Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon av rapport 8. november 2006

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjon av rapport 8. november 2006"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å sette pris på melk – om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren
Presentasjon av rapport 8. november 2006 Ove Skaug Halsos og Rolf Sverre Asp

2 ECONs oppdrag Gjennomgå og vurdere Statens landbruksforvaltnings beregning av TINEs kapitalkostnader SLFs bruk av ECONs modell fra 2003 Innvendinger mot SLFs beregninger

3 Konkurranse på like vilkår fordrer prisregulering
TINE samler inn over 95 prosent av melken fra bøndene TINE bearbeider mer enn 80 prosent av melken Konkurranse i bearbeidingsleddet forutsetter konkurranse på like vilkår Prisen til frittstående aktører må reguleres

4 Hvordan fastsettes prisen på rå melk fra TINE?
Pris på TINEs sluttprodukt - TINEs kostnader til innsatsfaktorer, arbeidskraft mv. - TINEs kapitalkostnader = Pris rå melk fra TINE

5 Beregnede kapitalkostnader har falt betydelig
Beregnede kapitalkostnader har gått ned med 51 prosent fra

6 De 5 elementene i TINEs kapitalkostnader

7 Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE

8 Kapitalgrunnlaget – verdien av TINE
Beregningen i dagens modell er ikke god nok Benchmark-modellen som i dag brukes vil alltid gi usikkerhet Utvalget sammenlignbare selskaper er mangelfullt Vi støtter myndighetenes initiativ til å taksere TINEs kapital

9 Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital

10 Kapitalavkastningskravet - rimelig avkastning på investert kapital
Avkastningskravet i dagens modell har mangler Fanger ikke opp sammenhengen mellom rentenedgang og kapitalgrunnlag Inkluderer ikke tapstillegg på tross av anbefaling fra både eksperter og Landbruksdepartementet ECON anbefaler at tapstillegg og mer langsiktig rentesats innføres

11 Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE

12 Justering for lavere utnyttelsesgrad i TINE
Dagens modell nedskalerer kapitalgrunnlaget i TINE med nesten 20 prosent på grunn av antatt lavere utnyttelsesgrad i TINE enn i andre meierier Justeringen gir ingen mening i etterkontrollen (det er TINEs kostnader som skal trekkes fra i pris-minus-modellen) Det er også faglig uenighet om TINE har lavere utnyttelsesgrad ECON anbefaler at justeringen fjernes

13 Korrigering for investeringer i immateriell kapital

14 Korrigering for investeringer i immateriell kapital
Korrigeringen gjøres i dag kun for markedsføringskostnadene Andre driftskostnader, som også er investeringer i merverdier, justeres det ikke for ECON anbefaler at korrigeringen enten fjernes eller at den også omfatter investeringer i fysiske merverdier

15 Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper

16 Fordeling av kapitalkostnader i pris- og biproduktgrupper
Fordelingen av kapitalkostnadene på de forskjellige pris- og biproduktgruppene skjer i dag dels tilfeldig og dels etter unøyaktige fordelingsnøkler ECON anbefaler at fordelingen av kapitalkostnadene i størst mulig grad baseres direkte henføring av kostnader

17 Oppsummering – ECONs gjennomgang

18 Alternative forutsetninger
Høyere merverdier jf. Bjørnenaks beregninger Innføring av tapstillegg på 2 prosent Fjerne justeringen for lavere utnyttelsesgrad i TINE Fjerne korrigeringen av driftskostnader Lavere rentefølsomhet i avkastningskravet (snitt av 3mnd effektiv NIBOR siste 10 år)

19 Betydningen av å feilberegne kapitalkostnaden

20 Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for modnet ost til dagligvarehandelen?

21 Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for modnet ost til industrien?

22 Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for ikke-smakstilsatte produkter til dagligvare?

23 Hvordan ville etterregningen for 2004-2005 blitt for tørrmelk til industrien?

24 Hva har konsekvensene vært for uavhengige meierier dersom de alternative forutsetningene er riktige
Synnøve Finden ville fått tilbakebetalt 63 millioner kroner mer for kjøp av rå melk til faste oster dagligvare og industri Q-meieriene ville fått tilbakebetalt 26 millioner kroner mer for bruk av rå melk til produksjon av industriost og konsummelk Normilk ville fått tilbakebetalt 15 millioner kroner for kjøp av rå melk til tørrmelkproduksjon

25 ECON - kontaktinformasjon
Oslo, hovedkontor Postboks 5, 0051 Oslo Biskop Gunnerus’ gate 14A, OSLO Telefon: Telefaks: e-post: Stockholm Artillerigatan 42, 5 tr S STOCKHOLM Sverige Telefon: Telefax: e-post: Stavanger Kirkegaten STAVANGER Telefon: e-post: København Nansensgade 19, 6. sal DK-1366 KØBENHAVN K Danmark Telefon: Telefax: e-post:


Laste ned ppt "Presentasjon av rapport 8. november 2006"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google