Strandveien Mellom spesialister og kommuner

Presentasjon om: "Strandveien Mellom spesialister og kommuner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strandveien Mellom spesialister og kommuner
EN BESKRIVELSE OG EVALUERING AV ET 1 ½ LINJE PROSJEKT I REGI AV AVDELING BLAKSTAD, Vestre Viken HF. Økonomi – Politikk - Klinikk

2 2 2

3

4 Askers indrefilet 4

5 5

6 6

7

8 Strandveien boliger Tverretatlig samarbeid som styrker leddene i behandlingskjeden Sikrer overgangen mellom spesialist-helsetjenesten og kommunale bo- og omsorgstilbud

9 Utgangspunktet Lange liggetider for enkelte pasienter som har vært til behandling på sykehusnivå Kommunene får stadig større ansvar i arbeidet med psykisk syke Nye veiledere og retningslinjer Psykiatriske sykehjem forsvinner

10 Hvem bruker Strandveien
Alvorlig psykisk lidelse med samtidig rusmisbruk og/eller vold og aggresjonsproblematikk års behandling på sykehus Psykofarmaka fungerer dårlig Aktivt psykotiske Atferd kan virke/og være skremmende ”Not in my neighbourhood”

11 Hvem bruker Strandveien
For syke og for friske

12 Strandveien boliger- integrert del av Blakstad sykehus
Alle aktivitetene ved sykehuset er åpne for brukere av Strandveien uavhengig av om de er kommunalt tilknyttet eller pasienter i siste fase av sykehusbehandling

13 Tilbud ved sykehuset Ulike idrettsaktiviteter, sommer og vinter
Maling, forming og tegning med kunstnere som underviser ”Cabaret for øyeblikket.” Produksjon av film, revyer og teater Bibliotektjenester Tjenester gitt av sykehusprest Ulike arbeidstreningstilbud Drivhus og gartneri Kafedrift

14 Tre psykose poster – Kommune – DPS Døgn
Strandveien/Spesialpoliklinikk Kommunal omsorg/DPS

15 Historien Mange norske helse politikere, journalister og klinikere dro til trieste…jeg tror at mye av inspirasjonen kom herfra. Farvell til instutisjonen av Skårderud kom i 1985…stor påvirkning, og katastrifen Reitgjerde gjorde ting ikke mye bedre. Franco Basaglia mente at psykiatriske sykehus ikke var egnet til behandling av psykisk syke mennesker

16 Reformtid «Galskapen er en menneskelig tilstand. Galskapen er til stede i oss på samme måte som fornuften. Samfunnet må akseptere galskapen liksom fornuften" Men kan vi tvinge samfunnet, og er samfunnet egentlig klar over hva de blir bedt om å akseptere.

17 Reformtid En institusjonalisert pasient eller bruker er en person som gjennom lang erfaring med eller opphold på en institusjon sitter fast i rollen som hjelpetrengende og har blitt avhengig av hjelp som opprinnelig var tenkt å være midlertidig. Dette begrepet har fått leve sitt eget liv og blitt til en sannhet i hvordan vi leser og forstår verden…men er all hjelpebehov midlertidig, og er det å være hjelpetrengende egentlig en rolle…den medisinske modellen har vært viktig her tror jeg. Og midlertidig er vell kanskje et av nøkkelordene her. Legevitenskap o vårt behov for å kunne endre og fjerne smerte fører til at vi mener at slik lidelse skal være midlertidig. Men vi må ta innover oss at det rett og slett ikke er slik at lidelsen vil være midlertidig for noen, men derimot kronisk og allstedsnærvernede for de pasientene som vi ikke kan ”gjøre” friske.

18 Politikk Opptrappingsplan(St. prp. nr. 63 (1997–98))
Åpenhet og helhet St. meld. nr. 25 (1996–97) WHO 2001, Helsinki 2004 Det skal være en målrettet, faglig fundert og samordnet innsats og fortrinnsvis gi et tilbud I brukerens nærmiljø i tråd med LEON- prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå).

19 For personer med alvorlige psykiske lidelser er det behov for et bredt spekter av tjenester med krav til både formell kompetanse og annen type kompetanse. Dette stiller kommunene overfor betydelige utfordringer mht. Hvordan det psykiske helsearbeidet best kan organiseres.

20 Noen grunnleggende krav som må ivaretas
Det å sikre et tjenestetilbud som oppleves helhetlig og koordinert (innebærer godt samarbeid innad i kommunen og med andre som skal yte tjenester eller behandling) Det å sikre et godt fagmiljø slik at brukerne får et kvalitativt godt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende Det å sikre at brukeren behandles med respekt, både som individ og gruppe samt at brukeren, også som individ og gruppe, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å bli tatt med på råd Det å sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag Det å sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til Det å sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp – at det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok i organisasjonen og presentasjonen av denne utad Det å sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med de rettigheter enkeltmennesker og grupper av personer har etter loven De positive ordene nærmest hagler nedover oss

21 Men hvem skal gjøre hva? Lovverket fastsetter oppgave- og ansvarsdelingen i helse- og omsorgstjenesten Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gjennomføre ”undersøkelse og behandling av mennesker med psykisk lidelse, samt gi den pleie og omsorg dette krever”, jfr. Psykisk helsevernlovens §1-2, 1.ledd Dersom undersøkelse og behandling ikke krever døgnomsorg i spesialisthelsetjenesten, har kommunen ansvar for å støtte opp med nødvendig omsorg og pleie (herunder bolig). jfr.Kommunehelsetjenestelovens §1 og Sosialhelsetjenestelovens kap. 4. Nå har vi skapt et skille…

22 Tid for samhandling Lov om sosialetjenester § 3–4 skal sosialtjenesten i kommunen «medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker» Og lovverket følger opp de politiske intensjonene og deler ut rettigheter. Vi skal aldri glemme at noens rettighet vil bli den andres plikt.

23 Tid for samhandling I St.prp. 1 (2004–2005): ved utskriving av brukere med store hjelpebehov, skal kommune og helseforetak samarbeide om faglig opplegg, organisering av det samlede tilbudet og gjerne også om økonomiske løsninger. Det er altså slått fast at de vet hvordan de vil ha det, men det er opp til oss å finne ut av hvordan vi skal gjennomføre det.

24 Økonomi En realitet i alt vi gjør Inspirasjon og frustrasjon

25

26

27 Økonomi BOI eies av Aleris Helse AS som igjen eies av det svenske investeringsforetaket Investor Investor ble startet for snart 100 år siden av Wallenberg familien og har i dag investeringsvirksomhet i Europa, Asia og USA

28 Økonomi Strandveien har en nullbudsjett modell
Kommunen har fullt innsyn i budsjetter og inviteres inn i budsjettarbeid ”Åpen bok prinsippet” Problemstillinger: Balansebudsjett, hva med underskudd og overskudd?

29 Klinikk - Resultat Svært få reinnleggelser Lite vold og aggresjon
Ingen kriminalitet Reduksjon i bruk av psykofarmaka Engasjerte og fornøyde pårørende De fleste pasienter/brukere på frivillig paragraf Det er vanskelig å skulle vurdere seg selv, men jeg har vært borte i to år…og det jeg finner er dette.

30 Klinikk - Resultat Behandlergruppen er nær pasienten og miljøpersonalet Personalet har lang erfaring med gruppen og pasienten Nærområdet har 106 års erfaring med mennesker med psykiske lidelser Fravær av ”rehabiliteringsstress”

31

32

33 Hva sier informanter om DD generelt og om Strandveien spesielt
Fra kommunen om DD: ”Det viste seg ganske fort at flere av disse menneskene, trengte en mer spesialisert oppfølging og andre rammebetingelser enn det kommunen greide å gi, for at de skulle ha et bra liv!” ”Det føles litt som vi er et offer i dette – vi vet ikke hva vi skal gjøre” ”Mangelen på kontinuitet er et kjempeproblem – det må vi ha – og vi må være fleksible for å finne løsninger” ”Målsettingen må være å få til en samhandling” ”Kommunen kan ikke håndtere dette alene” ”Disse brukerne er svært kostbare og fagfolk i kommunen blir ikke hørt når vi forsøker å forklare hva vi trenger” ”Ledelsen i kommunen har lite kunnskap om hvor vanskelig dette er, og hvor syke noen kan være” ”Noen vil alltid ha behov for spesialisert omsorg og helsetjenester” ”Man må ha ledelsen med seg – og det er ofte personavhengig” ”Pasienten må tilpasse seg tilbudet og ikke tvert om”

34 Hva sier informanter om DD generelt og om Strandveien spesielt
Fra Sykehuset om DD: ”Omsorgen for DD pasientene er kommunens ansvar, men vi ser at de kommer inn på akutt igjen og igjen” ”Årsaken til reinleggelser tror jeg kommer av mangel på kompetanse” ”Også vanlige DD pasienter kommer inn, ikke bare de som er farlige eller kriminelle, og det er vanskelig å forstå hvorfor noen ganger” ”Kommunen får det bare ikke til og årsaken er mangel på kompetanse”

35 Hva sier informanter om DD generelt og om Strandveien spesielt
”Pasientene i Strandveien er egentlig en kommunal oppgave, men det klarer de ikke – det ser vi fordi vi få dem i retur” ”Årsaken til at Strandveien får det til er at de evner å formidle trygghet og rammene rundt tilbudet” ” Mer enhetlig når samme instans tar seg av omsorg og behandling” ” Nærhet til kompetansen på postene og kan dra nytte av dette i form av veiledning” ” God tilgang på psykiatere og psykologer ved spesialpoliklinikken, dette kan skape trygghet og forutsigbarhet” ”Øker erfaringsutveksling mellom spesialistheletjenesten og kommunene” ”Vi finner felles løsninger til det beste for pasientene” ”Negativt kan være beboerens opplevelse av å ikke komme ”videre” i systemet” ”Kommunen utvikler kanskje ikke sin kompetanse på disse brukerne”

36 Kategorier av svar angående DD
Sykdommens alvorlighet/behandlingsrespons Manglende oppfølging/kontinuitet Manglende kompetanse Dårlig økonomi Manglende tilbud til pasientgruppen Frykt og redsel

37 Ulike behov for ulike tjenester
Målbeskrivelse Differensiering Olsen-utvalget viser at Rus og psykiske lidelser er overrepresentert i statistikken

38 Changing developmental trajectories in troubled adolescents: Obstacles and new approaches for intervention Dr. Anders Tengström

39 Shock And Awe Doctrine of rapid dominance
"to affect the will, perception, and understanding of the adversary to fit or respond to our strategic policy ends through imposing a regime of Shock and Awe”

40 Shock And Awe Ha tilstrekkelig med ressurser
Ta bort ledere som ikke støtter nytt regime og støtte de som gjør det Steng fluktmuligheter Steng forsyningslinjer

41 Hvilke generelle effekter har det, positive og negative at spesialisthelsetjenesten også tar seg av omsorgsbehov for pasienter med DD problematikk Hvilke organisatoriske problemstillinger kommer frem i en slik hybrid organisering av helsetjenester. Både for et sykehus og en kommune Hvor vil det finnes juridiske ”gråsoner” som trenger videre drøfting og avklaring Hvilke andre lignende samarbeidsformer finnes mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene finnes på landsbasis og hvordan fungerer disse Hvordan organiserer andre Europeiske land sin behandlingskjede fra sykehusnivå og ut i egen bolig

42 Takk for meg! John Vegard Leinslie