DEN FLERKULTURELLE SKOLEN

Presentasjon om: "DEN FLERKULTURELLE SKOLEN"— Utskrift av presentasjonen:

1 DEN FLERKULTURELLE SKOLEN
Uke 11 - Grunnleggende begreper Migrasjon Kulturforståelse Identitet og sosialisering Uke 12 - Utfordringer og ressurs Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Mangfold som ressurs KS - HiØ

2 En flerkulturell skole
En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 Kunnskapsdepartementet (Definisjon i første utgave av strategiplanen): En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet KS - HiØ

3 Strategiplanen - Likeverdig opplæring i praksis!
Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning (revidert utgave - tidligere fra ) Fem hovedmål: bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsningen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene. KS - HiØ

4 Begrepsbruk Flerkulturelle elever? Hvem er i tilfelle det?
Flerkulturell monokulturell Sammenlikning muslim norsk Når kan en person kalle seg norsk? Hvem bestemmer? KS - HiØ

5 Myten om innvandring som et nytt fenomen
Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner? Konkurranseargumenter (1200, 1600, 1975) Fremmedfiendtlige argumenter (Uønskede grupper; 1600, 1800, 1975) Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn) Integreringsproblemer Trussel Skiftende innstillinger til innvandring: 1969: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge … Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette” (St.meld. 45, s. 64). 1975: Innvandringsstopp Hva skjedde fra 1969 til 1975?? KS - HiØ

6 Hvorfor innvandring? Arbeidssøkende Utdanning Gjenforening
Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig KS - HiØ

7 Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktninger oppleve?
VINNIG Kari Spernes, HiØ

8 Migrasjonsprosesser Hjemlandet Reisen Det nye landet KS - HiØ

9 Hva kan den som flykter ha ”forlatt” i hjemlandet?
Kari Spernes, HiØ

10 HJEMLANDET Situasjonen i landet Gode/vonde opplevelser Nettverk
Eiendeler Avskjed!? Kari Spernes, HiØ

11 REISEN Innenlands Transitt Målet Kari Spernes, HiØ

12 I NORGE Grensen Politiet Asylmottaket Ventetid Glad/trist melding
Ny ventetid Bosetning Kari Spernes, HiØ

13 UTFORDRINGER Hvordan kan skolen bidra til å gjøre tapsopplevelsene mindre og vinningsopplevelsene større? Kari Spernes, HiØ

14 Hva er kultur? Mat? Klær? Musikk? Religion? Fotball? Teater?
Holdninger? … KS - HiØ

15 Hva er norsk kultur? KS - HiØ

16 Hva er … somalisk kultur? afrikansk kultur? muslimsk kultur?
innvandrerkultur? … familiekultur? andre familiekulturer – er det én norsk familiekultur? KS - HiØ

17 KULTUR Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring. KS - HiØ

18 Kultur som: Essens Prosess Essens OG prosess KS - HiØ

19 Hvordan forstår vi ”oss selv og de andre”?
Etnosentrisme Kulturrelativisme KS - HiØ

20 ULIKE KULTURFORSTÅELSER
Individuell kulturforståelse Kollektiv kulturforståelse Storfamilie De eldste har makt og kunnskap Økonomisk avhengighet Hierarki – alder kjønn Kjernefamilie Barna er framtiden - livserfaring tillegges liten verdi Økonomisk uavhengighet Egalitært ”flat struktur” KS - HiØ

21 OPPDRAGELSE Individuell kulturforståelse Kollektiv kulturforståelse
Underordning Lydighet/respekt Bestemmelsene tas av andre fri vilje undertrykkes Kjønnsforskjeller Fysisk avstraffelse Styrt utenfra Forventninger Ære/skam Strengere grenser med økende alder Arrangert ekteskap Selvstendighet Gjensidig respekt Medbestemmelse forhandling Likestilling Sanksjonene uklare, psykologiske Styrt innenfra Samvittighet Økt frihet jo eldre barnet er ”kjærlighetsekteskap” KS - HiØ

22 E-post fra Mohamad i 5. klasse
Sendt: 10. juni :56 Til: Spernæs Kari HEI KARI jeg er så sur fordig han narim har slot my idag og jeg fortalt anne og perjokop å dom har ikke snoket me han, jeg fortalt meg faran min og moren min å dem er vildig sint om det, fardig at pappa sier at vi klaget på narim hele tiden,og pappa har klaget før til læreren, men nå tror jeg det kan vare stor krig fordig pappa skal kommer på skolen på mandag KS - HiØ

23 RELIGION Individuell kulturforståelse Kollektiv kulturforståelse
Religionen styrende Klær Mat Religiøse høytider Religion en privatsak, men også tradisjonsbærer helg / ferier / feiringer KS - HiØ

24 SPRÅKSOSIALISERING (to ytterpunkter)
BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Urbane, vestlige middelklassemiljøer med relativ høy utdannelse SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Afrikanske land, svart arbeiderklassemiljø i USA, urbefolkning HiØ - KS

25 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR
Allerede fra fødselen samtalepartner både verbalt og non-verbalt. Snakker MED barnet. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Er i språkmiljøer hele tiden. Snakker TIL og OM barnet. Non-verbal kontakt viktig. HiØ - KS

26 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR
Kommunikasjonsformen er barnerettet – den voksne tilpasser seg barnet. Forenklinger og utvidinger Ikke-reelle spørsmål fra voksne. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Voksne tilpasser ikke språket til barna. Gir i første rekke beskjeder og advarsler. Spørsmål er reelle.   HiØ - KS

27 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR
Boksamtaler – kontakt med skrevet materiale allerede fra spedbarnsalderen av. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Liten eller ingen tilgang på bøker før skolealder. Skrevne tekster (utenom skolebøker) er beregnet på voksne – ofte religiøse tekster. HiØ - KS

28 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR
Bruk av spill Skoleforberedende aktiviteter SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Liten eller ingen tilgang på spill. Foreldrene anser det som skolens oppgave å lære barna lesing og skriving – kan selv være analfabeter. HiØ - KS

29 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR
Måltidet språklig samlingspunkt - Barna trenes i kontekstuavhengig språkbruk, øves i fortellerteknikker og i produksjon av narrativer. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Måltidene ikke felles samlingspunkt Ingen erfaring med kontekstuavhengig språkbruk. HiØ - KS

30 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR
Barn oppmuntres til å stille spørsmål. De lærer å forhandle og å argumentere SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Uhøflig å stille spørsmål – tvinge en overordnet til å svare. Det er utenkelig at barn diskuterer/argumenterer. HiØ - KS

31 Barn begynner å snakke omtrent samtidig i begge kommunikasjonskulturene. Barna blir like kompetente språkbrukere. De forskjellige språkfunksjonene er funksjonelle i de samfunnene de praktiseres. Valvatne, Helen og Sandvik, Margareth 2002 Kari Spernes, HiØ

32 MEN Hva kan vi skolen gjøre med dette?
Kun barn fra en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur deler barnehagens og skolens kommunikasjonskultur! Hva kan vi skolen gjøre med dette? Kari Spernes, HiØ

33 IDENTITET Hva er det som er med å prege DIN identitet? Hva gjør deg til nettopp deg? Skriv stikkord KS - HiØ

34

35 Definisjoner Ulike hovedbetydninger som kan være motstridende. To ytterpunkter: Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv Brubaker og Cooper (2000) KS - HiØ

36 Identitet hjemsted språk ætt/slekt kjønn nasjonalitet religion
etnisk tilhørighet Identitet klasse familie livsstil politikk alder individualitet utdannelse/yrke Thomas Hylland Eriksen

37 Identitet KARI hjemsted Fredrikstad/ Kirkefjella
språk norsk, engelsk, swahili ætt forretningsfolk/ arbeiderklasse kjønn kvinne religion kristen tradisjon nasjonalitet norsk Identitet KARI klasse middelklassen (klassereise) etnisk tilhørighet norsk familie mor, bestemor, kone, søster, datter livsstil jobb, familie, venner, bøker, reise alder 50 år politikk/ venstresiden individualitet/ hørselshemmet utdannelse/yrke høgskolelektor

38 somalisk Mohamed

39 En identitet eller mange identiteter?
Identitet som noe fast i selvet eller … Identitet som ustabilt og skiftende? KS - HiØ

40 Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv.
Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til KS - HiØ

41 Ulike tilhørigheter Religiøs tilhørighet Etnisk tilhørighet
Klassetilhørighet Alderstilhørighet Kjønnstilhørighet KS - HiØ

42 Truet tilhørighet Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet. To måter å møte trusselen på: Bekjenne seg til den Skjule den KS - HiØ

43 Å tape sin tilhørighet Hva kan det bety å skifte: Språk Navn Klesdrakt
Matvaner Tradisjoner Religiøse markeringer KS - HiØ