“All of me, Why not take all of me…” Kvinner i jazzen

Presentasjon om: "“All of me, Why not take all of me…” Kvinner i jazzen"— Utskrift av presentasjonen:

1 “All of me, Why not take all of me…” Kvinner i jazzen
Lytteeksempel: All of me med Billie Holiday ”Jazz is a musical language. It is a musical dialect that actually embodies the spirit of America…” Branford Marsalis (19.nov. 1966, fra filmen Jazz av Ken Burns). Da jeg slo opp i jazzbøker for å finne noe på dette emnet- slo det meg at det nesten ikke var kvinner å finne. Jo selvsagt, det var jo Bessie Smith, The Empress of the Blues, og det var Ella Fitzgerald og Billie Holiday! Men så var det et tomrom helt til Sidsel Endresen, Silje Nergaard og Ddiana Krall. Jeg lurte på hvorfor…… Terri Lynn Carrington Lytteeks: All of me Sarah Vaughan

2 ”Can’t you see, I’m no good without you..”
Det er mange måter å vinkle dette spørsmålet på: Hva var kvinners rolle i jazz-historien? Jo de var med, helt fra slaveskipene komme med fulle laster av kvinner og menn, de var tradisjonsbærere for kultur, religion og musikk… De tidligste kvinner i jazzen som vi kjenner til, dukket opp innenfor blues og gospelmusikken, vaudeville, minstrels og show som dro rundt om i USA for å underholde. Blues -plateindustrien frembrakte settinger for en del av de viktigste kvinnelige bluesutøverne; f eks Mamie Smith ( ), Bessie Smith( ), ”The Empress of the Blues” og Ma Rainey ( ) ”Mother of the Blues”. Mange av de tidligste innspillingene hadde kvinnelige utøvere sammen med soloinstrumentalister; som Coleman Hawkins, Louis Armstrong og Sidney Bechet. New Orleans så en rekke kvinnelige pianospillere i tidlige jazzband; f. eks Sweet Emma Barrett og Jeanette Kimball. I Chicago fant man også f. eks. Lil Hardin Armstrong og Lovie Austin Kvinner = bare pynten på kaka? Lytteeks: ”I get a kick out of you” Peggy Lee

3 ”Take my lips, I ’ll never lose them” - Ok, hvis kvinnene var pynten - Hvem tok kaka? Lytteeks: Frank Sinatra: All of me

4 ”Take my arms, I’ll never use them…” - Hva! Er det sant?
” Kvinner har deltatt på ethvert instrument, i enhver stil, og i hver æra av jazzhistorien. Med et bemerkelsesverdig unntak av sangere og et antall pianister, har kvinnelige jazzmusikere stadig blitt oversett i de mest prestisjefylte områdene av utøvende jazz, markedsføring og dokumentasjon.” New Grove Dictionary of Jazz s. 978 Hvorfor? Lytteeks: Billie Holiday All of me Diana Ross all of me Kvinner solgte bra som vokalister, men det var menn som ble markedsført som de viktigste utøverne.

5 ”Your goodbye, left me with eyes that cry”- Hvilke holdninger møtte kvinner i jazzen?
You play good,…. for a girl…” – til å være jente spiller du bra…” “Kvinner blir aldri ansatt på grunn av sine ferdigheter som musikere, men som en attraksjon nettopp fordi de er kvinner…” Old Dominion University Libraries: Women in jazz, web ”Does jazz put the sin in syncopation?” 1921 ”Synd” i synkopene? Selve begrepet jazz var opprinnelig et uttrykk for en erotisk hendelse… og kvinner skulle være pene og pyntelige, og spille på pene instrumenter

6 ”How can I go on dear, without you?” Jazz som kommunikasjon, sa du?
“Jazz er et maskulint språk. Dette innbefatter å snakke det språket, og kvinner gjør ikke det.” (Anonym “Stormy Weather”, s. 3) ”I’ve never seen a woman do that!” - det der har jeg aldri sett ei jente gjøre! (fra filmen Jazz av Ken Burns) På gruppearbeidet kom spørsmålet- ”Kvinner i jazz” er det noe tema, da? Det er jo bare menn, jo…..”

7 ”You took the part…” Ja, hvilken rolle spilte de
”You took the part…” Ja, hvilken rolle spilte de? Feminine og maskuline instrumenter? Mange instrumenter ble sett på som maskuline og “ukvinnelige”. Piano, sang, fiolin, fløyte og harpe var såkalt “kvinnelige”. Kvinnelige jazzutøvere utmerket seg på disse instrumentene… ..men ble likevel ikke verdsatt på lik linje med andre utøvere som brukte de ”maskuline”. New Grove Dictionary of Music: 978-9 Sarah Vaughan lytteeksempel Hvorfor var kvinnene så ”usynlige”? Det hadde sammenheng med samfunnstruktur, og kvinners rolle generelt- med frigjøring og kvinnesak kom friheten til å gjøre som man vil, å være økonomisk uavhengig… Den tidligste jazzen ble sett på som syndig….

8 ”..That once was my heart …” Hvorfor ble kvinnene oversett, selv om ”hjerte, hånd og hode” var med?
Samfunnsfaktorene: Jazz som speilbilde på samfunnet De vanligste instrumentene som kvinner spilte på var mindre akseptert innen jazzsjangeren enn de typisk “maskuline”. Derfor ble kvinnelige instrumentalister i jazzen mer eller mindre oversett av historieskriverne.”(New Grove Dictionary of Jazz, p. 979) Og hvem skriver historiebøker? All of me med Frank sinatra Det var altså ikke så vanlig at kvinner spilte på ”maskuline” instrumenter…. Men de var med…. Melba Liston

9 ” …So why not take all of me?” Ja, hvorfor ikke?
“Du må spille, det er alt. De tenker ikke på deg som en kvinne dersom du virkelig kan spille…” Mary Lou Williams Det er ikke hva du spiller som er viktig, men hvordan du spiller.” (Anonym) All of me Diana Ross Diana Ross all of me Standard låt Javel.. Så du måtte spille veldig bra, hvis du var jente…..

10 Det store jazzbildet Etta james Stormy weather
Gjennom hele historien fra århundreskiftet 1800/1900 har jazzen utviklet seg og tatt til seg elementer fra mange stilretninger. Vi ser derfor at mange stilarter eksisterer parallelt. Stikkord for det samfunnet jazzen sprang fram av: slaveri, nybygging, kulturell smeltedigel, mangfold, et samfunn i rask utvikling, rasisme og segregering, motstand mot undertrykking, borgerkrig og industriell revolusjon. For afroamerikanerne ble musikken et kulturelt ”talerør”, som sa noe om gruppetilhørighet, identitetsbygging, musikalske koder og symboler, kodefortrolighet gitt ved gruppetilhørighet, metakommunikasjon (språklige og musikalske dobbeltbetydninger). Kvinnene var med i Vaudeville, de sang blues og de var med i Minstrel-show.

11 Kvinnene i det tidlige jazzbildet?
1920: Klassiske blues-innspillinger med kvinner og all-woman storband 1930: Den store Depresjonen: Kvinner sparket fra jobbene for at menn skulle ta deres plass. Jazz-klubbene ga kvinner et alternativt økonomisk system å fungere innenfor. Mange ”hvite” all-girl-band. 1940:Den 2. verdenskrig: menn i krig og kvinner i patriotiske roller, flere sjanser for kvinner: ”Sweethearts” opptrådte for troppene 1950:Menn tilbake fra krigen, kvinner tilbake til kjøkkenbenken? Tv-jobber. Kvinnene var med…… Før siste halvdel av 1800 studerte kvinner piano, harpe, gitar og sang, men det var helst på amatørbasis og lå til den ”alminnelige dannelse” for borgerskapet. Aktivitetene foregikk for det meste innenfor hjemmets fire vegger. Jazzens musikalske røtter i arbeidssanger, spirituals, gospel og blues antok former der afro-amerikanske kvinner var aktive innovatører og deltakere. Tidlig omkring 1900 fantes det flere kvinner som opptrådte både i vaudeville og ragtime band, hovedsakelig som pianister, men også som komponister. Det var også en god del familie-grupper som dro rundt og underholdt, i sirkus, karnevaler, markeder og ”telt-show”. Samfunnet i USA var preget av den Store Depresjonen, og mange kvinnelige arbeidere ble sparket fra jobbene sine for å gi plass til menn. 1930: Vanskelige tider ga behov for kilder til avledning og oppmuntring. Nattklubber o.l. ga jazzmusikere av begge kjønn mulighet for alternativ økonomi. Kvinner arbeidet som pianister i mannlige jazz-band I Kansas City fant man kvinnelige utøvere innen swing-musikken: f. eks Mary Lou Williams, Rene kvinne-grupper, både svarte og hvite, ble populære i perioden Noen kvinner ledet mannlige band; f. eks sanger Blanche Calloway, klarinettist Ann Dupont Særlig var kvinner ettertraktet i mannlige band dersom de kunne flere typer underholdning; danse, synge og spille et instrument., f.eks Valaidia Snow; ”The Queen of Trumpet”, som også sang og danset. Andre kvinnelige utøvere i perioden: Ella Fitzgerald ( ) “The first Lady of Song” Billie Holiday ( ) “The Lady Day” 1950:Tradisjonelle kjønnsroller ble endret som en følge av krigen. Menn ble vervet til krigen samtidig som etterspørselen steg etter jazzband og dansemusikk. Dette ga rom for flere kvinner: Kvinnelige storband fikk en ny patriotisk rolle, og mange svarte tropper drev kampanjer for å få ”International sweethearts of Rythm” til å reise til Tyskland for å underholde. Etta Jones( ) Sarah Vaughan( ) Anita O’Day (f.1919) Peggy Lee Etterkrigsårene: Menn kom tilbake fra krigstjeneste og fikk jobbene tilbake. Det ble forventet at kvinnene skulle gå tilbake til heimen og være fulltids husmødre og mødre. Mange kvinner beveget seg over i ”tryggere” og mer ”passende” musikalske felt som f. eks undervisning, eller akkompagnering Trenden var mindre grupper av band som spilte i nattklubber, ikke ”ballrooms” eller større dansehaller. Televisjon ble en ny industri der kvinner fant arbeid i f. eks hvite kvinne-band; Ina Ray Hutton og hennes ”Melodears”. Betty Carter ( ) Mange kvinner deltok i borgerrettighetbevegelsen: Alice Coltane, f. eks. Nina Simone(1933 -) Nancy Wilson (1937-)

12 ”Stormy Weather” Jazzepoken fra 1960-2000 Free-jazz, fusion og verdensmusikk
Epoken var preget av en frigjøringskamp på mange plan: Svartes rettigheter – Black power Kvinners stilling – kvinnefrigjøring Frihet fra musikalske konvensjoner om hva som er pent og riktig: musikalsk grenseløshet Politisering av jazzen: funky jazz, soul jazz og hard bop ble et uttrykk for sosialt og politisk orienterte intellektuelle. Jazzmusikerne organiserte seg Lytteeks: Dinah Washington Lytteeksempel Dinah Washington: Stormy weather: ”Don’t know why, there’s no sun up in the sky, Stormy weather, since my man and I ain’t together, keeps rainin’ all of the time…Jazzen var tidlig en måte å uttrykke følelser på, gjennom tekster og uttrykksform var jazzen et speilbilde på det livet folk levde… i første rekke afroamerikanerne. Jazz var : ”A battle cry for freedom….” født av fattigdom og undertrykkelse. Kampen fortsatte, mot segregering av hvite og svarte. Musikken ble en måte å kjempe på.. Den ga uttrykk for de liv folk levde. Tiden før 1960 hadde sett jazzen utvikle seg fra tidligjazzen, med felles røtter til en bluestradisjon, gjennom retninger som Dixielandjazz, swingjazz og bop- og cool-jazzen. Gjennom 50-tallet hadde mainstream-jazzen fått fotfeste. Plateselskapene utnyttet interessen for publikumsvennlig jazz, og det skjedde en rekke plateutgivelser. På midten av femti-tallet hadde jazzen på nytt tatt nye retninger, som utviklet seg videre gjennom 60-tallet: Swingmusikken hadde fortsatt enkelte av sine storbandfavoritter, men jazzens storband- æra var over. Det var fortrinnsvis mindre grupper av kvartetter og sekstetter som spilte jazz, med trompeter, saksofoner, bass og piano som hovedinstrumenter. Kvinners bevissthet omkring egen historie blir vekket. Jazzfestivaler hadde blitt viktige møteplasser. Jazzfestivaler for kvinner utvikles seint på 70-tallet Den første i Kansas City mars 1978 Negative holdninger til kvinner gjør seg fortsatt gjeldende, selv blant mange mannlige jazzutøvere. Nye lyttergrupper for kvinnelige jazzutøvere trer fram i perioden 1970-årene ser en utvikling av jazz-rock og fusion. Rythm n’ blues, soul og rockeband tar i bruk jazzlignende improvisasjon. Jazzrockband som Blood Sweat & Tears er eksempel på dette. Jazzen tar til seg rock-elementer og i løpet av 70-tallet oppstår en rekke fusion-jazz band. Her blander jazzharmonikk, jazzimprovisasjon og instrumentalvirtuositet seg med rytmiske konsepter, groover, sound og teknologi fra rythm ’n blues, soul og rock. verdensmusikk Free-jazzen var en avant-gardisk bevegelse som oppsto i perioden. Den søkte å frigjøre seg fra rytme, fra harmoni og fra melodi. Fokus lå på lyd, spontanitet og direkte kommunikasjon, med lange improvisasjoner og liten grad av planlagte melodilinjer. Frijazz innebar en løsrivelse fra tradisjonell harmonikk og tonalitet. Taktart og beat ble erstattet av puls og intensitet. Free-jazzen hadde sosiale og ideologiske tilknytninger og innebar en radikalisering av svart musikk. Løsrivelsen fra musikalske lover fikk symbolverdi for svart frigjøring .Representant for denne stilretningene er blant annet Carla Bley.

13 Sosio-historisk palett 1960 -70
Hippiebevegelsen: flower-power Seksuell frigjøring Kvinner i uttdanning og jobb…. Teknologisk utvikling: tv, radio, musikkindustri, data……. Rock n’roll og pop har overtatt på musikkarenaen Kald krig mellom USA og Sovjet ”The Bay of Pigs”- Cubakrise og nesten atomkrig ca -62 Sputnik-sjokket: russerne sender første bemannede rakett, og USA setter i gang storstilte programmer for forskning og opplæring Studentopprør over heleverden i -68, Paris, Praha, California, Peking….. Det var mye som skjedde på 60 og syttitallet, i samfunnet og i jazzen. Da rock n roll overtok arenaen og tvn ble innført, flyttet jazzmusikerne til europa, og jazzklubbene ble lagt ned…..

14 Frigjøring, løsrivelse og sammensmeltning 1960-70
Negative holdninger til kvinner gjør seg fortsatt gjeldende, på 60-tallet, selv blant mange mannlige jazzutøvere. Kvinners bevissthet omkring egen historie blir vekket. Jazzfestivaler for kvinner utvikles seint på 70-tallet Nye lyttergrupper for kvinnelige jazzutøvere trer fram : Utøvere i perioden: Susannah McCorcle DeeDee Bridgewater Carla Bley Lytteeksempel: Carla Bley med Lost in the stars av Kurt Weil og Akkordprogresjonen til ”Sad song ” Am Fmaj7/A Bbmaj7#11/A Dm(maj7)/A C7b9#11/Bb ……….Carla Bley Er en komponist f , komponist og piano/orgelspiller, har komponert en jazzopera: Escalator over the Hill”. Hun skriver for big-band og beveger seg innen sjangrene Post- bop, avant garde og eksperimentell frijazz.

15

16 Økt bevissthet, grenseløshet og globale perspektiver; 1980-nåtid
Jazzen tar opp i seg elementer fra andre musikalske tradisjoner Grensene mellom pop rock og jazz blir diffuse. Utviklingen mot globalisering blir sterkere. Forskning omkring kvinner og jazz tar fart Jazz-platekompanier for kvinner oppstår og gir ut nye utgivelser av historiske jazz og blues-innspillinger med kvinnelige utøvere Flere bøker om kvinner i jazz gis ut Foreningen/forbundet Women in Jazz Inc innstiftes i 1995 Utøvere: Norah Jones, Diana Krall, Cassandra Wilson Jazzen i dag er hovedsaklig delt i to leire: 1. Jazz uten “merkelapp”: med elementer fra Swing, hard bop, Cool, Avant Garde og Fusion med elementer fra klassisk musikk, særlig 20. århundredes teknikker elementer fra verdensmusikk; alle etniske grupper, men særlig Sør Amerikanske, Østlig orientert og afrikansk) 2. Mainstream jazz: Tradisjonell jazz med smalere definisjon av standard låter, mest vanlig er Hard bop retningen med ekskludering av avant garde, fusion og grensesprengende jazz Retrobevegelse med fokus på blues swing og bebop (ledet av trompetspiller Wynton Marsalis) 3. Nye skudd på jazz stamen: M-base: “Free-funk” – groove basert, hip hop og funk Acid jazz: elektroniske bearbeidelser av gamle jazzplater Kvinner i jazzen: Økt kvinnelig deltakelse både som instrumentalister, komponister og arrangører Europeisk jazz blomstrer, flere kvinner i Skandinavia

17 Kvinner i jazzen i Norge fra 1960:
Mot slutten av 1960-tallet var det flere norske kvinnelige jazzutøvere som begynte å gjøre seg bemerket internasjonalt Utøvere: Karin Krog Radka Toneff Magni Wentzel Lytteeksempel: The Magni Wentzel Sextet Karin Krogh: (1937)Vokalist: Startet med Kjell Karlsens orkester på 1950 tallet. Ble internasjonal på midten av 1960-tallet, bla på jazzfestivaler I Praha, Warzawa og Los Angeles, og opptrådte med utøvere som Carla Bley, Lester Bowie og Don Cherry. Lytte eksempler: “All by myself”, Jazz Moments”, Jubilee” Radka Toneff( ) : Vokalist, komponist, tekstforfatter. Begynte med rock og rhythm og bluesband. Satte musikk til poesi og lyrikk av Sylvia Plath, m. fl. Lytteeksempler: “Winter Poem”“Fairy tales”. Sidsel Endresen (1952-): vocalist, tekstforfatter, komponist. Tok sangtimer hos Radka Toneff.Vokalist I rhythm &blues og soul bandet Chipahua dannet I 1979, edlem I Jon Eberson Group,. Lytteeksempler: “Jive Talkin”, “So I write”,” Excile”, “Pagan Pilgrimages””Undertow”, Live Maria Roggen: 34 år gammel, jazzvokalist, tekstforfatter og låtskriver, har vært utøvende siden Come Shine with the Norwegian Radio Orchestra in Concert Siri Beate Gellein, “Siris Svale Band” Gruppa ble startet I 1987, med det mål for øye å blande soul med cool jazz og skape noe nytt fra en klassisk jazz-tradisjon. Bruker to basser, og elektrisk og akustiske perkusjonsinstrumenterRepertoar er kalssiske standarder av f. eks porter og Holiday, pluss nyere stoff arrangert for gruppa.: Album : “Blackbird”: Lytteeksempel: Paper Moon Magni Wentzel f.1945 , er en av Norges best kjente jazzsangere, med erfaring fra klassisk sang, jazz sang og klassisk gitar. Lytteeksempel The Magni Wentzel Sextet: “Porgy and Bess” “Summertime

18 Kvinner i jazzen i Norge i dag
I dag er kvinner med og spiller og synger jazz i et uttall av varianter. Noen forankret i eldre stilarter, andre skaper nye uttrykk ved å kombinere ulike samtidsmusikalske elementer. Utøvere: Sidsel Endresen Live Maria Roggen Silje Nergaard Nora Brockstedt Lytteeksempel: “”Undertow, Sissel Endresen My Funny Valentine, Live Maria Roggen

19 BABY, SHINE ON! Lys framtid for kvinner i jazz?
I dag spilles jazz i et uttall av varianter. Noen forankret i eldre stilarter, andre skaper nye uttrykk ved å kombinere ulike samtidsmusikalske elementer. Lush life Live Maria Roggen Come shine

20 Kvinner i jazzens framtid
Utviklingen innen jazzen ser ut til å bekrefte kvinners plass, både som vokalister og instrumentalister, låtskrivere og arrangører. Økt frihet til å velge, økt frigjøring, reduksjon av fordommer mot kvinner, økt integrering i verden og i musikken, uten hensyn til kjønn, rase, yrke eller synet på hva som er passende instrumenter for kvinner Lytteeks. Live Maria Roggen lytteeks somewhere over the rainbow fra Come Shine My Funny Valentine : Live Maria Roggen