Brukermedvirkning i LHL

Presentasjon om: "Brukermedvirkning i LHL"— Utskrift av presentasjonen:

1 Brukermedvirkning i LHL
Brukermedvirkning i LHL - Fordi det er rett, og det er lurt! Hei alle gode ambassadører for brukermedvirkning i LHL! Her er lysark som kan brukes i arbeidet med å videreformidle kunnskap og informasjon som overføres på kurs i brukermedvirkning. De kan brukes som en del av studieringer på temaet brukermedvirkning, på lagsmøter eller andre informasjonsmøter som arrangeres i regi av LHL og eventuelle samarbeidspartnere. I notatvisning finner dere utfyllende informasjon som dere selv velger om dere vil bruke. For øvrig vises det til Veiviser i brukermedvirkning og retningslinjer for representerende brukermedvirkning. Lykke til! Hilsen LHL v/Anne Sofie Hansen Organisasjonsavdelingen

2 Brukermedvirkning: et mål og en rett!
”Brukermedvirkning er det viktigste virkemidlet for å ivareta verdigrunnlaget i politikken for funksjonshemmede. Derfor er brukermedvirkning også et mål.” Kapittel 2 Rettigheter, innflytelse og medvirkning Ingen pasientorganisasjon uten brukermedvirkning La oss slå det fast med det samme: brukermedvirkning står helt sentral i arbeidet for å fremme like rettigheter for alle borgere – uansett funksjonsevne. Les mer i samfunnspolitisk program!

3 dvs en rett til å virke med i de prosesser som angår en selv!
Hva er brukermedvirkning? ”Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning, eller brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud” STORTINGSMELDING 34 ( ): snakker de om meg tro? Hva er brukermedvirkning egentlig? ”Brukermedvirkning” er et vidt begrep, som tolkes på en rekke ulike måter. Det finnes mange måter å definere begrepet på, men vi nøyer oss med å referere til stortingsmelding 34 ( )"om resultater og erfaringer fra regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre”, som er et typisk eksempel på definisjon med relativt mange ord… De som berøres av en beslutning skal ha innflytelse på prosessen som leder fram til beslutningen! Fra Retningslinjer for representerende brukermedvirkning: dvs en rett til å virke med i de prosesser som angår en selv!

4 Representerende brukermedvirkning
Brukeren går i dialog med tjenesteytere og politikere på vegne av en gruppe Ulike former for brukermedvirkning Det er vanlig å skille mellom: Individuell brukermedvirkning (brukermedvirkning på individnivå) Representerende brukermedvirkning (brukermedvirkning på systemnivå) Ved individuell bmv representerer brukeren seg selv eventuelt med hjelp fra andre, og retten til medvirkning er forankret i menneskerettighetene. Retten til individuelle planer (IP) er et eksempel på en lovfestet bruker-/pasientrettighet på individnivå. På systemnivå representerer brukerrepresentanten fellesskapet – og den store utfordringen til representanten er hele tiden å være sikker på at han eller hun gjør dette best mulig. Brukermedvirkning på systemnivå forutsetter at representantene for organisasjonene har kunnskap og erfaring med det systemet som etterspør brukersynspunkter. I dette ligger at de må kunne representere flere enn en seg selv og ha evne til å generalisere erfaringer og kvalitetskrav. Det er uhyre viktig at de brukerrepresentantene som er utpekt som representant for en brukergruppe er klar over at han/hun snakker på vegne av flere enn seg selv. LHL ser brukernes rett till å medvirke på systemnivå som er demokratisk rettighet. Mennesker som lever med kronisk sykdom eller funksjonshemming har en grunnleggende rett til å være representert i alle saker som berører dem når planer legges og beslutninger treffes. Funksjonshemmedes organisasjoner – deriblant LHL – forvalter denne retten til innflytelse. I tillegg til å være en demokratisk rettighet, kan BMV også være et middel til å utvikle og kvalitetssikre tjenestetilbud. Dette krever gjensidig forståelse og innsikt

5 Et lite historisk tilbakeblikk
60-tallet 70-tallet Fagbevegelsens krav om medbestemmelse Brukermedvirkning – en kampsak for funksjonshemmede Brukermedvirkning i et historisk perspektiv Brukermedvirkning har vært en kampsak for funksjonshemmedes organisasjoner siden Inspirasjon ble hentet fra fagbevegelsens krav om økt medbestemmelse på 1960-tallet. Kravet harmonerte også med samfunnets generelle fokus på økt demokrati. I dag er BMV lovfestet på en rekke områder, men det var først på midten av 90-takket at BMV fikk reelt fotfeste i den norske velferdsstaten. Litt om lovforankring: Lov om pasientrettigheter lovfester den enkelte pasientens rett til medvirkning og informasjon i forbindelse med sykdomsforløp og behandling, dvs medvirkning på individnivå. Helseforetaksloven hjemler brukernes rett til medvirkning i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudet. I helseforetakslovens § 35 sies det bl.a. at det regionale helseforetaket skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan for virksomheten i de kommende år. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. lovfester kravet om kommunale råd. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 6. Brukermedvirkning slår fast at ”Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at representanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester.” Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – juni 2008 I dag: Brukermedvirkning er lovfestet og fastsatt i en rekke sammenhenger. Samfunnets krav om økt demokrati

6 Kampen har gitt resultater!
I de nærmeste årene vil etterspørselen etter brukerrepresentanter øke kraftig. Kampen har gitt resultater! Utfordringen blir nå å skaffe mange og gode representanter! Mange års arbeid har gitt resultater. Brukermedvirkning er nå lovfestet og fastsatt i en rekke sammenhenger. De regionale og lokale helseforetakene er pålagt å ha brukerutvalg og brukerråd. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha råd for funksjonshemmede eller en annen formell representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne. NAV-kontorene skal basere virksomheten på brukermedvirkning og skal blant annet ha brukerutvalg både lokalt og på fylkesplan. I de nærmeste årene vil etterspørselen etter brukerrepresentanter trolig øke dramatisk. LHL ønsker å bidra med flest mulig brukerrepresentanter, til å tale hjerte- og lungesykes sak og til å fremme interessene til fellesskapet av funksjonshemmedes organisasjoner. Grovt estimert vil LHL måtte regne med å stille med minst 500 brukerrepresentanter i løpet av kort tid, dvs 20% av det totale behovet for FFO-representanter (ca 2500). Det er MANGE! LHL har som målsetting å bidra med flere hundre.

7 Hvor representerer vi? Råd for funksjonshemmede/ mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommuner og fylkeskommuner. Brukerutvalg i NAV – sentralt brukerutvalg i Arbeids- og velferdsdirektoratet, fylkeskontor i NAV og lokale NAV-kontor Brukerutvalg/-råd ved regionale helseforetak og ved det enkelte helseforetak. Fokusgrupper, arbeidsgrupper, konferanser og brukerpaneler, lærings- og mestringssenter mm Det er også behov for OBSERVATØRER i åpne styremøter osv De viktigste medvirkningsarenaene for LHLs representanter LHLs brukerrepresentanter vil i all hovedsak opptre i disse typene råd og utvalg, der de taler på vegne av alle kronsisk syke, pasienter og funksjonshemmede. I noen tilfeller vil representantene også være oppnevnt for å uttale seg spesifikt om hjerte- og lungesykdom, for eksempel ved opprettelse av en kardiologisk avdeling på et sykehus. Vi går kort inn på de enkelte typene råd og utvalg på de neste lysarkene.

8 Råd for personer med nedsatt funksjonsevne
Rådgivende organer bestående av politikere, brukerrepresentanter og representanter fra administrasjonen Alle kommuner skulle opprette råd eller annen representasjonsordning innen Fakta om kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne Lov om råd eller anna representasjons ordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble vedtatt i juni 2005, og trådte i kraft NB: fra skulle ALLE kommuner ha råd eller annen formell representasjonsordning – det betyr en dobling av antall råd – og av brukerrepresentanter! Interkommunale råd er mulig (OK mener LH), Kan slås sammen med råd for eldre (IKKE OK mener LHL) Rådene er rådgivende organer og skal arbeide med politikk for funksjonshemmede på alle samfunnets områder. Råd for funksjonshemmede er ikke direkte sammenlignbare med andre råd og utvalg. Rådene har ikke et avgrenset arbeidsområde, de skal arbeide med politikk for funksjonshemmede på alle samfunnets områder. En stor del av arbeidet i mange av rådene, har vært viet saker som har med tilgjengelighet å gjøre. Fysisk tilgjengelighet til uteområder, til offentlige bygg, til transportmidler, tilgjengelighet til kultur- og fritidstiltak og tilgjengelighet til informasjon, er saker som går igjen. Dette er ofte konkrete saker som gir synlige resultater lokalt. Kommunale råd for funksjonshemmede er et egnet sted å begynne ”karrieren” som brukerrepresentant. Her er du ikke alene som representant fra organisasjonene, og sakene er ofte av lokal art og greie å forholde seg til i en læringsfase.

9 ”Brukermedvirkning er en forutsetning for gode løsninger”
Ny arbeids- og velferdsforvaltning NAV-kontor i alle kommuner innen første kvartal 2011 Fakta om brukerutvalg i NAV (se mer nav.no/Om+NAV/Brukermedvirkning) Sammenslåingen av sosialtjenester, trygdeetat og arbeidskontor til et felles NAV-system. Ved utgangen av 2009 er det etablert NAV-kontor i 447 kommuner og bydeler. De 10 siste etableres innen første kvartal Brukermedvirkning i NAV er lovpålagt – ref Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) §6. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 6. ”Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at representanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester.” Brukerutvalg på direktoratsnivå Srategifokus. Viktige saksområder er strategiske vurderinger knyttet til verdiforankring, strategiutvikling, ressursdisponering, overordnede prioriteringer, etatsutvikling, styring, etc . Brukerutvalg på fylkesnivå Brukerutvalg på fylkesnivå skal blandt annet være et fast kontaktpunkt og stimulere til og støtte gode medvirkningsformer i de ulike NAV-kontorene, gjennomføre metodeutvikling, evaluering og kompetanseutvikling knyttet til medvirkningsprosesser i fylket,drøfte og følge opp brukererfaringer i eget fylke, og følge opp at lokale NAV-kontor tar innspill fra brukere på alvor Brukermedvirkning på lokalt nivå Brukermedvirkning skal være formalisert. Form må diskuteres mellom partene (stat og kommune) og representanter for brukerne, og skal nedfelles i lokal samarbeidsavtale. I en del kommuner er organisasjonene svakt representert. I tillegg til lokale brukerorganisasjoner, er kommunalt råd for funksjonshemmede en aktuell diskusjonspartner. Organisasjonene på fylkesnivå kan bistå i å finne en form i kommuner der de ikke har representanter. Interkommunalt samarbeid for å sikre formalisert brukermedvirkning kan avtales.Skal legge til rette for å få fram relevant brukererfaring og -kompetanse gjennom for eksempel dialogkonferanser, brukerpanel, deltakelse i utviklingsarbeid og prosjekter mv. FFOs NAV-prosjekt: NAV-bulletin hvert kvartal Instruktørkurs fr personer i fylkene som skal avholde kurs for lokale brukerrepresentanter: se Bok om brukermedvirkning i NAV: Ferdigstilt i 2008 ”Brukermedvirkning er en forutsetning for gode løsninger” Det skal være utvalg på fylkesnivå Det skal være formalisert på lokalt nivå

10 Brukermedvirkning i helsereforetakene
Fakta om brukerråd/-utvalg i helseforetakene Overordnede føringer for brukermedvirkning i helseforetakene: Helseforetaksloven § 34 og 35 • Vedtektene for de regionale helseforetakene § 14 • Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene • Driftsavtalene fra regionale helseforetak til underliggende helseforetak De regionale helseforetakene (RHF) er pålagt å ha et brukerutvalg. I tillegg til brukerutvalget RHF har hvert enkelt helseforetak eget brukerutvalg Noen helseforetak har brukerutvalg for psykisk helsevern og somatikk separat, mens de fleste har dette samlet Brukerutvalget skal være et samarbeidsforum mellom det regionale helseforetaket og brukerorganisasjonene og være et rådgivende organ slik at brukerkompetansen blir benyttet som et grunnlag for tjenesteutforming og gjennomføring forum for systematisk tilbakemelding fra brukere om erfaring med tjenestene Eksempel på visjon for brukermedvirkning (Helse Sørøst RHF): ”Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi” Hver enkelt region har egne retningslinjer og formuleringer for sin drift. Krav til sammensetning varierer noe i de ulike regionene. FFO, SAFO, fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og de fylkeskommunale eldrerådene mfl har forslagsrett til medlemmer i rådet. Rådets medlemmer oppnevnes på bakgrunn av sine verv, nettverk og tilknytning til ulike organisasjoner. Å være brukerrepresentant i brukerråd i regionale helseforetak er relativt krevende. De fleste starter ikke som brukerrepresentant på vegne av organisasjonen her –det er en fordel å ha noe erfaring først.

11 Vi representerer mange
Oppdragsgiverne henter i hovedsak representanter for pasienter, kronisk syke og funksjonshemmede fra paraplyorganisa- sjonene FFO og SAFO. FFO er LHLs kanal. Vi taler på vegne av alle i FFO LHL er i de fleste tilfeller brukerrepresentanter på vegne av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Myndighetene kan ikke forholde seg til alle interesseorganisasjonene for hver gang det er behov for brukerrepresentanter, og henvender seg til paraplyorganisasjonene. Når det er snakk om pasienter, kronisk syke og funksjonshemmede, er dette i praksis FFO og SAFO. I noen tilfeller vil oppdragsgiver henvende seg direkte til den enkelte organisasjonen. FFO – Funksjonshemmedes fellesorganisasjon FFO ble stiftet i 1950 og har per dato 67 medlemsorganisasjoner, deriblant LHL. I medlemsorganisasjonene er mange ulike funksjonshemminger representert, alt fra små diagnosegrupper til større organisasjoner som favner ulike diagnoser og sykdommer.FFOs overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede.Les mer på SAFO - Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO er et samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner. SAFO består av Norges Blindeforbund, Foreningen Norges Døvblinde, Norges Handikapforbund og Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Disse organisasjonene er ikke medlemmer i FFO. Les mer på Gjennom FFO kan vi fokusere på saker av felles interesse samtidig som vi kan fremme saker som er av spesiell interesse for akkurat våre målgrupper. Det er fort gjort å snakke om FFO som ”de” og LHL/andre medlemsorganisasjoner som ”oss”. Da er det viktig å huske at det ikke finnes noe ”vi” og ”de” i denne sammenhengen – for vi er FFO. Engasjer dere i FFO lokalt – meld inn saker, bli kjent med de andre som gjør en innsats gjennom paraplyorganisasjonen, vis interesse for styreverv og vær POSITIVE til samarbeid! Der det ikke finnes kommune-FFO, kan dere være med på å starte opp dette lokalt. Stå på for felles sak!

12 Hva er det som er så spesielt med brukerkompetanse?
Brukerkompetanse er summen av opplevelser, refleksjoner og kunnskap som er ervervet i tiden som bruker, dvs Erfaring med egen sykdom/funksjonshemming Erfaring med behandling av egen sykdom/funksjonshemming Erfaring med å finne løsninger Erfaring fra bruk av offentlige systemer Denne kompetansen er unik! Hva er en brukerrepresentant? En brukerrepresentant er en person som har påtatt seg å være talsperson og ombudsmann for andre. En brukerrepresentant er men valgt og oppnevnt av andre. Å være brukerrepresentant er et verv, et tillitsverv. Det bør ikke være et absolutt krav til LHLs brukerrepresentanter at de selv må ha gjennomgått hjerte- eller lungesykdom. Betydningen av personlig erfaring som hjerte- og lungesyk må både vurderes opp mot innholdet i oppdraget og opp mot andre personlige krav og kvaliteter som må vektlegges i forhold til det brukerrepresentanten skal gjøre. At representerende brukermedvirkning ikke innebærer et absolutt krav til egenerfaring, må likevel ikke svekke kravet om at alle brukerrepresentanter skal ha inngående kjennskap til dem man representerer. Det finnes ingen oppskrift på hvordan en brukerrepresentant skal være. Brukerrepresentantene møter svært ulike krav til fagkompetanse og erfaring i saksbehandling, strategisk tenkning, medisinske forhold og politisk innsikt. En vurdering av hva som kreves av brukerrepresentanten må derfor gjøres i hvert enkelt tilfelle. Generelt sett forventer LHL at alle våre brukerrepresentanter har: ønske om å være brukerrepresentant – motivasjon er en viktig drivkraft brukerkompetanse, dvs. innsikt i saken sett fra brukerens ståsted forankring i LHLs og FFOs verdigrunnlag og politiske program forståelse for hva det innebærer å representere flere enn seg selv evne og vilje til å sette seg inn i nye saker og fagfelt og til å bruke nye kommunikasjonskanaler realisme i forhold til egen kapasitet – dvs. tid, energi og helse Det viktigste er til syvende og sist at du er motivert! Vi er avhengig av at brukerrepresentantene våre er selvstendige og aktive og selv tar ansvar for å innhente nødvendig informasjon og støtte i arbeidet. Brukerrepresentanten, organisasjonene og oppdragsgiver må alle ta ansvar for at samspillet skal fungere godt og gi resultater!

13 Utfordring rekruttering opplæring oppfølging samhandling
Vi må ha et godt SYSTEM for rekruttering opplæring oppfølging samhandling Retningslinjer! For å møte denne utfordringen, må LHL utvikle et godt system for rekruttering, opplæring og oppfølging av brukerrepresentanter. LHLs Retningslinjer for representerende brukermedvirkning gir føringer for organisering og fordeling av oppgaver og ansvar for utvikling av brukerrepresentanter i LHL. Dokumentet gjelder for alle nivå i organisasjonen. Arbeidsdeling hentet fra retningslinjene: Lokallaget Lokallagets styre har ansvar for lokale brukerrepresentanter. LHL anbefaler styret å utnevne en brukerkontakt med ansvar for å rekruttere og følge opp lagets brukerrepresentanter. Lokallaget foreslår representanter til lokale styrer, råd og utvalg. Styret sørger for at den enkelte blir forespurt og vurdert i tråd med retningslinjene. Det må inngås klare avtaler mellom styret og brukerrepresentanten om rapportering. Ved behov bør brukerrepresentantene inviteres til styre- og lagsmøter, slik at de holder kontakt og informerer hverandre. Lokallaget skal bistå brukerrepresentanten med informasjon og råd i lokale spørsmål og være en diskusjonspartner når representanten har behov for dette. Lokallaget bør ta ansvar for å at det opprettes nettverksgrupper for de ulike brukerrepresentantene i samarbeid med FFO og de andre brukerorganisasjonene. LHLs lokallag skal være pådrivere for at det opprettes kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne i alle kommuner i tråd med loven og retningslinjer for slike råd. Det samme gjelder oppretting av brukerutvalg ved lokale NAV-kontor. Lokallaget skal aktivt melde inn saker til lokale råd og utvalg – både der vi har egne representanter og der vi er representert gjennom andre organisasjoner i FFO-fellesskapet. Fylkeslaget Fylkeslagets styre har ansvar for brukerrepresentantene på fylkesnivå. LHL anbefaler at også fylkeslaget har en brukerkontakt med ansvar for å rekruttere og følge opp lagets brukerrepresentanter. I likhet med lokallaget skal fylkeslaget sørge for å rekruttere, vurdere og følge opp brukerrepresentantene og være pådrivere overfor styrer, råd og utvalg på fylkesnivå. I dette arbeidet er det nødvendig å ha et nært samarbeid med både lokallagene og regionutvalget. Regionstyret Regionstyret skal følge opp brukerrepresentasjonen på regionnivå. Utgangspunktet er utvalgets ansvar for helsepolitikken på regionnivå. Ved forslag til brukerrepresentanter i helseforetakene, skal regionutvalget samordne innspill fra fylkeslagene m.fl. og fremme forslag til FFO. Regionstyret skal fungere som kontaktnett og rådgiver for brukerrepresentantene på regionnivå. LHLs regionstyre skal samarbeide med regionutvalget i FFO om å melde inn saker til brukerutvalgene i de regionale helseforetakene. Brukermedvirkning må være et sentralt tema i regionstyret. Sentralstyret Sentralstyrets ansvarsområde omfatter det å utpeke representanter til styrer, råd og utvalg (jf. LHLs vedtekter § 10) i samråd med LHLs administrasjon. Oppgaven består også i å gi representantene gode muligheter for å drøfte sine saker med sentralstyret og holde styret orientert om arbeid. Sentralstyret fastsetter overordnede føringer og retningslinjer for representerende brukermedvirkning i LHL. Administrasjonen LHLs administrasjon skal ha som en viktig oppgave å legge til rette for utviklingen av representerende brukermedvirkning i LHL. Det må først og fremst skje gjennom veiledning og støtte til de ulike organisasjonsleddene som er ansvarlige for brukerrepresentasjonen. Administrasjonen skal også bistå med råd og veiledning til brukerrepresentanter som har behov for dette. LHLs administrasjon skal samarbeide tett med administrasjonen i FFO om felles retningslinjer og opplæring i brukermedvirkning.

14 Veien videre Sørge for at retningslinjene blir lest og brukt
Legge til rette for egen brukerkontakt ved hovedkontoret, fylkeslag og lokallag. Rett brukerrepresentant på rett plass! Hva er viktig i tiden framover? Vi har en jobb å gjøre i LHL og i FFO med å systematisere opplæring, oppfølging og rekruttering av brukerrepresentanter. Retningslinjene er ment å være en hjelp i dette arbeidet. Siden regionkontorene er nedlagt, vil hovedkontoret og fylkeslagene måtte ta seg av de oppgavene som opprinnelig var tillagt regionkontorene. Det blir viktig å få utarbeidet en oversikt (”bank”) over brukerrepresentanter som har fått opplæring – både de som er aktive og de som ønsker å bli det. Ved hovedkontoret er det Anne Sofie Hansen ) som har hovedansvaret for brukermedvirkning og utvikling av rutiner og verktøy som kan brukes lokalt. Vi oppmuntrer alle fylkeslag og lokallag til å velge brukerkontakt på årsmøtene!

15 Nyttig lesestoff Veiviser i brukermedvirk ning - Introduksjon til begrepet brukermedvirkni ng og enkle tips og råd til brukerrepresent anter Brukermedvirkning i NAV og Brukermedvirkning i helse-tjenesten Utgitt av FFO. For alle som vil gå litt mer i dybden og er opptatt av brukermedvirkning i helsetjenesten og i NAV Sulten på mer? Her kan du lese deg opp! LHLs brukerrepresentanter skal selvsagt kunne representere hjerte- og lungesyke. Dette innebærer at representanten må kjenne behovene og synspunktene blant mennesker som lever med hjerte- og lungesykdom. Samtidig skal LHLs brukerrepresentanter fremføre interessene til ALLE mennesker som lever med kronisk sykdom eller funksjonshemming. Dette betyr at LHLs representanter også må sette seg inn i de oppfatninger som gjør seg gjeldende i andre brukerorganisasjoner – og det samme forventer vi av andre representanter. LHL mener kunnskap, trening og erfaringsutveksling er veien til dyktige og motiverte brukerrepresentanter. Derfor har vi tilbudt opplæring i brukermedvirkning, kommunikasjon og samhandling siden 2004. LHL mener at alle som er eller ønsker å bli brukerrepresentanter, skal få tilbud om opplæring i brukermedvirkning. LHL forutsetter at alle som er brukerrepresentanter på vegne av LHL stiller seg positive til erfaringsutveksling og andre opplæringstiltak. LHL ønsker å samkjøre opplæringen mest mulig med FFO og Funksjonshemmedes Studieforbund (FS). Retningslinj er for representer ende brukermedv irkning i LHL Skisserer hvordan vi vil organisere brukermedvir kning i LHL

16 JA! Det er LURT! og RETT! Brukermedvirkning er rett og lurt!
Brukermedvirkning er rett og lurt! Eksempel på at bmv settes i høysetet og inn i et system: Helse SørØst RHF har definert 13 Prinsipper for brukermedvirkning på systemnivå: Brukermedvirkningens grunnlag 1. Brukermedvirkning er et nødvendig virkemiddel for å sikre gode og likeverdige helsetjenester til alle innbyggere, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, bosted, og diagnose/funksjonsnedsettelse 2. Brukerrepresentantenes erfaringskompetanse er likeverdig med helsefaglig og administrativ kompetanse og er relevant på alle nivå i helsetjenesten 3. Brukerrepresentantene skal bidra til at brukersynspunkt gis en sentral plass i utforming av pasienttilbudet ved helseforetakene og at brukersynspunkt fremgår i rapportering etter plan- og meldesystemet og i beslutningsgrunnlag som fremmes for administrasjon og styrer 4. Medvirkningen skal sikres gjennom faste organer og for øvrig gjennom systematisk samarbeid med representanter fra brukerorganisasjonene. Brukerrepresentantene foreslås fra relevante pasient- og pårørendeorganisasjoner og eldres organisasjoner. Brukerrepresentantene som oppnevnes har selv erfaringer som pasienter eller pårørende og skal ivareta et helhetlig brukerperspektiv uten å representere særinteresser Brukermedvirkning i drift og omstilling 5. Brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres slik at brukerne gis reell innflytelse 6. Brukerrepresentanter skal delta i alle faser av vesentlige omstillingsprosjekter som angår etablering, endring og nedlegging av pasienttilbud, på samhandlingsarenaer og i alle saker som angår universell tilgjengelighet og pasientrelatert informasjon 7. Helseforetakene skal legge til rette for permanent og kvalifisert brukermedvirkning gjennom formaliserte fora, gjennom likemannsarbeid og organisert deltakelse i lærings- og mestringssentra 8. Brukerne skal kompenseres for utgifter, tapte inntekter og medgått tid etter statens satser for reise- og møtegodtgjørelse Kompetanse og metoder 9. Helse Sør-Øst RHF skal gjennom tilskudd til brukernes organisasjoner bidra til å sikre kompetent og nødvendig brukerepresentasjon 10. Brukernes representanter skal ha et avklart forhold til egne brukererfaringer og kvalifisere seg til å delta og bidra til endring gjennom planmessig kompetanseutvikling og systematisering av egne og andres erfaringer 11. Helsepersonell, ledere og administrasjon i helsetjenesten skal være forpliktet til å sette seg inn i brukermedvirkningens grunnlag, anerkjenne brukerperspektivets viktighet og skal legge til rette for å benytte brukernes omstillingskraft og kompetanse 12. Det skal finne sted en løpende evaluering og dialog om utvikling av metoder i brukermedvirkning, innhenting av brukererfaringer (brukerundersøkelser) og hvordan brukermedvirkningen best kan organiseres 13. Helse Sør-Øst RHF skal bidra til at brukermedvirkning innarbeides i grunn- og videreutdanning innen medisin- og helsefagyrken Styret i Helse Sør-Øst RHF sluttet seg til de intensjoner og det verdigrunnlag som ligger til grunn for utforming av de 13 prinsippene i sitt møte 28. mai 2009. Det er LURT! og RETT!