Hva trenger kommunen å vite om DRG, diagnosekoding, pasientdata

Presentasjon om: "Hva trenger kommunen å vite om DRG, diagnosekoding, pasientdata"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva trenger kommunen å vite om DRG, diagnosekoding, pasientdata
4. april 2017 Hva trenger kommunen å vite om DRG, diagnosekoding, pasientdata Hanne Thürmer Overlege STHF Notodden, DRG kodeansvar Interesse for finansieringssystemer Folkevalgt i Notodden kommune, Leder hovedutvalg for helse og sosial Leder norsk indremedisinsk forening

2 Samhandlingsreformen;
Andre sektorer betyr mer for helsa enn helsevesenet

3 Regjeringens 5 hovedgrep
Klarere pasientrolle - medvirkning Ny fremtidig kommunerolle –sørge for ansvar Økonomiske insentiver – styrke 1. linjen Utvikle spesialisthelsetjenesten slik at den bruker sin spesialiserte kompetanse mer Tydeligere prioriteringer – store pasientgrupper Målet er sammenhengende tjenester, mer forbyggende innsats, større vekst til kommunens helsetjeneste enn spesialisthelsetjenesten

4 Finansielle virkemidler
Kommunal medfinansiering, 20% av befolkningens bruk av sykehus (medisinske DRG somatikk) Kommunen får finansielt ansvar for utskrivingsklare pasienter fra første dag ( 4000/døgn i 2012) Kommunal plikt til å etablere Øhj-døgntilbud, dvs akuttsenger kroner per døgn (plikt fra 2016) Styrke akuttmedisinsk kompetanse i kommunen, øke krav til legevaktene (gradvis innfasing)

5 Kommunal medfinansiering
Kommunen skal betale for sine innbyggeres bruk av sykehus, og redusere evt. overforbruk! Betale 20% av de medisinske DRG-poengene, dvs betale for de som ikke blir operert. En pasient som ligger på en kirurgisk avdeling uten å bli operert får en medisinsk DRG. Observasjon av magesmerter, fall, lindrende. Betale for pasientene når spesialisthelsetilbud ikke lenger er nødvendig for å fullføre behandling. UTKLARE har fått stort fokus!

6 Kommunal medfinansiering
Kirurgiske DRG har gjennomgående høyere vekt enn medisinske DRG. DRG systemet passer best for det som kan deles opp i enkelthendelser. Det passer ikke så godt for sammenhenger, rehabilitering, kroniske sykdommer med behov for flere innleggelser. Snitt kir. DRG = 1,5 (60 000, ikke KMF) Snitt med. DRG = 0,82 (33 000, 20% = 6600) Gjennomsnitt poliklinikk = 0,03 DRG (1 200, 20% er 240) Poliklinikk, også kir pol, gir medisinske DRG Ikke psyk, rus, private poliklinikker

7 DRG poeng=penger en slags valuta
På sykehus gjøres ”alt” om til DRG poeng En gjennomsnittspasient er lik 1,0 DRG poeng = kroner 20% av ett poeng =ca kr

8 Aktivitetsbaserte inntekter
ISF = Innsatsstyrt finansiering, innført 1997 DRG=Diagnoserelatert gruppe Poengsystem for å beregne prisen for ett pasientopphold. DRG-satsen økes årlig, baseres på reelle kostnader i testsykehus, ny beregning 2. hvert år Ikke regning basert på faktisk kostnad per pasient, men gjennomsnittspriser for pasientgrupper Mange tusen diagnoser samles i grupper (DRG), forsøk på å standardisere 2012 kostet en DRG , i 2013 blir den (ca ) Innsatsstyrt finansiering skulle hindre innsparinger ved å kutte ut pasienttilbud. Derfor vil slike tiltak føre til tap

9 Sykehusstatistikk en gullgruve for kommunen
Lite statistikk fra fastleger, legevakt, sykehjem? Kommunen kan få ”alt” om sine innbyggeres bruk av spesialisthelsetjenesten: Diagnoser, operasjoner og utredninger per pas/innbygger Når på døgnet akuttinnleggelser skjer - beredskap Hvem som legger inn- AMK, legevakt, fastlege, direkte Liggetid, reinnleggelser, viderehenvisninger til andre Hva de skrives ut til – hjem, annet sykehus, sykehjem? Nyttig for planlegging av kommunens helsetjeneste!

10 Hva inngår en DRG-vekt? Hovediagnose Bidiagnoser
”Hovedtilstand” for helsehjelp Bidiagnoser Ubegrenset antall, men må være ”relevante” for det aktuelle oppholdet Prosedyrer – Hva ble gjort? Dette skiller kirurgiske fra medisinske DRG. Operasjon, Paemaker, cellegift, gastroskopi Alder, kjønn, liggetid, utmåte, døgnskille, ligger i journalinformasjonen

11 Hovedtilstand er nøkkelbegrepet
”Hovedtilstand” for helsehjelp Kan være en diagnose - hjerteinfarkt Kan være et symptom – brystsmerter Kan være at pasientens demens krever mest ressurser, selv om innlagt for noe annet Kan være en kontaktårsak – unormalt rtg-funn Kan være en annen sykdom enn det man ble lagt inn for. Kom inn for utredning av lav blodprosent. Faller og brekker lårhalsen på sykehuset, og opereres. Hovedtilstand blir lårhalsbruddet, ikke den lave blodprosenten.

12 Hva kreves for å komme i en DRG?
Hovediagnose Den ”hovedtilstand” helsehjelp ble gitt for Ikke innleggelsesdiagnose, ikke tentativ diagnose, men ”fasiten” ved utskrivning Bidiagnoser Andre tilstander som ble tatt hensyn til Prosedyrer – særlig operasjoner, større ting Alt skal dokumenteres i journal Revisjon på koding, statistisk kontroll av feil, retting ved lukking, sammenlikning med andre. ”Regningen kvalitetssikres av mange”

13 Andre momenter som bidrar til en DRG
Bidiagnose Kompliserende diagnoser Tilleggsykdommer Flytter pasienten opp et hakk totalt, ikke tillegg for hver bidiagnose Liggetid for å finne ”langligger” for noen få diagnoser – amputasjoner, hjerneslag Prosedyrer Operert ja/nei og hva slags operasjon Respirator og intensivkoder Rehabilitering – bare kompleks i sykehus Poliklinikk – inngår i DRG-systemet ICD 10 kodeverket har flere tusen diagnoser og kombinasjonenen blir uendelige. Hoveddiagnose kombinert med prosedyrer gir nesten hele informasjonen

14 Eksempler: Kommunens regning fra 2 700 – 28 800 DRG
Akutte brystsmerter, ringer legevakt, inn via ambulanse, høyt blodtrykk, kjent angina, 4 dager DRG ”falsk alarm” – ikke nytt infarkt: 0,34 Angina pectoris –ikke infarkt: 0,55 Akutt hjerteinfarkt – ukomplisert: 0,91 Akutt hjerteinfarkt + hjerte- og nyresvikt 1,6 Akutt hjertestans+respirator, intensiv 3,2 Akutt infarkt + utblokking: 0,91+2,7 3,6 Kommunens regning fra –

15 De vanligste pasientene med KMF
Pasientgrupper som kan bli ”mer kommunale” Sykdom DRG KMF- 20% KOLS –forverring med innleggelse 1,01 8 080 Lårhalsbrudd med opr. pga dårlig strøing 2,53 Diabetes II med høyt blodsukker 0,76 6 080 Hjertesvikt forverring pga medisintull 1,41 11 300 Akutt forvirring uten annen sykdom 0,86 6 880 Akutt forvirring + kjent annen sykdom 1,52 12 160 Magesmerter/forstoppelse, kvalme 0,42 3 360 Magesmerter etc + hjerte/lungesykdom 0,71 5 680 Falltendens, utrygghet, ellers frisk Falltendens, utrygghet +andre sykdommer Demens, Parkinson 0,94 7 600

16 Kan sykehusene skrive regning med gaffel?
DRG skal gjenspeile reelle kostnader, gjennomgang av testsykehus hvert 2. år som grunnlag for DRG-satsen Mange diagnoser er delt i ukomplisert eller komplisert, den kompliserte gir høyere vekt. Det er i 2012 bare to trinn, fra 2013 vil det bli tre trinn i DRG for samme hoveddiagnose, ukomplisert, litt komplisert og mer komplisert. Hjerneslag, ellers frisk, 1-30 dager 1,05 8 400 Hjerneslag, ligger 1-30 dager, lungebetennelse 1,77 14 160 Hjerneslag, ellers frisk, ligger 45 dager 2,31 18 400 Lungebetennelse ukomplisert 0,73 5 840 Lungebetennelse, med hjertesvikt 1,48 11 840

17 Kommunen bør vite.. Fast pris for samme type pasienter på alle sykehus i Norge, uansett hva man velger å gjøre Ikke betaling per døgn, samme pris om man ligger 2 eller 20 døgn, om man undersøkes mye eller lite Hvis UTKLARE tas ut raskt frigjøres sengekapasitet. Det kan gi rom for mer planlagt aktivitet som kan kreve KMF. Ett sykehusopphold= en samle-DRG Rjukan – Notodden –Skien – Rjukan=1 Langliggere kan få tillegg, må ligge lenge Rehabilitering har takst per gang/døgn

18 Hva bør kommunen legge vekt på?
Kommunen skal betale for sine innbyggeres bruk av sykehus, og helst redusere bruken! Kommunen har overtatt en stor økonomisk, faglig og politisk risiko enten man legger inn på sykehus eller etablerer lokalt tilbud. Mange innleggelser som kan håndteres kommunalt vil ha en KMF på kroner. En reinnleggelse kan koste mer enn å la pasienten ligge utklar 1-2 dager for å etablere kommunalt tilbud med trygghet. Det kommunale tilbudet bør ikke bli dyrere enn å bruke sykehus, se på volum og behov? Kvalitet, kontinuitet, avklarte behandlingsplaner gir trygghet. Pasientopplæring hindrer innleggelser og reinnleggelser, lærings- og mestringstilbud !! Fastlegene bør tettere inn i oppfølging etter sykehus, samarbeide både med hjemmebaserte tjenester og sykehus.

19 Fastlegene og legevakt?
Fastlegene bør tettere inn i oppfølging før og etter sykehus, samarbeide både med hjemmebaserte tjenester og sykehus. ”The missing link” i samhandlingsreformen? Legevakt legger inn fra sykehjem, ofte uten tilstrekkelig kjennskap til behandlingsplan, pasientens ønsker. Legevakt interkommunalt – tilgang til journalsystemer. Ofte blir innleggelse det tryggeste – men er det mulig å utvikle bedre systemer ?? Lege-til-lege kontakter må også utvikles?? – hindre innleggelser Samhandling utfordrende både internt i spesialisthelsetjenesten og internt i og mellom kommuner, ikke bare mellom sykehus og kommune.

20 Regjeringens 5 hovedgrep
Klarere pasientrolle - medvirkning Ny fremtidig kommunerolle –sørge for ansvar Økonomiske insentiver – styrke 1. linjen Utvikle spesialisthelsetjenesten slik at den bruker sin spesialiserte kompetanse mer Tydeligere prioriteringer – store pasientgrupper Målet er sammenhengende tjenester, mer forbyggende innsats, større vekst til kommunens helsetjeneste enn spesialisthelsetjenesten

21 Innsatsstyrt finansiering, DRG og KMF – det er mye å sette seg inn i!
Finansielle virkemidler virker! Reformen må gå seg til – vi får lære sammen