Comfort Hotel, Runway, Gardermoen

Presentasjon om: "Comfort Hotel, Runway, Gardermoen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Comfort Hotel, Runway, Gardermoen
Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid Hva vil vi med kommunene? Foredrag på Fagforbundets konferanse Ny Kommunereform - Demokratireform eller statlig styring? Comfort Hotel, Runway, Gardermoen 22. Januar 2014

2 Problemstilling og ramme for foredraget
Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

3 Fire reformprosjekter som må ses i sammenheng
Kommuneloven Bestemmelsene om kommunenes indre organisering Kommunalt selvstyre vs. statlig kontroll Rettslig og forvaltningsmessig styring Oppgavefordeling – Hvem har ansvaret for hva? Statsforvaltning, fylkeskommune og kommune Kommuneinndeling Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

4 Hvorfor kommunaldemokrati?
Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

5 Skiftende begrunnelser for kommunaldemokratiet
Historisk: Lokal utgiftskontroll Ønske om kontroll av utgiftsnivået på funksjoner som allerede ble lokalt finansiert I dag irrelevant. Kommuneskatten samme for alle. Ca. 60 %av virksomheten finansiert over statsbudsjettet Demokratisk arena: Et håndterlig politisk rom, saklig og deltakermessig Legmannsstyre som ideal Lokalmiljøet som felles «offentlig rom» rundt kommunalpolitikken Nærhetsprinsipp: Desentralisering av forvaltningen Bedre tilgjengelighet for borgerne Koordinering av sektorer Tynnere vegger mellom etatene enn i staten Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

6 Det indre liv: Demokratisk kontroll eller faglighet?
Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

7 Folkevalgt kontroll vs. faglig kompetanse
Historisk utgangspunkt: Folkevalgte treffer alle vedtak Et legmannsstyre med minimalt innslag av tilsatt administrasjon Stor skepsis overfor delegering til administrasjonen til langt inn på 70-tallet Hjemmel for delegering til administrasjonssjefen først i 1980 Delegering av avgjørelsesmyndighet til spesialiserte faste utvalg i stedet for til formannskapet for å øke politikermakten Fører til en økende oppsplitting av styringsapparatet Sektorpolitikere og sektorbyråkrater i allianse mot andre sektorer Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

8 Fra sektorstyring til konsernledelse
Kommuneloven 1992 Styrking av sentrallinjen både politisk og administrativt Særlovorganer og særlovadministrasjon fjernes Enerådmannsystem – Etatsjefer direkte underlagt rådmannen Parlamentarisme Problemer: Volumet at kommuneadministrasjonen blir så stort at både faglig og politisk kontroll fra toppen blir stadig vanskeligere Sterke forbindelseslinjer til statlig sektoradministrasjon på sentrale områder Statlig byråkrati styrer kommunal byråkrati Gjennom klageordninger, godkjenning, lovlighetskontroll og tilsyn Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

9 Politisk arena eller tjenesteyter?
Kommunen ansvarlig for oppfyllelse av velferdsstatlig fastsatte rettigheter for borgerne I første rekke innen utdanning, helse og sosial Styring på disse områdene blir driftsledelse uten nevneverdig prioriteringsfrihet når det gjelder ytelsens kvalitet Enkeltsaker avgjøres utenfor en politisk ramme, av administrasjonen eller spesialiserte utvalg Det politiske ansvar et rent organiseringsansvar: Effektivitet, måloppnåelse og tilstrekkelige ressurser Preger velgernes oppfatning av sitt forhold til kommunen Ser seg selv om «kunder», ikke som borgere Kommunen oppfattes som en tjenesteleverandør, ikke som et politisk beslutningsnivå Stadig økende faglige og kapasitetsmessige krav til tjenestene og administrasjonen av disse Blir en viktig drivkraft i debatten om kommunestørrelse Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

10 Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid
Rettslig, forvaltningsmessig og politisk ansvar: Statlig styring og kontroll vs. lokaldemokrati Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

11 Begrunnelser for statlig kontroll
Statlig kontroll med økonomiforvaltningen for å beskytte kommunene mot seg selv Statlig kontroll for å styre innretningen av den kommunale virksomheten i et nasjonalt perspektiv Statlig kontroll for å ivareta miljøinteresser Statlig kontroll for å sikre kvaliteten av kommunale beslutningsprosesser Statlig kontroll for å sikre borgernes rettssikkerhet Statlig kontroll for å sikre grunnleggende velferdsstatlige rettigheter Statlig kontroll med volumet av kommunesektoren ut fra makroøkonomiske hensyn Rentemaksimum, skattøre Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

12 (i) Statlig forsvarlighetskontroll – Det store og det lille
Lovlighetskontroll med budsjettet – Kravet om realisme «Formuesbevaringskrav». Kapitalinntekter skal ikke brukes til å finansiere løpende drift Bestemmelse i Koml. § 48 nr. 2 om dette opphevd ved lov nr Gjeninnført av departementet med «hjemmel» i regnskapsforskriften og «god kommunal regnskapsskikk § 52 nr. 3: Forbud mot pengeplasseringer som «innebærer vesentlig finansiell risiko» «under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall» To krav – likviditet og tapsbeskyttelse «Tilfredsstillende avkastning», men ikke forbudt å være forsiktig Ny forskrift 2010, skrevet av Ole Brumm - eller Pontius Pilatus? OM GKRS Foreningen for GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK er en uavhengig, ideell forening som skal fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk. Hovedoppgaven for foreningen er å utarbeide og utgi standarder for god kommunal regnskapsskikk i henhold til økonomireglene i kommuneloven, samt å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) er både medlem av foreningen for GKRS og representert i styret. § 2. Reglement for finansforvaltningen        Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. …     .. § 3. Rammer for reglementet        Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning.        Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet.        Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finansforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

13 Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid
(ii) Statlig kontroll for å styre innretningen av den kommunale virksomheten Problem: Kommunen kan eller vil ikke det Staten vil: Eldreopprør og svømmebassengsyndromet Øremerkede tilskudd Fordreiningsvirkninger Hjemmesykepleie og hjemmehjelp Ulike boligformer for pleietrengende og psykisk utviklingshemmede Klage-, godkjennings- og innsigelsesmyndighet Fylkesmannen som håndhever av statlige styringssignaler og faglige standarder i miljø- og plansaker Lovfestede krav om tilbud som skal gis Sosialforvaltning, skole, helsevern Problem: Hvilke virkemidler har staten når tilbudene ikke gis? Mulig virkemiddel: Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

14 (iii) Rettskrav for den enkelte borger til velferdsstatlige ytelser?
Rettighetslovgivning, klageordninger, lovlighetskontroll Rettslig styring av ressursbruk Se Koml. §§ 46 og 47, begges nr. 1: Kravet om budsjetthjemmel for alle utbetalinger gjelder ikke «utbetalinger kommunen fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta Problem 1:eller Når noen skyves frem i køen, skyves andre bak Problem 2: Hvem har ansvaret hvis ressursene ikke strekker til? Fører over i: Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

15 (iv) De økonomiske rammene for kommunens virksomhet
Statlig kontroll med volumet av kommunesektoren ut fra makroøkonomiske hensyn Tidligere kontroll med det samlede volum av låneopptak, nå styring gjennom: Kontroll med de kommunale inntekter Kommuneskatten fastsettes av Stortinget, og er i realiteten en øremerket statsskatt Tak på kommunalt skattøre, i praksis så lavt at ingen kommune går under Kommunene i stor utstrekning avhengige av statlige tilskudd over statsbudsjettet Ca. 60 % av kommunale inntekter overføringer over statsbudsjettet Omfanget av det kommunale selvstyret fastsettes over statsbudsjettet Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

16 Forsvinner Kommunaldemokratiet mellom to stoler?
Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

17 Fra lokalpolitisk legmannsstyre til utførende tjenesteleverandør
Oppgavefordelingens dynamikk: Kommunene blir spydspiss og utførende organ for velferdsstaten Oppgavefordelingens nødvendighet: Desentralisering nødvendig av kapasitetshensyn Oppgavefordelingens konsekvenser for kommunen: Stadig større del av økonomisk og arbeidsmessig volum utføring av velferdsstatlige tjenester Staten treffer de politiske valgene i lovs form Statsbyråkratiet kontrollerer oppfyllelse av lovpålagte plikter Stortinget fastsetter de økonomiske rammebetingelsene Lokalpolitikernes handlingsrom stadig mindre Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

18 Kommunene sett fra Oslo
Skjebnen til forslag om kommunalt selvstyre i Grunnloven «Den statlege styringa av kommunane og fylkeskommunane skal baserast på rammestyring, rettleiing og dialog.» (Meld. St. 12, , s. 5) Kommunene skal styres, spørsmålet er bare hvordan Krav om hjemmel i lov for statlig styring, men: Statlige organer fortsatt klageinstans på sentrale saksområder Tettere rettslig regulering av tradisjonelle lokalpolitiske valg som dispensasjoner fra egne planer og budsjettet Fortsatt bruk av tilskuddsordninger som insentiv Økende bruk av fylkesmannens innsigelseskompetanse i plansaker Stedvis svært aktiv fylkesmannsstyring Styringsdialogpregede møter mellom fylkesmann og kommuner Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

19 Oppgavefordelingens rikspolitiske konsekvenser
«Ei viktig føremon ved å ha kommunar som gjennomførarar av statleg velferdspolitikk, er at lokale politikarar kan gje legitimitet til vanskelege prioriteringar innafor budsjettrammer som aldri vil kunne gje plass til alle ønske og behov.» (Meld. St. 12 s. 6) Statlig fastsatte budsjettrammer. Kommunene kan ikke ta politiske valg for å utvide disse. Demokratisk ansvarlighet eller ansvarspulverisering? Driftsansvar for kommunene utydeliggjør det statlige ansvar Dysfunksjoner i velferdsstaten søkes omdefinert til konsekvenser av lokale prioriteringer En ond sirkel: Ansvaret for funksjonssvikt kommer tilbake til rikspolitikerne Rikspolitikerne svarer med økt statlig styring Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

20 Kommunereform - en beslutningsmodell
Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

21 Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid
Første trinn. Gjennomgang av oppgavefordeling stat – kommune. Klare ansvarsforhold. Trekke presise grenser mellom kommunalt og statlig ansvar Statlig ansvar for stønad, kommunalt for tjenester? Presis lovgivning som definerer kommunenes ansvar Samme presisjon og håndheving for kommunehelsetjenesten som for spesialisthelsetjenesten Statlig beslutningsmyndighet ved selvstendige vedtak etter lov, ikke ved klagesaksbehandling eller instrukser Alle statlige klageordninger utelukkende lovlighetskontroll. Kommunene kan få overprøvd riktigheten av kontrollinstansens lovforståelse og konkrete avgjørelse Uten å trekke inn private parter i saken, uten rettstap for part Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

22 Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid
Andre trinn: Avklaring av hva som skal skje med fylkeskommunes oppgaver – og fylkesmannen Dagens fylkeskommuner står for fall, men hva vi får i stedet? Regioner, slik det er gjort i Danmark, som et mellomnivå? Neppe aktuelt med et direkte valg ”regionting” Fylkeskommunene ikke levedyktige som demokratisk arena Tilbake til et mellomnivå som er ”kommunenes kommune”? Et indirekte valgt styre i stedet for direkte valgt fylkesting? Overordnet ansvar for regional planlegging, kommunikasjon, næringsutvikling, samferdsel, videregående utdanning, kultur – og spesialisthelsetjenester Fylkesmannsembetene erstattes med regiondirektorater Med ansvar for lovlighetskontroll og tilsyn, samt fylkesnemndene Utreder for departementene i regionale saker Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

23 Tredje trinn: Opprydding i interkommunale ordninger
En lite gjennomtenkt og uoversiktlig katalog over ulike typer fellesorganer Aksjeselskaper Interkommunale selskaper Interkommunale styrer Administrativt vertskommunesamarbeid Verstskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Samkommune Nødvendig med en gjennomgang og sanering Ut fra et forvaltningsmessig og et demokratisk perspektiv Både saksområder og organisering Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

24 Fjerde trinn: En ny kommunelov
Mangel på en enhetlig forståelse av kommunaldemokratiets rettslige og demokratiske karakter Klargjøring av kontrollutvalgenes rolle og kompetanse Hjelpeorgan for kommunestyret, eller selvstendig kontrollinstans? Avklaring av ugyldighet til skade for private parter Gjennomgang av reglene om nemnder og utvalg Med sikte på mer avklart organisering og ansvarsforhold Ny vurdering av reglene om kommunale foretak Ikke, bare egen administrasjonsmodell. Men uklarhet, og EØS-problematikk Prinsipiell diskusjon av reglene om kommunal finansforvaltning Terra-sakene: Skal kommuner gå inn i et risikofylt finansmarked? Prinsipiell diskusjon av reglene om kommunal parlamentarisme Spenning mellom forvaltningsmodell og demokratisk deltakelsesmodell. Uklart forhold mellom byråd og nemnder Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid

25 Nødvendig med et helhetlig grep på reformprosessen
Kommunaldemokratiet altfor viktig til å bli et partipolitisk kamptema Og vi må hindre at særinteresser river reformarbeidet i småbiter Vi trenger sterk politisk styring med solid faglig forankring for å samordne de ulike utredningsløpene En ny hovedkomité for kommunalreform? Med en blandet sammensetning av fagfolk av politikere fra både regjeringsside og opposisjon? Som skal ta utgangspunkt i det prinsipielle spørsmål som utgangspunkt og referanseramme for alle deldiskusjoner: Hvilken rolle ønsker vi norske kommuner skal ha i vårt demokrati? Jan Fridthjof Bernt: Kommunaldemokratiets fremtid