Hanne Sellæg Elisabeth Lund Andersen

Presentasjon om: "Hanne Sellæg Elisabeth Lund Andersen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hanne Sellæg Elisabeth Lund Andersen
LIMM Presentasjon av oss Understreke at LIMM er utviklet med utgangspunkt i egen praksis, men med veiledning, referansegruppe og utprøving blant elever vi kjenner. Ikke forskningsbasert (enda) Hanne Sellæg Elisabeth Lund Andersen

2 LIMM- et erfaringsbasert lesemateriell utviklet for å fremme leseforståelse hos elever med autismespekter-forstyrrelser og lignende forståelsesvansker

3 Vår erfaring er at barn via LIMM også utvikler sitt språk:
ekspressivt- uttalemessig og impressivt- begrepsmessig

4 Hvem er LIMM for? Primært for elever med ASF, men også for elever med språkvansker, med utviklings-hemming i ulik grad, med lærevansker, med Downs syndrom og med flerspråklighet

5 LIMM i to deler Del 1: For elever på begynnernivå i lesing og /eller språkutvikling Del 2: For elever som har en del leseferdigheter, men som strever med forståelse av tekst, og som derfor trenger omfattende tilrettelegging

6 Hvorfor LIMM? For å: gjøre lesing meningsfylt
sikre motivasjon og forståelse trekke lesing inn i elevens hverdag utvikle språk og begreper kunne nyttegjøre seg lesing på viktige områder i livet

7 Autisme og leseforståelse
Hva handler lesing om? Lesing: L = A x F (x M) Hva handler autisme om? Blant annet om utfordringer knyttet til: svak sentral koherens, mangelfullt utviklet theory of mind og svekkede eksekutive funksjoner

8 Motsetninger leseforståelse og autisme:
- å skjønne sammenheng i en tekst - vanskelig for elever med med svak sentral koherens - å tolke forfatterens budskap - vanskelig for elever med med svak ToM - å aktivisere bakgrunnskunnskap - vanskelig for elever med svake eksekutive funksjoner ”Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst” (Bråten 2007, s. 11)

9 Viktige prinsipper for LIMM
Tenke individuelt Ha en visuell og forutsigbar tilrettelegging Å skape motivasjon ved å bygge på elevens styrker, interesser, opplevelser og erfaringer

10 Prinsipper forts… Ta hensyn til elevens behov for tilrettelegging
Knytte lesing til naturlige situasjoner i barnets hverdag

11 Hva består LIMM av?

12 En teoretisk del Lærerveiledning til del 1 og del 2 Enkelt kartleggingsmateriell – for å finne noe å bygge på, samt for å tenke gjennom hva lesing skal bety for barnets livskvalitet Konkret materiell, eksempler og idèer fra begynnerlesing til mer avansert lesing Maler og malbeskrivelser

13 LIMM del 1- begynneropplæring
Organisert i 4 nivåer: Nivå 1- ett ord Nivå 2- to ordsetninger Nivå 3- tre ordsetninger Nivå 4- lesing knyttet til fakta

14 Viktige prinsipper i begynneropplæringen
Knytte mening til første leste ord Velge ord som har betydning for eleven De første ord bør ha ulik form og lengde Benytte både manipulativt og databasert materiale bil svømme appelsin

15 Små bokstaver for tydelige ordbilder

16 Unngå feilinnlæring

17 Nivå 1, lesebrett 1

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 Lærers kartotek

31 Bokstavbrett

32 Lesebrett-1 ferdig utfylt

33 Arbeidsbok-1

34 Lesebok 1

35 Ukeplan

36 Ukeplan

37 Logg

38 Kommunikasjonsbok

39 Nivå 2

40 Nivå 3

41 Nivå 4

42 Kan lesing fremme språkutvikling?
Lesing fremmer språkutviklingen når den er individuelt tilpasset. Lesing har en visuell form som matcher barnets visuelle bearbeidingsstil – det er lettere å oppfatte og trekke slutninger ut fra skrevet tekst fremfor muntlig tekst Lesing fremmer ulike sider av språket: det rent uttalemessige, tydeliggjør stavelser og strukturer i språket. Når tekst og billedillustrasjoner knyttes sammen, og omhandler forhold som er betydningsfulle for barn med ASF, økes ordforråd og begrepsforståelse. Når barnet via lesing får ord og begreper, fremmes også de pragmatiske eller kommunikative sidene av språket . Skrift viktig i denne sammenheng. Støtter meg til masteroppgaven min

43 Maler

44 LIMM del 2 Målgruppe: Elever som leser godt teknisk og har et velutviklet språk Har forutsetning for å tilegne seg informasjon gjennom lest tekst Har vansker med å forstå innholdet/budskapet i det de leser

45 Ikke konkret materiale på samme måte som i del 1
Bygger videre på prinsippet om å ta utgangspunkt i elevens interesser, erfaringer og opplevelser Fungerer i hovedsak som en lærerveiledning med eksempler og idèer.

46 Hovedoverskrifter, del 2
Målsetting, kartlegging og hensikt Tilrettelegging av tekst Tre hovedtyper tekst Mestring av dagligliv Fakta/pensum Skjønnlitteratur Undervisning i gruppe

47 Målsetting, kartlegging og hensikt:
Målet med LIMM del 2 er å gi lærere og andre et pedagogisk verktøy for å lære elever med ASF å hente nødvendig informasjon ut av skrevet tekst. Del 2 inneholder to kartleggingsskjema og leseintervjuskjema Hensikten med kartleggingen er å være presis i forhold til tilrettelegging og innhold i tekster som brukes overfor elevgruppen

48 Tilrettelegging av tekst
Fysisk og grafisk tilrettelegging Enkelt  Digital tilrettelegging Enkelt  Notater: De to første punktene burde være relativt enkle - Tilrettelegging og forklaring av innhold og sammenheng «Bortimot umulig»

49 Bruksanvisning til livet
Almanakker og logger Ta valg Forberede situasjoner Kjente metoder og programvare: Sosiale historier og visuelle forklaringer Trippelkommunikasjon KAT-kassa

50

51 Elevmesse i Kristiansand
I morgen skal noen i klassen delta på en elevmesse i Kristiansand. Det er i Sørlandshallen. Jeg har vært i Sørlandshallen, og vet hvordan det er der. Vi skal selge sjømerkene våre. Pengene vi tjener, skal vi bruke til å reise på leirskole for i juni. Ikke alle i klassen skal være med. Jeg kan velge om jeg vil være med, eller om jeg vil være på skolen. Å reise på messe + ÷ Å være på skolen Vi reiser klokka ni. Vi skal ha en vanlig førstetime Vi kjører bil i nesten en time Jeg skal ha time sammen med Hanne. Vi skal lese om sjømerker. De voksne som skal være med er Per, Pål og Espen Vi skal ha påskelunch sammen med I-klassen. Det er mange ungdommer i hallen Vi skal ha vanlig storefriminutt Jeg må stå og selge sjømerker, men jeg kan bytte med de andre elevene Etter friminuttet skal klassen se filmen ”Ulvesommer” Vi skal spise lunch i kafeen i hallen Vi skal ha gymtime klokka ett, som vanlig. Vi skal være der til klokke ett. Jeg vil være på skolen □ Jeg vil være med på messe □ Jeg må hjelpe til å rydde sammen før vi reiser hjem igjen. Vi er tilbake på skolen klokka to

52 Faktabøker og pensumlitteratur
Undervisningsmetoder og læringsstrategier Før lesing Forkunnskaper - hva vet vi om dette fra før? Motivasjon – what`s in it for me? Oversikt – er teksten tilstrekkelig strukturert? Fokus – hva er mulige distraksjonsfaktorer?

53 Undervisningsmetoder og læringsstrategier
Under lesing Stopp opp og tenk – hva har jeg lest/lært/forstått så langt? High-light Lag illustrasjoner Oversikt - er den fortsatt tilstede? Fokus! (husk at det kan være risikabelt å avbryte en aktivitet)

54 Undervisningsmetoder og læringsstrategier
Etter lesing: Samtale om teksten – sannsynligvis ikke så effektivt Spørsmål til teksten: Direkte, fra et sted i teksten – går greit Direkte, sammensatt svar – går som regel greit Indirekte – kan være vanskelig Refleksjon og videre fabulering – sannsynligvis svært vanskelig Fleip eller fakta

55

56 leseopplevelsen Jakten på den gode
Notater! Her er det viktig å huse å legge vekt på de

57 Gruppeundervisning Lesegrupper Felles opplevelser og erfaringer
Pensum, skolerelaterte tekster Felles fokus på hverandres interesser Felles opplevelser og erfaringer - Tekster knyttet til tema uteskole Nyheter, nettaviser Tekster knyttet til tema uteskole

58 Takk for oss Vil du vite mer, eller ønsker du å bestille
Takk for oss Vil du vite mer, eller ønsker du å bestille? Ta kontakt med Songvaar Vekst eller Langemyr skole