Rusbehandling Midt-Norge HF

Presentasjon om: "Rusbehandling Midt-Norge HF"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rusbehandling Midt-Norge HF
Liten virksomhet – Stort samfunnsansvar Hvordan ta vare på og utvikle rehabilitering innen rusbehandling? Rusreformen 2004 De fylkeskommunale rusinstitusjonene ble overført til Staten, ved RHF’ene Rusreformen HMN, som eneste helseregion, valgte å organisere dette som et eget Helseforetak. Vi står nå i sluttklemma i en fusjon med sykehusforetakene. Vi har i løpet av 10 korte år bygd opp et godt behandlingsapparat, hvor en vesentlig komponent er rehabilitering. Det vil være gode muligheter for også i ny organisering ta vare på det som er bygget opp OG videreutvikle rehabilitering innen rusbehandling

2 Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler
All behandling understøtte visjonen Habiliterings- og rehabiliteringsperspektivet helt sentralt for å lykkes i rusbehandling Visjonen inneholder to elementer. Avhengighet og mestring. Forklar disse. Kroppens behov for vanedannende stofferer så sterk at hjernen forbindelser til fornuftssenteret overstyres, slik at destruktiv rusadferd opprettholdes. Avhengighetsbehandling er kjernen, rehabilitering er viktig for å kunne stå så trygt at man kan mestre eget liv. Hva er mestring? Bolig, familie, aktivitet/jobb, helse og økonomi Det vanskeligste er ikke stoppe å ruse seg, men å forbli rusfri. Viktigste forutsetning for vellykket rehabilitering er rusfrihet, men alle disse 5 områdene er viktige for et menneskes følelse av å mestre. Visjon – meterorlogen All behandling understøtter, betyr at vi strekker oss etter dette. Bygger kultur. Verdier, holdninger og normer, som oppfattes som felleseie.

3 Habilitering eller rehabilitering?
Mange ban og unge som har vokst opp under vanskelige forhold, har aldri fått muligheten til å lære det vi andre har fått med oss i barne- og ungdomsår. Disse trenger å habiliteres Habilitering og rehabilitering skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får muligheter til deltagelse i samfunnet på egne premisser. Det er i forbindelse med samhandlingsreformen og den nasjonale helse- og omsorgsplanen ( ) behov for økt fokus på rehabiliteringsfeltet Skal si litt om behandlingsapparatet vårt Alle enhetene våre tilbyr utredning og behandling til mennesker som lider av alvorlig rusavhengighet og har tilleggsproblemer som psykiske lidelser, atferdsproblemer og/eller sosiale problemer. Bildene her illustrerer at mye også handler om forebygging og tidlig intervensjon, helt i tråd med Strategi Bildet viser mulighetene som bl.a gis på ungdomsavdelingen i Trondheimsklinikken, et tilbud til ungdom mellom år. Si litt mer om behandlingsapparatet vårt.

4 Dagens organisering forsvinner ved årsskifte og blir erstattet med…
Ideelle private aktører med driftsavtale Samarbeid mellom HNT og RMN Rammeavtale Styret HMN RHF Foretaksmøte Styret i Rusbehandling Midt-Norge HF Adm. Direktør Dag Hårstad Stab Dagens organisering forsvinner ved årsskifte og blir erstattet med… Molde Behandlingssenter Siv Kvamme Vestmo Behandlingssenter Kari Nesseth Trondheimsklinikken Kristin Smedsrud Kompetansesenter rus Reidar Hole Tyrili- stiftelsen Lade Behandlings- Senter N.K.S. Kvamsgrind- kollektivet ARP døgn. HNT Valdres - klinikken

5 Klinikk for rus og avhengighets- Medisin
Ideelle private aktører med driftsavtale Samarbeid mellom HNT og RMN Rammeavtale Helse Møre og Romsdal HF Klinikk for rus og avhengighets- Medisin St Olavs Hospital HF Universitets-klinikk for rus og avhengighets- medisin Helse Nord-Trøndelag HF Psykisk Helsevern Avdeling for TSB De private vil bli ivaretatt av en koordinerende enhet lagt til St Olavs HF. Som dere ser er styre og ledelse borte fra denne oversikten. Døgn TSB, Levanger Poliklinikk TSB Namsos og Levanger Tyrili- stiftelsen Lade Behandlings- Senter N.K.S. Kvamsgrind- kollektivet Valdres - klinikken

6 Integreringstiltak – viktig risikoreduserende tiltak ift tilbakefall til rus. tiltak i 10 kommuner. Molde, Trondheim og Ålesund trekkes frem Integreringstiltak i vår sammenheng er å forstå som rehabiliterende tiltak, og primær målgruppe er personer som vil ut av rusavhengighet, og som trenger bistand/oppfølging til integrering i hjemkommunen, under og etter rusbehandling. I noen kommuner er integreringstiltaket også gitt funksjon som forebyggende tiltak for personer som har et alvorlig og etablert rusproblem eller som er i ferd med å utvikle et rusproblem. Praktisk organisering av tiltaket blir i disse tilfellene av stor betydning for å opprettholde et miljø som stimulerer fortsatt endring til rusfrihet. At tiltaket inneholder en betydelig aktivitet rettet mot pasienter i den sårbare perioden etter utskrivning, og at tiltaket har en organisering som understøtter et tilbud til denne gruppen vil være av betydning for driftsstøtte fra Rusbehandling Midt Norge.

7 9 integreringstiltak Lia – Steinkjer ATA – senteret Verdal
Brygga – Trondheim Stia – Melhus Øra integreringsbase – Sunndal Vågebakken – Kristiansund RIM - Molde Integreringstiltaket – Ålesund Rusteam Røros – Røros/Håltålen Verdal kommune - ATA senteret = Arbeid, trening og aktivitet. Ata senteret består av 4 forskjellige tiltak. Melhus kommune - Stia prosjektet – Navnet stammer fra en gård som Melhus kommune inngikk avtale med om leie av låve og verksted ved  oppstart av Stia. Avtalen er  opphørt men de har beholdt navnet på tiltaket videre.

8 LAR – Midt (legemiddelassistert rehabilitering)
R’en i LAR LAR er et individuelt rehabiliterings tilbud som med bruk av metadon, eller Subutex/ Suboxone skal hjelpe pasienten til å oppnå: Rusfrihet/mindre rusing Bedre livskvalitet Yrkesmessig og sosial rehabilitering Reduksjon i kriminalitet Tilgang på helsehjelp I dag er det ca 500 pasienter som er i poliklinisk behandling. LAR behandling er en krevende polikliniks behandlingsform for langtkommenne opiatmisbrukere. Samtlige av disse har omfattende rehabiliteringsbehov. HD ”LAR Midt er det senteret som driver mest i tråd med retningslinjene» Hvorfor har vi lyktes rirmelig godt med LAR behandling i Midt-Norge? Fordi vi har fyllt R’en med innhold

9 Voksenavd 19 pasienter i døgnbehandling på
klinikken, og egen poliklinisk seksjon for behandling både før, under og etter behandling. Dagbehandling Aktivitetstilbud Også i Trondheimsklinikken

10 Veksthuset Molde Klinikken tilbyr behandling til rusavhengige i aldersgruppen år. Behandlingen er spesielt tilpasset stoffavhengighet; narkotiske stoffer og tabletter, også i kombinasjon med alkohol. De fleste av pasientene har også psykiske vansker av ulik karakter og styrke. Omfattende arbeidstrening, både i og utenfor institusjonen Integrering i Moldesamfunnet, kultur, idrett, arbeidsliv

11 Avtale med N.K.S Kvamsgrindkollektivet AS
Har tre avdelinger: Kvamsgrindtunet (primæravd) og adm ligger på Bjørkmyr Borkny (primæravd) på Ler Kløverheimen (videreføringsavd) på Nidarvoll Tilbyr helhetlig behandlingsopplegg for ungdom i alder år med poliklinisk oppfølging i for- og etterkant av døgnoppholdet. Medleverskap der elever og terapeuter bor sammen og hvor langvarige og nære relasjoner er et grunnelement i behandlinga. Pasientene får tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som også inkluderer arbeid, skole og sosial trening. Eies av Norsk Kvinners Sanitetsforening

12 Avtale med Lade Behandlingssenter
Klinikken har fire avdelinger og tilbyr behandling til mennesker med alle typer rusrelaterte problemer: Poliklinikk Akuttavdeling Klinikkavdeling Avdeling for gravide og småbarnsforeldre Rusakutt med 5 plasser åpnet Eies av Blå Kors Alle elementer i en rehabilitering som må til – fra å leve et tungt rusbelastet liv til å bli rusfri o mestre rollen som forledre. Veldig gode resultater.

13 Avtale med Tyrilistiftelsen
Har avdeling i Trondheim, Høvringen i Trolla. Tyrilistiftelsen tilbyr individuelt tilrettelagt behandling (TSB) av rusmiddelavhengige i alderen 16 år og eldre i fellesskap. Rusbehandling Midt-Norge har avtale om 30 plasser. Tyrili Høvringen har 24 plasser. Stifinneren – rehabiliteringsprogram i og etter fengsel En av nestorene i norsk rusbehandling

14 Hvordan møte fremtidens utfordringer?
Politisk skifte – øket satsing på rusbehandling. 200 nye behandlingsplasser – det er ikke det rusfeltet trenger mest, men sammenheng i tjenestene, og øket tilgjengelighet

15 To tjenestenivå gir utfordringer
Hvordan få disse sporene til å møtes, Alle skjønner det blir vanskelig å få til god rehabilitering dersom skinnegangen henger sammen slik. Det er særlig boligsituasjonen som er krevende for å få sporene til å møtes. Paradoks 1-2 MNOK i langtidsbehandling, står uten bolig, uten meningsfull aktivitet, og skal stable et liv å bena…

16 Samhandling Samhandlingsreformen en retningsreform
Integrerte pasientforløp Velge prosesser som gir eierskap til oppgavene Krever ledere som er gode ambassadører for fellesskapet Mål: Godt innarbeidede pasientforløp som legger til rette for samhandling med kommunenes kompetente enheter. God samhandling rundt pasienter som trenger tjenester fra rus, psykisk helsevern og/eller somatikk. Virkemidler: Etablere felles eller koordinerte pasientforløp. Stimulere til virksomme fellestjenester og god samhandling i tråd med samhandlingsreformen . Samhandlingsreformens intensjoner

17 Helhetlig og robust Virkemidler: Pasientforløp Lett forståelige
retningslinjer/veiledere Felles IKT løsning – fra send til hent Økonomiske incitament også for rus- og psykiatripasienter Arbeidsliv Sykehusene Pasient Ruskonsulent (sostj/NAV) Fastlege Rusbehandler(e) Pårørende Psykatri Hvordan kan vi samhandle mer helhetlig og robust? Tettere integrering. Med et strategisk blikk, hevder jeg at vi må tenke virkemidler som er felles/like med øvrige aktører. Må tenke en større helhet enn bare rusbehandling? Viktigst fra pasientsynspunkt Tilgjengelighet og kvalitet

18 Brukermedvirkning Brukerne er tydelige på at hele forløpet må henge sammen En rusavhengis sykdomsforløp er sjeldent lineært Krever fleksible systemer Hvor endringsvillige er vi i «systemene»? Rusproblem er en kompleks lidelse, mer enn behandling av et symptom. Gode perioder, dårlige perioder. Tar mange år å utvikle rusavhengighet, det tar også mange år å bli kvitt avhengigheten. Det betyr at det kan bli mange tilbakefall til rus, eller dårlige perioder hvor man trenger beskyttelse mot russug. Krevende prosess for den enkelte. Fra å ha status og fungere i et rusmiljø, med sin bisarre logikk, til å vandre inn i normalsamfunnet, hva nå enn det er, uten «cv» og med lav status – det skal noe til å reise seg da.

19 Systemene må mykes opp gjennom mer brukermedvirkning
Både og, men generelt bra endringsvilje i rusinstitusjoner .Rusreformen ga et krafting momentum for endring, Omstilling kommer til å være normen fremover. Evolusjon i stedet for revolusjon The data are wrong The data are correct, but not a problem The data are correct, but it’s not our problem We have to change Krever økonomiske og faglige incitament som stimulerer til ønsket adferd i «alle» systemer