Utdanningspolitikken i EU

Presentasjon om: "Utdanningspolitikken i EU"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningspolitikken i EU
Helga K. Ahlsen

2 Har EU en utdanningspolitikk?
Bakteppet – Traktatene og frihetene Prinsippene og oppgavefordelingen Lisboatraktaten Virkemidlene ”Green Paper”: Promoting the leaning mobility of young people.

3 Traktatene og frihetene
Romatraktatens prinsipper om ”de fire frihetene” slår inn i utdanningspolitikken Fri bevegelse av kapital, varer, tjenester og personer EF vedtok i 1986 å realisere et fritt indre marked som en del av Enhetsakten. Det skulle fullt realiseres innen 1993

4 Prinsippene og oppgavefordelingen
EU er bygd på prinsipper om solidaritet og utjevning mellom medlemsland, men også borgerrettigheter, likhet og transparens Charteret om grunnleggende rettigheter garanterer hver enkelt EU-innbygger rettigheter i forhold til EU’s lovgivning og institusjoner. Charteret ble vedtatt i 2000 og var i utgangspunktet en del av forslaget til grunnlovstraktat

5 Prinsippene og oppgavefordelingen (2)
Subsidaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet), først tatt inn i traktatene i Maastricht-traktaten i 1992, slår fast at myndihet skal legges ”as closely as possible to the needs of the user”. Dette prinsippet styrer oppgavefordeling mellom fellesskapet og medlemsstater, og evt. regioner og lokalforvaltning. F.eks. styrer medlemsstater sine helse-, sosial- og utdanningstjenestertjenester (organisering, finansiering, tilbud) Proporsjonalitetsprinsippet, dvs. at man ikke gjør mer enn nødvendig for å løse en oppgave. Dette er mest relevant i forhold til lovgivning

6 Lisboatraktaten – Mål og verdier
Understreker mål og verdier som fred, demokrati, menneskerettigheter, rettferdighet, likhet og bærekraft (sustainability) EU vil arbeide for: Frihet, sikkerhet og rettferdighet uten indre grenser Full sysselsetting og sosial fremgang med høyt nivå på beskyttelse og miljø Bekjempe sosial ekskludering og diskriminering og støtte sosial rettferdighet og beskyttelse

7 Lisboatraktaten Gir klarere oppgavefordeling mellom EU og melemsstatene Gir klarere rettigheter til nasjonale parlamenter Subsidaritetsprinsippet er styrket Klarere rolle for Committee of the Regions Vokter av subsidaritetsprinsippet Formell hørings-/medinnflytelsesinstans Tjenester av allmenn interesse er hjemlet i egen artikkel. Dette gir muligheter til å regulere slike tjenester i egne direktiv og/eller utarbeide et horisontalt direktiv

8 Lisboatraktaten og utdanning
Traktatens fortale (preamble) inneholder en henvisning til utdanning: ”DETERMINED to promote the development of the highest possible level of knowledge for their peoples through a wide access to education and through its continous updating” Unionens og medlemslandenes kompetanse, jfr. Subsidaritetsprinsippet, slås fast slik i art. 6: ”The Union shall have competence to carry out actions to support, coordinate or supplement the actions of the Member States. The areas of such action shall, at European level, be: .... e) education, vocational training, youth and sport .....”

9 Lisboa-strategien og utdanning
Lisboa-strategien: Lansert Mål: Gjøre Europa til verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomi med bærekraftig sosial- og miljømessig utvikling innen 2010. Vekt på rollen forskning, utdanning og innovasjon kan spille. Strategiske mål for utviklingen av utdanningssystemene: Bedre effektiviteten og kvaliteten på utdanningen og yrkesopplæringen i Europa Legge til rette for at alle får tilgang til utdanning Åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omgivelsene og verden Følges jevnlig opp med rapporter, benchmarking, statistikk o.l. 9

10 Lisboatraktaten og forskning
Lisboatraktaten hjemler for første gang EU-tiltak knyttet til det europeiske forskningsområdet og fri bevegelse av forskere og kunnskap (= den femte frihet): Art. 179: .. By achiving a European research area in which researchers, scientific knowledge and technology circulate freely .. Permitting researchers to cooperate freely across borders

11 EU og utdanning Utdanning - støttende aktivitet i EU
EU har ingen ”felles utdanningspolitikk” Landene har ansvar for sine utdanningssystem For innholdet og for organiseringen EU-traktatens artikkel 165 og 166: ”legge til rette for samarbeid” støtte medlemslandenes bestrebelser (gjennom insentiver) 11

12 EU samarbeidet skal: Fremme kunnskap om andre lands språk og kultur - særlig gjennom opplæring i medlemslandenes språk Fremme mobilitet mellom læresteder og på arbeidsmarkedet gjennom anerkjennelse av kvalifikasjoner Oppmuntre til samarbeid mellom medlemslandene og mellom utdanningsinstitusjoner Bidra til at Unionen når målene satt i Lisboa-strategien 12

13 EU’s styring innen utdanningsområdet
Politikkutforming (Prinsipper, intensjoner etc.) ofte i form av Green Paper, White Paper e.l. Lovverk – særlig med sikte på å sikre fri beveglighet av personer og tjenester (anekjenne formell kompetanse m.v.) Anbefalinger – Rekomandasjoner Eks. europeisk kvalifikasjonsrammeverk Eks. europeiske yrkesopplæringspoeng Eks. felles rammeverk for kvalitetssikring i yrkesopplæring Utredninger, sammenligninger, statistikk Programmer ofte med betydelig økonomisk støtte

14 Norges rolle gjennom EØS-samarbeidet
Ungdom, utdanning og opplæring inn i EU-samarbeidet med Maastrichttraktaten i 1993 Gjennom EØS-samarbeidet har Norge deltatt fullt ut i de europeiske utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci til Livslang Læring i 2007 Education & Training 2010 Utdanningsprinsipper Åpenhet Overførbarhet – fri bevegelse av kunnskap Mobilitet Kompetanse Livslang læring = Early Childhood og Voksenopplæring i tillegg

15 Kunnskapstrianglet

16 Education and Training 2010
Systematisk politisk samarbeid for felles hovedmål ved hjelp av “Den åpne koordineringsmetoden” (Open Method of Coordination – OMC) Felles overordnede mål (3 mål) Felles konkretisering av disse (9 ‘clusters’) Indikatorer og benchmarks Rapporter (Progress Reports) Erfaringsutveksling (Peer Learning Activities) Norge deltar i alle aktiviteter 16

17 Politikkområder (Clusters)
Modernisering av høyere utdanning Lærere og lærerutdanning Ressursutnyttelse Matematikk, naturvitenskap og teknologi Tilgang og sosial integrering Nøkkelkunnskaper IKT Læringsutbytte Erfaringsutveksling – Norsk deltakelse Førskole Early intervention”

18 Education and Training 2010 – Kommisjonens 2008-rapport
MÅL: Redusere andelen 15-åringer med svake leseferdigheter. Reduksjon med 20% innen 2010 sammenlignet med 2000 (PISA). Men forverring; fra 21,3% (2000) til 24,1% (2006). MÅL: 10% ”early school leavers” innen 2010. Bedring siden 2000, men fortsatt for stor andel ”drop-outs” (18-24 årige). Andelen redusert fra 17.6% (2000) til 14,8% (2008) MÅL: 85% av årige med fullført vdg. skole innen 2010. Noe økning; fra 76,6% (2000) til 78,1% (2007). Høyere for kvinner (80,8%) enn for menn (75,4%) MÅL: 15% økning i realfagskandidater innen 2010. Økning på 29% siden Kvinneandel økt til 31,6%. MÅL: 12,5% av voksne (25-64) deltar i voksenopplæring innen 2010 Noe økning; fra 7,1% (2000) til 9,7% (2007). Høyere for kvinner (10,6%) enn for menn (8,8%). 18

19 NO er over, men har negativ utv. i perioden
19

20 Programmet for Livslang læring (1) 2007-2008
Et nytt integrert program for livslang læring (LLP ) iverksatt fra Økonomisk ramme vel 7 mrd. Euro Programmet bestør av 4 sektorprogram + horisontale aktiviteter Programmet viderefører de tidligere sektorprogrammene Comenius Erasmus Leonardo Grundvig

21 Programmet for livslang læring (2)
Tverrgående program Policyutvikling, resultatutveksling, statistikkarbeid Språk, IKT Jean Mommet-programmet Studier og professorater i europeisk integrasjon Støtte til europeiske utdanningsinstitusjoner og –organisasjoner (College of Europe, Europauniversitetet etc.) Comenius: Førskole Videregående skole Skolesamarbeid Leonardo da Vinci: Yrkesopplæring: Vgs. Og fagskole Erasmus: Høyere utdanning Grungtvig: Voksenopplæring Alternative utdanningsveier

22 Greeen Paper, july 2007 – Promoting the Learning Mobility of Young People
Hva betyr ”Learning Mobility”? ”transnational mobility for the purpose of acquiring new skills” Hvorfor er ”læringsmobilitet viktig? Styrker karriere og personlig utvikling Gjør utdanningssystemene mer åpne, mer europeiske og mer internasjonale Legger til rette for mobilitet i arbeidslivet Styrker Europas konkurranseevne Bidrar til å bekjempe isolasjonisme og fremmedfrykt

23 Bakgrunn for læringsmobilitet
2007: 20-års jubileum for ERASMUS-programmet 2008: Høynivå Ekspertforum (mobilitet) 2008: Com(2008)412 om fornyet sosial agenda (5. frihet) 2008: Rådet etterspør ”læringsmobilitet” for alle unge 2009: Leuven-konferansen (”20% by 2020”) 2009: Com(2008)257 om arbeid Enighet om målsettinger, behov for strategier: Åpen debatt med interesserte

24 Hva slags mobilitet? Mobilitet for unge i ALLE SEKTORER (skoler, høyere utdanning, yrkesutdanning, frivillige, ungdomsutveksling ..) ORGANISERT mobilitet knyttet til læringsutbytte Hovedsakelig INNEN EUROPA, men også UTENFOR Ikke bare LIKE FOR LIKE, men også MELLOM SEKTORER Fortrinnsvis FYSISK, men også VIRTUELL Fokus på UNGE (16-35)

25 Læringsmobolitet – Oppfølging i Norge
St.meld. Nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning Understreker global konkurransedyktighet og behovet for samfunnsborgere og arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring Internasjonalisering er et virkemiddel for å fremme økt kvalitet og relevans i norsk utdanning (språkferdigheter, internasjonal orientering og flerkulturell kompetanse) Har vært lite debatt om dette i Norge på tross av entydig utvikling det siste tiåret Mangler system og nasjonal finansiering (i tillegg til finansiering gjennom EU-programmer) Også i EU er det mangel på debatt og finansiering. I praksis er læringsmobiliteten i EU ikke kommet langt i forhold til målsettingene

26 Noen konklusjoner EU er aktive på utdanningsområdet. Det finnes en ”europeisk overbygning” også i utdanningssektoren, og den omfatter også Norge Mange norske stortingsmeldinger på utdanningsområdet kan knyttes til forløpere i EU Norge er med gjennom EØS-samarbeidet EU’s rolle er mest hjelp og støtte, men betyr stadig mer innen politikkutforming, standardisering, kvalitetssikring og benchmarking EU har store programmer med svært betydelig finansiering, størst på forskning (50 mrd Euro over 5 år), livslang læring (7 mrd. Euro) og konkurranse og innovasjon (4 mrd. Euro) Læringsmobilitet skal bli en regel, mer enn et unntak. Kommisjonen og kommisjonens president Barroso har satt læringsmobilitet på dagsorden