Mat, måltider og følelser

Presentasjon om: "Mat, måltider og følelser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mat, måltider og følelser

2 Forberedelse Mat er ikke en enkel hendelse av spiselige ting som tygges og svelges Mat er kultur, tradisjon, følelser, vaner, kompliserte biologiske prosesser Skriv ut ark med tallerkenmodellen Her er en del spennende videoklipp Sult og metthet er et komplisert system, her er en ”enkel” versjon Her kan du lese mer om metthet og sult

3 Mat, måltid og følelser Sult/metthet Overspising
Måltider – glede/konflikt Kresne spisere Småspising Tid

4 Sult/metthet Når vi spiser strekkes mageveggen, dette sender et signal til hjernen som sier du er mett Det tar ca 20 min fra du begynner å spise til magen registrerer metthet – spiser du raskt får ikke magen tid til å registrere inntaket DERFOR:

5 Sult/metthet Måltid må vare minst 20 min
Ta tid til å kjenne etter om du /barnet er mett før dere forsyner dere på nytt Spis saktere – nyt maten, snakk om den, bevisstgjør hva dere spiser – ikke MAS

6 Sult og metthet Hva er forskjellen på å være sulten og å ha lyst på mat? Tren på å kjenne og bevisstgjøre følelsen av sult, metthet og lyst. Tilby noe sunt for å stille sulten – da begrenser du ikke matinntaket men bestemmer balansen av ”drivstoff” Barn sier ofte de er sultne, særlig hvis de ønsker mer av en mat de er glad i. De ignorerer metthetsfølelsen fordi de har LYST på mer mat. Barn som kan spise veldig mange pølser eller vafler, er ikke sultne lenger men ignorerer egen metthetsfølelse fordi mat er GODT! Tilby noe sunt for å stille sulten etter et måltid, f.eks en frukt, en yoghurt, mer grønnsaker. Avviser de dette klarer de seg godt uten en ekstra porsjon. I tillegg vil det være de som bestemmer – ikke du som begrenser inntaket. Ja du kan gjerne få mer mat – vi har eple, mer grønnsaker, … Lystrelaterte følelser kan overkjøre kroppens normale regulering av sult/mett basert på balanse i inntak/ut

7 Sult – en vanskelig følelse
Sultfølelsen likner på engstelse/uro/nervøs Engstelig for å bli sulten? – passer på å spise i tilfelle man blir sulten – ikke når man er sulten. Lager ekstra mat i tilfelle det ikke er nok Spiser når man er engstelig/urolig Spise når du kjeder deg? Kan følelsen være noe annet? Gnagingen i magen når du er sulten likner mye på engstelse – det kan føre til at man forveksler dem. Du/barnet kan bli engstelig for å bli sulten eller at man spiser når man er engstelig Spiser når man er engstelig/urolig – når du er alene, når du har prøver, når du ikke vil gjøre lekser Spise når man kjeder seg? – mens du venter på at de andre kommer hjem, Sult – kan det være uro, tørste, kjedsomhet, matsug, lyst, sukkersug, ensomhet, sinne, sorg. Er det realistisk at du er sulten? Tenk på hvor lenge siden det er siden du har spist?

8 Mett – en god følelse Metthetsfølelsen er tilfredsstillelse
Den demper uro - gjør deg rolig, søvnig og slapp Finn andre aktiviteter som gir deg det samme – ringe en venn, drive med hobbyen din, til lysten på mat har gått over Viktig å gi barnet/ungdommen bevisstgjøring av følelsene, mestring og alternativer Avhengighet – spising gir en kick, en tilfredsstillelse – kan vi finne dette i andre aktiviteter?

9 Overspising Serveres dobbel porsjon til barn spiser de over 70% mer enn de ellers ville gjort og følt seg mette – dvs du kan spise og føle deg mett på en mindre porsjon enn du tror Større porsjoner gjør at du ignorerer metthetsfølelsen og spiser mer enn du trenger DERFOR: Spise foran tv

10 Overspising Velg mindre tallerken – eller del porsjonen i to og forsyn deg to ganger Fjern fristelser som store porsjoner, mat på bordet, rester etter måltid Forsyne seg igjen? Ikke bare godbiter! Legg opp på tallerkener på kjøkkenet og kast rester rett etter måltidet Er du redd for å la mat gå til spille? LAG MINDRE MAT! Tenk heller at du kan spe på med en yoghurt eller frukt etter måltidet hvis dere fremdeles ikke er mette Lag større mengde grønnsaker enn før, det er bedre å spise mer av dette Forsyne seg igjen? Vær bevisst at du ved andre porsjon ikke bare gir ris og saus (godbitene…) men heller mer grønnsaker og litt av det andre.

11 Overspising Distraksjon mens du spiser gjør at man spiser mer!
Spiser du foran TV, data, bok registrerer du ikke metthetsfølelsen før du er ”overmett” DERFOR: Mat tilhører måltidet, TV, data kommer etterpå Du spiser mer hvis du ikke er bevisst det du spiser, det vil si du blir mett av mindre mat hvis du ikke ser på TV samtidig! Mat foran TV kan også være kos – det vil si du tar mer mat for å forlenge kosen Barnet/du vil også forbinde aktiviteten for eksempel tv med kos – det vil si du savner mat hver gang du setter deg ned ved tv-en

12 Måltider La hele familien spise det samme
Spis sammen og hold måltidene atskilt fra andre aktiviteter som fjerner fokus fra måltidet (TV, data, stress, lekser, lesing) Det er lov å la mat ligge igjen! Lag mat sammen Rydd bort maten og kast med en gang måltidet er over Å spise foran TV/data gjør at vi ikke registrerer metthetsfølelsen like raskt – dvs vi spiser mer enn vi ellers ville gjort Her er et klipp (på engelsk) som viser dette godt: Å måtte spise alt på tallerkenen betyr at man må ignorere metthetsfølelsen og spise mer enn magen sier den orker.OBS: noen barn blir ”mette” når bare grønnsakene ligger igjen på tallerkenen… Å lage mat sammen betyr at barna er mer bevisst hva som serveres, de har mer lyst til å spise mat de selv har laget (f.eks grønnsaker)

13 Måltider Sitt til bords under måltidene. Spis sakte og tygg godt
Lag mindre middag for å unngå rester Ta ikke med kjeler til bordet, forsyn heller hele familien direkte fra kjeler på komfyren Én middagsporsjon er nok, eventuelt fordelt på to mindre porsjoner Siden det tar magen ca 20 min å registrere måltidet så spiser vi mer enn vi orker hvis vi spiser for raskt!

14 Måltidsrytme Det er viktig med en jevn måltidsrytme – hvorfor?
Hopper man over måltider blir man skikkelig sulten, og spiser mer enn man ellers ville gjort til et måltid, altså overspiser.man velger også ubevisst fetere og mer sukkerholdig mat. Dessuten går kroppen og hodet på sparebluss store deler av dagen, det gir dårlig humør og lite energi når man er sulten og slapp og sliten når man har spist mye. Jevnere fordeling gir mer velvære, jevn tilgang av energi, lettere å velge sunn mat (for det haster ikke med å få spist).

15 Tallerkenmodell Bruk tallerkenmodellen for å bli bevisst mengde og fordeling av matvarevalg! Dere kan skrive ut tallerken modellen også Poteter, ris, pasta, grove kornvarer, bønner og linser. Grønnsaker: Rikelig av alle typer. Gjerne fisk (fet), magert rødt kjøtt, hvitt kjøtt (fjørfe), evt bønner og linser som proteinkilde (sammen med ris eller kornvarer). Vann som tørstedrikk! Tallerkenmodellen brukes først og fremst til beskrivelse av fordeling av middagen på tallerkenen, men kan også brukes for å beskrive brødmåltidene. Det gir et godt poeng i forhold til å huske på å alltid ha frukt og grønnsaker til kornmåltider (juice, frukt, pynt på brødskiva, salat).

16 Metabolisme Har barnet en saktere metabolisme?
Det er ekstremt sjeldent og ville hatt flere andre symptomer Er barnet heller en rolig type? Rolig type – foretrekker rolige aktiviteter, en rolig person , i motsetning til en som hopper og spretter mye omkring og alltid er i aktivitet? Viser det seg uansett at barnet har en ”rolig metabolisme” som vil behandlingen være den samme, mindre energi inn og mer ut.

17 Kresne spisere Smak er både individuelt og tillært
Smak er i endring hele livet Det tar ca smaker før man blir vant til ny smak. Sjokoladepålegg er bedre enn ingenting Er du sulten er du sulten nok til sunn mat Smak er forskjellig og ikke alltid logisk. Men smak er også i stor grad tillært, og det er aldri for sent å lære seg nye smaker! Aldri slutt å tilby mat som tidligere ikke er likt, og aldri vær bastant med at barnet ikke liker noe – da lager du en sannhet om at det er slik. Si heller, han liker ikke dette ennå, eller vi smaker igjen, nå er du mye større enn før, du liker det kanskje nå? Restriksjoner på mat gjør det mer attraktivt/likt – vær bevisst hvordan du omtaler mat. Unngå ja/nei mat men heller mat som vi trenger mye av, mat som vi trenger mindre av. Hvis mat skal smakes på /tilvennes så begynn med en bitteliten porsjon, en stor porsjon vil ta motivasjonen vekk. Husk at kresne barn ofte handler om strekking av grenser – mat er at område hvor foreldre har lite kontroll - vi kan ikke tvinge barnet til å spise. MEN vi kan bestemme hva som blir tilbudt. Kommer sjokoladepålegget hvis man protesterer og ikke spiser skolematen, da er det premiering av denne oppførselen. Prøv heller sunnere alternativer i matpakke – frokostblanding (ikke sjokolade!) som blandes med melk, frukt eller bær (jordbær, agurk, nøtter, tørket frukt hva er favoritten), yoghurt, fruktkompott, middagsrester osv. Sjokolade melk eller sjokolade pålegg er bedre enn ingenting – nei tvert i mot. En brødskive uten pålegget ville vært bedre. Ingen barn sulter seg selv i hjel frivillig. Det finnes ofte sunne alternative til matvarer som noen barn ”velger” bort

18 Småspising Kalorier man ikke legger merke til ”gressere” Kostdagbok
Er det behov for mellommåltid eller forskyvning av måltider? Gressere er de som plukker litt hele dagen, aldri særlig sulten eller særlig mett. Tar en brødskive, og ikke lenge etter er i skuffen og finner en kjeks. Tar litt rester etter middag og så en yoghurt litt senere. Virker som man spiser lite men til sammen blir det mer kalorier enn det som trengs. Kostdagbok - over et par dager (helst en vanlig dag og en helgedag) vil bevisstgjøre hva man putter i munnen. Dan vil også være en fint grunnlag for å finne muligheter til endring. Husk at den ikke er for å FINNE FEIL hos familien, undre dere sammen i stedet. Hvis man småspiser mye kan det skyldes lite tid, for lang tid mellom måltider, kjedsomhet, uro eller andre ting.

19 Praktiske tips for kostholdet
Spis frokost Planlegg matinnkjøp Sørg for at sunn mat er tilgjengelig De voksne bør være gode eksempler for barna Ikke bruk mat som trøst eller belønning Server rå/kokte grønnsaker eller salat til de fleste måltider

20 Mat er viktig Derfor fortjener det tid og planlegging!
Tid til å spise i ro, foreberede og handle Planlegg middager og måltider fremover ca en uke om gangen Planlegging – handling og måltider Har du kort tid til å velge i butikken velger vi det samme som før, og mat som du har lyst på akkurat da. Er man sulten når man handler er det bevist at man kjøper og etterpå spiser matvarer med mer fett og sukker. Planlegging gjør at du slipper å stresse – du vet hva du skal ha i butikken, og ender ikke opp med å kjøpe mange andre matvarer som du ikke trenger Bevilger du lite tid til matlaging blir det mer ferdiglagd mat, det er vankeligere å kontrollere hva som er i denne enn i mat du selv lager. Endring tar tid! Skal du finne alternativer til det du har gjort før tar det tid- for eksempel i butikken.