Samhandlingsreformen – fra ord til handling

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen – fra ord til handling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen – fra ord til handling
Statssekretær Tone Toften Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Helse og velferdsforum, landskonferanse Kragerø, 1. juni 2010

2 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har Stortinget sagt
Kritikken Virkemidlene Videre arbeid med reformen Målbildet pr 1. januar 2012

3 Bakgrunnen for reformen; utfordringsbildet
Brudd og svikt i tilbudet i dag Endringer i sykdomsbildet Helsetilstanden blant barn og unge Demografiske utfordringer; Flere eldre Rekrutteringsproblemer Organisatoriske utfordringer Forventningsgapet Økonomi; Finansieringsmodell med feil insentiv Utgiftspress I et langt perspektiv; Systemet er ikke bærekraftig!

4 Statlige grep mht våre demografiske utfordringer;
Pensjonsreformen NAV-reformen Omsorg 2015 Samhandlingsreformen

5 Samhandlingsreformen; Bærekraft og kvalitet
Bedre folkehelsen Forebygge sykdom Oppdage sykdom i tide Forhindre unødvendige sykehusinnleggelser Lære å leve med en diagnose Et helhetlig og koordinert tilbud når du trenger det, nært der du bor Verdens friskeste befolkning & verdens beste helsevesen!

6 HS-komiteens merknader
Bred politisk enighet om meldingens statusbeskrivelse og utfordringsbilde – diagnosen er rett! Kommunene må gis økonomiske ressurser som fullfinansierer de nye oppgavene de får Målene skal nås gjennom; Styrking av kommunehelsetjenesten Økt satsing på folkehelsearbeid Etablering av lokalmedisinske sentra Utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten Komiteen peker også på behovet for eksternt samarbeid; Mellom helsetjenesten, NAV og arbeidslivet mht arbeidsrettet rehabilitering Mellom helsetjenesten og barnevern og PPT både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå

7 Regjeringspartienes merknader
Enig i Regjeringens forslag til tiltak Enig i at kommunene bør ha insentiv til å holde oversikt over og dempe presset på innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester Ber om kvalitetssikring av mulige økonomiske insentiv Prinsippet om at alle kommuner har ansvar for de samme tjenester ligger fast Påpeker at; Samhandlingsreformen er en retningsreform Videre konkretisering vil komme gjennom ny lov, ny nasjonal helseplan, årlige budsjett og kom.prp Reformen vil løpe over tid og ligne Opptrappingsplanen for psykisk helse

8 Økonomiske virkemiddel & finansiering
Kommunal medfinansiering som insentiv skal utredes nærmere En evt ordning må ta hensyn til kommunens økonomiske risiko Forsøksordninger regionalt? Forflytning av ressurser mellom forvaltningsnivåene som samsvarer med oppgaveoverføringen Overføring fra 2. linje – utskrivingsklare m. penger Andre oppgaver? Gradvis innfasing av reformen fra 2012 gjennom både økonomiske overføringer og kommunale insentiv Det skal vurderes om deler av de økte overføringene skal være øremerket de første årene Opptrappingsplan? Forutsatt økte budsjett; Mer ”mer-vekst” til kommunene Mindre ”mer-vekst” til spesialisthelsetjenesten Endelig budsjett vedtas årlig

9 Kritikk av reformen De viktigste grepene - helsekommuner, listetak og løftet om flere fastleger er borte? Finansieringen er uklar? Det er ikke mulig å gjennomføre reformen med så mange små kommuner? Det er ikke mulig å dempe presset på spesialisthelsetjenesten ved å bygge opp alternative tilbud i kommunene? Verktøykassa er tom?

10 Effekt av samhandlingstiltak Professor Anders Grimsmo, NTNU; En litteraturgjennomgang 2009
Anvendelse av informasjonsteknologi; Interaktive dataløsninger med helseopplysning og rådgiving kan gi økt kunnskapsnivå, bedret helse samt opplevelse av bedre sosial fungering og mestring hos brukerne Standardiserte forløpsplaner/ behandlingskjeder; Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester Alternative tiltak ved innleggelser Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist Alternative tiltak ved utskriving Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem osv

11 Behandlingskjeder gir resultat - Samhandling nytter!
Eksempel; Slagbehandlingskjede (Indredavik) Akutt syke eldre med mange sykdommer (Saltveit) Etterbehandlingsavdeling (Garåsen) Drammen geriatriske kompetansesenter (Agenda - rapport) Dokumentert effekt; Redusert dødelighet Færre reinnleggelser Redusert behov for hjelp i hjemmet Flere klarer seg selv

12 Reformens virkemidler
Lover/ forskrifter Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonale faglige retningslinjer Avtale-instituttet Arenaer for jevnbyrdig dialog Lokale/ regionale planer Behandlingskjeder Statistikk/ Bench-marking Personell/ kompetanse Reell brukerinnflytelse Nødvendig IT-verktøy Økonomiske virkemiddel; Kommunal medfinansiering? Opptrappingsplan? Takster Finansiering; Demografi-korrigering? Demografi +vekst? Nye tilbud og tjenester Statlig styring av RHF’ene

13 Lokalmedisinsk senter – en paraplyorganisasjon for samhandling i helsevesenet
Mulige samarbeidspartnere Mulige tjenester Dagtilbud; Samling av faggrupper Tverrfaglige team Hab/ rehab-tilbud Lærings- og mestringssentra Spesialist-tilbud Døgntilbud Observasjon Brukerstyrte senger psyk/rus Etterbehandling Lindrende behandling Intermediærtilbud 1. og 2. linje Flere kommuner Tjenester/ profesjoner i kommunen Kommunen og frivillige lag/ organisasjoner Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale

14 En ny kommunerolle Kommunale tilbud før-, i stedet for- eller etter innleggelse i sykehus En ny spesialisthelsetjeneste med dempet vekst Forebyggende tiltak/ proaktiv innsats/ bedre koordinering Helsefremmende arbeid/ livskvalitet/ Kultur og helse

15 Hvordan regulere grenseoppgangen; Økt kommunalt ansvar og mindre/ færre gråsoner
Lov/ forskrift; Ansvarsplassering mht konkrete oppgaver eller tjenesteområder der dette er mulig Avtale-instituttet Nasjonale faglige retningslinjer/ behandlingskjeder Lokale/ regionale planer Personell/ kompetanse Økonomiske virkemidler Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester Statlig styring av RHF’ene Frihet/ fleksibilitet mht lokal organisering Spesialist- helsetjeneste Gråsoner Kommune- helsetjeneste

16 Avtaler mellom 1. og 2. linje; Utkast til minimumskrav
Lovpålegg om at alle kommuner og RHF/ helseforetak har samarbeidsavtaler Mulige krav til innhold i avtalen; Hvordan samarbeidet skal organiseres; hvem gjør hva Hvordan sikre en jevnbyrdig dialog Hvordan sikre koordinerte behandlingsforløp Hvordan sikre gjensidig kunnskapsoverføring Hvordan finansiere oppgaver det samarbeides om, for eks utskrivingsklare pasienter Hvordan avklare uenighet

17 Kommunesamarbeid Gjennomgang av lovgivning for å sikre mulighet for forpliktende samarbeid; Samkommuner (sørge for-ansvaret) Vertskommuner (sørge for-ansvaret) Interkommunale selskap (kjøp av tjenester) Frivillige avtaler om interkommunalt samarbeid; Skape samarbeidsarenaer der forvaltningsnivåene er likeverdige partnere Regulere interkommunalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig innbyggertall, kompetanse og økonomisk styrke

18 Oppfølging av reformen;
Seks interdepartementale arbeidsgrupper utreder ulike spørsmål Statssekretærutvalg fra HOD, KRD, FIN, KD og SMK er styringsgruppe Felles høring på lover og plan ca 1/10-10 Stortingsbehandling våren 2011

19 Ny plan for helse- og omsorgstjenester
Et bredt folkehelse-perspektiv; et friskere Norge med mindre sosial ulikhet Konkretisering av samhandlingsreformen inkl. økonomiske virkemiddel Plan for å sikre tilgang på personell med rett kompetanse En tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste med høy kvalitet og effektiv utnytting av ressursene Framtidas spesialisthelsetjeneste Oppfølging av St.meld. Nr. 35 om framtidas tannhelsetjeneste Brukertilfredshet og medvirkning Forskning og innovasjon i HO-tjenesten IKT og e-helse Systemer for helhetlig prioritering

20 Status for reformen pr. 1. januar 2012
Nytt lovverk på plass Økonomiske insentiv eller opptrappingsplan avklart Utskrivingsklare; avklart ansvar med penger Avtale-instituttet vedtatt og tatt i bruk Oversikt over befolkningens forbruk av 2. linjetjenester Nye kommunale ”oppgaver” under avklaring System for nasjonale faglige retningslinjer Nødvendig IT-verktøy under innføring Fastlegene underlagt kommunal styring og prioritering Bedre legedekning på sykehjem Lokalmedisinske sentra etablert en rekke steder Brukerinnflytelse avtalefestet Behandlingskjeder under etablering i dialog med brukerne Nye tiltak i 2. linje understøtter kommunenes nye rolle

21 En ny spesialisthelsetjeneste;
Ytterligere spesialisering Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander Desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester Horisontalt Vertikalt Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje og brukerne Understøtte kommunens oppgraderte rolle Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Tiltak/ tjenester Et tydelig ansvarspunkt og ledelsesmessig forankring for samarbeid med kommunene

22 Forberedelser fra foretakene; Krav til samhandling i Oppdragsdokument 2010
Samhandlings- og koordineringsfunksjonen skal gis en tydelig ledelsesmessig forankring Tiltak på systemnivå for å sikre at veiledningsplikten overfor 1. linjen ivaretas Pasientperspektiv og forløpstenkning til grunn for utvikling av tjenester og regionale planer – i dialog med 1. linje Sammen med Hdir utarbeide forslag til styringsvariabler/ indikatorer på gode forløp Gode prosesser med brukere, ansatte og berørte kommuner ved nødvendig omstilling

23 Hva kan kommunene gjøre for å forberede seg?
Samhandlings- og koordineringsfunksjonen bør gis en tydelig ledelsesmessig forankring Avklare hvilke kommuner dere ønsker å samarbeide med for å bli en jevnbyrdig partner til helseforetaket Pasientperspektiv og forløpstenkning til grunn for utvikling av tjenester og regionale planer – i dialog med 2. linje Gode prosesser med brukere, ansatte og samarbeidende helseforetak ved nødvendig omstilling/ tilrettelegging av evt nye tjenester

24 Kulturbygging for samhandling
Samhandling er en strategi – ikke bare høflighet Samhandling må avtales – krever mer enn holdninger Brukerinnflytelse – sikrer fokus på det som er viktig Felles behovsanalyser –felles oppfatning av utfordringer Felles planer for å løse felles utfordringer Felles kompetansebygging Felles avvikssystem; felles læring av feil, problem, uenighet Kulturbygging; Møt media sammen – ikke snakk om hverandre Bygg gjensidig respekt og likeverd Spill hverandre gode Kulturbyggingen er ikke noe du blir ferdig med!