Dialogkonferansen 2011, 24. mars 2011

Presentasjon om: "Dialogkonferansen 2011, 24. mars 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dialogkonferansen 2011, 24. mars 2011
Administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF

2 ”Vi er i samme båt Men det er ikke enkelt å navigere…
Stortinget Regjeringen ”Vi er i samme båt Men det er ikke enkelt å navigere… Helse- og omsorgsminister Styreleder Administrerende direktør Styreledere heleforetak 45 lover med forskrifter 212 krav i departementets oppdragsbrev 57 krav i foretaksprotokollen En rekke opptrappingsplaner og strategier, 9 nevnes spesielt i oppdragsbrevet 11 aktive og ambisiøse tilsyn 165 stortingsrepresentanter med synspunkter 176 kommuner med egne ønsker medarbeidere med engasjement og ambisjoner 2,7 millioner innbyggere med individuelle ønsker om behandling En omfattende privat sektor med ønske om å styrke pasientbehandlingen innenfor sitt spesifikke område Direktører i helseforetak Ingen er alene om det som skjer i helsesektorene. I våre foretaksgruppe tar vi fram denne – for å vise at vi må arbeide sammen. Samhandling handler ofte mellom nivåer, men vi må også passe på at vi får det til mellom helseforetak, mellom fagområder og at de henger sammen med de politiske målene vi er satt til å gjennomføre (sørge-for-ansvaret.) Vi kunne satt både bruker, kommunehelsetjeneste osv. i denne, men det skal vi komme tilbake til i en annen foil.. (pyramiden) Ledergrupper i helseforetak Avdeling/enhet i helseforetak

3 Visjon Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi. Samt det som alltid ligger i bunn – nemlig visjonen! 3

4 Samlet sett er ”sørge for”-ansvaret oppfylt for 2010
Årlig melding 2010 Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav er fulgt opp God økonomistyring - positivt økonomisk resultat Fremtidig utvikling av tjenestetilbudet baseres på langsiktighet, forutsigbarhet og økonomisk bærekraft - Plan for strategisk utvikling Samlet sett er ”sørge for”-ansvaret oppfylt for 2010

5 Helse Sør-Øst er på rett vei
Pasientbehandling innen somatikk økte med 30 prosent fra 2001 til Ventetiden er gått ned med 14 prosent Ventetidene inne psykisk helsevern for barn og unge er gått ned med 49 prosent Kapasiteten innen rusbehandling er økt med 16 prosent i løpet av de tre siste år Antall doktorgrader per år er mer enn fordoblet fra Vi bruker årlig 1,7 mrd kroner på forskning Vi har fått kontroll over økonomien. Helse Sør-Øst hadde i 2010 et positivt resultat på cirka 200 millioner kroner

6 Vi behandler flere pasienter enn noensinne
Pasientbehandlingen i Helse Sør-Øst har aldri vært så stor som i 2010.

7 Antall henvisninger har økt sterkt Aktiviteten har økt markant
Helse Sør-Øst tall Aktiviteten har økt markant Nasjonale tall Antall henvisninger (uavhengig av fagområde) økte med om lag 37 % fra 2002 til 2008 Registrert nyhenviste innen rus ble nær tredoblet fra

8 Utvikling ventetid 2001-2009 Helse Sør-Øst Status per 3
Utvikling ventetid Helse Sør-Øst Status per 3. tertial hvert år

9 Helsetjenesten skal være tilgjengelig og rettferdig fordelt Rettighetspasienter somatikk – ventet over ett år Flertallet langtidsventende gjelder ortopedi og øre-nese-hals-sykdommer

10 Antall konsultasjoner
Anslag polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten - Helse Sør-Øst 2009 Antall konsultasjoner Sykehus-poliklinikk Avtale-spesialister Til sammen Somatikk 2,4 millioner 1,35 millioner 3,75 millioner Psykisk helsevern 1,05 millioner 0,45 millioner 1,5 millioner Antall nyhenvisninger somatiske poliklinikker: ca Antall nyhenvisninger poliklinikk BUP/VOP : ca

11 Mål ventetider – krav i Oppdragsdokumentet fra HOD 2011
Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten ved utgangen av 2011 Antall oppdaterte vente- tider på Fritt Sykehusvalg Antall ventet > 1 år Ned mot 65 løpedager 100 % Ingen rettighetspasienter skal vente > 1 år. Eget mål i HSØ

12 Mål fristbrudd – krav i Oppdragsdokumentet 2011
Andel fristbrudd for rettighetspasienter (alle tjenesteområder) Andel rettighetspasienter som gis behandling innen 65 dager i psykisk helsevern/og eller TSB for personer under 23 år Andel pasienter som er vurdert innen 30 dager Andel pasienter innen BUP som er vurdert innen 10 dager Skal reduseres  0 100 %

13 Totalaktiviteten har økt med 30 prosent fra 2002 til 2010
Aktivitetsøkning – Helse Sør-Øst Totalaktiviteten har økt med 30 prosent fra 2002 til 2010

14 Helse Sør-Øst og UiO har blitt en gigant innen nordisk forskning og utvikling
5780 4880 Helse Sør-Øst bruker millioner kroner på forskning i 2010 Tilsvarer 3 prosent av foretaks- gruppens driftsbudsjett, mål om å bringe forskningsinnsatsen opp på 5 prosent av driftsbudsjettet Antall doktorgrader i året har mer enn fordoblet seg fra Nært samarbeid med Universitetet i Oslo 1700 Helse Sør-Øst share NOK 1,700mill/1,400 man-years 4950 3875 1400 14

15 De regionale helseforetakene leverte i 2009 et positivt økonomisk resultat
+ 312 millioner kroner Millioner kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 RHFene styrer mot et økonomisk resultat for 2010 på minst samme nivå som for 2009

16 Vi oppnår økonomiske resultater som er bedre enn noensinne
Resultat per utgangen av oktober 47 millioner kroner Budsjettavvik per utgangen av oktober - 117 millioner kroner Syv helseforetak har per oktober positive budsjettavvik på til sammen 247 millioner kroner. Årsestimat for de samme helseforetakene er på 259 millioner kroner. Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF har et samlet akkumulert negativt avvik på 361 millioner kroner per oktober.

17 Vårt arbeid med etiske retningslinjer for innkjøp prises
Regjeringen legger vekt på at offentlig sektor gjennom sine innkjøp skal ta samfunnsansvar ved å bidra til etisk og sosialt forsvarlig produksjon, handel og forbruk. Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Helse Sør-Østs krav til leverandørene: Må vise sosialt ansvar og høy etisk standard Leverandøren skal ha fokus på etisk handel og ha: System for sporbarhet i leverandørkjeden System for forankring, implementering og oppfølging av etiske krav i leverandørkjeden - Helse Sør-Øst har utmerket seg ved å ta et sjumilssteg det siste året.

18 Oppdraget - bedre samordning og ressursutnyttelse
Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi Bedre samordning i hovedstads- området Samordning på fag og styrking av forskning Økonomiske resultatkrav Sikre et fortsatt desentralt tilbud Ta ut stordriftsfordeler Komme hele nasjonen til gode Bedre koordinering og utnyttelse av personell, arealer, IKT, støttefunksjoner, innkjøp og investeringer mv 18

19 Behov for tydelig retning
Utviklingstrekk Gir gap mellom behov og finansiering Vår strategi gir retningen Sykdomsgrupper i vekst Nye behandlingsformer Ny teknologi Utdatert bygningsmasse Befolkningens forventninger Politiske føringer og spesifikke utfordringer i omgivelsene

20 Omstillingsprogrammet
Vedtatt høsten 2008 etter bred og involverende prosess: Pasientbehandling Forskning Kunnskapsutvikling og god praksis Organisering og utvikling av fellestjenester Mobilisering av medarbeidere og ledere Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Strategisk fundament for langsiktig utvikling av gode og fremtidsrettede helsetjenester i regionen Gjennomføring vil gå over mange år Ettårige budsjetter begrenset planlegging på lang sikt. Helse Sør-Øst har etablert økonomisk langtidsplan for Mer langsiktgige investeringsplaner. Nasjonal helseplan kan gi langsiktighet for viktige utviklingstrekk.

21 Det handler om - kvalitet, medvirkning og prioritering
… for å møte pasientenes behov, nå og i fremtiden Målet er å sikre kvalitet i tjenestene. De skal være: virkningsfulle (fører til helsegevinst) trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser) involverer brukerne og gi dem innflytelse samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte tilgjengelig og rettferdig fordelt Det vil bli flere syke og vi får stadig bedre mulighet til å gi behandling, men det vil koste penger. Omstillingene gjøres ikke for å spare penger, men for å få til bedre pasientbehandling. Det norske samfunnet kommer til å bruke mye penger i helsevesenet i årene som kommer. Vi skal sørge for at vi prioriterer riktig og bruker ressursene på best mulig måte for pasientene. Omstillings- og utviklingsprogrammet i Helse Sør-Øst skal bidra til bedre pasientopplevd kvalitet, mer helhetlig behandling, effektiv bruk av kapasitet og kompetanse, styrket forskning og til at medarbeidernes kunnskap blir benyttet samtidig som de blir respektert og godt ivaretatt. Det er pasientenes behov – nå og i framtiden som skal være førende. Derfor legger vi målene i nasjonal kvalitetsstrategi til grunn for arbeidet 21

22 Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp
Grunnmuren ”Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene” Må ligge i bunn for alt vi bedriver.. Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp

23 Sykehusområder - bedre samhandling
Mål Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må 80-90 % av de tjenestene som skal leveres i sykehusområdet Et mer helhetlig tilbud Samhandling mellom sykehusene Samordning mellom somatikk, psykisk helsevern og rus Trygghet og nærhet - en dør inn Samordning av akuttberedskap Riktig behandling på rett sted Breddekompetanse Spisskompetanse Et helseforetak som består av flere sykehus tar helhetlig ansvar for helsetjenester til befolkningen i et geografisk område. Opptaksområde – mennesker

24 Fokus på forbedret pasienttilbud, kvalitet, fag og forskning
Styresak i Helse Sør-Øst Forsterke rollen til lokalsykehus Samle dagens 28 regionsfunksjoner Tilpasse ressurser til redusert opptaksområde. Redusere areal Langsiktig målbilde er å samlokalisere regionsfunksjonene på Gaustad Fokus på forbedret pasienttilbud, kvalitet, fag og forskning

25 Befolkningsansvaret flyttes
2 Befolkningsansvaret flyttes Vestre Viken Oslo Ahus Fra Oslo universitetssykehus Ut av Oslo universitetssykehus Fra Oslo universitetssykehus Overtar en rekke lokal- og område-funksjoner fra Oslo universitetssykehus i pasientgrunnlag > 2,0 mrd NOK i redusert budsjett 160 – i økt pasientgrunnlag

26 Betydelige gevinster kan realiseres
Gevinstpotensial Høy Middels Lav Mulig gevinstpotensial modell 1 Intet Forskning og fagutvikling Økonomiske besparelser Valg av modell Pasientbehandling Risiko modell 1** Faggrupperinger RH UUS RH UUS RH UUS RH UUS RH UUS Barn Lav Lav 1 1 Kvinne Middels Lav 1 1 Hjerte, lunge, Thorax Lav/middels Lav/middels 1 1 Kreft Middels/høy Middels 1 1 Nevro* Middels Middels 1 1 Ortopedi 2 1 Høy Høy 2 Gastromedisin og gastrokirurgi Høy/middels Lav 1 1 Plastikk- og ansiktskirurgi Høy Lav 1 1 * Nevrologi (inkl. epileptologi), nevrokirurgi, nevroradiologi, voksenhabilitering, rehabilitering, klinisk nevrofysiologi, nevropsykiatri og psykosomatisk medisin ** Vurdering av samlet risiko ved implementering av modell 1, primært knyttet til pasientbehandling og arbeidsmiljø Kilde: Rapporter og møtereferat fra Verdiskapingsarbeid; teamanalyse

27 Oslo universitetssykehus er et ”nav” i forskningen
Universitetet i Oslo Helse Sør-Øst skal legge til rette for forskning av høy kvalitet ved alle helseforetak i hele regionen. Forskningen ved Oslo universitetssykehus utgjør et nav i forskningen i hele Helse Sør-Øst.

28 Utfordring i Foretak berørt av hovedstadsprosessen har omstillings-kostnader og ekstra investeringsbehov Foretak med god kontroll på drift genererer positive resultater og økt investeringsevne

29 Helsetjenestene skal være
trygge og sikre

30 Kunnskapsbasert praksis?
20-25 prosent av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig 30-45 prosent av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon Grol R. 2001 30

31 Drømmemila” – pasientforløp for hofteprotesekirurgi ved Vestre Viken HF, Sykehuset Asker & Bærum
Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum har jobbet systematisk med forbedring av pasient og behandlingsforløp for innsetting av hofteproteser. Prosess-teamet har bestått av representanter fra alle enheter som er involvert i behandlingsforløpet. Brukerrepresentanten har deltatt aktivt i prosjektarbeidet og vært et viktig korrektiv både i kartleggings- og forbedringsfasene. Prosessteamet møtes regelmessig. I møtene gjennomgår man status, aktuelle forbedringsområder og resultater av målinger på utvalgte indikatorer. Prosessen ble implementert 1. september Parallelt med implementeringen har man gjennomført NOIS med insidensregistreringer av postoperative sårinfeksjoner. Resultatene viser en forbedring fra ca. 10 % i 2008 til ca 4 % i 2009. 31

32 Pasientens drømmemil: Forbedring fra ca 10 % i 2008 til ca 4 % i 2009

33 Helsetjenestene skal være virkningsfulle
Standardiserer vi nok? En lærende organisasjon? Måler vi kvaliteten og sammenlikner i stor nok grad? Satser vi rett og nok på forskning og kunnskapsutvikling? Har vi god nok kompetanse – og bruker vi den rett? Bruker vi registerdata til kvalitetsforbedring? Bruker vi brukerkunnskapen? Hvilken plass skal behandlingslinjer ha? Har vi gode nok mål på service- kvalitet? Skiller vi faglig kvalitet og kvalitet på tjenesten?

34 Kvalitetsarbeid mot 2011 Omstillingsprogrammet = vår kvalitetsstrategi
Sak 108/2008 Sykehusområder og områdeplaner; desentralisere det vi kan og samle det vi må Forskning og innovasjon Fellestjenester Mobilisere ledere og ansatte Mål 2011; tilgjengelighet Fristbrudd Timeavtaler Reduserte ventetider Mål 2011; pasientsikkerhet Infeksjoner Arbeidsmiljø

35 pasientsikkerhetskonferanse
For mange pasienter rammes av uønskede hendelser. Mye av dette kan forebygges Det må stimulere til større åpenhet og meldekultur der ansatte som varsler om bekymringsverdige forhold eller feil blir ansett som viktige bidragsytere I 2009 ble det iverksatt avviksbehandling, fagrevisjoner, sertifiseringsmetodikk med standardisering og sjekklister, forbedret risikostyring og internkontroll med videre Helseforetakene er i oppdrag og bestilling 2010 pålagt å dokumentere reduksjon i sykehusinfeksjoner, feilmedisinering og andre alvorlige uønskede hendelser, samt å redusere antall saker til Norsk pasientskadeerstatning Nasjonal treårig pasientsikkerhetskonferanse fra 2011 35

36 Pasient-sikkerhet og kvalitet
Pasientsikkerhetskampanje Pasient-sikkerhet og kvalitet

37 Brukermedvirkning Brukerne deltar i å utvikle tjenestene på system- og individnivå Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF bidrar til å videreutvikle helsetjenestene våre på best mulig måte for alle pasienter i Helse Sør-Øst Det er i 2009 utviklet 13 prinsipper for hvordan brukermedvirkning på systemnivå skal ivaretas i Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst har ambisjoner om å være et nasjonalt utstillingsvindu for brukermedvirkning

38 Brukerne former veien videre for fremtidens helsetjenester … - skal involveres og gis innflytelse…

39 ” ” Medvirkning fra ansatte – helt avgjørende
Uansett hva som vedtas av gode mål, strategier og faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere, gjennomføringsevne og ledelseskraft. ” Bilde 25: Medvirkning fra ansatte – helt avgjørende 12 prinsipper ” 39

40 På rødt felt i risikomatrisen
Økonomisk balanse inkludert bemanningsutvikling og drift ved Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Vestre Viken HF Integrasjonsprosess Oslo universitetssykehus Integrasjonsprosess Vestre Viken Manglende økonomisk handlingsrom for å oppnå et ønsket investeringsnivå Kvalitet, pasientsikkerhet og tilgjengelighet: Fristbrudd, ventetid, korridorpasienter Manglende måloppnåelse time ved henvisninger og infeksjoner lavere enn 3 prosent Kundetilfredshet og leveranse (inkludert informasjonssikkerhet) fra Sykehuspartner Leveringskvalitet og bruk av forsyningssenteret Avtalelojalitet og realisering av gevinst innkjøp/logistikk Redusert uønsket deltid

41 Roller og bestilling Helse Sør-Øst RHF Bestilling Eierstyring Private
Bestillingen sammenstilles i dokument for oppdrag og bestilling. For helse-foretakene bekreftes dette i foretaksmøte. Helse Sør-Øst RHF Bestilling Analyse, bestilling, oppfølging Eierstyring Foretaksmøte Kontrakt Oppdrag og bestilling Oppdrag og bestilling Protokoll Private Private ideelle .. HF 1 HF2 HF 3 HF 4 HF 11

42

43 Helse Sør-Østs mål 2011 Pasienten opplever ikke fristbrudd
Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeider- undersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer

44 Andel fristbrudd for rettighetspasienter

45 Prevalens av sykehusinfeksjoner
Sykehus-infeksjoner er redusert til under 3 % Prevalens av sykehusinfeksjoner

46 Den viktigste jobben i 2011 Pasient-sikkerhet og kvalitet
Samhandlings-reformen Gjennomføre omstillings- programmet Sikre god drift

47 Hva kan helseforetakene kan forvente av RHFet?
At vi tenker helhet for regionen (og nasjonen) – likeverdighet – pasientens beste – funksjonsfordeling At vi er tydelige på de felles prinsipper og beslutninger som er trukket opp At det blir gitt svar – om enn ikke et svar helseforetaket alltid liker At vi lytter til innvendinger og nye forslag – men bruk det med vett. At det er trykk på gjennomføring og gevinstrealisering At vi er er tydelig på milepæler/leveranser – endring i frister skal være avtalt. At vi bidrar til kompetanseoverføring mellom HF/områdene At vi ”leverer” på fellestjenestene og -oppgavene som er under etablering. 47 47

48 2010 - ledelse, ledelse, ledelse
”Vi ser et underskudd – ikke av ledervilje, men av lederskap. Vi må ha ledere som evner å se pasientens behov ut over egen virksomhet og tradisjon, og som oppriktig søker å finner løsninger i fellesskap. De må klare å bygge tillit og gode relasjoner internt og eksternt, og de må ha fokus på å drive innenfor egne ramme, uten samtidig å skyve kostnader over på andre Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF 48

49 Samhandlingsreformen trer i kraft fra 2012
Tilslutning fra Stortinget i april 2010 To nye lovforslag ute til høring høsten 2010 : Ny helse- og omsorgslov - skal tydeliggjøre kommunenes ansvar for folks helse Ny folkehelselov - skal tydeliggjøre statens og lokalsamfunnets ansvar for å styrke folkehelsen Lovene og en ny helse- og omsorgsplan til Stortinget før påske 2011 Iverksettelse fra 2012 Høringsfrist 18. januar Helse Sør-Øst organiserer et felles høringssvar fra hele gruppen. Informasjon om frist for helseforetakenes innspill til Helse Sør-Øst kommer.

51 Tre hovedutfordringer i samhandlingsreformen
1: Pasientens behov for koordinering besvares ikke godt nok 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense sykdomsutvikling og forebygge sykdom 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Samhandlings-reformen Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester. få systemer som er rettet inn mot helhetlige tjenester mange systemer som er rettet inn mot ulike deltjenester som organisatoriske enheter, separate rettighets-, finansierings- og IKT-systemer. Ulik målforståelse. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom stort fokus på behandling lite fokus på mestring og reduksjon mht. utvikl. av kronisk sykdom lite fokus på forebygging og tidlig innsats Ikke gode nok systemer for analyse mht. ressursinnsats og beslutningstaking mht. dette. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Behov for nye løsninger mht. bruk av ressurser (særlig personell med tanke på færre yrkesaktive) Behov for langsiktighet i ressursbruk og prioriteringer

52 Ny framtidig kommunerolle
Konkretiseres og beskrives tydeligere etter behandling av ny helse- og sosiallov Forebygging og tidlig diagnostikk, tidlig intervenering Flere skal kunne få behandling i kommunene Øke antall helsepersonell (leger, sykepleiere, fysioterapeuter) Mer tverrfaglighet Frivillig kommunesamarbeid om oppgavene Flere oppgaver: LMS Observasjons- og kortidsplasser Etterbehandling og rehabilitering Ny framtidig kommunerolle (Kap.6.) Oppgavene vil beskrives og drøftes nærmere etter meldingens behandling i Stortinget. I større grad bidra inn mot forebygging, tidlig diagnostikk, tidlig-intervenering, behandling og oppfølging (Flere fastleger, flere sykepleiere, fysioter., ergoter.) Tverrfaglighet – større tverrfaglig arbeide BEON – beste effektive omsorgsnivå Flere oppgaver til kommunene – omfanget konkretiseres etter behandling av meldingen i Stortinget (tiltak før, i stedet for og etter innleggelse) LMS også i kommunene – Kommunesamarbeid evt. felles drift HF/kommune. Observasjons- og korttidsplasser (behandling i sykehjem kontra sykehus – IV, smerte-, palliativ, kols etc) Etterbehandling og rehabilitering

53 Hovedutfordringer i kommunene
Kompetanse og rekruttering Kommunesamarbeide basert på frivillighet (ulikheter i tilbud?) Samhandling internt i kommunen (eks. pleie- og omsorg og fastleger/legevakt) Samarbeidsavtaler som klargjør ansvars- og myndighetsområder Nye modeller for brukermedvirkning? Ny framtidig kommunerolle - utfordringer(både i kommuner og foretak) HOVEDUTFORDRING – harmonisering av avtalestruktur og samarbeidsfora Mer ambulant virksomhet, både i kommuner og foretak – behov for koordinering og kompetanseutveksling/samarbeid. Kommunal samhandling internt, samt kommunesamarbeid LMS – samarbeid om oppgavefordeling/harmonisering og kompetanseutveksling Avklaring av ansvarsforhold mht. drift av for eksempel forsterkede sykehjemsplasser, ambulant virksomhet, observasjon. Sikre likeverdige tilbud til innvandrerbefolkningen (se kap.12.) Utvikle tverrfaglighet både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Fokus på omsorgs- og praksisnær forskning – fordeling av forskningsmidler (samarbeid med undervisningssykehjem/hjemmetjenester). Samarbeidsfora med høyskolene utvides med kommunal representasjon? Avtalestrukturen kompletteres med avtaler med NAV. Lokalmedisinske sentra fordelaktig mht. ressursutnyttelse, evt. ved interkommunalt samarbeid (behov for klare avtaler). Tilgang på dokumentasjon mht. effekt av tiltak, samt styringsdata på systemnivå for kommunene – skal foretakene bidra her? Gode samhandlingsarenaer nødvendige (samarbeidsutvalg både på styrings- og tjenestenivå). Forankring, kulturbygging og deltakelse fra fagmiljøene nødvendig! Felles, langsiktig planarbeid viktig, både mellom foretak og kommuner, samt interkommunalt.

54 Vi har gjennomført en rekke tiltak
Sykehusområder – fra rekvirering til befolkningsansvar Samarbeidsavtaler Helsedialog og andre nettverk Veiledning av kommunehelsepersonell Økt bruk av individuell plan Raskere og bedre epikriser Reduksjon av antallet korridorpasienter Bedre oppfølging av enkeltpasienter Tilsetting av praksiskoordinatorer og –konsulenter Behandlingslinjer Omstillingsprogrammet – fokusområder for samhandling Kompetanseoverføring Intermediæravdelinger Prosjektstøtte til en rekke samhandlingsprosjekter

55 ”Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere – vår viktigste ressurs og innsatsfaktor”
Ledelse helt ut! HR-strategi

56 13 prinsipper for brukermedvirkning
Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF har utformet 13 prinsipper for hvordan brukermedvirkning på systemnivå kan ivaretas. Ble vedtatt i styret i Helse Sør-Øst RHF i mai 2009

57 Når jeg blir pasient ønsker jeg at…
jeg blir møtt med respekt det ikke er tilfeldig hvilken behandling jeg får jeg får likeverdig behandling jeg ikke utsettes for unødvendige undersøkelser jeg ikke blir påført en infeksjon eller annen unødvendig komplikasjon jeg får samme informasjon av dem som er involvert i behandlingen behandlingen er planlagt og koordinert, uten unødvendig ventetid min integritet blir ivaretatt jeg blir involvert i behandlingen jeg har en ansvarlig lege og sykepleier å forholde meg til alle involverte parter samarbeider rundt meg og min sykdom Bente Mikkelsen Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF

58 SLUTT