Økologisk landbruk - miljøeffekter

Presentasjon om: "Økologisk landbruk - miljøeffekter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Økologisk landbruk - miljøeffekter
Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

2 Miljøeffekter av landbruk
Kjemiske sprøytemidler Fruktbar matjord Energi- og ressursbruk Klimagassutslipp Biologisk mangfold Økologisk bærekraft Landbruk er en kraftig påvirking på naturen, uansett driftsform. Miljøeffekter MÅ det bli. Landbrukets oppgave må derfor være å spille mest mulig på lag med naturen, etterligne naturen mest mulig og gjøre de skadelige effektene på miljøet minst mulig og forsterke positive effekter. Miljøargumenter er en av de viktigste gruppene av argumenter forbrukerne har for å kjøpe økologisk, bøndene for å drive økologisk og myndighetene for å støtte økologisk produksjon. Landbruksministeren benevner økologisk landbruk en spydspiss for å utvikle norsk jordbruk i bærekraftig og miljøvennlig retning. Et stort tema jeg har fått tildelt – jeg skal si litt om disse temaene over. Samtidig en disposisjon over foredraget. Kunne vært tatt opp flere tema, om f.eks husdyrvelferd. Jeg samler kunnskap om dette, - hva har andre funnet ut, statistikker osv - forsker ikke sjøl. For å få en oversikt over status er det naturlig å sammenligne med konvensjonell drift, hvor står økologisk landbruk? Flere litteraturoversikter og kunnskapssynteser har blitt utarbeidet for å belyse hvilke miljøeffekter ulike driftsformer har på omgivelsene. Eks på en omfattende gjennomgang: Et stort EU-finansiert prosjekt gikk i 2000 gjennom mange europeiske arbeider. Stolze og hans medarbeidere sammenlignet driftsformer og konkluderte med at økologisk landbruk gir bedre resultater enn konvensjonell drift for de fleste av en rekke miljøindikatorer. Jeg skal se på noen av faktorene som ligger bak en slik konklusjon

3 Kjemiske sprøytemidler
Rester i grunn- og overflatevann Virkning på insekter, dyr og fugler Helsefare ved bruk Motstandsdyktige skadedyr og ugras Dette er et kjærkomment tema ved sammenligning av driftsformer, siden økologisk landbruk ikke bruker slike midler. Jeg skal ikke si noe om rester i matvarer, det regner jeg med ble belyst i går? Undersøkelser av drikkevann i Seks vannregioner, til og med Trøndelag. For 07 og 08: 84 brønner, 3 små vannverk, av 700 grunnvannsressurser i Norge. Analysert for 60 pesticider, ca ½ av de som er tillatt. Flere påvisninger i 08 enn året før, funn i 35 % av prøvene, av i alt 23 stoffer. Sju av disse er ikke lenger godkjent i bruk. 27 % av prøvene inneholdt konsentrasjoner over grensen for drikkevann. Virkning på ugras og skadedyr, men disse er også mat for andre organismer. Giftvirkning på frosk, flaggermus, fugl, sommerfugler, vannorganismer. Husk også på bier og deres viktige pollineringsarbeid. Flere undersøkelser viser sammenheng mellom kontakt med sprøytemidler og alvorlige sykdommer som kreft, reproduksjonsproblemer og nevrologiske sykdommer som Parkinson. I Norge: Barn av veksthus- eller fruktbønder: risiko nær doblet, for å få hjernesvulst. Barn av potetbønder som bruker Mancozeb mot tørråte: 60 % høyere forekomst av misdannelser av nevralrøret, f.eks vannhode eller ryggmargsbrokk. Størst problem i U-land, men også her. På verdensbasis ifg WHO: 1-5 mill sykdomstilfelle, ca dødsfall. Motstandsdyktige (resistente) ugras: i Norge, f.eks tunrapp, tunbalderbrå, vassarve, meldestokk. Verden: 187 ugrasarter, på lokaliteter. Skadedyr: i Norge: 12 arter resistens eller økt toleranse mot et eller flere midler. Verden: 533 insekter eller midd i 1999, 60 % av disse er skadedyr på kulturplanter. OBS – Rester i husholdningskompost, sjøl etter 15 mnd kompostering. Reduksjon av total masse fører til oppkonsentrering. Svenske undersøkelser påviste DDT og andre forbudte stoffer og nyere, såkalt lettere nedbrytbare stoffer.

4 Fruktbar matjord Organisk materiale i jord Liv i jord
Næringsstoffregnskap Levende, fruktbar matjord er et viktig mål i økologisk landbruk. Sammenheng sunn jord, sunne planter, sunne dyr og mennesker. I økologisk landbruk sier vi at vi gjødsler jorda og organismene der og ikke plantene direkte. Har heller ikke kunstgjødsel og pesticider til å hjelpe å dekke over dårlige forhold i jorda. Grøfting, kalking, unngå jordpakking For å få til dette er organisk materiale i jorda viktig: husdyrgjødsel, grønngjødsel, kompost, eng i vekstskiftet. Langvarige forsøk, blant annet i USA og Sveits viser at det kan det bli lagret mer organisk materiale ved økologisk drift sammenlignet med tilsvarende konvensjonell drift. De andre punktene skal jeg ta for meg litt grundigere

5 Livet under en skosåle 600 km soppmyceler 2500 spretthaler 3 snegler
20 biller og larver 5 edderkopper 2 skolopendere 1 skrukketroll 80 mygg- og fluelarver 4 meitemark 5000 midd urdyr 6000 hjuldyr nematoder bakterier 600 småleddmark Livet i jorda også viktig for næringsomsetning, og jordstruktur. Flere studier viser større mikrobiell masse, høyere tetthet av sopper, større antall meitemark og andre smådyr i jorda enn i konvensjonell drift. Soppmidler og insektmidler har negativ virkning på mange organismer i jorda.

6 Matthias Koesling 2008, Kilde: FAOSTAT, EUROSTAT, SSB
Tilførsel av næring – bortførsel i produkter = potensiale for tap til luft og vann Nitrogen – vi ligger høyt på statistikken mht bruk av kunstgjødsel, bare Nederland og Tyskland i tilfører mer Mindre mengder i omløp i økologisk, mindre sjanse for tap av næring Undersøkelser viser at det tapes mindre N til omgivelsene per arealenhet i økologisk, sammenlignet med konvensjonelt. Næringsstoffbalanse – hvor mye tilføres, hvor mye finnes igjen i produktene og hvor mye tapes? Nitrogeneffektivitet: hvor mye av tilført N som finnes igjen i produktene, dvs tilsvarende hvor lite som har potensial til å forurense For mjølkeproduksjon er ekstensiv drift basert på fôr produsert på garden, den mest effektive måten å bedre nitrogeneffektiviteten på. En balansert husdyrproduksjon i forhold til plantevekst ser ut til å være avgjørende for å oppnå best mulig N-effektivitet. N-effektiviteten går ned og N-tapet per produsert enhet øker, dersom innkjøpet av fôr er høyt i forhold til planteproduksjonspotensialet på garden. Dette er konklusjonen av et studium av nitrogenbalanser fra 21 publiserte undersøkelser av mjølkekusystemer, fra Italia i sør til Norge i nord. Stikk i strid med resultater hvis en ser på per dyr: store dyr med høy produksjon er mest effektivt. Økologisk landbruk har som mål å tilpasse dyretallet til mulighetene for egen fôrproduksjon, noe som vil gi generell høy N-utnyttelse og lavt N-tap i mjølkeproduksjonen. Danske undersøkelser viser samme tendens, 40 % mindre tap av N ved utvasking enn konv. På Mjølkeproduksjonsbruk pga større N-effektivitet. Ingen forskjell mellom øko og konv på planteproduksjonsbruk. Dårlig landbrukspraksis kan føre til stort næringstap, uansett driftsform! per produktenhet varierer resultatene, oftest ingen forskjell. Matthias Koesling 2008, Kilde: FAOSTAT, EUROSTAT, SSB

7 Klimagassutslipp og energibruk i økologisk landbruk
Klimagassutslipp og energibruk ikke en del av regelverket MEN - mål om Bruk av fornybare og lokale ressurser Resirkulering av næringsstoffer Oppbygging av jordas fruktbarhet Husdyrantall tilpasset areal Unngå forurensning Derfor - Kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler brukes ikke Jordbruket står for 9% av klimagassutslippene totalt. Slipper ut CO2, metan og lystgass – skal si litt om alle disse tre Punktene under målene kan redusere jordbrukets bidrag til global oppvarming. Dette er samtidig nødvendige tiltak for at systemet skal kunne fungere i økologisk landbruk. Energiforbruk og Klimagassutslipp ved produksjon og bruk viktige grunner til forbudet mot kunstgjødsel og pesticider

8 Kunstgjødsel er energikrevende
Står for % av energiforbruket i konvensjonelt landbruk Energi tilsvarende 1 kg olje brukes til framstilling av 1 kg N-gjødsel Sammenligninger med konvensjonelt landbruk er lett å ty til for å vurdere status 1 Kg olje til 1 kg N-gjødsel + 0,1 kg olje til transport (40 mil) og spredning på jorda. EFMA (European Fertilizer Manufacturers Association) gjennomsnittstall (0,76 – 1,5 liter per kg) Står for 1,2 % av totalt energiforbruk i verden I 2005 ble det brukt ca 91 millioner tonn nitrogen i kunstgjødsel, produsert med fossilt brensel, dvs like mange tonn fossilt brensel blir brukt i framstillinga. 88 % av energiråstoffet brukes som råstoff, resten som drivstoff i produksjonen av ammonium Bruk av mest mulig energieffektiv prosessteknologi kan energiforbruket reduseres med 40%, til 0,75% av totalt forbruk, i følge produsenten Cox 1993: 8 l olje til framstilling av 1 kg pesticider Produksjon av pesticider: 72 mill tonn CO2-ekvivalenter, en sjettedel av kunstgjødselproduksjon og halvdelen av bruk av maskiner

9 Sammenligning konv/økologisk - energi
Opptil 50 % lavere energibruk per arealenhet i økologisk drift Per produktenhet: lavere energibruk i eng/mjølk, høyere i potet, veksthusproduksjon Mindre forbruk av indirekte energi i økologisk landbruk Større energieffektivitet i økologisk drift Per arealenhet: % lavere i UK, USA og Filippinene Per produktenhet: Melk i DK: % lavere, melk 15 % lavere i Sverige, melk i NL 20% lavere NL: lavere for erter, sukkerbete og bønner, nesten dobbelt for gulrot i øko Særlig kunstgjødsel og sprøytemidler, men også innkjøpt, langtransportert kraftfôr Mindre indirekte energi i øko pga ingen kunstgjødsel og sprøytemidler Kanskje bruk av mer direkte energi: radrensing? Effektivitet: DK svin og storfe: konv prod mest energi, øko mest energieffektive, 5-årig husdyrløst vekstskifte i Italia, epledyrking i USA

10 Sammenligning konv/økologisk – CO2
Produksjon av 1 tonn nitrogen i kunstgjødsel gir 1,5-3,0 t CO2 Oppbygging av organisk materiale i jord i øko Lavere CO2-utslipp pga lavere energibruk i øko Lavere CO2-utslipp per arealenhet, høyere/likt per produktenhet i øko Tall fra IFA – Int. fertilizer Industry Ass. Av CO2-utslippet fra nitrogengjødsel-produksjonen kommer 1/3 fra drivstoffet, 2/3 fra råmaterialet Som tidligere nevnt: Flere undersøkelser viser at økodrift øker karbonlagringen i jord sammenlignet med konv drift. Foereid og Høgh-Jensen 2004: Under nord-europeiske forhold vil omlegging medføre økning av org. Matr i jord kg/daa årlig i 50 år. Stabilt nivå nås etter 100år. (estimat) Men helt avhengig av tiltakene som gjøres: Vekstskifte med eng - bruk av husdyrgjødsel og andre gjødselslag Belgvekster

11 Sammenligning konv/økologisk - lystgass
Produksjon av 1 t kunstgjødsel-N gir N2O-utslipp tilsvarende 0,9-4,6 t CO2-ekv. Lavere mengde nitrogen totalt i systemet i øko Redusert intensitet i husdyrholdet og bedre nitrogeneffektivitet reduserer utslipp Lavere N2O-utslipp per arealenhet i øko N2O-utslipp per produktenhet lavere eller på samme nivå – avhengig av avlingsnivå God agronomi hindrer lystgassproduksjon i jord Total mengde mineralsk N viktigste faktor som bestemmer %vis tap som lystgass: 10 kg N-gjødsel per daa medfører 1% tap som lystgass (IPPC), dvs 0,16 kg N2O, dvs 50 kg CO2-ekvivalenter + avrenning, ammoniakktap og lekkasje fra avlingsrester. 2005 i Norge: Lystgass bidrar med 9% av samlet klimagassutslipp. 44 % av dette fra landbruk, 41 % fra kunstgjødselproduksjon, fra salpetersyreframstilling Lavere husdyrtetthet, mindre husdyrgjødselmengder, lavere proteininnhold i fôret. Ingen kunstgjødsel-N Omgjort til CO2-ekvivalenter fra nitrogengjødselmengden brukt i Norge i 2005: tonn (SFT), i tillegg til 4,9 t fra jordbruk og skogbruk. Ny teknologi utviklet av Yara for å redusere utslippene. I 2007 ca 0,5 mill t mindre, av tot. 3,5 t for all produksjon i Norge. Konklusjonen blant annet i svensk rapport fra Jordbruksverket Minska jordbrukets klimatpåverkan!

12 Sammenligning konv/økologisk - metan
Større grovfôrandel, mer beite, flere drøvtyggere Høyere levealder på husdyra, flere produksjonsår Lavere husdyrtetthet per arealenhet Skjer ved anaerob nedbryting av organisk materiale Vom og tarmer Gjødsellager Tett jord/myr Brenning av biomasse Store %.vise utslipp av metan og lystgass: 48 % av Norges utslipp av metan fra landbruk Stor usikkerhet med tallene!!! I økologisk drift: Større grovfôrandel i fôret – mer metangassproduksjon i tarm og vom, men se i forhold til prod av klimagasser samlet ved prod av fôret Mer beite - kan både øke og redusere mengden metanutslipp Flere drøvtyggere – mer eng, mer grovfôr, mer vomgjæring, mindre import av kraftfôr….usikker samleeffekt Høyere levealder – større produksjon å fordele tilvekstårene på – mindre utslipp per produsert enhet Lavere husdyrtetthet – færre dyr totalt Unngå jordpakking!!! Ingen klare konklusjoner og få resultater. Det som virkelig teller her: Redusert forbruk av rødt kjøtt og ris på verdensbasis !

13 Biologisk mangfold Flora og fauna Direkte og indirekte virkning
Kulturlandskap Størst forskjell mellom øko og konvensjonell drift i store, intensive jordbruksområder Biol mangf gir et godt bilde på hvilke effekter landbruket har på omgivelsene. Uansett driftsform vil f.eks allsidig vekstskifte og variert landskap, dyrking uten gift, liten grad av jordarbeiding og permanente beiter uten tilførsel av nitrogen bidra til økt biologisk mangfold. I øl er dette nødvendige deler av driftsformen, og økologiske garder vil i snitt inneholde flere av disse faktorene enn konvensjonelle garder. Virkninger av driftsform kan være indirekte ved at dyrs næringsgrunnlag i form av insekter og ugrasfrø reduseres og direkte, ved giftvirkning Undersøkelser i mange land viser at økologisk drift i de aller fleste tilfeller gir større biologisk mangfold enn konvensjonell drift det er naturlig å sammenligne med Eks på norske sammenligninger av øko og konvensjonell drift på dyrka mark inkl beite Beitemarkssopp: 100 arter i N, på ugjødsla naturbeitemarker, gode indikatorer på status. Reg i Midt-Norge, størst mangfold på øko. 2 garder i Oppdal: 11 av tot 55 funn rødlista Fugler: Prosjektoppg Ved HiH, utført i Stange. Både primær- (sanglerke, gråspurv, gulspurv) og sekundærarter (bokfink, grønnfink) høyere forekomst på øko, unntatt gråtrost, flere på konv. Konkl: svak trend i retn større arts- og indiviantall i øko. Edderkopper: Av 550 arter kan 70 finnes på dyrka. Reg på TG: 48 arter, flest på beite, minst på 1 års eng Planter: 3årig prosj., 9 gårder. Vekstskifte og øko fremmer ant. Planter, og så flere minerfluer Insektpatogene sopper: Jord fra 20 lokaliteter mellom 62 og 70 grader nord. Sign mer insektpatogene sopper i jord fra øko

14 Jamen – er det ikke større forskjell da??
I de ulike sammenligningene jeg har tatt med her kommer økologisk landbruk stort sett bedre ut enn konvensjonelt, men ofte ikke helt tydelig forskjell. Og ser vi på ferdige produkter: Tysk undersøkelse: Alle produktgrupper mellom 5-30 % mindre klimagassutslipp ved økologisk produksjon. Det burde kanskje være %? Hvorfor er det ikke større forskjell??

15 Økologisk landbruk – en del av helheten
Landbruk bare en del av matvare-sektoren Transport, videreforedling Handlevaner (bil/sykkel) Økologisk landbruk i et ikke-økologisk samfunn Diffus forurensning Resirkulering Fornybar energi Kosthold – mindre kjøtt Krav om intensifisering av drifta Dessuten: God agronomi en forutsetning for lave utslipp, ikke alle økobønder like flinke! Og driftsformen er stadig veldig ung – og i stadig utvikling! Mer forskning, forsøk og erfaring trengs!

16 Kan økologisk landbruk bli enda bedre?
Stabile avlinger Energisparing Produksjon av fornybar energi God agronomi Valg av vekst og voksemåte Økologisk = kortreist mat? Nye mål og regler for bærekraft Kosthold viktig! Så økologisk landbruk er viktig på to ulike måter – Først: Her og nå, for mer miljøvennlig drift og miljøvennlige produkter og som spydspiss for resten av jordbruket I dette perspektivet kan økologisk landbruk bli enda bedre. Lave avlinger fører til større utslipp og energiforbruk per produsert enhet Gjenbruk av varme fra kjøling av melketanken, bruke sparepærer, naturlig ventilasjon kan spare 25 % Biogasproduksjon av husdyrgjødsel og gras/kløver?, fornybar energi (eks sauebonde fra Wales) Ingen vits i redusert jordarbeiding for spare energi, særlig hvis avlingene reduseres. Grøfting, kalking, god jordstruktur, tilpasset mengde gjødsel, jorddekking, unngå jordpakking, vekstskifte med flerårige vekster Gjeninnføring av grøftetilskuddet!!! 1 kg veksthustomater krever 30x mer energi enn 1 kg frilandsgulrot. Tomater på friland i Spania, kjørt på trailer hit, mindre energikrevende enn norske tomater i veksthus….. I økologisk landbruk er lokale matvaresystemer viktig. Torgsalg, direktesalg, abonnementsordninger, gårdsbutikker. Mange lokalmatprodusenter i Norge er økologiske. Det fins langtransporterte økologiske varer: spredt produksjon, liten varetilgang og videreforedlingen sentralisert. Økt salg vil øke produksjonen, noe som gi mer rasjonell transport og mindre energikrevende. Viktig om det brukes sykkel/bein eller bil!

17 Økologisk landbruk – en strategi for bærekraft
Helseprinsippet – Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet Økologiprinsippet – Økologisk landbruk skal bygge på levende økosystemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem Rettferdighetsprinsippet – Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse Varsomhetsprinsippet – Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner IFOAM-prinsippene inkluderer omsorg for individene, naturen, samfunnet og framtidige generasjoner. Og i et større perspektiv: - Bevaring av ressursgrunnlaget, inkludert biologisk mangfold og jordfruktbarhet - Som del av et mer økologisk og bærekraftig samfunn Vi er på vei - har valgt retning. Tanken bak er økologisk bærekraft.

18 Økologisk bærekraft Livsløpsanalyser Eksterne kostnader Klimamerking?
Økologisk kvittering? Livsløpsanalyser – fra vogge til grav. Metoden ikke ferdig utviklet, men blir brukt bla til sammenligne økologisk og konv drift. Energibruk, utslipp av klimagasser, forurensning, biologisk mangfold osv. sammenligninger gjort f.eks av mjølkeproduksjon i Tyskland, øko kommer godt ut. Beregninger av kjøttprod i Sverige: øko godt ut sau og storfe, men gris og kylling gir større belastning i øko. Mange hevder at Eksterne kostnader ved jordbruksdrift må regnes med når en skal vurdere bærekraft. Hva koster det å rense drikkevann for nitrat fra overgjødsling og rester av kjemiske sprøytemidler? Hva koster utslipp av lystgass og CO2 ved kunstgjødselproduksjon i effekter av klimaendringer? Slike regnestykker er kompliserte – forskere i England har beregnet slike eksterne kostnader for konvensjonelt og økologisk landbruk i Tyskland og England. Kostnadene per daa var lavest for øko-drift, dessuten hadde de positive effektene av driftsformen høyere verdi. Seinere har de sett på samlet miljøbelastning av handlekurver med ulike typer mat: økologisk, flybåren, lokalt produsert og miljøbelastningen ved ulike transportmåter hjem fra butikken: med privatbil, kollektivtransport eller sykling/spasering. Hvis maten ble produsert økologisk og særlig hvis den ble produsert lokalt og ikke transportert hjem med bil, ville miljøbelastningen reduseres vesentlig.

19 Økologisk kvittering Om personer i løpet av et år spiser økologiske egg i stedet for konvensjonelle vil det bidra til: Mindre bruk av sprøytegift: 700 kg Mindre bruk av kunstgjødsel: kg Antall høner som får økologisk fôr, får være frittgående og ha naturlig adferd: stk Antall dekar som blir lagt om til økologisk: 5 200 Mindre energibruk (pga kunstgjødsel) Mer biologisk mangfold: flere plantearter, flere fuglearter, flere arter av insekter og edderkopper Klimamerking av mat ?? Vanskelig å få til, mange produsenter. Lettere med f.eks et bilmerke, hvor produksjonen er standardisert. Heller på produksjonen?: I Spania betales bønder for å drive miljøvennlig. Økologisk kvittering kan være et alternativ. KILDE:

20 Oppsummering Kjemiske sprøytemidler brukes ikke
Økologisk drift gir økt jordfruktbarhet Lavere energibruk og mindre klimagassutslipp per arealenhet i økologisk landbruk Bedre øko-avlinger vil gi lavere utslipp per produktenhet Økologisk landbruk gir økt biologisk mangfold Økologisk landbruksproduksjon og bruk av øko-mat er en strategi for bærekraft

21 Rester av kjemiske sprøytemidler i vegetabiler 2007
Mattilsynet:1423 prøver Funn av 117 midler Rester i 67 % av prøvene med frukt og bær (N:57%) Glyfosat og stråforkorter USA: Funn av rester i urin og blod Vegetabiler: frukt, bær, grønt, poteter, korn og ris, babymat Stadig færre stikkprøver blir tatt, 1690 i 2006, i prøver. 270 stoffer ble lett etter. Overskridelser i 32 prøver, av i alt 36 stoffer Frukt og bær: rester i 57 % av prøvene av norske produkter JORDBÆR STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORSKE FUNN: 161 FUNN AV ÅTTE STOFFER I TOTALT 62 PRØVER. Det går ikke rette veien, dårligere tall enn året før. I norsk matkorn ble det påvist 31 % av prøvene. Rester av glyfosat, stråforkorter og soppmiddel. Antall overskridelser: 2,6 % av alle prøvene. Norske overskridelser 2 stangselleri, 1 purre Fire tilfelle av ulovlig bruk i Norge: to i eple, en i estragon, rug og gulrot. Mye vi ikke vet om pesticider: følgestoffer, coctaileffekt, nivå for grenseverdier, ulik virkning på individnivå, målemetoder for restverdier Funn i blod og urin (9000 personer) Opptil 4,5X større kons enn akseptabelt. Sammenligning av urin fra barn 2-5 år. Sign høyere hos dem med konv mat. Ikke drikkevann årsak.

22 Mer kunnskap? Les mer på: bioforsk.no agropub.no