet Scrum – steg for steg Scrum lunsj

10 Manifestet for smidig programvareutvikling
Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger Å reagere på endringer fremfor å følge en plan Dette vil si: Selv om punktene som står til høyre har verdi, så verdsetter vi punktene til venstre enda høyere. Prioriter: Hvilken er viktigst Hvilken er vanskeligst Hvilken mangler Hvilken gjør vi 10 Scrum-kurs

11 Prinsippene bak Det smidige manifestet
Vår høyeste prioritet er å tilfredsstille kunden gjennom tidlige og kontinuerlige leveranser av programvare som har verdi. Ønsk endringer i krav velkommen, selv sent i utviklingen. Smidige prosesser bruker endringer til å skape konkurransefortrinn for kunden. Lever fungerende programvare hyppig,med et par ukers til et par måneders mellomrom. Jo oftere, desto bedre. Forretningssiden og utviklerne må arbeide sammen daglig gjennom hele prosjektet. Bygg prosjektet rundt motiverte personer. Gi dem miljøet og støtten de trenger, og stol på at de får jobben gjort. Den mest effektive måten å formidle informasjon inn til og innad i et utviklingsteam, er å snakke ansikt til ansikt. Fungerende programvare er det primære målet på fremdrift. Smidige metoder fremmer bærekraftig programvareutvikling. Sponsorene, utviklerne og brukerne bør kunne opprettholde et jevnt tempo hele tiden. Kontinuerlig fokus på fremragende teknisk kvalitet og godt design fremmer smidighet. Enkelhet – kunsten å maksimere mengden arbeid som ikke blir gjort – er essensielt. Med jevne mellomrom reflekterer teamet over hvordan det kan bli mer effektivt og så justerer det adferden sin deretter. De beste arkitekturer, krav og design vokser frem fra selvstyrte team. Hvilken er viktigst? Det vil si: Hvilken har størst påvirkning på om prosjektet lykkes? Hvilke følger vi nå? Det vil si: Hvor store endringer vil det kreve å følge dem? Hvilken er vanskeligst? Det vil si: Hvilken tror vi vil kreve mest arbeid eller disiplin å innføre? Hvilke mangler? Det vil si: Hvilke prinsipper for å gjennomføre prosjekter tror vi har høy verdi? 11 Scrum-kurs

12 Scrum er en kontrakt mellom de som skal ha noe og de som skal lage det
12 Scrum-kurs

13 Takk til Mike Cohn 13 Scrum-kurs

14 Definition of done Hvordan reagerer vi dersom vi oppdager ”feil” etter at noe er ”ferdig?” Hvilke hindre eksisterer for å produksjonssette en iterasjon? Hvor ofte er det optimalt å produksjonssette? 14 Scrum-kurs

15 Scrum Iterasjoner Seremonier Roller Artifakter 14.09.2010 15
Scrum-kurs

16 Scrum Scrum Scrum Scrum Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner
Ferdig Planlegging 2-4 uker Stå-opp Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier Review Scrum Scrum Scrum Scrum Tilbakeblikk Produkteier 3 roller 3 roller 3 artifakter 3 artifakter 3 artifakter Teamet Burn-down Produktkø Scrum Master Sprintkø 16 Scrum-kurs

17 Scrum – Hvem? Produkt-eier Scrum Master Scrum Team
1. Produkteieren er ansvarlig for at prosjektet realiserer verdi for virksomheten. Han eller hun utøver dette ansvaret ved å prioritere hvilken funksjonalitet som skal utvikles til enhver tid. Dette er rollen med størst innvirkning på prosjektets suksess. 2. Scrum masteren er ansvarlig for at alle hindringer som kan hemme teamets fremdrift blir addressert og at fremdriften blir opprettholdt. Scrum masteren skal også hjelpe teamet med å komme fram til sine egne arbeidsmetoder, og å påpeke når de bryter sine egne regler. 3. Teamet er ansvarlig for å levere den høyest prioriterte funksjonaliteten på en måte som er så effektiv som mulig uten at den setter prosjektets langsiktige fremdrift i fare. Teamet er selv ansvarlig for å bestemme hvordan de skal jobbe for å oppnå dette. Scrum-prosjekter tilstreber at teammedlemmene i så stor grad som mulig er dedikert til sine prosjekter, at de sitter på samme sted og at de har tilstrekkelig myndighet og kompetanse til å løse sine oppgaver uten å være avhengig av andre. Scrum Team 17 Scrum-kurs

18 Scrum – Når? Stå- opp Sprint (1-4 uker) Sprint (1-4 uker) Review
Tilbakeblikk 1. Et planleggingsmøte er starten hver iterasjon. Der forklarer produkteieren nærmere om de høyest prioriterte punktene I produktkøen. Teamet vurderer deretter hvor langt de forventer å komme i produktkøen i løpet av iterasjonen. Teamet estimerer omfanget som skal til for å levere relevante deler av produktkøen, og bryter den delen av produktkøen som skal med i iterasjonen inn i oppgaver på iterasjonskøen. 2. Et stå-opp-møte holdes hver dag, ofte om morgenen, for at teamet skal kunne koordinere fremdriften på iterasjonskøen. Møtet skal kun inneholde rapportering av status og eventuelle hindringer. For at deltagerne skal huske å holde møtet kort, står alle under møtet. Derav navnet. 3. I demomøtet på slutten av iterasjonen viser teamet fram til produkteieren hva de har laget i iterasjonen. Mange team bruker dette som et prinsipielt godkjennelsesmøte, der produkteier avgjør om teamet har forstått hva de skulle og levert korrekt. 4. Retrospektiv, eller tilbakeblikk, avslutter hver iterasjon. Teamet er ansvarlig for å beskrive og kontinuerlig forbedre sin arbeidsprosess. På retrospektivet går teamet gjennom hva som gikk bra med iterasjonen og hva man kan endre for å bli enda bedre. Mange team bruker retrospektivet til å oppdatere teamet spilleregler og forbedringskø over hvilke tiltak som skal innføres. Plan-legging 18 Scrum-kurs

19 Sprint planning meeting
Takk til Mike Cohn 19 Scrum-kurs

20 Scrum – Når? Stå- opp Sprint (1-4 uker) Sprint (1-4 uker) Review
Tilbakeblikk 1. Et planleggingsmøte er starten hver iterasjon. Der forklarer produkteieren nærmere om de høyest prioriterte punktene I produktkøen. Teamet vurderer deretter hvor langt de forventer å komme i produktkøen i løpet av iterasjonen. Teamet estimerer omfanget som skal til for å levere relevante deler av produktkøen, og bryter den delen av produktkøen som skal med i iterasjonen inn i oppgaver på iterasjonskøen. 2. Et stå-opp-møte holdes hver dag, ofte om morgenen, for at teamet skal kunne koordinere fremdriften på iterasjonskøen. Møtet skal kun inneholde rapportering av status og eventuelle hindringer. For at deltagerne skal huske å holde møtet kort, står alle under møtet. Derav navnet. 3. I demomøtet på slutten av iterasjonen viser teamet fram til produkteieren hva de har laget i iterasjonen. Mange team bruker dette som et prinsipielt godkjennelsesmøte, der produkteier avgjør om teamet har forstått hva de skulle og levert korrekt. 4. Retrospektiv, eller tilbakeblikk, avslutter hver iterasjon. Teamet er ansvarlig for å beskrive og kontinuerlig forbedre sin arbeidsprosess. På retrospektivet går teamet gjennom hva som gikk bra med iterasjonen og hva man kan endre for å bli enda bedre. Mange team bruker retrospektivet til å oppdatere teamet spilleregler og forbedringskø over hvilke tiltak som skal innføres. Plan-legging 20 Scrum-kurs

21 Scrum lunsj

22 Scrum – Når? Stå- opp Sprint (1-4 uker) Sprint (1-4 uker) Review
Tilbakeblikk 1. Et planleggingsmøte er starten hver iterasjon. Der forklarer produkteieren nærmere om de høyest prioriterte punktene I produktkøen. Teamet vurderer deretter hvor langt de forventer å komme i produktkøen i løpet av iterasjonen. Teamet estimerer omfanget som skal til for å levere relevante deler av produktkøen, og bryter den delen av produktkøen som skal med i iterasjonen inn i oppgaver på iterasjonskøen. 2. Et stå-opp-møte holdes hver dag, ofte om morgenen, for at teamet skal kunne koordinere fremdriften på iterasjonskøen. Møtet skal kun inneholde rapportering av status og eventuelle hindringer. For at deltagerne skal huske å holde møtet kort, står alle under møtet. Derav navnet. 3. I demomøtet på slutten av iterasjonen viser teamet fram til produkteieren hva de har laget i iterasjonen. Mange team bruker dette som et prinsipielt godkjennelsesmøte, der produkteier avgjør om teamet har forstått hva de skulle og levert korrekt. 4. Retrospektiv, eller tilbakeblikk, avslutter hver iterasjon. Teamet er ansvarlig for å beskrive og kontinuerlig forbedre sin arbeidsprosess. På retrospektivet går teamet gjennom hva som gikk bra med iterasjonen og hva man kan endre for å bli enda bedre. Mange team bruker retrospektivet til å oppdatere teamet spilleregler og forbedringskø over hvilke tiltak som skal innføres. Plan-legging 22 Scrum-kurs

23 Scrum – Hva? Produkt Produkt-eier Burn-down Scrum Master Produkt-kø
1. Produktkøen i Scrum beskriver produkteierens sin prioritering av funksjonalitet. Produktkøen tjener som en plan på hva som skal utvikles i de neste iterasjonene og som et måleverktøy for å spore hastihetenpå fremdriften per iterasjon. Hvilket verktøy som brukes for dette er opp til prosjektet. Mange team bruker kartotekkort eller lignende. Excel er også et populært valg. En god del team bruker elektroniske verktøy som er laget for dette formålet. Uansett hvordan det uttrykkes, er det viktige med en produktkø at den er prioritert. Ikke-Scrum prosjekter bruker ofte en "må, bør, kan" prioritering av krav. I de aller fleste slike prosjekt er 90% eller flere av oppgavene "må"-oppgaver. I motsetning til dette er det kun én oppgave som kan være først i en produktkø. Spørsmålet er ikke lenger "er dette viktig", men "hvilken av disse to tingene vil du ha først"? 2. Sprintkøen er der teamet plasserer alle oppgavene de må utføre for å kunne levere fremdrift på produktkøen. Sprintkøen brukes til å følge opp daglig framdrift og oppdage om teamet kommer til å nå målet for iterasjonen. Mange team bruker gule lapper på en whiteboard-tavle til å synliggjøre denne fremdriften for hverandre og for andre interesserte i nærheten. 3. Burn-down diagram er en kurve på et koordinatsystem der x-aksen angir tid og y-aksen angir hvor mange elementer som gjenstår. Burn-down-diagrammer brukes spesielt for å visualisere fremdriften i sprintkøen. Mange team bruker et separat burndown diagram for å visualisere hvor mange produktkøelementer som gjenstår til en viktig leveranse. Produkt-kø Sprint-kø Scrum Team 23 Scrum-kurs

24 Bekymret? Hvor lang er sprinten? Hvilken ukedag starter sprinten?
Hva skjedde på dag 6 og 7? Hva skjedde på dag 4? 24 Scrum-kurs

25 Hva har skjedd? Fant en feil? Introdusere flere features? 14.09.2010
25 Scrum-kurs

26 Hva har skjedd? Reestimering? Feil fra forrige iterasjon? 14.09.2010
26 Scrum-kurs

27 Hva har skjedd? For store oppgaver? For mange samtidige oppgaver?
27 Scrum-kurs

28 Scrum lunsj

29 Iterasjoner er ikke mini-fossefall
Takk til Mike Cohn 29 Scrum-kurs

30 Scrum Scrum Scrum Scrum Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner
Ferdig Planlegging 2-4 uker Stå-opp Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier Review Scrum Scrum Scrum Scrum Tilbakeblikk Produkteier 3 roller 3 roller 3 artifakter 3 artifakter 3 artifakter Teamet Burn-down Produktkø Scrum Master Sprintkø 30 Scrum-kurs

31 Produktkø – prioritering og oppdeling av krav
Scrum lunsj

32 Som en interessent Kan jeg funksjon Slik at jeg kan få verdi
User stories Som en interessent Kan jeg funksjon Slik at jeg kan få verdi Scrum-kurs

33 trenger jeg å bestille billett på nett
Eksempler: (Epic) Som kinogjenger trenger jeg å bestille billett på nett slik at jeg kan få reservert plassen før jeg drar hjemmefra 33 Scrum lunsj

34 Kino-portalen Still deg tilbake i tid – før mobiltelefoner og filmweb.no Vi skal tilby billettbestilling for kino på nett Det finnes 42 kinoer som alle har separate billettsystemer Kinoene bruker 5 forskjellige standardløsninger Den største kinoen (Saga) har et skreddersydd system Alle løsningene har en form for integrasjon, men ikke standardisert og ikke veltestet Business case: Vi tjener 5 kroner per billett + reklame Gruppenes oppgave Kom opp med et førsteutkast til prioritert produktkø (10 min) Scrum-kurs

35 Kino-portalen Still deg tilbake i tid – før mobiltelefoner og filmweb.no Vi skal tilby billettbestilling for kino på nett Det finnes 42 kinoer som alle har separate billettsystemer Kinoene bruker 5 forskjellige standardløsninger Den største kinoen (Saga) har et skreddersydd system Alle løsningene har en form for integrasjon, men ikke standardisert og ikke veltestet Business case: Vi tjener 5 kroner per billett + reklame Gruppenes oppgave Kom opp med et førsteutkast til prioritert produktkø Hva er det minste vi kan levere som har verdi? Hva må vi ofre for å få til dette? Scrum-kurs

36 Kino-portalen Still deg tilbake i tid – før mobiltelefoner og filmweb.no Vi skal tilby billettbestilling for kino på nett Det finnes 42 kinoer som alle har separate billettsystemer Kinoene bruker 5 forskjellige standardløsninger Den største kinoen (Saga) har et skreddersydd system Alle løsningene har en form for integrasjon, men ikke standardisert og ikke veltestet Business case: Vi tjener 5 kroner per billett + reklame Gruppenes oppgave Kom opp med 5 produktkøelementer som definerer første leveranse på 3 mnd. Scrum-kurs

37 Diskusjon Hvilke gevinster får vi av å levere tidlig og hyppig?
Scrum-kurs

38 Pause Scrum-kurs

39 Reflection workshop En praktisk øvelse Scrum-kurs

40 Gjennomføring – Reflection workshop
Jobb i tildelte grupper Hvert team deles i 2 med rollene Kunde Utviklere Kunden beskriver tildelt tegning kun med skrevne ord Utviklere «utvikler» tegning på bakgrunn av beskrivelse fra kunden Retrospektiv sammen etter hver runde 40 Scrum-kurs

41 Gjennomføring – Reflection workshop
5 minutter: Briefing om oppgaven 5 minutter: Teamets spilleregler 10 minutter: Første iterasjon 7 minutter: Første retrospektiv 5 minutter: Felles stående debrief 10 minutter: Andre iterasjon 7 minutter: Andre retrospektiv 41 Scrum-kurs

42 Retrospektiv Gleder Tiltak Frustrasjoner Scrum-kurs

43 Spilleregler for Scrum i Statsbygg
Hvilke regler skal gjelde? Scrum-kurs

44 Scrum Scrum Scrum Scrum Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner
Ferdig Planlegging 2-4 uker Stå-opp Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier Review Scrum Scrum Scrum Scrum Tilbakeblikk Produkteier 3 roller 3 roller 3 artifakter 3 artifakter 3 artifakter Teamet Burn-down Produktkø Scrum Master Sprintkø 44 Scrum-kurs

45 Scrum-regler – finn mest og minst viktig
Alt som skal gjøres skal beskrives på produktkøen Produkteier bestemmer ”hva”, teamet bestemmer ”hvordan” Teamet forplikter seg til å levere avtalte funksjoner i iterasjonen. Produkteier forplikter seg til å ikke endre omfanget i iterasjonen. Produktet skal være potensielt leverbart etter hver iterasjon Resultatet av en iterasjon er det som er demonstrert og helt ferdig Vi skal alltid prøve å bli enda bedre Alle iterasjoner skal ha samme lengde Teamet består av alle som trengs for å bli ”ferdig” Finn en som er veldig viktig, og en som er ikke så viktig for oss 45 Scrum-kurs

46 Statsbygg forpliktelser og forventninger
For å hjelp Scrum-teamene å lykkes, forplikter Statsbygg seg til: Produkteier må forplikte seg til å sette av tilstrekkelig ressurser til prosjektet 21 Produktkøen er fullstendig, beskrevet og prioritert 15 Produkteier forplikter seg til å ikke endre omfanget i iterasjonen 12 Legge til rette for daglig samarbeid mellom statsbygg og utviklerne 11 Dedikerte team deltakere som har det som skal til for å bli ferdig 10 Produkteier gir klare rammer og føringer til teamene 3 Basert på dette, forventer Statsbygg: Leverer i henhold til avtale i hver sprint 19 Ha høy prioritetet for å tilfredsstille kunden med tidlige og hyppige leveranser 10 Etter hver iterasjon leverer prosjektet programvare hyppig 7 46 Scrum-kurs

47 Oppsummering Scrum-kurs

48 Scrum Scrum Scrum Scrum Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner
Ferdig Planlegging 2-4 uker Stå-opp Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier Review Scrum Scrum Scrum Scrum Tilbakeblikk Produkteier 3 roller 3 roller 3 artifakter 3 artifakter 3 artifakter Teamet Burn-down Produktkø Scrum Master Sprintkø 48 Scrum-kurs

49 Statsbygg forpliktelser og forventninger
For å hjelp Scrum-teamene å lykkes, forplikter Statsbygg seg til: Produkteier setter av tilstrekkelig ressurser til prosjektet Produktkøen er fullstendig, beskrevet og prioritert Produkteier endre ikke omfanget i iterasjonen Basert på dette, forventer Statsbygg: Leverer i henhold til avtale i hver sprint Tilfredsstiller kunden med tidlige og hyppige leveranser Etter hver iterasjon leverer prosjektet programvare 49 Scrum-kurs

50 Visjonsworkshop For innføringsprosjektet
Som skal gjennomføre prosjektet på en effektiv og smidig måte Så er Scrum-intro et verktøy Som skaper en felles plattform. I motsetning til annen prosjektmetodikk Har Scrum en struktur som virker samlende og engasjerende Scrum-kurs