Vurdering i faget politikk og menneskerettigheter

Presentasjon om: "Vurdering i faget politikk og menneskerettigheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering i faget politikk og menneskerettigheter
Skriftlig og muntlig vurdering Inger Holtan høsten 2010

2 Innholdet i kurset Del 1 (09:30-10:45) Del 3 (13:00-14:00)
Vurdering for læring: Selvstendig arbeid med vurdering av fem eksamenstekster. Framovermelding og vekstpunkt. Karakter. Framovermelding, vekstpunkter Prosessarbeid og mappevurdering Karakterer Pause (14:00-14:15) Kildebruk Del 4 (14:15-15:15) Pause (10:45-11:00) Arbeid i grupper. Bli enige om respons og vekstpunkter. Karakter Del 2 (11:00-12:15) Oppsummering og diskusjon i plenum Muntlig vurdering Hvorfor vurdere muntlig? Oppsummering (15:15-15:30) Hverandrevurdering Hva har du lært? Prosessarbeid i muntlige tekster Kommentarer og innspill Vurdering av to elevforedrag Lunsj (12:15-13:00)

3 Vurdering for læring

4 Summativ og formativ vurdering
Summativ vurdering Vurdering av læring Skjer etterfullført læring Eleven lærer hva han/hun ikke har lært Tilbakemelding Læreren er dommer Formativ vurdering Vurdering for læring Skjer underveis i opplæringa Har en forsterkende funksjon Eleven skal lære det han/hun enda ikke har lært Framovermelding og vekstpunkt Læreren er en trener

5 Normbasert og kriteriebasert vurdering
Normbasert (grupperelatert) Sorterer elever i forhold til faglig nivå Gausskurve/normalfordeling Ikke tillatt i Kunnskapsløftet Kriteriebasert (målrelatert) Vurderer kompetanse Forhåndsdefinerte læringsmål og kriterier Kunnskapsløftet er kriteriebasert, ikke normbasert

6 Opplæringslova og vurdering
§ 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om måloppnåinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Forslag til ny forskrift frå 1. august 2009 Kilde: Før jeg går inn på hva jeg legger i vurdering for læring ser vi på hva opplæringslova sier om dette.

7 Hva sier dette oss? Underveisvurdering
(Med og) uten karakter = formativ og summativ vurdering Skal fremme utvikling og læring underveis Sluttvurdering Med karakter = summativ vurdering Skal si noe om måloppnåelsen ved avslutningen av faget

8 Underveisvurdering og sluttvurdering
Sluttvurderingen bygger på et bredt utvalg av kompetansemåla i faget

9 Målet for vurderingsarbeidet
Vurdering for læring Kriteriebasert vurdering Både muntlige og skriftlige vurderinger Prosessarbeid der alle vurderinger skal arbeides videre med

10 Men mest av alt... Elevens læring står hele tiden i sentrum:
Si heller ”I dag skal du lære om...” Sett av tid i slutten til enten en skriftlig eller muntlig refleksjon over hva han/hun har lært (jfr. Forskrift til opplæringslova § 3-12 om Eigenvurdering) Alle vurderinger skal være et ledd i læringa, dvs. at det ikke blir gitt vurderinger der eleven ikke på forhånd kjenner oppgaven, kriteriene og har lov til å samarbeid og/eller få veiledning

11 Les og diskuter Les eksemplene på elevrefleksjoner om hva de har lært i økta på s. 8 og 9 i heftet. Hvordan kan du gjøre dette selv i egen undervisningspraksis?

12 Hvordan gi en vurdering som fremmer videre arbeid?
Klare vurderingskriterier Læreren gir framovermelding, ikke tilbakemelding Læreren gir vekstpunkt Arbeid i prosess - alle vurderinger kan jobbes videre med, også de muntlige Alle/et utvalg vurderinger skal leveres i årsmappe sammen med refleksjonstekst over endringer og faglig utvikling

13 Kriteriebasert vurdering
Formativ vurdering, fremmer læring Elevene skal vite hvordan de blir vurdert Læreplanens kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Kriterier rettet mot struktur, innhold (fagbegreper, underbygging, refleksjon), kildebruk og digitale/muntlige/skriftlige ferdigheter

14 Generelle ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig i politikk, individ og samfunn innebærer å presentere samfunnsfaglige tema slik at framstillingen er forståelig for andre. Det betyr videre å samtale om og diskutere aktuelle samfunnsspørsmål og begrunne synspunkter og holdninger ut fra faglige kunnskaper. Det vil også si å lytte og gi god respons til andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i politikk, individ og samfunn innebærer å framstille tekster presist, strukturert og selvstendig. Det vil si å drøfte samfunnsfaglige tema der momentene kommer i naturlig rekkefølge og blir vurdert i forhold til hverandre. Det betyr også å bearbeide og trekke sammen tekster for å skaffe seg oversikt. Å kunne lese i politikk, individ og samfunn innebærer å tilegne seg et bredt spekter av fagtekster. Lesing betyr å ha oppmerksomhet mot intensjoner og budskap i tekstene, og å finne fram til betydningsinnholdet. Lesing betyr også å nyttiggjøre seg informasjon fra nettsteder, oppslagsverk og aviser, og å trekke informasjon ut av statistikk, grafiske framstillinger, kart, illustrasjoner og bilder. Å kunne regne i politikk, individ og samfunn innebærer å trekke ut hovedtendenser i tallmateriale, tolke tabeller og grafiske framstillinger og vise sammenhenger ved bruk av tall. Å kunne bruke digitale verktøy i politikk, individ og samfunn innebærer å søke etter, vurdere kritisk, velge ut og bruke kilder og samfunnsfaglig informasjon på Internett. Det innebærer også å benytte forskjellige programmer til å bearbeide informasjon og presentere tabeller, grafiske framstillinger og kart.

15 Eksempel på vurderingskriterium til fagforedrag i POM
Foredraget er knyttet til kompetansemål i faget. Foredraget er oppbygd rundt en tydelig problemstilling. Problemstilinga er en rød tråd gjennom presentasjonen og du trekker tydelige konklusjoner. (Muntlige ferdigheter og kompetansemål i læreplanen) Du har svært grundige fagkunnskaper om emnet ditt bl.a. ved at du bruker relevante fagbegreper. (Muntlige ferdigheter og kompetansemål i læreplanen) Du viser en høy evne til refleksjon og vurdering ved at du problematiserer emnet ditt ved å stille ulike spørsmål og ha flere vinklinger for eksempel i forhold til forklaringer. (Ferdigheter i lesing og muntlig og kompetansemål i læreplanen) Du bruker tallmateriale for å påpeke sammenhenger og underbygge momenter. (Ferdigheter i matematikk) Du har en svært variert og kritisk kildebruk underveis i foredraget. (Digitale ferdigheter) Du har svært gode muntlige ferdigheter og kommuniserer godt med tilhørerne dine. (Muntlige ferdigheter) Du har en hensiktsmessig digital presentasjon der du bruker tekst, bilder/illustrasjoner/film og/eller lyd på en måte som støtter opp under foredraget ditt. (Digitale ferdigheter) Du oppgir kildene/sekundærlitteraturen du har brukt og vurderer dem. (Digitale ferdigheter) Du overholder den avtalte tiden på ca 12 minutter.

16 Diskuter Hvordan inkluderer du de grunnleggende ferdighetene i din egen vurderingspraksis?

17 Vurderingsnivåer Fremragende – karakteren 6 Kompetent – karakteren 5 og 4 Under utvikling – karakteren 3 og 2 På begynnerstadiet – karakteren 1 Alle kriteriene brytes ned til disse nivåene.

18 Fremragende Kompetent Under utvikling På begynnerstadiet Teksten har en svært god struktur med en innledning med en problemstilling, en hoveddel med en svært god fordypning og refleksjon og en avslutning med konklusjon Teksten har en god struktur, med en innledning med en problemstilling, en hoveddel med en god fordypning og refleksjon og en avslutning med konklusjon Teksten har en dårlig struktur der innledningen har en mangelfull problemstilling, hoveddelen er lite utfyllende og/eller konklusjonen er for kort Teksten har en svært dårlig struktur og framstår som svært rotete. Du bruker et stort utvalg fagbegreper og forklarer og utdyper disse Du bruker fagbegreper og forklarer og utdyper disse Du bruker i liten grad fagbegreper og/eller du viser at du ikke har forstått disse Du bruker i svært liten grad fagbegreper og viser ikke at du har forstått disse Du problematiserer i stor grad stoffet ved å ha mange ulike vinklinger Du problematiserer i noen grad stoffet ved å ha flere vinklinger Du klarer i liten grad å problematisere stoffet og/eller har for få vinklinger Du klarer i svært liten grad å gå inn i stoffet og det er ingen problematisering Du underbygger i stor grad påstander og argumenter ved å vise til konkrete eksempler og bruke statistisk tallmateriale Du underbygger påstander og argumenter med å vise til konkrete eksempler og/eller bruke statistisk tallmateriale Du underbygger i liten grad påstander og teksten har svært få konkrete eksempler eller bruk av statistisk tallmateriale Du underbygger i svært liten grad påstandene dine og teksten mangler konkrete eksempler eller statistisk tallmateriale Du formulerer deg svært godt og variert, og har et språk tilpasset artikkelsjangeren Du formulerer deg godt og variert, og har et språk tilpasset artikkelsjangeren Du formulerer deg til dels upresist og mindre variert, og språket er ikke tilpasset artikkelsjangeren Du formulerer deg svært upresist og lite variert, og språket er ikke tilpasset artikkelsjangeren Du har en svært god kildebruk underveis i svaret ditt ved at du viser til kildene dine og har sitater, og du oppgir alle kildene til slutt Du har en god kildebruk underveis i svaret ditt ved at du viser til kildene dine og har sitater, og du oppgir alle kildene til slutt Du har en i en til dels dårlig kildebruk underveis i svaret ditt ved at du ofte ikke viser til kildene dine, teksten mangler sitater og/eller kildelista er mangelfull Du har en svært dårlig kildebruk ved at du ikke viser til kilder, teksten mangler sitater og du oppgir ikke kildene dine

19 Framovermelding Framovermelding vs. tilbakemelding
Fokus på utvikling og videre arbeid Læreren forklarer eleven hva han/hun kan gjøre for å vise en høyere kompetanse i det videre arbeidet. Læreren stiller spørsmål til eleven både i kommentarer i teksten og i responsskjema Oppsummeres i vekstpunktene for vurderingen

20 Vekstpunkter Vekstpunkter: Bedre innledning og en tydelig konklusjon Bruke flere kilder for å underbygge momentene dine Større balanse mellom delsvarene De viktigste tingene eleven kan gjøre for å vise en høyere kompetanse Skal knyttes til vurderingskriteriene for de ulike nivåene Bør ikke være flere enn tre Ulike typer vekstpunkt alt etter hvilket nivå eleven er på Vekstpunkter: Svare på begge deloppgavene Lag ei kildeliste der du oppgir kildene du har brukt Formulere deg mer formelt og ha korrekt rettskriving

21 Hva er egenrefleksjon? Mål: Vise faglig utvikling og høyere kompetanse
En metatekst Flere bruksområder 1) Refleksjon rundt læring i øktene Hva har du lært i økta/om dette emnet? Hvordan har du jobbet med stoffet for å lære det? Er det noe du kunne ha gjort annerledes for å lære mer? 2) Refleksjon over videre arbeid med vekstpunkter i skriftlige arbeider Må skrive detaljert med konkrete eksempler fra egen tekst Krever at eleven har jobbet med et andreutkast Brukes i midtveisvurderingen og/eller i sluttvurderingen

22 Elev 1 Eleven fikk følgende vekstpunkter: 1) Finne flere eksempler og flette inn i svaret 2) Utdype noen momenter Mappetekst 2 har jeg derimot jobbet mer med. I tilbakemeldingene etter første utkastet var vekstpunktene mine å flette inn flere eksempler på det jeg skriver, og å utdype noen momenter. På førstnevnte mener jeg at jeg har funnet flere nye eksempler som underbygger påstandene mine, og som dermed hever nivået på teksten. Eksempelvis har jeg utdypet om media sin rolle i forhold til organisasjonen Amnesty, ved å skrive om sms-aksjonen deres og på hvilken måte de er avhengig av media sin oppmerksomhet. Et annet eksempel jeg har flettet inn er i forhold til media som vaktbikkje. Der har jeg brukte Vietnam-krigen som eksempel ettersom det er et tilfelle der mediedekningen førte til at USA måtte revurdere sin egen rolle i krigen. Jeg ser at disse endringene er med på å bedre teksten da argumentene mine blir underbygget, og ikke bare fremstår som mine personlige meninger. Dessuten fikk jeg henvist til en ny kilde. Egenrefleksjon Videre har jeg utdypet noen momenter ved å gå nærmere inn på hvordan k-stoffet gir oss lite nyansert stoff om verden. Her har jeg brukt islam som eksempel og skrevet om hvordan det ofte er ekstremister og selvmordsbombere som blir omtalt i media. Ved å utdype dette momentet går teksten mer i dybden og gjør at påstanden i større grad underbygges. I mappetekst 2 har jeg også lagt inn fotnoter slik at kildebruken blir mer ryddig og oversiktlig.

23 Elev 2 Eleven fikk følgende vekstpunkter:
1) Kildebruk underveis i teksten. Sette inn fotnoter med nøyaktige adresser 2) Klar og tydelig kildeliste til slutt med nøyaktige referanser 3) Underbygge momenter med tallmateriale og ved å vise til kildene dine i selve teksten. Egenrefleksjon For å forbedre teksten bør jeg stikke inn fonoter som viser direkte kildehenvisninger. Ha en klare og tydelige kilder på slutten slik at di kan se akkurat hvor jeg har hentet stoffet mitt fra og til slutt underbygge det jeg sier med kilder. Hva jeg har endret Jeg har satt inn en del kildehenvisninger som viser hvor jeg har hentet ulik informasjon ifra. Det er mye jeg ikke husker hvor jeg fikk fra som gjør det vanskelig å finne tilbake kildene til. Det var også en del jeg kunne som jeg ikke brukte kilder til i det hele tatt.

24 Oppsummering Hva er framovermelding, vekstpunkter og egenrefleksjon?
Hvordan kan du bruke dette i egen vurderingspraksis?

25 Prosessarbeid i skriftlige vurderinger
Mappetekst Framovermelding med vekstpunkter Videre arbeid med opprettet versjon Egenrefleksjon

26 Hva er mappevurdering? Prosessorientert arbeid satt i system
Eleven arbeider videre med evalueringene og legger et utvalg i ei mappe Mappa skal vise en variasjon i type vurderinger og emner Mappa skal samlet dekke et bredt utvalg kompetansemål

27 Mappevurdering i POM Elevene samler alle vurderingene de har gjort i løpet av skoleåret, både skriftlige og muntlige Bestem om en eller flere av vurderingene kan velges bort Arbeidene samlet skal vise en bredest mulig kompetanse Alle vurderinger kan jobbes videre med i forhold til vekstpunkter, prosessarbeid Mappeinnlevering der eleven viser sluttkompetansen sin og reflekterer over faglig utvikling og nivå Se skriv til elever i heftet s

28 Sluttkompetanse Mappevurdering ivaretar kravet om sluttkompetanse.
Opplæringslova: ”Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova). Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova). Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

29 Årsmappe Viser elevens sluttkompetanse Innhold
Et avtalt antall skriftlige vurderinger. Kommentert førsteversjon, lærerrespons og opprettet versjon Et avtalt antall muntlige vurderinger. Lærerrespons. Refleksjonstekst. Refleksjoner over egen faglig utvikling Egenrefleksjoner over hva som er endret i tekstene Gi årsmappa en karakter med vurdering Innlevering i starten av mai Lærerrespons med karakter og begrunnelse gis tilbake før eksamen i faget

30 Mappearbeid er ikke alltid en dans på roser
Ikke overholdte frister Manglende vurderinger Sender ikke problemstilling til godkjenning Skriver ikke opprettede versjoner Noen elever blir ikke bedre selv om de jobber på denne måten

31 Hva er likevel fordelene?
Tilpassa opplæring Ivaretar hver enkelt Elevmedvirkning, stor medbestemmelse på problemstilling og vinklinger og tidspunkt Langsiktig perspektiv på arbeidet Utvikling i fokus Elevene positive til å kunne jobbe videre med vurderinger Og ikke minst - Læreren endrer sitt syn på hva eleven kan klare

32 Trenger vi å gi karakter på underveisvurderinger?
”Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveisvurdering med karakter (også terminkarakter) har på samme måte som underveisvurdering uten karakter som formål å fremme læring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget.” Kilde:

33 Fordeler med å ikke bruke karakter
Vurdering for læring Eleven skal jobbe videre for å vise utvikling og en høyere kompetanse i faget Også læreren må se framover og gå inn i prosessen sammen med elevene Slipper mas frå elever om nøyaktig karakter Sluttvurdering må gis med karakter

34 Hva kan vi gjøre i stedet?
Vise nivået eleven ligger på i forhold til de ulike kriteriene (fremragende, kompetent, under utvikling og på begynnerstadiet) Oppgi hvilken kompetanse han/hun viser samlet sett (fremragende, meget god, god, nokså god, lav og svært lav kompetanse) Si hva som er de sterke sidene i vurderingen og hva som er vekstpunktene Siste del av skoleåret kan eleven få opplysninger om hvilken karakter han/hun mest sannsynlig ville ha fått dersom dette var eksamen

35 Tenk over og diskuter… Hva kan være fordeler med å ikke gi karakterer på underveisvurderinger?

36 Kildebruk i Politikk og menneskerettigheter

37 Kildebruk I de generelle ferdighetene står det:
Å kunne lese i politikk, individ og samfunn innebærer å tilegne seg et bredt spekter av fagtekster. [...] Lesing betyr også å nyttiggjøre seg informasjon fra nettsteder, oppslagsverk og aviser, og å trekke informasjon ut av statistikk, grafiske framstillinger, kart, illustrasjoner og bilder. Å kunne bruke digitale verktøy i politikk, individ og samfunn innebærer å søke etter, vurdere kritisk, velge ut og bruke kilder og samfunnsfaglig informasjon på Internett.

38 Kildebruk Vurderingsveiledningen (se s. 3 i heftet):
”Kjelder er tekstar som er tilgjengelege for andre, dvs. publiserte tekstar. Dersom det er aktuelt for eleven å bruke kjelder i svaret sitt – anten fordi oppgåva krev det, eller fordi eleven vel å bruke kjelder, må desse førast opp på ein etterretteleg måte. Det finst ulike måtar å føre opp kjelder på. Det vesentlege er at alle kjelder som blir brukte til eksamen, skal førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Eleven skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annan litteratur. Dersom eleven brukar utskrift eller sitat frå nettsider, skal han/ho føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. For at sensor skal finne fram til kjeldene bør eleven føre opp kjelder undervegs i svaret sitt. ” Kilde:

39 Dette betyr altså .. Elevene må bruke mange kilder for å svare på oppgavene (generelle ferdigheter) Elevene må bruke kilder i svaret sitt på en kritisk måte (generelle ferdigheter) Elevene må bruke fotnoter i svaret sitt (vurderingsrettledningen) Elevene må oppgi kildeliste til slutt på en grundig måte (vurderingsrettledningen) Dette bør gjelde både i skriftlige og muntlige vurderinger

40 Eksempler fra tidligere gitte eksamensoppgaver
Utvikling frå eksempeloppgavene til i dag

41 Forberedelse våren 2008. Tema: Miljøutfordringer og politiske konsekvenser
”I dei seinare åra har miljøspørsmål i aukande grad prega den politiske debatten både blant norske og internasjonale aktørar. Du skal setje deg inn i følgjande problemstilling: Korleis kan miljøspørsmål påverke maktforholdet mellom politiske institusjonar og aktørar? Arbeid på førebuingsdagen: Lag ei oversikt over kjelder du finn på nettet eller andre stader som kan brukast for å klargjere problemstillinga. Kompetansemåla i læreplanen (sjå vedlegg) kan vere eit nyttig utgangspunkt når du vel kjelder. Vel ut mellom 5 og 10 av dei mest interessante og relevante av kjeldene dine. Grunngi val av kjelder og førebu ein presentasjon med utgangspunkt i problemstillinga og kjeldene. Hugs å gi opp kjeldereferansar. Arbeidet du har gjort i førebuingstida vil du få bruk for når du skal svare på eksamensoppgåva, men det skal ikkje leverast inn eller vurderast av sensor.

42 Eksamen våren 2008. Tema: Miljøutfordringer og politiske konsekvenser
1. Kildebehandling Med utgangspunkt i presentasjonen fra forberedelsesdagen skal du skrive et kort faglig innlegg som skal innholde følgende: a. Formuler en miljøpolitisk problemstilling b. Velg hvilke kilder du vil bruke, og vurder hvordan du kan bruke kildene dine til å besvare problemstillingen din. c. Vurder kildenes faglige relevans og pålitelighet. 2. Anvendt kunnskap: Fagartikkel Ta utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan miljøorganisasjonene best påvirke regjeringens beslutninger i miljøpolitikken? Skriv en faglig artikkel med utgangspunkt i problemstillingen. Artikkelen skal bygge på kompetansemålene i læreplanen, et utvalg relevante kilder og fagets metode. Se den vedlagte malen for fagartikkel.

43 Forberedelse høsten 2008. Tema: Konflikt og samarbeid i ulike politiske system
”I verda i dag er det rundt rekna mellom 30 og 40 væpna konfliktar. Oppgåva di er å setje deg inn i dei viktigaste årsakene til at dei oppstår, blir avslutta eller held fram. ” Arbeid på førebuingsdagen Lag ei oversikt over kjelder du finn på nettet og/eller andre stader, som kan brukast for å belyse problemstillinga. Vel ut 5 til 10 av dei mest interessante og relevante kjeldene dine, og jobb vidare med dei. Set deg inn i kjeldene, og førebu ei grunngiving for kjeldevala dine med utgangspunkt i problemstillinga. Hugs å oppgi kjeldereferansar. Du må ha med deg eksempel på væpna konfliktar og hendingsgangen deira på eksamensdagen. Du må gjerne ta med deg fleire kjelder som du ser som relevante. Det arbeidet du har gjort i førebuingstida, vil du få bruk for når du skal svare på eksamensoppgåva, men det skal ikkje leverast inn eller vurderast av sensor.

44 Eksamen høsten 2008. Tema: Konflikthåndtering i forbindelse med væpna konflikter
Oppgåve 1. Kjeldebehandling Med utgangspunkt i arbeidet frå førebuingsdagen skal du skrive eit kort fagleg innlegg, der du skal formulere ei problemstilling som viser at du kjenner til kvifor væpna konfliktar kan oppstå eller bli forsterka velje kva for kjelder du vil bruke, og vurdere korleis du kan bruke kjeldene dine til å svare på problemstillinga di vurdere den faglege relevansen og truverdet til kjeldene Oppgåve 2. Kunnskap i bruk: Fagartikkel Drøft følgjande problemstilling: Kva for moglegheiter har aktørar i det internasjonale samfunnet til å bidra som konfliktløysar i væpna konfliktar, og kva for utfordringar står dei overfor? I artikkelen din skal du ha med eksempel på minst to konfliktar rolla til enkeltstatar og internasjonale organisasjonar Du skal skrive ein fagleg artikkel med utgangspunkt i problemstillinga ovanfor. Sjå den vedlagde malen for fagartikkel.

45 Forberedelse våren Tema: Valg og maktfordeling mellom lovgivende og utøvende myndigheter i ulike politiske system Oppgåva di er todelt: Set deg inn debatten om moglege regjeringsalternativ etter stortingsvalet til hausten. Set deg inn i maktfordelinga mellom lovgivande og utøvande organ, anten i eit politisk system med presidentval eller i eit system med fleirtalsval i einmannskretsar. Lag ei oversikt over kjelder du finn på biblioteket, nettet og/eller andre stader, som kan brukast for å belyse oppgåvene ovanfor. Hugs fullstendige kjeldereferansar. Vel ut interessante og relevante kjelder, og set deg inn i dei. Det arbeidet du har gjort i førebuingstida, vil du få bruk for når du skal svare på eksamensoppgåva, men det skal ikkje leverast inn eller vurderast av sensor. Du må sjølv sørgje for at materialet frå førebuinga er lett tilgjengeleg på eksamensdagen.

46 Eksamen våren 2009 Tema for eksamen er ikke oppgitt på eksamensoppgaven! Oppgåve 1. Fagartikkel Vedlagt finn du ein tabell med eit tenkt resultat av stortingsvalet 2009 (vedlegg 1). Med utgangspunkt i denne tabellen og arbeidet frå førebuingsdagen og kjeldene dine skal du a) i ein fagartikkel drøfte moglege og sannsynlege regjeringsalternativ etter valet i Vurder også kva betydning dette valresultatet kan få for maktfordelinga mellom Stortinget og regjeringa; b) dernest kort gjere greie for viktige kjelder du har brukt, og vurdere deira relevans og pålitelegheit. Oppgåve 2 Kortsvarsoppgåve Samanlikn regjeringa sin posisjon i Noreg med eit land med presidentval eller eit land med fleirtalsval i einmannskretsar.

47 Forberedelse høsten 2009. Tema: Medborgerskap
Arbeid på forberedelsesdagen: ”Du skal forberede deg på en oppgave om aktivt medborgerskap (samfunnsdeltakelse). Du skal analysere hva som gjør at mennesker kan og vil være med på eller ikke vil være med på å påvirke fordelingen av goder og byrder i ulike demokratiske samfunn. ”

48 Eksamen høsten 2009. Tema: Medborgerskap
Du skal skrive ein samanhengande tekst med utgangspunkt i arbeidet frå førebuingsdagen og kjeldene dine. Du kan bruke dei vedlagde tabellane i drøftinga. Gjer kort greie for grada av politisk aktivitet – i vid forstand – blant samfunnsmedlemmene i Noreg i dag. Analyser om det er samfunnsendringar i Noreg eller andre demokratiske land i dag som fører til større aktivitet eller passivitet. Drøft kva som kan få samfunnsmedlemmer til å bli meir aktive når det gjeld å påverke politiske avgjerdsprosessar i Noreg. (Ta gjerne for deg éi eller fleire befolkningsgrupper.)

49 Forberedelse våren 2010: Du skal førebu deg på å skrive ein fagartikkel om Framstegspartiets rolle i norsk politkk. Eksamensoppgåva vil vere formulert med utgangspunkt i ulike kompetansemål i læreplanen.

50 Eksamen våren 2010. Du skal skrive en sammenhengende fagartikkel om Fremskrittspartiet. I artikkelen skal du ha med følgende punkter: Plasser Fremskrittspartiet ut fra viktige konfliktlinjer (grunnleggende skillelinjer) i norsk politikk. Forklar at Fremskrittspartiets velgeroppslutning har økt kraftig over tid. (Se tabellen under) Drøft om Fremskrittspartiet har innflytelse og makt i det norske samfunnet, og se på forutsetninger for at partiet kan oppnå mer makt i årene framover.

51 Informasjon om vurdering i forberedelsesdelen
Informasjon om vurdering i eksamensoppgaven Vår 2008 Eksamen skal organiserast slik at du kan få vist både breidd og djupn i kompetansen din i faget. Eksamenskarakteren skal gi uttrykk for den individuelle kompetansen din, slik den kjem fram på eksamen. Dette betyr at du må vise at du kan gi ditt eige svar på oppgåva eller problemstillinga. Det medfører at du heile tida må vurdere bruken av kjelder. Dersom det ved sensuren blir påvist at du berre kopierer noko andre har produsert, vil svaret bli vurdert til lågaste karakternivå. Eigenprodusert stoff kan derimot vurderast på alle nivå. Veiledning om vurderingen: Det er elevens samlete prestasjoner i forhold til de aktuelle kompetansemålene i læreplanen som skal vurderes. Se vurderingsveiledningen. Høst 2008 På eksamensdagen må du skrive ein sjølvstendig tekst som er eit relevant svar på den valde oppgåva. I vurderinga blir det også lagt vekt på godt språk, logisk struktur og sjølvstendig bruk av kjelder. Eigenprodusert tekst kan vurderast på alle nivå. Eit svar som er basert på klipping og liming, kan ikkje vurderast som eigenprodusert, og blir derfor vurdert til lågaste nivå. Informasjon om vurderinga mangler. Men det står informasjon om oppaven: Du skal svare på begge deloppgåvene i oppgåvesettet. I oppgåve 1 skal du beskrive og vurdere korleis du arbeider med kjeldene for å løyse oppgåva. I oppgåve 2 skal du vise at du kan bruke fagkunn-skapen din i ei fagleg drøfting. Det er heilskapen i svaret ditt som blir vurdert. Vår 2009 På eksamensdagen må du skrive ein sjølvstendig tekst som er eit relevant svar på den valde oppgåva. Godt språk, logisk struktur og sjølvstendig bruk av kjelder blir også vektlagde i vurderinga. På eksamensdagen må du skrive ein sjølvstendig tekst som er eit relevant svar på oppgåva. Godt språk, logisk struktur og sjølvstendig bruk av kjelder blir også vektlagde i vurderinga. Høst 2009 På eksamensdagen må du skrive ein sjølvstendig tekst som er eit relevant svar på kvar deloppgåve i oppgåvesettet. I vurderinga blir det også lagt vekt på godt språk, logisk struktur og sjølvstendig bruk av kjelder. Eigenprodusert tekst kan vurderast på alle nivå. Eit svar som er basert på klipping og liming, kan ikkje vurderast som eigenprodusert og blir derfor vurdert til lågaste nivå. Vår 2010 På eksamen må du skrive ein sjølvstendig tekst som er eit relevant svar på oppgåva. Under ”Bruk av kjelder” står sitat frå vurderingsrettleiinga.

52 Oppsummering av eksamen og kilder
Alle eksamensoppgavene, bortsett fra den siste, ber om en selvstendig bruk av kilder Elevene blir ikke lenger spesifikt bedt om å se på kilder i forberedelsesdelen. Dette vil trolig fortsette? Det blir ikke lenger gitt kortsvaroppgaver knyttet til kilder? Kildebruken er blitt etablert som en norm i faget

53 Elever og kilder Det bør være flere kilder som brukes (5-10)
Kildene bør vise ulike syn på saken Læreboka bør være en av kildene? Elevene må lære seg å vurdere kildene sine. Hvem står bak kilden? Kan dette påvirke kildens vinkling av stoffet? Elevene bør bygge opp en liste med relevante kilder som de kan bruke flere ganger Elevene må lære seg Å bruke fotnoter Å gjengi nøyaktig internettadresse Å skrive kildeliste på en nøyaktig måte

54 Lærerens oppgaver med kilder
Elevene må lære at kildebruken gir dem fakta og synspunkter til å underbygge momenter og foreta en drøfting. Læreren må gi eleven respons på kildebruken Variert eller ensidig kildebruk Fotnoter med korrekt informasjon i skriftlige tekster og nøyaktige kildehenvisnig på lysbildeark (ppt) i muntlige tekster Referere til kilder i løpende tekst både skriftlig og muntlig Vurdering av kildene underveis i tekster/foredrag Hvordan skrive sitater Skrive korrekt kildeliste Dette må inn på listen over vurderingskriterier I tillegg må læreren gjennom skoleåret diskutere aktuelle kilder med elevene og gi dem tips! Kildelister bør alltid kommenteres i klassesamtaler etter f.eks. elevforedrag.

55 Nyttige lenker Tall og statistikk
Søke på land, statistikk fra FN Søke på land, statistikk Ulike typer medier Ulike lands aviser og medier alt etter problemstilling Menneskerettigheter Oversikt over menneskerettighetssituasjonen i verden i 2010 Human right watch Årsrapporten fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for 2009 Bidra med dine kilder, skriv kildehenvisninger på liste i pausen!

56 Muntlig vurdering i politikk og menneskerettigheter

57 Muntlig eksamen POM er trekkfag til muntlig eksamen
Elevene må ha lært å jobbe med fagstoff også muntlig Større emner med avgrensning til problemstilling Spørsmål og diskusjon etterpå

58 Hverandrevurdering 1. Responsskjema
Elevene vurderer hverandres muntlige vurderinger Faste responsgrupper Hjelper faglærer med vurderingen Det faglige nivå til eleven kommer klart fram gjennom hverandrevurderingene Kan virke justerende på standpunktkarakteren

59 Hverandrevurdering 2. Muntlig respons
Direkte respons fra klassen til eleven etter muntlige vurderinger (jfr. Grunnleggende ferdigheter i muntlig) Faglærer setter det i gang, eleven overtar Hva er positivt? Hva er vektpunkter?

60 Diskuter Les de tre utdelte hverandrevurderingene til samme fagforedrag s Hvilken kompetanse viser eleven gjennom det som blir skrevet?

61 Prosessarbeid i muntlige vurderinger
Muntlig vurdering Lærerrespons med vekstpunkter Hverandrevurdering/ Videre arbeid Vurdering holdes på nytt etter ønske Ny lærerrespons med vekstpunkter

62 Eksempel fra klasserommet

63 Forslag til ulike typer muntlige vurderinger
Forberedte diskusjoner i grupper. Elevene får problemstillinger på forhånd Muntlig høring (i stedet for prøve?). Elevene får velge mellom ulike problemstillinger på forhånd Dagens sak. Presentasjon av aktuell sak som knyttes til læreplanen i faget. Fagforedrag. Eleven får et emne og må selv avgrense og lage problemstilling.

64 Muntlige vurderinger Dagens sak
Analysere og utdyping av aktuelle politiske saker som en kan lese eller høre om akkurat nå Bygger på selvvalgte kompetansemål i læreplanen Eleven skal se saken fra flere sider Viktig med grunnleggende ferdigheter i faget, særlig muntlige og digitale ferdigheter Problemstilling skal godkjennes av faglærer senest to dager før presentasjonen Én presentasjon hver termin Øver eleven på muntlig eksamen Se informasjonsskriv til elevene, kriterier og vurderingsskjema for Dagens sak på s i heftet

65 Muntlige vurderinger Fagforedrag
Minner om foredrag til muntlig eksamen, samme kriterier Halve gruppa holder fagforedrag hver termin, den andre delen har muntlig høring Skal knyttes til relevante kompetansemål i faget Større krav til refleksjon og faglig innhold enn Dagens sak Større krav til god og kritisk kildebruk Større krav til underbygging av momenter Grunnleggende ferdigheter i muntlig, digitale ferdigheter og ferdigheter i tallforståelse Se forslag til emner, kriterier og vurderingsskjema på s i heftet

66 Arbeidsoppgave Vurder de to muntlige vurderingene – den første er et fagforedrag, den andre Dagens sak. Fyll ut responsskjema og gi vekstpunkter. Pass på at du tar riktig skjema! Diskuter i grupper framovermelding og vekstpunkt.

67 Diskuter med en annen Hvordan vurderer du elevene dine muntlig?
Hvilke typer vurderinger kan du bruke?

68 Eksamen våren 2010

69 Eksamen våren 2010 Du skal skrive en sammenhengende fagartikkel om Fremskrittspartiet. I artikkelen skal du ha med følgende punkter: Plasser Fremskrittspartiet ut fra viktige konfliktlinjer (grunnleggende skillelinjer) i norsk politikk Forklar at Fremskrittspartiets velgeroppslutning har økt kraftig over tid. (Se tabellen under) Drøft om Fremskrittspartiet har innflytelse og makt i det norske samfunnet, og se på forutsetninger for at partiet kan oppnå mer makt i årene framover.

70 Kompetansemål som blir prøvd til eksamen våren 2010?
Kompetansemålene står ikke oppgitt på eksamensoppgaven! drøfte sammenhenger mellom verdier, holdninger og politiske handlinger gjøre rede for valgmanntall, valgordninger og kanaler for politisk innflytelse gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn drøfte massemedienes rolle som politisk aktør

71 Kva står i vurderingsrettleiinga?
Ferdighet Kompe-tanse Kompetansemål Karakteren 2 3 og 4 5 og 6 Drøfte drøfte sammenhenger mellom verdier, holdninger og politiske handlinger drøfte massemedienes rolle som politisk aktør Eleven har med enkelte relevante argument og prøver å vege dei mot kvarandre. Viser forsøk på å trekkje konklusjon. Eleven presenterer relevante argument og greier i nokon grad å vege dei mot kvarandre. Trekkjer konklusjon. Eleven presenterer sentrale argument og veg dei mot kvarandre på sjølvstendig måte. Trekkjer på denne bakgrunn ein logisk og sjølvstendig konklusjon. Gjøre rede for -gjøre rede for valgmanntall, valgordninger og kanaler for politisk innflytelse -gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har Elever viser oversikt over enkelte relevante moment. Eleven gir uttrykk for ei samanhengande, strukturert og dekkjande oversikt over nokre sentrale moment. Eleven gir ei sakleg, utfyllande, strukturert og sjølvstendig oversikt over fleire sentrale moment. Beskrive -beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn. Eleven uttrykkjer enkle fakta med eigne ord. Eleven formidlar stoffet samanhengande og med god presisjon i stoffutvalet. Eleven formidlar relevant stoff nyansert, sakleg og presist med klar og logisk struktur. Forklare beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn. Eleven trekkjer fram enkelte relevante moment med ein viss samanheng. Eleven viser ei viss grunngitt forståing av årsaksforhold. Eleven framstiller årsaksforholdet på ein utdjupande, logisk og godt grunngitt måte. Kva står i vurderingsrettleiinga?

72 Forslag til vurderingskriterier
Teksten oppfyller de formelle kravene til teksten, ca 3-5 datasider, times 12 og linjeavstand 1,5. Teksten har en svært god struktur med en innledning med en problemstilling, en hoveddel med en svært god fordypning og refleksjon og en avslutning med konklusjon. Du bruker et stort utvalg fagbegreper og forklarer og utdyper disse Du problematiserer stoffet i stor grad ved å ha mange ulike vinklinger Du underbygger i stor grad påstander og argumenter med å vise til konkrete eksempler og/eller bruke statistisk tallmateriale Du formulerer deg svært godt og variert, og har et språk tilpasset artikkelsjangeren Du har en svært god kildebruk underveis i svaret ditt ved at du viser til kildene dine og har sitater, og du oppgir og vurderer alle kildene til slutt Se forslag til to ulike skjemaer s Vis fram de to ulike vurderingsskjemaene en kan bruke. Hvilket fungerer best? Prøv dette ut i det videre arbeidet.

73 Hvordan vurdere? Vurderingsveiledningen sier at eleven skal skrive en ”fagartikkel” Generelle ferdigheter? Kompetansemål? Vurderingskriterier? Kildebruk Hvordan vekte de ulike kriteriene? Hva er viktigst? Personlige preferanser? Viktig med vurderingsfellesskap

74 Oppgave Les de 5 utdelte eksamensoppgavene fra våren Skriv respons og gi vekstpunkter. Diskusjon i grupper Oppsummering i plenum

75 Oppsummering av det vi har jobbet med i dag
Vurdering for læring Framovermelding og vekstpunkt Prosessarbeid og årsmappe Egenrefleksjon Skriftlige og muntlige vurderinger

76 Men like viktig… Vurderingsfellesskap i vurdering av skriftlige tekster

77 Diskuter På hvilken måte kan du bruke vurdering for læring i din undervisning? Hvilke deler er mest aktuelle for deg å prøve ut?