Litteratursosiologi og resepsjonsteori

Presentasjon om: "Litteratursosiologi og resepsjonsteori"— Utskrift av presentasjonen:

1 Litteratursosiologi og resepsjonsteori
LoB1 – – HR

2

3 Dag Solstad: «Jeg har skrytt av det offentlig, og jeg kan godt skryte av det igjen: Jeg har aldri hatt en leser som stemmer Frp [dvs. Fremskrittspartiet]. Det vil jeg aldri få, og jeg vil ikke ha det.» (intervju i Dagbladet Magasinet 7. august 2010 s. 42) Den svenske litteraturprofessoren Ebba Witt-Brattström: «I dag er det en tragedie at så få menn leser kvinnelige forfattere. De kan lære mye om hvordan de blir sett på av kvinner.» (Morgenbladet 11. – 17. januar 2008 s. 27)

4 Litteratursosiologi omfatter undersøkelser av alle koblinger mellom litteratur/bøker og samfunnet
Inkluderer undersøkelser for å finne ut hvem som leser hva, hvorfor og hvordan Overlapper med forskningstradisjoner og -områder innen fag som historie, etnologi, psykologi og statistikk

5

6 Studiet av litteratur som sosialt fenomen og ulike aktører og funksjoner i litteraturens «kretsløp» i samfunnet, dvs. de sosiale og institusjonelle rammene for litteraturen «Høy» og «lav» litteratur

7 Litteraturens funksjon i samfunnet

8 Populærlitteratur/formellitteratur:
Krim («lav», ikke «høy») Kjærlighetsromaner Westernromaner Skrekklitteratur Fantasy Science fiction …

9 Kjærlighetsromaner (romantisk litteratur, «dameromaner»)
Vanligvis skrevet av kvinner, har kvinnelig hovedperson, og er skrevet for kvinnelige lesere Har et «kulturelt stigma»: Leserne er ofte brydd over å innrømme at de leser tekstene og liker dem Fra Kaos via kjærligheten til Kosmos Askepott-motivet; den kvinnelige frelserfunksjon osv.

10 Eskapisme: virkelighetsflukt
En kjærlighetsroman må «ikke bare fortelle om beileri og begjær, den må også få leseren til å føle seg beilet og begjært» (Janice Radway) Eskapisme: virkelighetsflukt Robert T. Eberwein: Film and the Dream Screen: A Sleep and a Forgetting (1984) Flukt, drøm, trøst Nini Roll Ankers roman Den som henger i en tråd (1935): Rakel vil helst ville lese «om fine folk og rike, om grevinner med diamanter og revolvermenn som stjal dem; om hushjelper som var damer og sjåfører som var herrer. Fattige stakkarer, nød og arbeidsløshet og sørgelighet var det nok av utenfor bøkene.»

11 «Hver serieroman leses av tre-fire personer
«Hver serieroman leses av tre-fire personer. Til sammen blir dette altfor mange lesere, og dertil av feil type. Ikke bare er de kvinner – lettrørte drømmere under leselampa. De har også lav utdannelse og bor på landet. Hjelpepleiere, kassadamer, uføretrygdede husmødre i Troms og Finnmark. Hvor er vi da? Veldig, veldig langt fra Kunstnernes Hus og Aschehougs hage. […] Jamfør Aftenpostens Terje Stemlands siste ord i sitt slakt av ei bok i Frids «Sønnavind»-serie: «Jeg opplever ikke dette som en estetisk tekst, for den mangler bibetydninger, motstand» » (Kjetil Rollness på dagbladet.no; lesedato )

12 «A housewife regularly buys romance novels and finds some pleasure in her husband's disapproval – buying a romance is both spending money on herself instead of on the family (an indulgent evasion of the ideology of the housewife) and buying a cultural place of her own. The act of reading is evasive: she «looses» herself in the book in an evasion of the ideology of femininity which disciplines women to find themselves only in relation to other people, particularly within the family.»

13 En amerikansk undersøkelse viste at for ca
En amerikansk undersøkelse viste at for ca. 20 millioner amerikanere har lesing av kjærlighetsromaner blitt en «avhengighetsskapende vane» som fører til «idealiserende tankeskjemaer, som ikke lar seg omsette i virkeligheten, og kan føre til alvorlige problemer i parforhold og i takling av hverdagens utfordringer» (Feige 2003 s. 249) Bovarisme

14 Den 9. desember 2010 skrev museumspedagogen Heidi Arild på e-postlista 9. desember 2010: «I går hørte jeg en indignert bibliotekar uttale i radioen at forfattere måtte ta seg sammen og skrive mer for gutter. Budskapet var, slik jeg oppfatta det, noe i retning av «hvis de er interessert i fotball, så skriv om fotball, og hvis de liker skating, så skriv om skatermiljøet». […] Mine egne barn (gutter) har heller ikke vist synderlig interesse for å lese om egne fritidsaktiviteter. Dinosaurer, underlige dyr, sære rekorder, store biler, underjordiske, hobbiter, Harry Potter, kraker, draker, unge detektiver og greske guder har hatt betydelig større appell enn hverdagsskildringer av bygdeliv og fotball.»

15 Hver leser kommer til teksten med forutsetninger og tilbøyeligheter
Resepsjon fra det private/mikrososiologiske til det makrososiologiske

16 Den «eksterne kontekst» er de sosiale rammebetingelsene og situasjonene ved resepsjonen
Hver leser har sin «interne kontekst», dvs. innstillinger, erfaringer, interesser og kunnskaper

17 Hva bidrar selve teksten med og hva bidrar leseren med når mening oppstår under lesingen?
Leseren «subjektiverer» teksten

18 Forskerne undersøker «the changing realizations of the potentials of a text» (Sørbø 2008 s. 53)
Det er mer fokus på hva teksten gjør med leseren enn hva forfatteren kan ha ment med teksten Hva leseren gjør med teksten Leseren er ikke bare aktiv, men i høy grad sosialisert inn i tolkningsfellesskap

19 Leseren bestemmer eller «ser» selv helt eller delvis personers utseende (når utseendet ikke er skildret i stor detalj av forfatteren), bestemmer personenes påkledning, tenker seg detaljer i landskap, legger inn det usagte i dialoger, dikter opp det utelatte i fortellings plot osv. «Meddikting»

20 «hull», «hulrom», «gap», «ubestemthetssteder» (Wolfgang Iser)

21 «Innfyllinger», «konkretiseringer» av det ubestemte

22 Det står mye i teksten som forfatteren ikke er klar over eller har kontroll på
«Jeg skriver om meg. Du leser om deg.» (Håvard Rem) «The story in the mind murders the story on the page, and takes its place.» (Mike Carey)

23 Roland Barthes Umberto Eco «Åpne tekster» Jacques Leenhardt og Pierre Jósza i boka Lesning av lesning: Essay om lesningens sosiologi (1982): «Romaner uten handling» fører til at mange lesere skaper sine egne tydelige hovedpersoner i teksten og «bøyer» på handlingen slik at det blir forståelige, gjenkjennbare scener og tydelig handlingsforløp

24 Individuelle forskjeller
Den svenske forfatteren Sara Stridsberg «forteller at ikke alle opplever romanene hennes som nattsvarte. – Andre oppfatter dem som lyse. Enkelte har til og med en følelse av eufori eller livsfølelse etter å ha lest dem.» (Morgenbladet 17. – 23. september 2010 s. 43) Samuel Beckett

25 Forskeren Dolf Zillmanns «humør-teori»:
Vi er alle hedonister, dvs. at vi vil maksimere det som gir oss glede, lyst og fornøyelse, og minimere det ubehagelige og sosialt uakseptable En person som kjeder seg, velger spennende og actionpreget innhold i medietekster, mens en stresset person heller velger rolig, avslappende innhold

26 En gruppe hjemløse menn i USA, som ble tatt vare på i en kristen institusjon på 1990-tallet, foretrakk filmer med mye vold når de fikk velge fritt John McTiernans Die Hard (1988) var en av favorittene, men de hjemløse identifiserte seg med skurkene, ikke med helten spilt av Bruce Willis

27 Rainer Winter: Den produktive tilskuer: Medietilegnelse som kulturell og estetisk prosess (2010)

28 «Jo mer man som fan blir stigmatisert av utenforstående, desto større blir anseelsen in den sosial gruppa» (Winter 2010 s. 250) Sosiale hierarkier på grunnlag av kunnskaper Subjektiv tilegnelse – diskuterte blant annet hvordan de selv ville ha oppført seg hvis de var i samme situasjon som personene i forskjellige filmer Prestisje å ha sjeldne filmer og usensurerte versjoner

29 Bärbel (29 år) fortalte at hun så skrekkfilmer sammen med sin kjæreste for å bearbeide ting hun opplevde som sykesøster ved akuttavdelingen i et sykehus Hun sammenlignet sin yrkessituasjon som sykepleier og handlingen i skrekkfilmer: «Jeg vet jo at når filmen er slutt, står han [offeret] opp igjen. I virkeligheten er det jo ikke slik. Når jeg er nede på akutt-tjenesten, og må se på at en person blør i hjel, så er det uhyggelig hardt.» (Winter 2010 s )

30 Fanziner (fan-magasiner lagd på hobbybasis)
Winter kom over nesten 40 fanziner av og for skrekkfilmfans – i Tyskland bl.a. Watcher; Fantastic Screen; TNT; Vampir; Morgengrauen – i Sveits Dark Carneval – i Italia Terror; Starsystem – i Belgia Survival Magazine – i Sverige Black – i USA The Old Dark House; Media Sight; Midnight Marquee … Film- og litteraturkritikk Analyser

31 Horrorsminkekurs for nybegynnere og viderekomne, masker, modeller som viser avkappete hoder, bein m.m., skjorter som viser et bilde av innvoller osv. En «motoffentlighet» «Horror Film Fans Have Their Very Own Zombie Wedding»

32 Intertekstualitet Samspill mellom tekster «Ekko» mellom tekster En tekst henviser til, bruker og transformerer en annen tekst Intertekstualitet som lesemåte

33

34

35

36 Honoré de Balzac: Den menneskelige komedie – ca. 80 romaner

37 «chared world» Gezeitenwelt av Bernhard Hennen, Hadmar von Wieser, Thomas Finn og Karl-Heinz Witzko Samarbeid med geofysikere, arkeologer, arkitekter, etnologer, biologer, medisinere og andre yrkesgrupper 14 bind i årene

38 Parodi Pastisj

39 Faksjonslitteratur Jan Guillou: Ondskan (1981) Astrid Flemberg-Alcalá: Och vet inte vart (2007)

40 Inspirasjonspraksiser
Memoreringspraksiser Skrivepraksiser Litterære praksiser Oversettelsespraksiser Lesepraksiser Mediepraksiser Tolkningspraksiser Spredningspraksiser Maktpraksiser

41