Tverrfaglig samarbeid mellom DPS og fastleger

Presentasjon om: "Tverrfaglig samarbeid mellom DPS og fastleger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tverrfaglig samarbeid mellom DPS og fastleger
Felleskonsultasjoner og tverrfaglige møter. Erfaringer fra DPS Vinderen Petter Ekern 2. juni 2010

2 Dagens tekst: Rammer for samarbeid,
statlige føringer og forventninger samhandlingsreformen Hvordan gjør vi det i Diakonhjemmet sektor? Fastlegenes evaluering av DPS-ene – og vår evaluering av dem hva kan gjøres bedre? framtidsutsikter

3 Rammer og føringer St.meld. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene Opptrappingsplanen for psykisk helse SHDir: DPS-veilederen Psykisk helsearbeid i kommunene St.meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen

4 Klartekst: Klare forventninger om
et tett, og så sømløst som mulig, samarbeid mellom primærhtj og spesialisthtj mellom fastleger og DPS mellom ulike tjenesteytere i 1.linjen mellom psykisk helsearbeidere og fastleger

5 Samhandlingsreformen
Lagt fram i juni 2009, vedtatt i Stortinget 27. april 2010 ”Rett behandling – på rett sted – til rett tid”

6 Utfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

7 Hovedgrep 1-2: Klarere pasientrolle Kommunenes oppgaver styrkes
tydeligere pasientmedvirkning lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en kontaktperson i tjenesten helhetlige pasientforløp ”finne gode former for også å sette fokus på befolkningens ansvar for egen helse og helseutvikling” Kommunenes oppgaver styrkes forebygging, tidlig intervensjon, Flere fastleger med kortere liste, (forslag), tydeligere oppgaver og mer integrert i resten av helsevesenet. Styrke fastlegenes oppgave i psykisk helsearbeid

8 Hovedgrep 3-4 Etablering av økonomiske insentiver:
Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter Redusert innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Riktigere oppgavefordeling mellom 1. og 2.linjen Bedre kvalitet, lettere tilgjengelighet Større mobilitet det må flyttes mer på leger og mindre på pasienter Helseminister A-G SE: ”Spesialistene må reise dit folk er fremfor å sende folk dit spesialistene er –”

9 Hovedgrep 5: Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer
unngå at prioriteringsbeslutninger knyttes til deltjenester i det samlede forløp med risiko for at disse er dårlig tilpasset hverandre prioriteringer knyttet til tydelige helhetlige pasientforløp mer like og konsekvente prioriteringer Redskap: Nasjonal Helseplan Ny helse- og omsorgslov: Tydeliggjøre kommunenes ansvar Ny folkehelselov: Tydeliggjøre statens og lokalsamfunnets ansvar for folkehelsen

10 – et uttrykk for hva man kan forvente seg etter kontakt med oss?
DPS-enes rolle: LYKKE I SOLOPPGANG? Bilde fra DPS-veilederen – et uttrykk for hva man kan forvente seg etter kontakt med oss?

11 Hvordan gjør vi det i Diakonhjemmet sektor?
”De regionale helseforetakene må sørge for at DPSene får kapasitet til å drive skikkelig veiledning av fastleger. Og fastleger må prioritere samhandling. Det kan ikke bli god samhandling uten at det faktisk prioriteres og uten at man faktisk lager gjensidig forpliktende rutiner for samarbeid.” (Ellinor Major, SHDir 2010) ”Vinderenmøter” månedlige samarbeidsmøter til faste tider 13 legesentra på 11 møter 47 av 96 (registrerte) fastleger 1-1,5 time pr møte

12 Hva skjer? Deltakere: arena for samhandling fellessamtaler fastleger
psykisk helsearbeidere i bydelen (i noen møtesteder) lege/psykologspesialist DPS fast annen teammedarbeider ved behov akutteam 3-4 ggr pr år arena for samhandling informasjon om og drøfting av pasienter faglige drøftinger gjensidig kompetanseutvikling utgangspunkt for gode samhandlingsmetoder fellessamtaler felles hjembesøk ansvarsgrupper osv løpende samhandling mellom møtene

13 Nytte Gjensidig nytte og glede Avklare hva og hos hvem problemet er
”Trygghet i å våge å gå litt dypere inn i problematikken rundt pasienten” (Per Johan, Dagens Medisin des. 2009) Færre unødvendige eller feil-henvisninger hvem kan best hjelpe denne pasienten bydelstjenesten DPS avtalespesialist (OBS OBS: Felles utfordring!! Jf clusterordning) færre uteblitt pasienten ikke motivert problemet er hos andre ”Rett behandling på rett sted til rett tid”, sømløst samarbeid, helhetlige pasientforløp, bedre prioritering, bedre og riktigere sirkulasjon

14 Fastlegers vurdering av DPS-ene Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, rapport 2-2009
Resultater for Vinderen DPS: 48 av 96 har svart Over landsgjennomsnittet på alle parametere, nest best i HSØ Alt i alt fornøyd: ikke/i liten grad % både/og 15% stor/svært stor grad 76% 6 hovedområder, indekser, evaluert. Veiledning: samarbeidsmøter med DPS: halvparten har, halvparten ikke. Høy korrelasjon mellom fornøydhet og samarbeidsmøter!

15 Indekser forts: Veiledning Akutte situasjoner: Epikrise Kompetanse
fagdager nødvendig faglig støtte Akutte situasjoner: kontakt med rett person hjelp i akuttsituasjoner Epikrise kvalitet plan for videre oppfølging raskt (nå: over 80% innen en uke) Kompetanse får du gode faglige råd har pasientene fått nødvendig hjelp ved overføring fra DPS Ventetid OBS: Husk akutteamet!

16 Enkeltspørsmål I hvilken grad avviser DPS pasienter du har henvist (evaluering av oss eller henvisningene/fastlegene?) Får du i så fall tilfredsstillende begrunnelse DPS tar dine vurderinger på alvor DPS gir tilbakemeldinger underveis Oppnår du kontakt med DPS-et når du trenger råd

17 Vår evaluering av samarbeid med fastlegene
2 hovedinntrykk: imponerende arbeid morsomt der vi har etablert samarbeid (gjensidig positiv evaluering) Utfordringer: DPS-ene er forskjellige – men det er fastlegene også interesse for psykiatri tid Likevel klare forventninger mht bl.a.: forarbeid henvisninger tilgjengelighet for og vilje til samarbeid

18 Henvisninger Forventet innhold: Sykehistorie
sosiale forhold. BARN! Omsorgsoppgaver! Behandlingsforsøk, evt begrunnelse for mangel på slike God beskrivelse av de aktuelle plager, grad av funksjonsnedsettelse og hast Vurdering av hva det dreier seg om Klar bestilling

19 Henvisninger forts. Viktig at den er god for at vi skal kunne
gjøre en vurdering av rettighet og fristfastsettelse finne den beste behandler og behandling unngå avvisning på feil grunnlag Dårlige henvisninger kommer i retur. ”Depressio mentis” ”pas ønsker samtaler med psykolog” Det gis ikke poeng for å sende kopi av masse journalnotater der en psykiatrisk problemstilling framkommer nederst på side 3 Noen helseforetak (men ikke HSØ) har laget standardiserte henvisningsmaler til DPS og avtalespesialistene

20 Framtidsutsikter Organisering praksiskonsulenter!!! ut til folket
spesialistene dit folk er ambulante tjenester samhandlingsmetoder på etablerte og nye arenaer; sammen med kommunens folk er vi dynamite ta utgangspunkt i befolkningens behov, totalansvar Systematisk bruk av evaluering og kreative ideer psykiatriråd i sektor idébanker praksiskonsulenter!!!

21 Flere framtidsutsikter
Avgrensningens utfordring klarere og realistiske målsettinger og målformuleringer i behandlingsplanene, og avslutning i samsvar med det lakkere en skjerm i stedet for hele bilen tydeligere prioritering i bruk av ressurser Samhandling og e-helse, IKT-løsninger Norsk Helsenett, elektronisk konsultasjon, veiledning og opplæring, telefonlegevakt, legemiddelforskrivning osv osv informasjonsmateriell til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere f.eks ADHD-utredning, behandlingslinje psykose Tvang Rådet for psykisk helse: Antall på tvang skal halveres innen 2012 Samhandling, økt ambulant virksomhet og helhetlig pasientforløp: vil det redusere bruk av tph-u?

22 Integrering mot andre arenaer
Somatikken: helsepsykologi grensetilstander, ME, tretthetssyndrom, fibromyalgi osv osv neuropsykologi BUP: faglig fellesskap familie/barn/spiseforstyrrelse/tidlig psykose osv osv

23 Forebygging Skole: Fysisk aktivitet:
Eksempel: Prosjekt Hordaland. BUP,VOP, kommuner og 1 videregående skole. Behandlere fra BUP/VOP inn på skolen, fanger opp ungdom med psykiske plager. Unngå drop-out både fra skole og behandling. Fysisk aktivitet: Eksempel: Prosjekt Treningskontakt Hordaland. Utdanning av treningskontakter tilsvarende støttekontakter. 40 timers kurs, teori og praksis ifht psykisk helse. Motivasjonslære. Rus inkludert. Kommuner overtar etter hvert.

24 Er det langt til mål? Ser vi Soria Moria i det fjerne?

25 Utfordring: Bevegelige mål
- eller er vi der snart? Hvor nå målet måtte være -- Utfordring: Bevegelige mål eller: Målet er å være underveis