Ved mistanke om APSD – hva feiler vedkommende? Harald A. Nygaard

Presentasjon om: "Ved mistanke om APSD – hva feiler vedkommende? Harald A. Nygaard"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ved mistanke om APSD – hva feiler vedkommende? Harald A. Nygaard
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

2 Delirium viktig differensialdiagnose
IPA om APSD APSD er et vesentlig trekk ved demenslidelsen og APSD utgjør et alvorlig problem for pasienter, familie, omsorgsgivere og samfunnet. APSD kan behandles. Vanligvis responderer APSD bedre på behandling enn andre demensrelaterte symptomer. Behandling av APSD er den beste måten til å lindre lidelse, redusere belastning på familie og redusere kostnader for samfunnet. Delirium viktig differensialdiagnose Behavioral and Psychological Symptoms of Dementia (BPSD), Educational Pack. IPA Modul 1 og 3

3 APSD – definisjon 1 symptomer på forstyrret sansing tankeforstyrrelser humørsvingninger atferdsforstyrrelser som forekommet hyppig hos personer med demens

4 APSD – definisjon 2 …. "en heterogen sammenstilling av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og atferd som kan opptre hos personer som lider av hvilken som helst demenssykdom."

5 APSD - en sammenstilling av symptomer som ikke umiddelbart er uttrykk for kognitiv svikt
Psykologiske reaksjoner Atferdssymptomer psykiatriske symptomer vrangforestillinger aggresjon, verbal hallusinasjoner & fysisk paranoide forestillinger vandring depresjon rastløshet angst uhemmet atferd feilidentifisering påfallende spiseatferd apati påfallende seksuell atf. søvnforstyrrelser roping, skriking illusjoner inkontinens

6 Ofte brukt begrep, men hva betyr agitert atferd?
irritabilitet, frustrasjon, uttalt sinne (raseri) "utblåsning" stadig krav om oppmerksomhet og forsikringer gjentatt tyting/gnåling, spørring hårdnakket avvisning enten når man skal gjøre noe (man blir bedt om) eller være med på noe skrike, brøle, banne, true, slå, bite, sparke

7 Problem med begrepet APSD
beskriver symptomer og atferd som ofte forekommer hos personer med demens, men som ikke er spesifikke for demens

8 APSD Individuell ballast personlighet livshistorie komorbide lidelser legemidler Helsearbeiders problem/utfordring kausalitetsbehov mangelfull kjennskap til vedkommende "demensfellen"

9 NB! stress senker terskelen for å agere/reagere fortolkning av symptomer og handlinger – hvem bestemmer? hva er en irrasjonell reaksjon? vrangforestillinger vs. feiloppfatning synshallusinasjoner vs. synsbedrag

10 APSD er ingen diagnose, men en non-verbal ytring som må være gjenstand for vurdering/utredning!

11 Agitert atferd og smerte
Agitert atferd korrelert med "discomfort" – Discomfort scale – en observasjonsskala til vurdering av smert hos personer med demens. Buffum MD & al. A pilot study of the relationship between discomfort and agitation in patients with dementia. Geriatric Nursing 2001; 22 (2):

12 Lidelser i muskel og skjelettapparatet hyppigste årsak til kroniske smerter hos eldre personer.
Hvordan skal en dement person med kommunikasjonsvansker gi uttrykk for smerte?

13 Smerterelaterte atferdssymptomer – sykehjemspasienter vandrende
fysisk uro, rastløs fysisk aggressiv tilbaketrekning trist eller engstelig utseende utvalg fra: Kovach & al. Journal of Pain and Symptom Management 1999; 18:

14 Vandrende atferd (i sykehjem)
OR1 nedsatt korttidshukommelse 3,05 nedsatt langtidshukommelse 2,06 demens 1,94 personer med obstipasjon 1,82 bruker antipsykotika 1,70 1 Multivariatanalyse; p < 0,004 for alle Kiely DK & al. International Journal of Geriatric Psychiatry 2000; 15:

15 Spasmer i nedre del av spiserøret
forekomst ukjent, sannsynligvis tiltagende med alderen smerten til forveksling lik angina pectoris. opptrer fortrinnsvis i forbindelse med måltider, men kan også opptre i hvile.

16 Delirium – kriterier (ICD-10)
A. Redusert bevissthetsnivå B. Kognitive forstyrrelser C. Psykomotoriske forstyrrelser D. Forstyrret nattesøvn E. Akutt debut, fluktuerende forløp

17 Legemidler og atferd legemidler kan brukes i behandling av atferdssymptomer legemidler kan utløse nevropsykiatriske symptomer som følge av farmakologisk effekt som følge av metabolske forandringer ukjent(e) mekanisme(r)

18 Sammenlikning av symptomer ved APSD og noen legemiddelrelaterte syndromer
APSD Delir Serotonin- Akatisi syndrom bevissthet endret -/+ + + fluktuerende rigiditet tremor persepsjon rastløshet søvnforst hallusinasjoner illusjoner konfusjon agitert debut ? t/dg t dg/uker

19 Symptomer1 ved akatisi indre følelse av rastløshet angst irritabilitet eller dysfori trang til å være i bevegelse vandrer rugger både i sittende og stående stilling går på stedet uro i sittende stilling 1 listen er ikke komplett

20 Dyspné (åndenød) er beskrevet i flere tilfeller som en form for akatisi.
Beskrevet bl.a. ved haloperidol, SSRI, risperidon.

21 Nevropsykiatriske forandringer1 ved serotoninsyndrom
forvirring hyperaktiv stemningsleie hevet agitert rastløs søvnvansker akatisi 1 Listen er ikke komplett

22 Psykiske bivirkninger av noen medikamenter (unntatt psykofarmaka)
F H D A F H D A H2blokk detrusitol protonpumpeh morfin levodpa aldacton + ACE-hemmere + + lamotrigin betablokkere pulmicort (inh) + NSAIDs norspan COX-2-hemmer karbamazepin amilorid metoklopramid F = forvirring; H = hallusinasjoner/psykose; D = depresjon; A= agitert, rastløs, agressiv 1 bestanddel av Normorix mite®, Moduretic mite®

23 (kun CNS forstyrrelser)
Bivirkninger ved bruk av konvensjonelle antipsykotika (kun CNS forstyrrelser) tardive dyskinesier: ~30% 1 år, ~50% etter 3 års behandling; eldre, kvinner og diabetikere økt risiko. Kumulativ effekt. akatise: ~ 25% hypo/akinesi: ~ 50% , i 90% innen 3 mndr dystoni: sjelden, opptrer vanligvis i løpet de første ukene; sedasjon: vanlig, mest uttalt ved høydose antipsykotika kognisjon? malignt nevroleptikasyndrom (0,07-2,2%) Kilder: Arana GW. J Clin Psychiatry 2000; 61 (suppl 8): 5-11; & Masand PS. J Clin Psychiatry 2000; 61 (suppl 8): 43-49; Jackson N & al. Postgrad Med 2008; 84:

24 Nevropsykiatriske komplikasjoner for noen vanlig brukte legemidler
Delirium Akatisi Serotonin toksistet APSD1 antipsykotika ? antidepressiver (TCA) ? SSRI ? litium ? buspiron ? kalsiumblokkere ? diazepam ? opioider ? tramadol, petidin + ? ACE-hemmere ? H2-blokkere ? NSAIDS ? betablokkere ? metoklopramid ? vallergan ? 1 Betegnelsen APSD/BPSD er ikke brukt i Felleskatalogen

25 Bivirkninger ved bruk av atypiske antipsykotika
(CNS forstyrrelser) somnolens1 skade eller fall1 ekstrapyramidale symptomer1,2 inkl: parkinsonisme, dystoni, agitasjon (risperidon, abilify, zyprexa) gangforstyrrelser1 synkoper1 søvnforstyrrelser (risperdal, abilify) agitasjon (risperdal, abilify) angst (risperdal, abilify) konsentrasjonsvansker (risperdal) hallusinasjoner (zyprexa) malignt nevroleptikasyndrom (risperdal, seroquel, abilify) NB! De færreste angir symptomer som opptrern skjeldnere enn i 5-10% Kilder: 1LS Schneider 6 al. Am J Geriatri Psychiatry 2006; 14: 2 (=) Felleskatalogen

26 Derfor: APSD er en non-verbal ytring som må være gjenstand for vurdering/utredning!

27