KOMPASSET Lav terskel, høy kompetanse 4 små forebyggingsklinikker

Presentasjon om: "KOMPASSET Lav terskel, høy kompetanse 4 små forebyggingsklinikker"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOMPASSET Lav terskel, høy kompetanse 4 små forebyggingsklinikker
Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer KOMPASSET Lav terskel, høy kompetanse 4 små forebyggingsklinikker

2 Unge i risiko. Hvor mange barn er det?
Ulike anslag (Gjelsvik 2004) Folkehelseinst., 2011; 8.3% av barn og unge i Norge vokser opp med et så alv. alkoholprobl at det går ut over barna + høy forekomst av fam m/narkotikaprobl, vanedannende medikamenter etc. Rusmisbruk ikke et individuelt problem

3 Bakgrunn NRK`s TV-auksjon 2008 tildelt Blå Kors ett av prosjektene
Øremerket; Forebygging, behandling og oppfølging av enkeltpersoner og familier som sliter med alkohol- og narkotikamisbruk ett av prosjektene

4 Utviklet i Danmark 1997 11 ulike avdelinger
+ online chat rådgivning Faglig bistand til etablering av tilbudet i Norge

5 Msk med alkoholproblemer søker ikke hjelp
De fleste med alkoholprobl benekter problemet og/eller er ikke motivert for behandling Er ikke i behandlingsapparatet Under 5% i behandling v/Kompasset: 77% av foreldrene har ikke vært i rusbehandling, erkjenner ikke sitt rusprobl. Barna blir ikke plukket opp av tilbud som gis til pårørende innenfor rusbehandlingsinstitusjoner

6 Prosjektperiode KOMPASSET Norge
Per nå avd i Bergen (2009), Sandnes (2010), Trondheim (2011) og Oslo (2011) Drift ut 2013 Målsetning fast tilbud. Finansiering? Om midler; 3 -årig forskningsprosjekt; Fokus på fullføringsproblematikk og brudd på negativ sosial arv KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest)

7 Rammeverk Tidlig intervensjon, bygge bro mellom forebygging og behandling Aldersgruppe: år Målgruppe sårbar i kritiske overgangsfaser Lavterskel Den unge definerer selv hva som er problematisk rusbruk hos foreldre

8 Rammeverk Klientens eget sted. Ikke geografisk tilknyttet rusinstitusjon Individuell tilrettelegging Heterogen gruppe Tilbud så lenge det har nytteverdi Gratis! Eksklusjonskriterier spm i hver sak; Hvilken instans er den rette til å ivareta denne klienten best mulig?

9 Vi tilbyr: Individualterapi og rådgivning Gruppeterapi Familiesamtaler
Undervisning Temakvelder Nettside Sentral del av konseptet; Ramme for fellesskap ml. unge med samme erfaringsbakgrunn Opplevelse av å ikke være alene

10 Hvem og hvor? Ansatte; Midler til 2 fulltidsstillinger per avdeling, psykologer og psykologspesialist KOMPASSET Bergen; Lokaler i Sydneskleiven 22, 5010 Bergen Åpningstider ca man-fre. Gruppetilbud på ettermiddagstid

11 Målsetning Selektiv forebygging av ung uførhet og brudd på negativ sosial arv Hjelp til et tilfredsstillende selvstendig liv

12 Forskning viser at familiemedlemmer kan være minst like belastet av misbruket, både psykisk og fysisk, som misbrukeren selv Lindgaard, H. (2008): Afhængighed og relationer - De pårørendes perspektiv, Aarhus Universitet: Center for Rusmiddelforskning 50% av barna klarer seg bra

13 Den skjulte epidemien: Krenkede barn blir syke voksne!
Felitti, ACE Study. N= 17000 Traumer i barndom og sykelighet blant voksne Res: Vond og vanskelig erfaring i barndom og ungd.tid forekommer mye oftere enn det som vanligvis er kjent. Erf. vevd sammen i komplekse mønstre og er sterkt knyttet sammen til sykdom i voksenlivet (linære sammenhenger)

14 Å tale og tie Immunforsvaret påvirkes av krenkelser
Destruktivt for et msk å gå alene med sine vonde erfaringer Om riktig hjelp, kan sykdomsutvikling forhindres! Samfunnsøkonomisk gevinst!

15

16 Langvarig belastning hos barna
Gj.snitt leveår (i perioden 0-18 år) med alkoholmisbruk i fam. 70% utsatt for fysisk og/eller psykisk vold 16% har vært utsatt for seksuelle krenkelser 25% opplevd vold mellom foreldrene 42% redd for at foreldrene skulle dø av misbruket svært mange har opplevd selvmordstrusler fra foreldre 32% selv hatt tanker el planer om suicid 73% relasjonelle vansker ift venner og kjærester (Tall fra årsrapport 2011)

17 Fullføringsproblemer i skole og arb. liv
(Tall fra årsrapport 2011)

18 De unges ensomhet og forlatthet
37% snakket ikke med noen om hvordan de har hatt det i oppveksten Lojalitet og skam 30% snakket med den edru forelderen Medavhengig, selv utslitt, dobbelt svik 22% snakket med sine søsken Ført til mer utholdenhet, ikke forandring 14% snakket med noen i slekten Få sier det hjalp el førte til forandring. Slekten håper ting går over 4% snakket med en lærer Gjerne viderehenvist rådgiver el helsesøster Generelt: ”Snakket med” har ikke medført at voksne har grepet inn. Tabuisering, bagatellisering, skam og benekting hemmer evne til å se og motet til å handle (Tall fra årsrapport 2011)

19 Tidligere erf med hjelpeapp
40% har snakket med en offentlig hjelper Blandede erf, spes. ift 2.linjetjenesten Fokus på symptomlindring Lite vekt på oppvekstbetingelser (langvarig omsorgssvikt)

20 Hva slags virkelighet lever vi i?
Hoveddelen av barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol må leve med det Benektelse og taushet både hos barn og voksne  Barn lever i skjult nød  Langvarig belastning og isolasjon

21 Påvirkning av barn Medfødte alkoholskader (FAS/FAE) Fordoblet risiko;
Psykiske lidelser Utsatthet for vold eller seksuelle overgrep Tidlig død, sykdom Egne rusproblemer (opptil x 10) Skadelig familiesamhandling Uforutsigbarhet, benektelse, isolasjon, manglende sosial støtte, begrenset rom for emosjonelle uttrykk

22 Hvordan kommer dette til syne?
Angst og depresjoner Spiseforstyrrelser Selvskading Atferdsforstyrrelser Aggresjon og hyperaktivitet Muskel- og skjelettplager Hodepine, magesmerter Søvnvansker Osv.

23 På skolen Faglige og/eller sosiale problemer Hyppige skoleskifter
Nedsatte skoleprestasjoner OBS! IFT ELEVER MED UHELDIG ”OVERTILPASNING de flinke tause elevene

24 Utvikling Feilslått og for tidlig modningsprosess
Overdreven omsorgsfunksjon/parentifisering Utv. av sosiale ferdigheter kan forstyrres Engstelig tilknytning F. eks overdreven eller manglende intimitet

25 Oppsummert; Hva er risikoen på lang sikt?
Økt risiko; Emosjonelle, kognitive, sosiale,relasjonelle problemer og/eller psykiatriske problemer + rusproblemer + somatisk sykdom + sosial marginalisering

26 Fullføringsproblematikk og risiko for ung uførhet
”Et liv jeg ikke valgte”. Om unge uføre i fire fylker FoU rapport nr. 9/2009 Risiko for ung ufør når oppveksten har vært belastende

27 Besparelser Etter oppfølging i KOMPASSET er flere på et spor som ikke fører til ung uførhet og utenforskap 30 stk Pessimistisk perspektiv; 1/3 av disse får til livet i fellesskapet Svært beskjeden og omtrentlig beregning av kostnadene m/ ung uførhet/utenforskap pr år. Gjennomsnitt på ca (1 G + supplerende sosialhjelp) for 10 personer i alderen år = 2 mill i året i et livsløp frem til alderspensjon – altså mill spart i mulige fremtidige utgifter (på ett år). + Manglende skatteinngang + Bruk av helsetjenester ift psyke og soma +++

28 Besparelser forts. Hvor mye må dette multipliseres med når negativ sosial arv brytes – og barn av de som i dag er barn av får gode oppvekstvilkår? 5,4 milliarder pr årskull hvis 10% flere fullfører videregående skole (Torberg Falck, NTNU)

29 Interesse for saken; Dette er et samfunnsproblem!
Samfunnsmessig tendens til å benekte og bagatellisere konsekvensene av alkoholmisbruk for barn/unge; lignende mekanismer som i misbruksfamilien!

30 Hvilken type behandling er å foretrekke fra et familie – og samfunnsmessig perspektiv?
Hva er behandling av misbruk? Å redusere eller stoppe misbruket? Å redusere graden av rusrelaterte lidelser? Mulighetene for forandring hos de unge er langt større enn for deres misbrukende foreldre 30