Brukerne tar ordet; Hvilke krav og ønsker har egentlig brukerne?

Presentasjon om: "Brukerne tar ordet; Hvilke krav og ønsker har egentlig brukerne?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Brukerne tar ordet; Hvilke krav og ønsker har egentlig brukerne?
Aksjon mot fødekaos startet i vinter. Aksjonen består i hovedsak av oss, IAV, som er initiativtakeren og meg selv, CN. Det har også vært og er flere andre som har vært med. Felles for oss er at vi er småbarnsmødre, som har jobbet med dette etter at familie, jobb og studier er tatt hånd om. Ingeborg og jeg har to små barn hver og de er grunnlaget for vår interesse for svangerskaps- fødsel- og barselsomsorgen. Aksjon mot fødekaos ved Carina Nilstun og Ingeborg Altern Vedal

2 Utgangspunkt for aksjonen
Situasjonen ved Ullevål: Overbooking av fødende Kvinner i fødsel blir avvist Mangelfull informasjonen til fødekvinnnene Utgangspunkt for Aksjon mot fødekaos var situasjonen ved Ullevål. Der hadde de en overbooking av fødende som førte til at kvinner ble avvist i fødsel, og sendt videre til andre sykehus. Informasjonen i brevet hvor fødeplass ble tildelt var svært mangelfull. Man ble kun informert om at sykehuset kunne flytte en til en annen avdeling hvis det var fullt på aktuelt tidspunkt. Det stod verken at det var snakk om flytting til annet sykehus, at sjansen for overflytting var såpass tilstede som den var, (på det tidspunktet var det et snitt på to av 20 per døgn) og det stod heller ikke at man fortsatt hadde mulighet til å søke seg til et annet sykehus hvis forutsigbarhet om hvor fødselen skulle finne sted var viktig for den gravide. Ingeborg ble kjent med problemet gjennom gjentatte artikler i Aftenposten Aften i vinter. Hun var da gravid med barn nummer to, hadde fødeplass ved Ullevål, forventet en rask fødsel og ble skremt av tanken på å kunne bli avvist i fødsel og evt. ikke rekke frem til neste sykehus i tide. Hun tok da initiativet til et opprop.

3 Oppropet: ”Vi krever at dere så raskt som mulig finner en kortvarig og en langvarig løsning på problemet med fulle fødeavdelinger på Ullevål. Si fra til vårens fødende kvinner NÅ om dere er overbooka, ikke vent til de står på døra med veer! Gi Oslos kvinner et godt fødetilbud.” Oppropet ble spredt via internett og jungeltelegrafen og det ble samlet inn over 1000 underskrifter. Kravet den gang var altså bedre informasjon til de fødende samt at problemet med fulle fødeavdelinger måttet løses raskt og på en varig måte. I april ble oppropet overrakt helseminister Sylvia Brustad, Helse Øst, Ullevål sykehus og Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget.

4 Dette er aksjonens hjemmeside. Her ligger historikk, avisinnlegg osv. I tillegg er mediedekningen av fødekaoset samlet her, og også saker fra andre steder i landet.

5 Hva har blitt gjort? Fra februar endret UUS praksis ved å avslå søknader når termintidsrommet var fullt I mai påla helseminister Brustad Helse Øst å opprette 400 nye plasser i hovedstadsområdet Informasjonen til de fødende har blitt bedre Først kom en praksisendring ved Ullevål: Direktør ved UUS, Tove Stand grep i februar i år inn og trosset pålegget fra Fylkeslegen om at man pga Fritt sykehusvalg ikke kunne avvise søknader om fødeplass. Fødekaoset hadde da allerede pågått lenge. I mai kom det en klargjøring fra departementet, som stilte seg bak Strands tolkning av regelverket. Effekten av praksisendringen skulle da få virkning fra september og overlege og overjordmor ved Ullevål gikk ut i Aftenposten Aften i slutten av august og proklamerte at Fødekaoset fra og med september skulle være over; ”sannsynligheten for at noen blir avvist er nokså liten”. Nå har den nye praksisen fungert et par måneder, men det ser ut til at Ullevål har gitt plass til for mange. Vi har ingen nøyaktige tall, men fra Sykehuset Asker og Bærum har vi fått opplyst at de etter 1. september har mottatt forespørsel fra Ullevål om å ta imot en kvinne i fødsel i snitt annen hver dag. Videre har det kommet pålegg fra helse- og sosialminister Brustad om 400 nye fødeplasser i hovedstadsområdet: Tallet 400 begrunnes med at fødselstallene for Oslo og Akershus steg med 400 fra Vi mener at justeringen burde vært på 1100 av følgende grunn: Da en eventuell nedleggelsen av fødeavdelingen på Aker ble utredet var fødselstallene for 2002 de ferskeste og prognoser fra SSB tilsa at fødselstallene skulle synke med 5%. På dette grunnlaget fordelte man altså Aker-fødslene på de øvrige sykehusene, og kom dermed i ”balanse”. Man mente at kapasiteten tilsvarte fødselstallene ved en nedleggelse. -Men tallene for 2003 viste ikke en nedgang på 5%, men en økning på 700 fødsler. Aker ble likevel nedlagt våren Når fødetilbudet nå justeres på grunnlag av økte fødselstall glemmer de altså at beregningene baserte seg på 2002-tallene, og økningen på 700 fødsler fra blir dermed ikke justert for. Det har også skjedd en del på informasjonsfronten. Ingeborg skal si mer om det etterpå.

6 Status per i dag Helse Øst og Ullevål vedgår at situasjonen i vinter var uholdbar, men mener at problemene nå er løst Vi anser problemet som ikke løst: Fortsatt avvises kvinner i fødsel Stresset situasjon på føden på Ullevål. Helse Øst og Ullevål har medgitt at situasjonen i vinter var uholdbar, men anser nå problemet for å være løst. Vi mener at problemet ikke er løst: -Som nevnt avvises fortsatt kvinner i fødsel ved Ullevål, og også ved A-hus. -Mange tilbakemeldinger aksjonen har fått viser at Ullevål krever et svært høyt tempo både av sine ansatte og fødendekvinnene. På Ullevåls 10 fødestuer fødes det i snitt 17 barn i døgnet. Til sammenligning har man ved St. Olavs hospital i Trondheim 14 fødestuer på halvparten så mange fødsler. På Ullevål blir man ikke bedt om å ta seg en tur til føden for undersøkelse når man med tette rier ringer og ber om å få komme inn. Man blir bedt om å holde seg hjemme i det aller lengste, og når fødselen er overstått skal man så raskt som mulig overflyttes til barsel eller pasienthotellet. Mange fødende blir også liggende mye uten jordmor tilstede etter at de har kommet i aktiv fødsel. Vi mener at kapasiteten er sprengt og at avgjørelser dermed tas på feil grunnlag. Fag må veie tyngre enn økonomi. At HØ og Ullevål anser problemet som løst betyr to ting: De synes det er greit at det hver uke avvises flere kvinner i fødsel. De har vedgått at det er ugunstig når slikt skjer, men synes tilsynelatende at antallet som avvises nå ligger på et akseptabelt nivå. Praksisendringen fra februar tok kun sikte på å avvise ”fødslene som var til overs” på et tidligere tidspunkt. Man sa ja til like mange som man tok i mot i rekordåret Altså synes de tilbudet og kvaliteten som ble gitt da var tilfredsstillende.

7 Kapasitet Definisjon av kapasitet
Alternativ til normtall, basert på et regnestykke? Kun basert på erfaring? Naivt å ha tillit til foretakene En svært viktig ting oppi dette er begrepet kapasitet. Hvordan skal man beregner kapasitet og hva slags funksjon skal den ha? Altså: Skal den være et minimumstall, maksimumstall? Skal det bare være veiledende eller bindende? Den tidligere praksis med normtall, basert på regnestykker, har man gått bort fra. Dagens praksis, hvertfall ved Ullevål, baserer seg utelukkende på erfaring. Vi er enige i at erfaring burde være en viktig kilde, men kun å se på hvor mange fødsler man har klart ”å produsere” blir feil når man ikke samtidig ser på om man har produsert ”gode fødselsopplevelser”. Både saker i media og tilbakemeldingene aksjonen har fått fra brukerne tilsier at alt for mange har opplevd å få mangelfull hjelp og omsorg, slik jeg var inne på tidligere. Fra et foretaksmøte i HØ 6. november 2003 vil jeg lese et kort utdrag: ”Det er fra flere hold uttrykt bekymring om at reduksjon i antall fødeinstitusjoner i hovedstadsområdet vil kunne føre til kapasitetsproblemer i perioder med et høyt antall fødende. Også Nasjonalt råd for fødselsomsorg påpeker at det er nødvendig å planlegge slik at det er tilstrekkelig kapasitet totalt når antallet fødeinstitusjoner i Oslo reduseres. Helsedepartementet legger til grunn at Helse Øst overvåker utviklingen nøye, slik at det er tilstrekkelig kapasitet til å håndtere svingningene i fødselstallet.” Et slikt system basert på tillitt har i Oslo vist seg å ikke fungere i praksis. HØ visste om situasjonen lenge før de satt i gang endringer, og da først etter stor mediepågang.

8 Kapasitet 2 Forslag Erfaring + kvalitet
Se det fra brukernes perspektiv Vi skulle ønske at man kunne komme frem til en måte å beregne kapasitet på som tilfredsstiller alle parter. Videre at dette kapasitetstallet var bindende. Da vil kapasiteten måtte følge eventuelle økninger i fødselstallene. Lenge opererte man med at Ullevål hadde en kapasitet på 5400 fødsler per år. Vi spurte HØ gjentatte ganger om det var en utvidelse i kapasiteten som lå til grunn for at fødselstallene ved Ullevål ligger langt over dette tallet. Etter flere måneder kunne HØ fortelle at dette var et minimumstall, og at slik hadde det alltid vært, det hadde bare ikke kommet frem noe sted. I dag er altså tallet kun basert på erfaring, uten at kvaliteten er vurdert. Avgjørelsen om å legge ned de 1800 fødeplassene på Aker ble gjennomført på tynt grunnlag og med motstand fra flere hold. Viljen HØ viste den gang til å tilpasse seg fødselstallene har vist seg å være betraktelig mindre når fødselstallene har steget. Myndighetene stoler på at helseforetakene forvalter sin oppgave på en god måte, mens helseforetakene igjen stoler på at sykehusene forvalter sin oppgave på en god måte. Når situasjonen kunne være slik den var og delvis fortsatt er, uten at aktørene gjør noe ut fra eget initiativ, synes systemet å ikke fungere. Ingeborg vil nå ta over og fortelle om ønsker for fremtidens fødselsomsorg.

9 Paradoks i offentlig pengebruk
Ønsker høye fødselstall – bruker milliarder Permisjoner, barnehager, helsekontroller Ikke på svangerskap, fødsel, barsel Hvorfor? Kvinnehelse nedprioritert? Ingen stor brukerorganisasjon, flyktig gruppe God start – samfunnsøkonomisk lønnsomt Opprettholder fødselstall Forebygger psykiske og fysiske problemer I Europa ellers ropes det varsku fordi fødselstallene er så lave. I Norden er de høyere, sannsynligvis takket være bl.a. gode permisjonsordninger o.a. velferdsgoder for småbarnsforeldre. Norge ønsker høye fødselstall og bruker milliarder på oss. MEN ikke når det virkelig gjelder! Hvorfor ikke også i de mest intense timene og døgnene? Handler dette om generell nedprioritering av kvinners helse? Antallet kvinner blant leger, politikere og byråkrater øker. Våre «motstandere» er alle kvinner: minister, HØ-direktører, UUS-direktør, overlege og overjordmor. Kvinner kvinner verst? Vi er flyktige og travle, finnes ingen pressorganisasjon utover Fødsel i fokus. Trengs det en ny organisasjon for kvinner, med hovedvekt på reproduksjon? Ingen av oss er sosialøkonomer, men vi antar at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi gravide, fødende og nybakte gode kår. Problemer og plager kan gi sykemeldinger og dyre etterbehandlinger. Kanskje står den bedriftsøkonomiske tankegang i helseforetakene i veien for det som virkelig er lønnsomt?

10 Legkvinnekonferansen 1999
Mer representativ enn oss Kun egne opplevelser og Internett-erfaringer Ny konferanse og/eller spørreundersøkelse! Godt grunnlag – blir den fulgt opp? Bør leses jevnlig av Helsepersonell Politikere og byråkrater Helseforetakenes administrasjon I 1999 arrangerte Statens helsetilsyn en legkvinnekonferanse med 23 deltakere. Disse var plukket ut og favnet et vidt erfaringsgrunnlag. Vårt grunnlag er kun våre egne opplevelser og historier vi har fått gjennom aksjonen, blant annet på internettforum. Vi ønsker oss en ny konferanse, samt en spørreundersøkelse, gjerne i samarbeid med Siri von Krogh og Babymedia. Dette trenger ikke bli dyrt, men myndighetene vil få et godt bilde av behov og ønsker. Men, ingen av delene er det noen mening i om resultatene blir liggende i en skuff. I rapporten fra konferansen heter det «Helsetilsynet vil selv bruke rapporten som innspill til Veileder om svangerskapsomsorg i kommunehelsetjenesten fra 1995 som nå skal revideres. OG Med egne erfaringer som utgangspunkt var de bedt om å komme med innspill til utvikling av best mulige helsetjenester knyttet til svangerskap, fødsel og barsel, med hovedvekten på fødsel og barsel.» Konferansen handlet om fødsel og barsel, veilederen om svangerskap… Rapporten inneholder mange gode poeng. Hadde den blitt skikkelig fulgt opp hadde det ikke vært behov for vår aksjon. Våre ønsker nå er mye det samme som ble formulert i 1999 og rapporten bør pugges av alle som jobber med svangerskap, fødsel og barsel!

11 Legkvinnekonferansens budskap
Respekt, fleksibilitet, trygghet Kontinuitet og sammenheng – mellom begivenheter og mellom folk Fagliggjøring av helsepersonellets lytteevne og -vilje Rutiner og redskap for individuell oppfølging Trygghet – medisinsk sikkerhetsnett og nærhet Økonomi, ressurser og regnestykker Rapporten kan lastes ned på nett: Hovedbudskapet ligger sammen med lysbilder og notater dere får i etterkant. Kort oppsummert: Tre stikkord er viktige og går igjen: Respekt, fleksibilitet, trygghet Samme jordmor hele ferden? Dialog og kommunikasjon må styrkes i utdanning og kurs. Jordmødre o.a. pleiere bedre rykte enn leger, men brudne skår blant dere også. Tør dere si fra til en kollega når hun «mis-handterer» en pasient? Hvilke rutiner finnes for å lære av hverandre og seg sjøl? Fødselskart, et verktøy i forberedelsene og fødsel. Informasjon om forventninger m.m. begge veier. To former for trygghet, viktige i mer eller mindre grad, kan kombineres og vektes ulikt. Samfunnsøkonomisk perspektiv.

12 Aksjonens tillegg, sju år etter
Internett – ny informasjons- og kommunikasjonskanal Lite er kvalitetssikra Private sider bedre enn offentlige Kommunikasjon helsevesen – pasient Stort informasjonsbehov/ønske Ta informerte valg Medbestemmelsesrett Far/partner, familierom Sju år er gått, våre ønsker er de samme, men samfunnet og de gravide har endra seg. Flere og flere av oss henter mer og mer av informasjonen på Internett. På forum og personlige nettsider der man gir hverandre råd er ikke informasjonen sikra, noen er rådene er nok dårlige, men spres raskt som sannheter. Generelt er private nettsider bedre enn de offentlige, helsevesenet må komme på banen med «sann informasjon». Internett åpner for muligheten til tett og billig kommunikasjon mellom helsevesen (kan ikke erstatte personlige møter). Se mulighetene! Moderne kvinner har et enormt informasjonsbehov. Vil vite mest mulig, være forberedt. Hjelp oss ta informerte valg. Vi vil være med å bestemme over vår egen kropp og våre barn. Gi oss grunnlag for å treffe kloke beslutninger. Far er nok enda viktigere nå enn han var for sju år siden. Vi vil ha muligheten til å ha ham med, men også muligheten til å la være. Familierom for de som ønsker det, barselrom med hjelp og avlastning for de som ikke ønsker/kan ha partner tilstede under fødsel og etterpå. Fleksibilitet…

13 Hva ønsker vi oss fra dere?
Gi oss trygghet Ufarliggjør fødselen Trygghet på egne evner før og underveis Lytt og forklar Plass? Stress? Beredskap? Kjemp med og for oss Vi er flyktige, dere en stabil pressgruppe Meld fra til ledere, tilsyn, media Dere gjør en viktig jobb! Mange er svært engasjerte og dyktige jordmødre. Skal vi be om noe vil vi komme med to ønsker: Trygghet. Mange er redde for fødselen og for hvordan de vil takle den. I personlige møter og hvordan stoffet presenteres i andre kanaler kan dere: Ufarliggjør. Fødsel er en del av livsløpet. Gjør oss trygge på oss sjøl. På kontroller, i fødsel og på barsel: Lytt til mor og ledsager, forklar hva du gjør og de bør gjøre. Vær ærlige på forhånd om hva vi kan bli møtt med på fødestedet. På folkemøtet i vår sa Hjelle til meg at de ikke hadde fortalt oss brukerne om problemene på Ullevål fordi de ikke ville skremme oss. Jeg vil heller bli skremt per brev 3 måneder før fødselen, enn etter at den er i gang… Vårt andre ønske: KJEMP! Vi forsvinner, dere er stabile. Etter hvert som vi gjennom aksjonen, fra media og en masteroppgave fra føden på Ullevål blei kjent med tilstanden der blei vi mer og mer forundra over at ingen internt ropte varsko! Stå flere sammen så dere slipper «varslerens» skjebne, eller aleine om du må – en folkefiende. Men: Meld fra!

14 Aksjonens mål framover
Lokalt Ingen/få avvisninger i fødsel Mindre stress Nok plasser – pasientgruppa vokser … Fortsatt bedre informasjon og kommunikasjon Nasjonalt Nok jordmødre, nok stillinger Retningslinjer for fødsel og barsel Våre mål fram over gjelder både Oslo og omegn, og på nasjonalt nivå. Vi vil at færrest mulig, helst ingen skal avvises i fødsel. For å nå dette er to ting nødvendig: 1) Dagens tolkning av fritt sykehusvalg, evt. fjerning av rettigheten for fødende. 2) Nok kapasitet på de enkelte avdelingene og totalt. Hvis kapasiteten økes, f.eks ved flerbruksrom og bakvakter, blir det også mindre stress. Bedre for de ansatte og pasientene får en forsvarlig behandling. HØ mener det er nok plasser. Vi mener at fødestedene i Oslo-området er dimensjonert for 2002-fødsler. Fra 2002 til 2005 steg antallet fødsler i Oslo og Akerhus med fødsler, uten at antallet plasser økte. Kunne andre pasientgrupper vokst uten en økning i plassene? På nettsidene til både HØ og sykehusene har det nå kommet bedre og lettere tilgjengelig informasjon. Det har også blitt utarbeidet et søkeskjema hvor man lager en prioritert liste over hvilket sykehus man ønsker å føde på. Hvis nummer en på lista avslår, må de sende søknaden videre til nestemann, og den gravide trenger da bare å søke en gang. Dette er bra tiltak, men vi etterlyser mer. Mesteparten av informasjonen finner man fortsatt på private nettsteder for gravide og småbarnsforeldre. Et forslag er å opprette en felles nettportal, hvor informasjon om alle fødesteder i landet systematisk kunne presenteres og at man lager gode brosjyrer for hvert sykehus som kan distribueres gjennom fastlege/jordmor. Dessuten bebudet Helse Øst allerede i vinter en brukerundersøkelse som skulle gi svar på hvorfor Ullevål er så populært. Resultatet av en slik undersøkelse ser vi frem til, men arbeidet er enda ikke satt i gang. Vi mistenker at en stor del av forklaringen på den store søkermassen til Ullevål er beliggenheten. På nasjonalt nivå har vi to mål: Nok jordmødre både i kommune- og spesialisttjenesten – og gjerne et tettere samarbeid mellom dem. Da trengs det flere og større stillinger, og utdanning av flere jordmødre. Det hadde også vært bra om de som ikke egner seg til å ta vare på folk i sine livs viktigste øyeblikk kunne få andre oppgaver. Noen få dårlige jordmødre bør ikke få ødelegge ryktet til hele standen! Det viktigste målet er nasjonale retningslinjer.

15 Nasjonale retningslinjer
Sikre at fag, ikke økonomi, avgjør Ta utgangspunkt i de fødende Gratis omvisning Når får man komme? Transport og venterom Liggetid og ressurser på barsel Mor-barn/familievennlig – kun amming? Hvordan kan vi sikre er godt tilbud til alle de fødende? Vårt viktigste mål på nasjonalt nivå er å få på plass retningslinjer for fødsel og barsel, ikke bare svangerskapet. Vi synes det er merkelig at dette ikke finnes når alt annet er regulert, som for eksempel svangerskapskontroller og barnehageareal. Som kjent: Ikke lovpålagte oppgaver = kan nedprioriteres. Dette kombinert med et passivt Helsetilsyn, fylkeslegen mener ikke det er noen grunn til å undersøke Ullevåls fødeavdelinger, gjør at Ullevål kan gi fødende et dårlig tilbud uten å få sanksjoner. Vi mener fag og ikke økonomi skal avgjøre hvor lenge man får bli på barsel, når man får fødestue, hva slags hjelp som skal gis underveis osv. Slik systemet er nå kan sykehusene bli frista til å spekulere: Flest mulig fødsler + kort liggetid = får betalt mer enn de koster? Retningslinjene bør ta utgangspunkt i den fødende: Vi ønsker at fødekvinnene skal ha visse RETTIGHETER som skal gjelde for alle, uavhengig av hvilket fødested man har fått fødeplass ved. Eksempler: omvisning på fødestue i forkant, medbestemmelse om når hun får komme til kontroll og når hun får fødestue, egnede venterom, transportavstand – når skal ambulanse brukes og skal jordmor være med, liggetid og ressurser på barsel. Hvorfor er det kun ammeforhold som er kriterier for å bli kalt et mor-barn-vennlig sykehus? Hadde det vært mulig å inkludere flere av WHOs retningslinjer på kriterielista, slik at sykehusene i tillegg til å legge til rette for amming også må legge til rette for gode fødsels- og barselopplevelser for å kunne kalles mor-barn-vennlig? Eller kanskje bør begrepet bør endres til familievennlig og inkludere partneren?

16 Hilde Schanke-Rønning, Bjugn
Bjugn har fødestue, et av landets beste svangerskapstilbud Konsekvenser av nedleggelse Jordmor kun i kontortida, mer fastlegen som ikke har spesialkompetanse Til Trondheim for å føde, 3 timer bil Utrygghet Unge kvinner ut av distriktene Per i dag er altså situasjonen at jeg som distriktsfødende får tettere, bedre, mer fleksibel og individuell oppfølging enn mine medsøstre i Trondheim. Men nå står Bjugn og Ørland i faresonen for å gå fra å ha et av landets beste tilbud til et av de dårligste. Litt av poenget med et slikt tilbud slik jeg føler det er at når man vet det eksisterer, så blir en tryggere selv, og behovet for å benytte seg av det blir mindre. For min del vil budsjettkuttet slik det står i dag, med bortfall av følgetjeneste, innebære at når fødselen nå setter i gang, må jeg først kjøre 25min til jordmor­kontoret (hvis kontortid) eller legevakt. Der skal jeg vurderes angående hvor langt fødselen er på vei, hvor det så blir bestemt hvilken transport jeg skal få til nærmeste fødested. Valget for vakthavende lege blir enten å sende meg på en 2 ½ til 3 timers kjøretur i ambulanse på vinterveier tidlig januar (inkludert fergetur over fjorden fra Fosen til Trondheim), eller med helikopter. Hvis Sea-King-helikopteret er ledig, kan pappa’n være med, men hvis det kun er legehelikopter tilgjengelig er det så vidt plass til den fødende selv – og da med beina liggende ute i haleseksjonen. Vel fremme i Trondheim kan ikke helikopteret lande på sykehusområdet pga pågående byggeaktivitet, det lander på kaia hvor man så blir fraktet til kvinne- og barnsenteret i ambulanse.

17 Løsninger for Bjugn Bedre lovgiving Bedre kommuneøkonomi
Tenk samfunnsøkonomi, helikopter er dyrt Oppretthold fødestua Hospitering ved sykehuset Fylkeskommunal/statlig pengestøtte Ifølge norsk lov er det ikke påkrevd for kommunene å ha følgetjeneste for sine gravide. Så lenge kommunen kan tilby et minimum svangerskapskontroller, har den oppfylt sine forpliktelser ifølge loven. Selvfølgelig er det vanskelig å holde lokale fødestuer i drift med dagens krav til kvalitet og faglig kompetanse. Men man får likevel følelsen av at det i bunn og grunn er et økonomisk spørsmål – igjen. Hvis økonomien tillot det kunne jordmødre blitt sendt til hyppig hospitering for å få nødvendig praksis til å drive ei fødestue. 31. august 2006 vedtok kommunestyret i Bjugn kommune at den interkommunale jordmortjeneste i Bjugn og Ørland Kommune skal kuttes ned til ett enkelt årsverk. Beslutningen begrunnes i St. Olavs hospitals nylige oppsigelse av det faglige ansvaret for Ørland Fødestue. Bakgrunnen for oppsigelsen er at fødestua har for få fødsler pr. år – men pga mangel på utstyr og personell (årsak: ikke god nok økonomi) er det begrensninger i hvilke fødsler en kan foreta. Uten fylkes­kommunal pengestøtte til drift av fødestua, vil det være for kostbart for de to kommunene å drive den.  

18 Overordna mål Flest mulig, best mulig opplevelse, innenfor rammer
Ikke luksus, følge WHOs retningslinjer Sitat fra legkvinnekonferansen: Det er i alle fall åpenbart at opplevelsene vi har omkring fødsel er noe vi bærer med oss resten av livet. Ord, blikk og handlinger sitter spikra. Det er faser i livet der man er sterk, men også sårbar og hudløs. Hvilken omsorg fødekvinner møtes med handler om organisering og ressurser selvfølgelig, men også om enkeltmenneskers faglige integritet og omsorgsevne. Noen spørsmål?