Mangfoldige minner og Mangfoldsåret

Presentasjon om: "Mangfoldige minner og Mangfoldsåret"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mangfoldige minner og Mangfoldsåret
Foto Hachi Ackman Mangfoldige minner og Mangfoldsåret Jeg hadde ikke hatt jobben som nasjonal koordinator lenge, før Ola Alsvik kontaktet meg og lanserte sin ide om å gjøre noe i forhold til lokalhistorie og mangfold. Jeg synes ideen var kjempe god og da Norsk Folkeminne.. Lag ikke lenge etter tok kontakt med sine planer var jeg glad for å kunne fortelle om Alsviks initiativ. Jeg har forstått at vært positiv og at det ogsåhar kommet med en tredje part i samarbeidet. Det er nettopp det vi ønsker at mangfoldsåret skal føre til gode samarbeidsprosjekter. Først noen ord om mangfoldsåret for den7 de som måtte være usikker på hva dette året skal være. Aktuelt | Søk i NLIs databaser | Lenker | Nettstedsoversikt | Om lokalhistorie.no | Kontakt oss | English TEMASIDER: Kilder og litteratur Bygdebøker Historielag Universitetsfaget Faglige nettverk Andre land Slektshistorie Kulturvern LOCAL HISTORY WORLD WIDE Ansvarlig for nettstedet: Norsk lokalhistorisk institutt Siden sist endret: Mangfoldige minner Et prosjekt i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk Folkeminnelag og Landslaget for lokalhistorie vil i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 invitere historielag, innvandrerorganisasjoner, skoleklasser, folkebiblioteker og andre interesserte med på en nasjonal storsatsing for å samle inn, dokumentere, presentere og bevare kulturminner, fortellinger og historiske avtrykk fra den nye innvandringen. Denne dugnaden skal resultere i bokutgivelser, utstillinger og digitale arkiver. Stedet som møteplass Prosjektet er delt inn i to delprosjekter med ulike perspektiver. Det ene prosjektet ”Stedet som møteplass” skal være et konkret og avgrenset innsamlingsprosjekt med vekt på innvandreres møte med stedet og lokalsamfunnet. Hovedproblemstillingene vil være: Hva slags forventninger har innvandrere hatt til stedet? Hvordan opplevde de stedet de kom til? Hvordan opplevde de menneskene i lokalsamfunnet? Hvordan har eventuelt opplevelsen av stedet endret seg etter at de ble fastboende? Fortellinger fra mangfolds-Norge Det andre prosjektet ”Fortellinger fra mangfolds-Norge” retter søkelyset mot kollektive minner og muntlig tradisjon som lever videre i innvandrermiljøene. I en minoritetssituasjon: Hva slags sanger, sagn, fortellinger, dikt eller liknende holdes i live i utkantene av det norske majoritetssamfunnet? Og ved migrasjon: Hvilke tradisjoner overlever, og oppstår det kanskje noe helt nytt? Bli med! Prosjektlederen skal koordinere og bistå aktørene. Deltakerne vil få faglig støtte og rådgivning både fra lokalhistorisk og kulturhistorisk hold. Vi har forslag til intervjuopplegg, informasjonsmateriell og idéhefter. 16. februar arrangerer vi arbeidsseminar. Det skal opprettes nettsted og utgis publikasjoner. Prosjektet startet opp høsten 2007, og fikk i desember støtte fra Norsk kulturråd og Fritt ord. Tenk gjennom hva det kan være interessant å bidra med fra ditt lokalmiljø og bli med på prosjektet! Søk i lokalhistorie.no levert av FreeFind Invitasjon til åpningsseminar 16. februar 2008. Bakgrunnsinformasjon: > Les prosjektsøknaden > Les invitasjonen Kontaktpersoner for prosjektet: Prosjektleder: Ida Tolgensbakk Vedeld, Norsk lokalhistorisk inst. E-post: ida.vedeld at lokalhistorie.no. Jostein Molde, Landslaget for lokalhistorie. E-post: post at historielag.org. Ola Alsvik, Norsk lokalhistorisk institutt. E-post: olal at lokalhistorie.no. Nettstedet har mottatt økonomisk støtte fra Kulturnett Norge Ansvarlig for nettstedet: Norsk lokalhistorisk institutt, Observatoriegata 1b, 0254 Oslo, tel: , faks: , Ansvarlig for nettsidene: Norsk lokalhistorisk institutt Du er her: Hovedsiden > Mangfoldsåret "Utenfra - innenfor?" Nevne , min bakgrunn+ den internasjonale bakgrunnen for året som kulturministeren har vært inne på. Alle foto fra : IKM arkiv. Alle foto fra IKMs arkiv

2 Bakgrunn for mangfoldsåret 2008:
St.meld. nr. 17 ( ): 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold Unesco konvensjoner om vern og fremme kulturelt mangfold og immatriell kulturarv FNs Human Development Report 2004 Mångkulturåret 2006 i Sverige Kulturelt mangfold er ikke noe nytt verken i Norge eller andre deler av verden. Til alle tider har folk av forskjellig grunner vandret fra sted til sted. Å vandre er etymologisk fobundet med ordet å forandre. Han eller hun som vandrer blir forandret, men også de som har levd et langt liv på det stedet vandreren kommer til forandres. Det skjer en gjensidig påvirknig Norsk innvandringshistorie er full av fortellinger om relasjoner og møter mellom individer og grupper gjennom mer enn tusen år . De siste 40 årene har imidlertid innvandring til Norge fått en mer kosmopolitisk karakter. Mange av dere har arbeidet med kosmopolitiske kunstuttrykk lenge. Jeg pleier å si at i mangfoldsåret skal flere gjøre mer av det noen har gjort ganske lenge. Det skal handle om fortellingene. Narrare betyr : å fortelle og å relatere. Det er det dette året skal handle om våre relasjoner til hverandre og fortellingen om oss som lever i Norge . Lærere har verdens viktigste jobb. Givende og krevende. Lærere er med på å prege barn og unges vekstvilkår. I Visjonen for FN_sambandets INTIS prosjekt sitere overordnet mål i læreplanverket : Arbeidet skal : Fremmed demokarti, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet. Utvikle samhørighet med andre folk og menneskers felles livsmiljø, slik at vårt land blir et skapende medlem av verdenssamfunnet” ( Det er ikke småtteri!) ”Immateriell kulturarv kommer blant annet til uttrykk som: Muntlige tradisjoner, språk Utøvende kunst Sosiale skikker, ritualer og høytidsfester Kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet Tradisjonelt håndverk Bente Møller, 9. oktober 2007

3 Hva er Mangfoldsåret? Et år som skal fremme tilgjengelighet og
likeverd i kulturlivet for alle som bor i Norge. Begynnelsen på en demokratiseringsprosess av kulturlivet i Norge. Kulturelt mangfold er ikke noe nytt verken i Norge eller andre deler av verden. Til alle tider har folk av forskjellig grunner vandret fra sted til sted. Å vandre er etymologisk forbundet med ordet å forandre. Han eller hun som vandrer blir forandret, men også de som har levd et langt liv på det stedet vandreren kommer til forandres. Det skjer en gjensidig påvirkning Norsk innvandringshistorie er full av fortellinger om relasjoner og møter mellom individer og grupper gjennom mer enn tusen år . Jeg har lært at ordet narrativ – narrare har en dobbel betydning, det betyr både å fortelle og relatere. La det være stikkord for museenes arbeid med kulturelt mangfold å å fortelle å relatere – Skape relasjoner mellom gjenstander og mennesker, mellom mennesker og minner, mellom før og nå og mellom mennesker og mennesker. Mangfoldige minner er et prosjekt som både kan skape relasjoner mellom mennesker og mellom mennesker og steder- De siste 40 årene har innvandring til Norge fått en mer kosmopolitisk karakter. Mange av dere har arbeidet med kosmopolitiske kunst – og kulturuttryk lenge. Jeg pleier å si at i mangfoldsåret skal flere gjøre mer av det noen har gjort ganske lenge. Bente Møller, 9. oktober 2007

4 Hva er kulturelt mangfold? I
Fra UNESCOs konvensjon om kulturelt mangfold 2005: ”Kulturelt mangfold” viser til de mange forskjelllige måtene grupper og samfunns kulturer kommer til uttrykk på Disse uttrykksformene overleveres internt i grupper og samfunn og mellom disse Bente Møller, 9. oktober 2007

5 Hva er kulturelt mangfold ?II
Kulturelt mangfold viser seg ikke bare i de forskjellige måtene menneskehetens kulturarv kommer til uttrykk på, men også i forskjellige former for kunstnerisk skaperkraft, produksjon, formidling, utbredelse og bruk av kulturuttrykk. UNESCOS konvensjon om kulturelt mangfold Kunst og kunnskap kommer har opprinnelse i det samme ordet; å kunne. Vi trenger begge deler for å få et meningsfylt liv. Men disse to innfallsvinklene til erkjennelse kan bevege oss på forskjellig måte. Selv om jeg vil benytte anledning til å understreke at det viktigste ved kunsten er dens egen verdi, har jeg jobbet lenge nok som aktør til også å se hvilken kraft til samfunnspåvirkning som ligger i dette feltet. Kunst og kultur kan bevege oss følelsesmessig og dermed være en katalysator for å forandre holdninger. Kunst kan belyse , berøre og bevege på en måte som rent kunnskapsbasert opplysning formår. Dere er leder og beslutningstakere i institusjoner som forvalter og formidler kunst og kulturell kapital. Dere har makt til å bidra til at denne kapitalen kan skape forståelsen av vår samtid og av oss som tar del i denne samtiden. Fra historien vet vi at kunst og kultur kan bli brukt i det godes sak , men også bli misbrukt ideologisk. På sitt beste kan det å jobbe med kunst og kultur bidra til å styrke humanitet. Som beslutningstakere i kunst og -kulturinstitusjoner spiller dere faktisk avgjørende roller for hvordan dagens og morgendagens mennesker i Norge kan gis mulighet for å forstå og respektere hverandre. Dere representerer institusjoner som er med på å være premissleverandører for virkelighets beskrivelser. Museer er viktige alternativer til dagspressen og etermedienes måter å forholde seg til virkeligheten på. Dere har dermed kan dermed være bidragsytere til å opprettholde og utvikle demokratiet. Bente Møller, 9. oktober 2007

6 Kulturelt mangfold for hvem?
Ingen skal kunne utelukkes fra kulturlivet på grunn klasse, kjønn, seksuell legning, funksjonsdyktighet, religiøs eller kulturell bakgrunn. Vektlagt i St.meld.17: Samspillet mellom ulike miljøer i majoritetsbefolkningen, samene som urbefolkning, nasjonale minoriteter; jøder, kvener, skogfinner, tatere, romanifolket, rom, sigøynere og innvandrere og etterkommere etter innvandrere. Samspillet mellom disse ulike gruppene er faktisk noe Norge er grunnlagt på, For ikke lenge siden oppdaget jeg gjennom Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud s bok ” Norge – et lite stykke verdenshistorie”. At Harald Hårfagres mest betydningsfulle dronning slett ikke var Gyda, slik jeg har lært gjennom historie undervisning, men den samiske kvinnen , Snøfrid. Denne samisk –norske relasjonen resulterte i 4 sønner som kom til å styre sentrale regioner i Norge. Etterkommere etter sønnene kan føres fram til Olav den hellige.. Så Norge er grunnellegend e multikulturelt hevder de to forfatterne-. Bente Møller, 9. oktober 2007

7 Jorge Ochoa Ochoa Rezae Rezaee
Bente Møller, 9. oktober 2007

8 Det norske er i endring Mangfold er framtida…
Det kosmopolitiske samfunn Det multikulturelle samfunn Det flerkulturelle samfunn Den jødiske filosofen Hannah Arendt betrakter politikk “..som den samtalen som skapes der mennesker møtes for å løse felles anliggende. Det vi kaller offentlighet. Eller de offentlige rommene. Teaterne,dagsavisene, tv-programmene, musikkscenen, museene, kunstgalleriene osv. Det er der , I de samtalene, begrunnet i tanken på demokrati og like rettigheter, som den kosmopolitiske ordningen tar form. Tilgjengeligheten til å delta I disse samtalene, I offentligheten krever en slutt på diskriminering og utestengning. Det er viktig at ledere av kunstinstitusjoner spør seg selv:” Hvem får delta i våre offentlige samtaler? i Eller de offentlige rommene. Det er viktig at ledere av museer spør seg selv:” Hvem får delta i våre offentlige samtaler? Bente Møller, 9. oktober 2007

9 Mål: Et inkluderende, fleksibelt ”vi”
Oppdatering av norskhet til ”mangfoldsnorsk”, ”glokal norsk”, ”ny norsk” eller rett og slett ”norsk”; multiple identiteter. Hvem skal få plass i fortellingen , hvem får plass i lokal historien? Fortellinger om møter med sted, og miljøer, flere måter å være Bente Møller, 9. oktober 2007

10 Kompleksitet krever komplekse tilnærminger
Dobbelt strategi: Vi vil se mennesker som individer og ikke låse dem fast til en identitet, men samtidig gjøre oppmerksom på at visse grupper diskrimineres. Beboerne i dagens Norge er alle på forskjellig vis ”mangfoldsnorske”. Bente Møller, 9. oktober 2007

11 Tenk globalt, handle lokalt Tenk glokalt, det globale i det lokale
Bente Møller, 9. oktober 2007

12 Glokalhistorie. Mitt liv er mine steder- tilknytning til sted
Glokalhistorie. Mitt liv er mine steder- tilknytning til sted. Nasjonens store og små fortellinger. Vi lever sammen på et sted i et lokal samfunn som er en del av en nasjonalstat. Ivar Frønes skriver : i et multietnisk nasjon trenger vi noen store inkluderende grunnfortellinger. M¨være fortellinger med rom for forskjeller. Variasjon som grunnlag for felles nasjoanlitet. En moderene nasjon består av folk som har felles framtid like mye som av folk med felles fortid. Bente Møller, 9. oktober 2007

13 Bente Møller, 9. oktober 2007

14 Langsiktig mål Sørge for å øke innbyggernes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en nødvendig og positiv dimensjon ved det norske samfunnet. Siden museene er kunnskapsinstitusjoner –og symbolinstitusjoner, de er institusjoner som jobber med langsiktige perspektiver og de er møte plasser. Museenes bidrag er helt sentralt for å oppnå intensjonene med MÅ . Jeg plleier å si at museene er hjørne steiner i Må Bente Møller, 9. oktober 2007

15 Hvordan kan Mangfoldsåret få varig virkning?
Forankring Mangfoldsperspektivet forankres i alt offentlig strategiarbeid i kultursektoren og i samfunnet for øvrig. Alle offentlig finansierte kulturinstitusjoner, må innarbeide et mangfoldsperspektiv i organisasjon, virksomhet og publikumsarbeid. Bente Møller, 9. oktober 2007

16 Hva skal skje? Viktigst av alt: arbeid for strukturelle langsiktige endringer på alle nivåer i kulturlivet. Aktørenes planer gjennomføres lokalt og regionalt Konferanser, seminar, utstillinger, forestillinger, konserter, arrangementer med fokus på kulturelt mangfold Per i dag 900 registrerte aktiviteter Sikring av politisk og praktisk oppfølging av mangfoldsårets intensjoner. Bente Møller, 9. oktober 2007

17 Hvordan forholder museene seg til forandring generelt
Hvordan forholder museene seg til forandring generelt ? Et dillemma at institusjoner som arbeider med å fiksere , holdefast- Gjenstandene , innsamling fiks- pblikum- formidling –fluks. Steinene i elva, vannet former steinene langsomt- Sier ikke at museene skal slutte helt å samle på gjenstander, men nå er det faktisk også andre ting som er på gang. ” Konvensjonene om immateriell kulturarv særlig aktuell. Bente Møller, 9. oktober 2007

18 . Sometimes this has been done in the form of large exhibition projects for an extended audience. At other times the museum has chosen a more focused approach to communicate directly with the target groups. An example: From ”The right to a decent life”, a collaboration project with Somalian women, men , girls and boys against circumcision. Bente Møller, 9. oktober 2007

19 Økonomi Arbeidet med kulturelt mangfold skal foregå innenfor de budsjettrammer statlig finansierte institusjoner har. Kulturrådet vil i år legge spesielt vekt på mangfoldsperspektivet i innenfor sine ordinære søkerkriterier. Samarbeidsprosjekter og prosjekter med langsiktig virkning, vil bli prioritert. Bente Møller, 9. oktober 2007

20 Humor Bente Møller, 9. oktober 2007

21 Alle forslag til planer må registreres på Mangfoldssekretariatets hjemmeside
Bente Møller, 9. oktober 2007

22 Kontakt oss mangfold@kkd.dep.no www.kultureltmangfold.no
Bente Møller, koordinator Tlf: Mobil: Majoran Vivekananthan, rådgiver Tlf: Mobil: Ellen Stokland, rådgiver Tlf: Mobil: Bente Møller, 9. oktober 2007