Erfaringslæring i kommuner og mellom kommuner; «Skolenettverk»

Presentasjon om: "Erfaringslæring i kommuner og mellom kommuner; «Skolenettverk»"— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringslæring i kommuner og mellom kommuner; «Skolenettverk»
Lillegården kompetansesenter Terje Agledahl Juni- 12

2 …. «Skoler er forskjellige»
Noen skoler er utviklingsorienterte: Organisasjonslæring Samarbeidslæring/ Lærende organisasjoner Fellesorientert Proaktive – hva sier skoleforskerne? Utvidet syn på hva kunnskap er: Læring skjer overalt og de er opptatt av brukerens kompetanse Pedagogisk inkluderende Elevens læring Varierte arbeidsformer Andre skoler er mer tradisjonsdrevne: Ferdig utviklet Innadvendt Administrator Detaljfiksert Regelstyrt Utvikling: ”Forgylling” Fagplaner Fagspesialisten Lærerens undervisning Spesialpedagogikk: isolering

3 Forholdet mellom planlagt og faktisk gjennomført intervensjon:
Organisasjons-faktorer: - Ledelse - Skolens arbeidsgruppe: - Rektor - PPT - Skolekoordinator - Lærergruppeledere B) Prosessfaktorer - Klarhet - Forpliktelse - Kollektiv forståelse - Motstand/støtte D) E F K T A) Inter-vensjonen: Lp-modellen som planlagt C) Implementeringskvalitet Diskrepansen mellom planlagt LP-modell Og den faktiske intervensjonen Fritt etter Pål Roland

4 Pål Roland Implementering: å omsette visjoner til praktisk virksomhet.
Når en skole begynner med implementeringen av et program eller en modell oppdager en fort hvordan skolens kapasitet er. Pål Roland

5 Kvalitet på implementeringen
Bredden og kompleksiteten på LP-arbeidet innebærer at hele skolen påvirkes - kan oppleves svært utfordrende. Risiko: forholdet mellom planlagt og faktisk gjennomført intervensjon kan oppstå. Alle må forstå implementeringsfaktorene – og være seg bevisste at det er mange samspillsfaktorer som påvirker, f.eks.: Ledelse Læreres individuelle og kollektive motivasjon og forpliktelse Endringskompetanse og vilje til læring Forskning viser at et program som har dokumentert effekt ikke trenger å gi den ønskede effekten dersom gjennomføringen er mangelfull.

6 Skoleeier og rektor har stor innflytelse på om ideen settes ut i praksis
Grunnleggende verdier i skolen skal endres. Arbeidet innebærer endring av atferd. Verdiendringer skal få praktiske konsekvenser Verdiendringer handler blant annet om hvordan man attribuerer årsaker til utfordringer i skolen: Tendensen vår til å forklare andres atferd med deres personlighet/egenskaper, mens våre egne handlinger forklarer vi med faktorer i miljøet – situasjonelle faktorer.

7 Individperspektivet Systemisk perspektiv
Mistrivsel og manglende læring tolkes som tegn på misforhold i det sosiale samspillet/læringsmiljøet Problematferd er relasjonelle utfordringer Innsatsen rettes mot relasjonelle aspekter Læringsperspektiv Resultat: Understøtter positive forandrings- prosesser Mistrivsel og manglende læring tolkes som tegn på individuelle problemer og funksjonsvansker Innsatsen/tiltakene retter seg mot det enkelte barn Behandlerperspektiv Resultat: Barn/unge fastholdes i sin mistrivsel/den negative sosiale arv (eller genetiske, biologiske arv) Plassering av skyld/årsak sentral

8 LP-modellen Lp -modellen er en kulturendring som langsomt flytter lærernes fokus fra mangler og feil til muligheter og ressurser. «Samtidig kan vi ikke legge skjul på at det finnes stein på forandringsveien: noen lærere er begeistret, andre gleder seg til å få det overstått. I alle organisasjoner, også i skolen, er det mange typer medarbeidere». «Derfor er kunsten ikke alene å forandre, men også å forankre forandringene, dvs. å skape et felles meningsunivers som resultat av anstrengelsene». Danske rektorer som ledet lp-arbeidet.

9 LP-evaluering: Gjennomføring og resultat (rektorene)
Noen rektorer: ”Veldig godt forankret. Det beste prosjektet skolen har hatt.” Andre rektorer, noe mer nøkterne: ”Blitt bedre etter hvert. Det var en del usikkerhet knyttet til metoden i starten, men enda er det noen som er negative. Nei, prosjektet kan ikke sies å være godt forankret blant lærerne. Det er for sterkt sagt. Vi har enda ikke kommet ordentlig i gang.”

10 LP-evaluering: Gjennomføring og resultat (rektorene)
Rektorene uttrykker usikkerhet: Føler seg informert om det organisatoriske Men føler seg usikre på hvordan det arbeides i lærergruppene, om ”malen” følges, hvor mange saker som har vært behandlet: ”Vet ikke konkret hva det jobbes med, dette er lukkede møter. Jeg er ikke invitert til å delta.”

11 LP-evaluering: Gjennomføring og resultat (rektorene)
Flere av rektorene sier de sliter med å finne sin rolle og plass i forhold til LP, og savner mer innsyn i arbeidet: ”Jeg savner direkte kontakt med prosjektet. Får ikke delta på gruppemøtene.”

12 Planlagt implementeringsstøtte
Rektors utfordring: Kollegiet må føle forpliktelse for gjennomføringen av LP-modellen fordi det i stor grad påvirker graden av suksess Lærerne må oppleve implementeringen av LP- modellen som nødvendig Lærerne må føle at implementeringen inngår i arbeidsplikten Hvordan kan rektorer og skoleeier bidra til at disse erkjennelsene etableres i kollegiene?

13 FoU-prosjektet «Kom Nærmere!» «Hvordan lykkes som skoleeier?»
Skoleeiers viktigste mulighet til å bidra til å bedre elevenes læringsutbytte ligger i: …å dyktiggjøre ledelsen i å bygge en tilbakemeldingskultur …å dyktiggjøre ledelsen i å følge opp enkeltlærerne, ikke bare lærerteam og hele kollegiet …å sørge for at skolelederne har hovedvekt på ledelse, ikke administrasjon …å være tett på – å være en vandrer Lærerne er den viktigste innsatsfaktoren for bedring av elevenes læringsutbytte Rektorer som i en tilbakemeldingskultur engasjerer seg i lærernes læring har stor innvirkning på det pedagogiske arbeidet i klasserommene Norsk skole mangler en tilbakemeldingskultur

14 Arenaer for deling av praksiserfaringer:
Utvikling av en felles kommunal, interkommunal eller regional tenkning om skole og skoleutvikling: Med felles verdier og visjoner Med kollektiv ansvarlighet for elevenes læring Med et analytisk og reflekterende miljø hvor man «ser seg selv i speilet» Med mye samarbeid – fordi det gir både individuell og kollektiv læring Rektorene har ansvar for og må skape gode arbeidsforhold for lærerne, som for eksempel å skape samarbeidskulturer og etablere relasjoner til foreldrenivå, nærmiljøet og til andre skoler.

15 arenaer for deling og praksislæring: nettverk
Implementeringen blir mer vellykket jo mer nærhet, samarbeid, analyser og diskusjoner det er mellom alle aktørene - fra lærere til skoleeier! Skoleeier må være synlig – lærerne skal ikke måtte si: «Vi aner ikke hva skoleeierne vet om utviklingsarbeidet vi holder på med». Kommunen må utøve sitt administrative og faglige lederskap ved å etterspørre, inspirere, legge til rette for og kontrollere at skolene utvikler læringsmiljøet til å bli bedre og mer inkluderende.

16 Skolenettverk Utfordring: det er de skolene og kommunene som i utgangspunktet har god organisasjonskapasitet som også har størst sannsynlighet for å bli bedre. Eller sagt på en annen måte; Der det er størst behov for utvikling er det sannsynligvis også vanskeligst å få det til. Gode nettverk mellom skoler kan ha god effekt på alle skolers organisasjonskapasitet.

17 Skolenettverk Skolenes utviklingsarbeid trenger støtte av systemet de skal tjene Innebærer at skoleeier, ved Kommune-koordinator sammen med rektorene, har et spesielt ansvar med å tilrettelegge for gjennomføring av implementeringen Skoleeier skal følge opp skolelederne, skolekoordinatorer og PP- tjenesten. Utviklingsarbeidet må derfor forankres hos skoleeier Dette gjøres ved at Kommune-koordinator har regelmessige møter med rektorer, skolekoordinatorer og PPT for at ansvarsområder og utfordringer knyttet til endringsarbeidet kan diskuteres.

18 Skolenettverk som oppleves gode:
Møtetidspunkt er kjent god tid i forveien (jmfr. aktivitetsplanen) Innhold og arbeidsform er kjent på forhånd Diskusjoner, fagformidling, erfaringsdeling, arbeidsmåter som inviterer til stor deltakelse m.m. Relevans for deltakerne Strukturerte Referater fra møtene Hensiktsmessig lokale/grupper God mat og drikke Kommunekoordinator og PPT har regien og administrerer gjennomføringen av nettverket.

19 Skolenettverk: Kan bidra til at forskjellene mellom skolene utnyttes som en ressurs og kan gi gode muligheter for læring for både skoleeier, rektorer, skolekoordinatorer og lærergruppeledere – og lærerkollegiene. Sosial interaksjon hvor erfaringer og idéer går fra person til person er et av de sterkeste virkemidler for spredning av kunnskap der målet er å påvirke praksis. Slik erfaringsdeling og utveksling bør finne sted både internt på den enkelte skole og mellom skoler. På den enkelte skole fungerer Lærergruppene som nettverksgrupper for den enkelte lærer.

20 Forutsetninger for å utnytte de lokale ressursene og få etablert bærekraftige nettverk mellom skolene Utvikling av en nettverksvennlig infrastruktur må vektlegges; utfordringer i større regioner? Etableres en forventning om å samarbeide i nettverk Må være satt av ressurser til dette Lærere og skoler må være villige til å dele sine praksiserfaringer med hverandre. I arbeidet med analysemodellen er det nettopp betydningen av dette som er i fokus. Lærernes samarbeid om å analysere egen praksis er basert på et gjensidig ønske om innsikt i hverandres praksis og begrunnelsene for den.

21 Forutsetninger som må være på plass.forts.
Samarbeid mellom skoler bygger videre på slik delingskultur som den enkelte skole har etablert. I skolenettverk får dette en utvidet og større betydning ved at PPT, ledere og lærere fra forskjellige skoler får innsikt i hverandres praksis, begrunnelser og kultur. Samarbeidet i nettverkene kan virke både som kvalitetssikring og inspirasjonskilde for arbeidet med å utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole. Nettverkene kan også betraktes som en del av kvalitetssikringssystemet skoleeier etter opplæringsloven er pålagt å utvikle lokalt.

22 Skolenettverk-planlegging gjøres tre uker før Skolenettverket i et: Skole-koordinator-nettverk
Kommunekoordinator (Skoleeierrepresentant?, PP-leder?, Regionskontakt? Andre?) innkaller skole-koordinatorene til planlegging. (Mest ideelt: PPT og komm.koord.?) Skolekoordinatorene møter med forslag til saker fra sine respektive arbeidsgrupper. Utveksling av informasjon, suksesshistorier, utfordringer, kunnskapsbehov, arbeidsmåter m.m.: Hva skal prioriteres på neste nettverk? Tilbakemelding om endelig dagsorden til den enkelte skoles arbeidsgruppe

23 Skolenettverk Skolenes arbeidsgrupper deltar på nettverk v/
Rektor, PPT, skolekoordinator, lærergruppeledere. Deltakerskoler: Kommunens implementeringsskoler? Kommunens institusjonaliserings- og implementeringsskoler? Implementeringsskoler fra flere kommuner/region?

24 Noen aktuelle temaer å arbeide med:
Svak lærergruppeledelse Usikre lærergruppeledere Gruppemedlemmer kommer for sent eller uteblir fra lærergruppemøter Lite motiverte skoler Lite engasjerte lærergruppedeltakere Lærere som er for lite oppdatert på teori: (Kunnskaps- og Modellheftet + +) Lite tydelige rektorer Fravær av LP-ledelse i skolene Lite engasjerte rektorer Hvordan involvere foresatte? Svak kommunal forankring Meldes ikke saker til eksternveiledere (PPT) Lav møtefrekvens på skolenes arbeidsgruppemøter Arbeidsgruppemøter er avlyst når PPT kommer Usikkerhet knyttet til hva som er skolens arbeidsgruppe sin funksjon

25 Eksempler på temaer og arbeidsmåter på Skolenettverk-samlinger:

26 VELKOMMEN TIL LP- NETTVERK 16. oktober 2012
Sted: Grand Hotel, kl 09:00-15:00   09:00 – 09:45: Presentasjon av case; prosessen fra problemformulering t.o.m. evaluering (en ungdomsskole og en barneskole) 09: :15: Spørsmål/diskusjon – pause Individuelt 10:15 – 11:30 Gruppe Evaluering av egne roller i LP Plenum arbeidet 11:30 – 12:15:  Lunsj 12: :45: En lærergruppeleder /skolekoordinator presenterer erfarte dilemmaer og problemstilling knyttet til Lærergruppeleder-rollen  12:45 – 14:00: Gruppearbeid på tvers av skoler: Problemstillinger relatert til lærergruppelederrollen 14: :00: Arbeid i egne arbeidsgrupper: Hilsen NN, kommunekoordinator

27 GRUPPELEDEREVALUERING Vurdering av egen rolle
Gruppeleders oppgave Det klarer jeg godt Det krever en oppstramming Det er jeg usikker på Det gjør jeg slett ikke eller bare i begrenset omfang Får inn veilednings-utkast i god tid Gir gruppe-medlemmene utkastet senest to dager før LP-møtet Forbereder meg og ser på veiledningsutkastet med fokus på beskrivelser og tolkninger Setter refleksjonen i gang i gruppa og sørger for at saker analyseres og reflekteres i ulike perspektiv Anvender spørsmål som utgjør en forskjell Sikrer at det holdes fokus Sikrer at det ikke blir ”elendighets-beskrivelser ” av eleven Sikrer at alle kommer til orde

28 LP-REKTORER Vurdering av egen rolle
Rektors oppgave Det klarer jeg godt Det krever en oppstramming Det er jeg usikker på Det gjør jeg slett ikke eller bare i begrenset omfang Formidler at arbeidet er viktig for kollegiet Inspirerer, viser interesse, etterspørre resultater Legger til rette for arbeidet mht ressurser, roller, møter i skolens arbeidsgruppe og nettverk Sørger for at skoleomfattende tiltak blir iverksatt og fulgt opp Tar et overordnet ansvar for at LP-kartl. blir gjennomført og at resultatene blir analysert og anvendt Trekker Lp-arbeidet inn i medarbeidersamtaler Praktiserer gruppevandring Leder arbeidsgr. møtene Deltar på nettverkene Legger til rette for at foresatte blir involvert i lp-arbeidet

29 Velkommen til Skolenettverk, 20.10. -12
08: : Hvordan arbeide med LP-kartleggingen på vår skole? Analyse og tolkning av LP-kartleggingen T1 V/PPT og skolekoordinator v/…….. Skole. 10: :30 Hvordan anvende funnene og involvere ulike parter: - hele kollegiet - klasseledere - elevene - foresatte   11: :15  Lunsj 12:15 – 13:00: Repetisjon fra fagdag med E. Munthe – «Klasseledelse» v/PPT?, kommunekordinator? Begge? 13: :15: Grupper på tvers av skolene: ”Klasseledelse”: Diskuter hvilke mulige strategier som kan utvikles når det gjelder ”Emosjonell støtte”, ref. fagdag med Elaine Munthe og dagens repetisjon, husk strategi for videre arbeid på egen skole. (Bruk vedlagte «huskeark») 14:15 – 15:30: Arbeid i skolens arbeidsgruppe /planlegging Hilsen NN, kommunekoordinator 

30 Siste, men svært viktige arbeidsøkt på alle nettverkene:
De siste minuttene planlegger den enkelte skoles arbeidsgruppe med temaer det har vært arbeidet med i løpet av dagen: Hva tar vi med oss «hjem» til kollegiet? Hvordan skal vi arbeide med det på vår skole? Hvem har ansvaret? Hvem skal gjøre hva? Når starter vi?

31 Flere aktuelle temaer å arbeide med på Skolenettverk-samlinger:

32 Arbeid med punktene under; på hvilken måte er de aktuelle ved din skole:
På min skole har kollegiet motivasjon og en god holdning til å drive med utviklingsarbeid (pedagogisk analyse og refleksjon i om læringsmiljøet). Lærerne har utviklet en intuisjon (ekspertise) som viser at alle utfordringer kan forstås på flere og nye måter. Lærerne uttrykker ikke krenkende utsagn eller handlinger overfor elever som gjensvar på elevers atferd eller uttrykksmåte. Dvs at når elever viser dårlige sosiale ferdigheter så er lærerne profesjonelle i sin måte å forholde seg til det på. Gjennomgående iverksettes det tiltak på det lærer kan endre/gjøre noe med, dvs. at ethvert nytt tiltak starter med at det er læreren selv som gjør noe annet når det gjelder utfordringen. Lærerne betrakter seg selv som en mulig opprettholdende faktor.

33 e) Lærerne viser raushet og nysgjerrighet når det gjelder hverandres undervisning og tenkning. Dette gjør seg gjeldende i både formelle og uformelle møter /sammenhenger (personalrommet). f) Skolens arbeidsgruppe har jevnlige møter der både «stjernestunder» og utfordringer diskuteres. Rektor er raus med positive tilbakemeldinger til kollegiet og undersøker og eventuelt følger opp utfordringer som angår enkeltlærere eller grupper. g) Alle lærerne er seg bevisste om at de representerer en sentral opprettholdende faktor når det gjelder elevenes faglige og sosiale læring. Dette er alltid den faktoren som analyseres først og inngående når utfordringer i klasserommet eller på skolen forøvrig presenteres (faglige eller atferdsmessige).

34 Erkjennelsen av at en alltid er på vei, er i utvikling, gjør seg trolig gjeldende på alle skoler:
Hvilke av områdene nevnt over, arbeider dere godt med og opplever at dere mestrer? Hvilke er fortsatt en utfordring på din skole? Hva kan utfordringene på din skole henge sammen med? Lag sammenhengs-sirkel til punktene og vis på den måten hvilke faktorer det er viktig å arbeide videre med. Til hvilke faktorer er det mest hensiktsmessig å utvikle tiltak? Skriv ned tiltakene og presenter helheten i arbeidet i plenum. Vær åpen for kommentarer og spørsmål fra plenum. Presenter arbeidet på egen skole (ikke tiltakene). Vurder om det er hensiktsmessig at samme prosessen gjøres i gruppene/plenum på egen skole.

35 Ditt lokale Skolenettverk:
Med utgangspunkt i din/deres kommune/region: Diskuter hvordan Skolenettverket skal settes sammen i din kommune/region. Skoleeier, rektorer, ppt, skolekoordinatorer og lærergruppeledere. Frekvens på nettverksmøter? Tidsramme for møtet? Hvem er ansvarlig for innkalling av skolekoordinatorer, dvs. forberedelsesmøtet, ca. tre uker før Skolenettverket? Finnes det LP-skoler i din kommune/region fra før? Skal nye LP-skoler innlemmes i allerede eksisterende nettverk?