Artikulasjonsvansker; presentasjon av og erfaringer med Oral Placement Therapy Line Kristiansen Avers, logoped NLL- Fredrikstad, 15.6.2012 www.barnasspraksenter.no.

Presentasjon om: "Artikulasjonsvansker; presentasjon av og erfaringer med Oral Placement Therapy Line Kristiansen Avers, logoped NLL- Fredrikstad, 15.6.2012 www.barnasspraksenter.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Artikulasjonsvansker; presentasjon av og erfaringer med Oral Placement Therapy Line Kristiansen Avers, logoped NLL- Fredrikstad,

2 Hvordan ble TalkTools til. Sara Rosenfeld-Johnsen TalkTools til
Hvordan ble TalkTools til? Sara Rosenfeld-Johnsen TalkTools til?- Sara Rosenfeld-Johnsen Hva gjør ergo/fysio som vi logopeder ikke tradisjonelt gjør? Se på meg..nå kan du gå!

3 Er ikke du logoped da? Hvorfor ble jeg interessert i metoden?
Jobbet på Riksen- er ikke du logoped, skal ikke du se inni munnen hennes? Betydning av 5 ord vs. 10! Sikling Spising

4 Hva er TalkTools/Oral Placement Therapy Placement Therapy
Muscle based therapy «The feel of speech» Se på meg- si /bil/ Hør på meg- si /bil/ OPT uses proprioceptive-tactile input to attain tactile phonetic placment, (Bahr, Rosenfeld-Johnsen, 2010)

5 Tale er avhengig av vår taktile sans!-faktisk!
Taktilt betinget- på fest vs etter tannlegebesøk, mistet taktil tilbakemelding- er det like OK å snakke.... min lille private studie... når vi drar til Frankrike...

6 Hvordan vet jeg når jeg bør bruke metoden?
«Musclebased»- når vi ønsker å bedre mobilitet, presisjon, utholdenhet i de orale strukturene og musklene som påvirker snakking og spising En del av en større helhet Et supplement! Aldri en erstatning! bør ikke ta mer enn ca. 20 min.

7 Hvem er metoden nyttig for?
Egen erfaring med barn med CP, Down syndrom, dyspraksi, artikulasjonsvansker/fonologiske vansker, velocardiofacialt syndrom

8 Hva er egentlig tale og spising?
Muskelbevegelse! Stabilitet i kroppen gir mobilitet i munnen «What´s on your hips, is on your lips»

9 Arbeid med talespråk Sett fra et motorisk ståsted, er det 4 komponenter en må mestre for å kunne snakke: 1. En må ha bevissthet omkring taleapparatet. Dette vil si at man er bevisst på at når man sier en /t/ så er tunga plassert oppe, bak tennene. Dette er naturligvis ikke noe en vanligvis går rundt og tenker på. Men, hvis man har god bevissthet omkring taleapparatet er man i stand til å kjenne etter og svare på plassering av tunge. Hvis et barn eller voksen ikke kan kjenne posisjonen til tunge eller leppe, vil dette påvirke evnen til å kunne produsere språklyder og snakke tydelig.

10 Arbeid med talespråk 2. En må ha kjenneskap til plassering. Tradisjonell tilnærming som går på å gi barnet auditive eller visuelle cues, jobber ikke med den viktige faktoren at barnet trenger å kjenne og føle hvor i munnen lyden skal lages. Derfor bruker en i denne metoden ”verktøy” i form av fløyter, sugerør, eller andre ting som skal gi barnet en taktil tilbakemelding på akkurat hvordan det skal kjennes ut når eksempelvis /g/ lages.

11 Arbeid med talespråk Muskelminne. Vi trenger å øve mange, mange ganger på talebevegelsen (uten lydproduksjon) så musklene skal lære seg hvilke bevegelser som må til for å produsere de ulike lydene. Produksjon. Tale er muskelbevegelse. Det må jobbes med muskelbevegelsen før lyd koples på. Det anbefales at selve muskelbevegelsen jobbes med ca. 50 ganger før en ber barnet om produksjon

12 Sensorikk- hvorfor er dette viktig?
Hypersenstiv- overreaksjon til taktil berøring Hyposensitiv- underreaksjon til taktil berøring Kombinasjon av begge- «pockets of sensitivity» Hvor er barnet jeg jobber med...- og hva så!

13 Muskelbevegelse Dissociation - «the separation of movement based on adequate stability in two or more muscle groups»- musklene må kunne bevege seg uavhengige av hverandre Grading- «controlled segmentation of movement based upon dissociation , strength and stability»- graderte bevegelsesmønstre- finmotorikk

14 Muskelbevegelse Fixing- «abnormal movement pattern which occurs secondary to reduced stability and is used to compensate for the lack of grading within a muscle group, fixing inhibits mobility»- det å stivne, fiksere, ikke klare å bevege seg gjennom musklene

15 Kjeven- taleapparatets fundament
Tunge Leppe Kjeve

16 Kjeven Hvorfor er denne viktig!
TMJ-«There are more nerve endings going across the temporal mandibular joint- from sensory neurons or to motor neurons activating muscles of the face- than any other place in the body» Tortora, 1990 Barn som totter, smokker, biter på ting, selvstimulerende skriking... Voksne- stimuli når vi skal jobbe- tyggis, tygging på blyanter, penner Virker beroligende, samlende, hjelper oss å fokusere, konsentrere oss...

17 Kjeven spis rosiner! Etter 2-3 tygg, hvor er de?
tell høyt 1-20-hva skjer med bakre del av tunga?

18 Kjeven Hvordan ser en svak kjeve ut? Jaw jut/slide
hele kroppen er med! større muskelgrupper trår til! «han drøvtygger..»

19 Øvelser for kjeven z-vibe….. chewy tube Ark grabbers Biteblokker

20 Leppe/tunge Prøv selv!- sugerør/sportsflaske-sutting- hva gjør tunga?
Sugerør- suging- hva gjør tunga? Hva kan vi gjøre for å bedre tungebevegelighet?

21 Så tar vi tunga opp til nesa og ned til haka..- hvorfor?
« there is no relevance to the end product of speaking by using an exercise of tongue wagging, because there are no speech sounds that require tongue wagging» Lof, G.L., 2003 Jeg verken spiser eller snakker utenfor munnen, gjør du?... Jobb med bevegelser vi bruker når vi snakker/spiser!