Læringsnettverket 31. mars 2009

Presentasjon om: "Læringsnettverket 31. mars 2009"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsnettverket 31. mars 2009
Opplæring og samarbeid med NAV ved seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Virkemiddelseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 Dagens tema: Opplæring – flere aktører
Utdanningsmyndighetenes oppgave: så mange som mulig skal få brukt sine muligheter og talenter gjennom tilgang til utdanning. Grunnskoleopplæring og videregående opplæring gis som en rettighet - deltakelse i høyere utdanning er basert på frivillighet. Arbeidsmarkedsmyndighetenes oppgave: tilpasse sine virkemidler etter situasjonen på arbeidsmarkedet slik at den enkelte skal bli i stand til å få eller beholde arbeid. Attføringsbedriftenes oppgave: gi tiltaksdeltagere høyere reell og formell kompetanse gjennom tilrettelagt opplæring og arbeidstrening Felles: Bidra til at arbeids- og næringslivet får tilgang til kompetent arbeidskraft

3 Situasjonen på arbeidsmarkedet nå:
Markedet etterspør kvalifisert arbeidskraft i større grad Der nye jobber skapes kreves høyere utdanning Etterspørsel etter ufaglærte synker Minst 16% av alle arbeidssøkerne i februar 2009 mangler utdanning utover grunnskolenivå, nesten 50% av arbeidssøkerne mangler fullført videregående opplæring Mangelfulle ferdigheter i lesing og skriving, hverdagsmatematikk eller IKT, reduserer muligheten for jobb og yrkesrettet kvalifisering

4 Fulle ordrebøker - Lesjaskog Møbler har snekret en stor suksess
Alle har fagbrev. Alle kan alt. Det er dette som er bedriftens store styrke. Vi snur fort på flisa, og kan lett omstille oss. Bedriften er blitt selvstendig og dyktig, sier styreformannen. Klipp fra GD

5 Roser NAV for rask saksbehandling.
NorDan Otta – på skolebenken med lønn Sviktende marked, innførte 4 dagers uke fra 2. februar. Samtlige ansatte på skolebenken for å lære moderne produksjonsmetoder. Hever kompetansenivået, beholder dyktige medarbeidere, øker konkurransekraften sier fabrikksjefen. Roser NAV for rask saksbehandling. Klipp fra GD

6 Hva kan vi gjøre? Vi kan samarbeide om å bruke ressursene våre og kompetansen vår på det vi kan best hver for oss og koordinere oss for en felles innsats tilpasset den enkeltes behov.

7 Hvordan styrke basiskompetansen
Investering i basiskompetanse er nødvendig for at flere av våre felles brukere skal nå målene sine om å komme i arbeid og beholde arbeid. VOX – en etat under Kunnskapsdepartementet – arbeider for å heve kompetansenivået hos voksne med særlig vekt på blant annet grunnleggende ferdigheter.

8 Vox undersøkelse Basert på en undersøkelse i 2003 anslår VOX at voksne i Norge mangler tilstrekkelige ferdigheter i lesing og tallforståelse til å klare seg i dagens arbeids- og samfunnsliv Opplæringstiltak når ofte ikke de som trenger det mest. Det er de med høyest utdanning som er mest interessert i å delta på opplæring

9 Hva kan vi forvente av utdanningsmyndighetene?
Opplæring i grunnleggende ferdigheter tilsvarende grunnskolens nivå er et kommunalt ansvar. Opplæring tilsvarende videregående skoles nivå er et fylkeskommunalt ansvar Flere fylkeskommuner samarbeider med NAV om Karrieresentre for voksne med bistand til blant annet tilpassede kompetanseløp

10 Hvilke muligheter har arbeidsmarkedsbedriftene?
Mer tilpasset og økt kvalitet i tjenestene som leveres til NAV i henhold til inngåtte samarbeidsavtaler Avklaringstiltaket avklaring av lese og skriveferdigheter bør inngå i avklaringstiltaket. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan omfatte arbeidspraksis med tilrettelagt opplæring i basisferdigheter AMO opplæring/kvalifisering tilrettelagt for brukere med behov for tilrettelagt opplæring i basisferdigheter

11 Hva skjer i NAV? Ny forskrift om arbeidsrettede tiltak fra 1.1.2009
Den enkeltes bistandsbehov for å få eller beholde arbeid avgjør tilgang til tiltak – ikke den enkeltes inntektssikring Bestemmelsen om opplæring: - AMO for personer med bistandsbehov, - tilskudd til ordinær utdanning for personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid.

12 Oppfølging for personer med moderat bistandsbehov og sykmeldte:
anskaffes etter regelverk om offentlige anskaffelser varighet inntil 6 måneder. Kan forlenges i ytterligere 6 måneder, og ved særlige behov i inntil 3 år Arbeid med bistand: kun for personer med nedsatt arbeidsevne kjøpes inn fra godkjente tiltaksarrangører i skjermet virksomhet som i dag varighet inntil 3 år

13 Oppfølging- innhold i tiltaket
Bistand til den enkelte deltaker med sikte på å få eller beholde arbeid Oppfølging kan inneholde motivering, veiledning og råd til både tiltaksdeltaker, arbeidsgiver og andre tiltaksarrangører, og bistand til tilpasning av arbeid og arbeidssituasjonen Oppfølging kan tilbys personer som har behov for mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby

14 ”Fadder” i ny tiltaksforskrift
Fra ble attføringstiltaket ”fadder” flyttet fra attføringsforskriften til tiltaksforskriften Tidligere: Et tiltak for personer i kombinasjon med gjennomføring av et attføringstiltak Nå: Et individuelt oppfølgingstiltak for bistand til å gjennomføre et arbeidsrettet tiltak og i overgang til ordinært arbeid

15 Oppfølging - anskaffelse - ”fadder”
Kan brukerens behov for oppfølging dekkes gjennom en allerede inngått avtale om Oppfølging eller gjennom Arbeid med Bistand? Hvis ikke, og behovet til bruker er så unikt at det kun kan dekkes av en "leverandør" kan anskaffelse av ”fadder” være aktuelt. Direkte anskaffelse fra eneste aktuelle leverandør foregår uten konkurranse. spesialundervisning, støtteundervisning, vil sjelden være tjenester der det kun finnes en mulig leverandør og er eksempler på tjenester som bør anskaffes gjennom rammeavtaler 15

16 Hva skal vi forvente av NAV?
Behovs- og arbeidsevnevurdering Kunnskap om brukernes behov og arbeidslivets krav – markedskunnskap Kunnskap om opplæringstilbud lokalt Oppfølging av samarbeidsavtalene med skjermet sektor Oppfølging av de fylkesvise samarbeidsavtalene med utdanningsmyndighetene Anskaffelse av AMO tilpasset brukernes behov og arbeidslivets krav

17 Hva har vi å tjene på godt samarbeid?
Bedre vårt eget produkt – lære av hverandre Bedre tjenester til brukeren – det beste fra hver Bedre rammebetingelser fra bevilgende og besluttende myndigheter

18 Hva er betydningen for brukeren?
Vår evne til å samarbeide om gode tjenester kan utgjøre forskjellen for brukeren Mange av våre felles brukere har ofte opplevd nederlag, utilstrekkelighet, følelse av å ikke mestre Vi kan formidle en forståelse av de ulike aktørenes ansvar og rolle slik at omgivelsene blir mer håndterlige og begripelige – dempe opplevelse av omgivelsene som kaos Hvis vi opptrer samordnet med respekt for hverandres oppgaver kan brukernes betingelser for økt mestring og læring få bedre vilkår

19 Forutsigbarhet Våre rammebetingelser er komplekse, preget av mangfold av samfunnsaktører, endringer i regelverk, skiftende politisk fokus, ulikheter i lokale forhold osv. Det er uheldig dersom NAV oppleves som uforutsigbare av våre samarbeidspartnere. Men lokale tilbud, lokalt samarbeid kan gi ulikheter i valgmulighetene – noe som kan oppfattes som forskjellsbehandling mellom kommuner/fylker

20 Er NAV i stand til å løse sine oppgaver?
Ingen tvil om at NAV sliter – men ikke like mye på alle områder overalt samtidig. Kompetanseutfordringene i NAV er store – det er erkjent ikke minst i forslaget fra regjeringen til pakke for NAV. Oppfølgingen av den enkelte bruker er generelt ikke god nok nå i NAV. Altfor få brukere får nødvendig bistand. Klare ansvarsforhold, tydelige styringssignaler og føringer er viktig i turbulente tider. Justering av etatens ansvarsområde er ikke en lokal oppgave eller gjenstand for lokale forhandlinger med eksterne samarbeidspartnere.

21 Avslutning Vi skal være tydelige på eget og andre samfunnsaktørers ansvar og støtte opp om hverandres oppgaver. Vi skal bistå brukerne i å ta egne valg tilpasset sine individuelle behov ut fra mulighetene lokalt. Vi skal være troverdige aktører for beslutningstakere og bevilgende myndigheter. Ved felles innsats skal vi sørge for at flere får bedre basisferdigheter med økte muligheter til ordinært arbeid og et mer selvstendig liv.