Undervisning 3. års sosionomstudenter, HIL

Presentasjon om: "Undervisning 3. års sosionomstudenter, HIL"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Undervisning 3. års sosionomstudenter, HIL 26.10.07

3

4 Hvorfor Medisin mot piller
Målsettinger Ledelse og finansiering Kompetanse

5 Hvorfor Medisin mot piller?

6 Målsettinger Målet er å bygge opp en landsdekkende kunnskapsbase beliggende i Hamar Kommune. Gi kunnskap, råd, veiledning og støtte til brukere av avhengighetsskapende medikamenter og til behandlingsapparatet samt pårørende. I praksis betyr dette bevisstgjøring om bruk, bivirkning, nedtrapping, støtte og forebygging.

7 Ledelse og finansiering
Ansvarlig: Georg Morland, Kommuneoverlege, Hamar Leder for tiltaket: Rolf Torodd Olafsen, Sosionom og tidligere medikamentavhengig. Medarbeider: Marit Clemetsen Tilbudet har økonomisk støtte fra Sosial og Helsedirektoratet og Hamar kommune.

8 Kompetanse Nordisk nettverk mot legemiddel avhengighet
Kilen, Sverige Medisin mot piller, Norge Benzoinfo, Danmark Brukerkompetanse

9

10 NRK Puls

11 Medikamenter Nasjonalt Folkehelseregister 2006 Årsak til foreskrivning

12 Hvilke medikamenter? Beroligende, sovetabletter Smertestillende
Antidepressiva (Lykkepille)

13 Nasjonalt Folkehelseregister 2006
av den voksne befolkning i Norge fikk resept på reseptbelagte smertestillende. fikk resept på sovepiller og beroligende fast eller i perioder. brukere av SSRI ( antidepressiva ) I tillegg kommer et ukjent antall brukere av foreskrevne medikamenter av disse typer, for eksempel pasienter på institusjoner så som alders – og sykehjem, psykiske helseinstitusjoner o.s.v.

14

15 KILEN – Consumer Institute for Medicines and Health.

16 Årsak til foreskrivning (KILEN)

17 Pause

18 Min egen historie

19 Sven forteller… Illustrasjonsfoto

20 Pause

21

22 Abstinenser/bivirkninger
Bivirkninger av disse typer medikamenter kan gi alvorlige symptomer Forandringer i oppfattelsesevne Følelsesmessige forandringer Kroppslige / vegetative symptomer Sosiale forandringer Endring i vilje og kognitiv ytelse

23 Hvordan vite at man er avhengig?
Kan komme plutselig Over tid Visshet om at uten medikamenter - fungerer man ikke Avhengig av legen(e) At venner, sin familie bemerker forandring At det en ikke var redd for før, blir mer og mer problematisk

24 Lavdoseavhengighet/ toleranseabstinens/seponering
Seponering og abstinens symptomer gjelder også ved bruk innenfor den såkalte terapautiske dose. Langsom seponering. Bruker er ekspert og bestemmer seponeringstiden og mengde. Første skritt til å ta tilbake sitt eget liv.

25

26 Hva kan det innebære å være medikamentavhengig?
Kan ikke leve uten sin(e)tablett(er) Føler seg ikke som andre Skamfølelse/skjule Psykiske og sosiale problemer Ensomhet og isolasjon Stigmatisert som misbruker av egen lege/hjelpeinstanser

27 Hva kan det innebære …fortsettelse
Ekteskap/barn/nettverk Økonomi Trygderettigheter? Samfunnsmessige kostnader

28

29 Hvor? Finnes i statistikk sykmelding, trygd, A-etat, sosialkontor
Ventelister til psykologer / psykisk helse institusjoner Somatiske sykehus Pasienter i psykisk helseinstitusjon Ensomhet i egne hjem med oppfølging av hjelpeinstanser Skilsmissestatistikken Selvmordsstatistikken Trafikkulykker Voldelige overgrep

30 Møte med den medikamentavhengige

31

32 Møte med den medikamentavhengige
Gi kunnskap Tillit Tid Tiltro Tilgjengelighet Tålmodighet Trygghet Ærlighet og stabilitet Ivaretakelse av pårørende

33 Hva KAN skje hvis man prøver å slutte med sine medikamenter?
Uten kunnskap oppleves og tolkes symptomene ofte som en sykdom som bryter ut, både fra behandlers side og hos bruker Behandles med andre psykofarmaka? Bivirkninger kan forverres

34 Behandling? Behandles til hva? Behandling kan forverre abstinens
Bekreftelse De fleste har behov for oppfølging, støtte og bekreftelse i lang tid

35 Hva kan årsaker være at det ikke eksisterer et tilfredsstillende hjelpeapparat?

36 Årsaker Mangel på innsikt i problemenes alvorlighetsgrad
Faglig uenighet Motstand mot å ville erkjenne problemet Problemet medikamentavhengighet sorterer ikke klart under noen av de allerede eksisterende hjelpeinstanser innen helse-sosialomsorgen. Blir sett på som et rusproblem og behandles altfor ofte deretter Mangel på ressurser kilde: Bergensklinikken

37 Finnes kunnskap? Brukere/pårørende Organisasjoner
I behandlingsapparatet Klinisk dokumentasjon

38 Tilnærming og oppfølging ”modell”
Vite at vi eksisterer Info materiale Oppfølging og støtte Anonymitet Tilbud Oslo, Retretten samt Hamar Fleste har ikke behov for innleggelse

39 Oppsummering Media Forelesninger Leger Leger og psykisk helse
Diverse høgskoler

40

41 Gerd forteller… Illustrasjonsfoto

42 Bjørn forteller… Illustrasjonsfoto

43 Mobil: Kontor: E-post: Adr: Hamar rådhus - Pb Hamar

44

45 Annet